Når samboer sier: Hobbyen din eller meg

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en hobby som jeg har drevet med helt siden jeg var 15 år, som betyr enormt mye for meg. Jeg er håndballdommer på elitenivå. Det betyr 20-25 helger i året og noen onsdager med reising landet rundt. Fantastiske opplevelser, stort fellesskap og noe som har formet meg som menneske. Jeg har lagt ned massevis av innsats for å komme dit.

Nå har min partner, som jeg ble kjent med gjennom idretten, og har støttet meg hele veien, kommet og sett på kampene mine og tilrettelagt, gitt meg et ultimatum:

Enten så slutter du, eller trapper ned kraftig, eller så kan ikke vi fortsette å bo sammen.

Dette er helt utrolig tragisk for meg, for jeg elsker henne og vi har det fantastisk fint sammen. Vi har et barn på 2 år og hun er gravid igjen. Jeg har bevisst valgt en jobb hvor jeg har tid til idretten og til familien, det er jeg som normalt henter i barnehagen og tar en større del av ansvaret på hjemmebane, for å kunne drive med idretten i helgene. Inntektene jeg får fra å dømme (ca 100.000 i året) går til fine ferier og opplevelser sammen. Vi flyr på businessclass på sommeren og bor på fine hoteller, spiser på topprestauranter osv og har det fantastisk fint sammen.

Men nå har samboeren min sagt at det ikke går lenger og at hun ikke takler søndager (og noen lørdager, det hender vi må overnatte eller har kamp både lørdag og søndag) alene lenger.

Hva gjør jeg? Jeg elsker henne, men elsker naturligvis også hobbyen min som har betydd så mye for meg. Og det vet hun, og sier dette er vanskelig for henne og…

Er helt utrolig fortvilet!

Anonymkode: 87c9a...4a8

[AnonymBruker]

Jeg hadde valgt hobbyen. Hun vet hva hun har gått til, og når du gjør så mye som du gjør så har hun ingenting å klage på. Bare bra barna har en far som brenner for idrett.

Anonymkode: d7eb4...069

[AnonymBruker]

Alle voksne mennesker skjønner at man må nedprioritere hobbyer og eget liv når man får barn. 

 

Anonymkode: cf741...cbb

[AnonymBruker]

Det hadde vært veldig nyttig å få hennes side av historien her. I følge deg så gjør du unna mesteparten på hjemmebane absolutt hele uka og sjenker familien din flotte ferier med businessclass og topprestauranter om somrene med dommerlønnen din. Jeg nekter å tro at det er så enkelt som du påstår; at problemet er at hun ikke orker å være alene annenhver søndag, dersom det stemmer at du drar lasset hjemme hele uka ellers. 

Anonymkode: 7f092...216

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei!

Jeg har en hobby som jeg har drevet med helt siden jeg var 15 år, som betyr enormt mye for meg. Jeg er håndballdommer på elitenivå. Det betyr 20-25 helger i året og noen onsdager med reising landet rundt. Fantastiske opplevelser, stort fellesskap og noe som har formet meg som menneske. Jeg har lagt ned massevis av innsats for å komme dit.

Nå har min partner, som jeg ble kjent med gjennom idretten, og har støttet meg hele veien, kommet og sett på kampene mine og tilrettelagt, gitt meg et ultimatum:

Enten så slutter du, eller trapper ned kraftig, eller så kan ikke vi fortsette å bo sammen.

Dette er helt utrolig tragisk for meg, for jeg elsker henne og vi har det fantastisk fint sammen. Vi har et barn på 2 år og hun er gravid igjen. Jeg har bevisst valgt en jobb hvor jeg har tid til idretten og til familien, det er jeg som normalt henter i barnehagen og tar en større del av ansvaret på hjemmebane, for å kunne drive med idretten i helgene. Inntektene jeg får fra å dømme (ca 100.000 i året) går til fine ferier og opplevelser sammen. Vi flyr på businessclass på sommeren og bor på fine hoteller, spiser på topprestauranter osv og har det fantastisk fint sammen.

Men nå har samboeren min sagt at det ikke går lenger og at hun ikke takler søndager (og noen lørdager, det hender vi må overnatte eller har kamp både lørdag og søndag) alene lenger.

Hva gjør jeg? Jeg elsker henne, men elsker naturligvis også hobbyen min som har betydd så mye for meg. Og det vet hun, og sier dette er vanskelig for henne og…

Er helt utrolig fortvilet!

Anonymkode: 87c9a...4a8

Snakket dere ikke om dette når dere ønsket et barn til? Regner med du visste hvor krevende et barn er, likevel venter dere et til?

Anonymkode: 89be0...00e

[AnonymBruker]

Finnes det ingen mellomting? Det er forskjell på å være single og barnløs vs å være familie med to små.

Det er et stort offer å gi avkall på halvparten av helgene som familie - antar du har normal jobb i ukedagene. Og det blir veldig slitsomt å være hjemme alene med to små så mange helger. 

Feks hva med at du dømmer litt sjeldnere eller mer lokalt? Ikke samme nivå, men som et kompromiss, da vil du jo fortsatt være i miljøet. 
 

 

Anonymkode: 788dc...d6a

[AnonymBruker]

Om du velger idretten så blir hun i hvertfall sittende mye alene med et barn..snart to. Har hun tenkt på det? Eller regner hun med at det et en selvfølge at du velger henne?

Anonymkode: 74958...b89

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hei!

Jeg har en hobby som jeg har drevet med helt siden jeg var 15 år, som betyr enormt mye for meg. Jeg er håndballdommer på elitenivå. Det betyr 20-25 helger i året og noen onsdager med reising landet rundt. Fantastiske opplevelser, stort fellesskap og noe som har formet meg som menneske. Jeg har lagt ned massevis av innsats for å komme dit.

Nå har min partner, som jeg ble kjent med gjennom idretten, og har støttet meg hele veien, kommet og sett på kampene mine og tilrettelagt, gitt meg et ultimatum:

Enten så slutter du, eller trapper ned kraftig, eller så kan ikke vi fortsette å bo sammen.

Dette er helt utrolig tragisk for meg, for jeg elsker henne og vi har det fantastisk fint sammen. Vi har et barn på 2 år og hun er gravid igjen. Jeg har bevisst valgt en jobb hvor jeg har tid til idretten og til familien, det er jeg som normalt henter i barnehagen og tar en større del av ansvaret på hjemmebane, for å kunne drive med idretten i helgene. Inntektene jeg får fra å dømme (ca 100.000 i året) går til fine ferier og opplevelser sammen. Vi flyr på businessclass på sommeren og bor på fine hoteller, spiser på topprestauranter osv og har det fantastisk fint sammen.

Men nå har samboeren min sagt at det ikke går lenger og at hun ikke takler søndager (og noen lørdager, det hender vi må overnatte eller har kamp både lørdag og søndag) alene lenger.

Hva gjør jeg? Jeg elsker henne, men elsker naturligvis også hobbyen min som har betydd så mye for meg. Og det vet hun, og sier dette er vanskelig for henne og…

Er helt utrolig fortvilet!

Anonymkode: 87c9a...4a8

"Vi har et barn på 2 år og hun er gravid igjen."

Der har du svaret ditt. Og om hun har stilt et ultimatum, så påvirker hobbyvirksomheten din familien i for stor grad- akkurat nå. 

[Honey Dew]

Da hadde jeg valgt hobbyen. Mannfolk finnes det nok av.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er et stort offer å gi avkall på halvparten av helgene som familie - antar du har normal jobb i ukedagene. Og det blir veldig slitsomt å være hjemme alene med to små så mange helger. 

Mange som jobbet om helgene, så det er jo et svakt argument. Selv jobber jeg innen helse med jobb hver 2. helg. Kunne lett byttet til en jobb som innebærer lidenskap i tillegg til lønn. 

Anonymkode: 89be0...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mange som jobbet om helgene, så det er jo et svakt argument. Selv jobber jeg innen helse med jobb hver 2. helg. Kunne lett byttet til en jobb som innebærer lidenskap i tillegg til lønn. 

Anonymkode: 89be0...00e

Du skjønner ikke at dette ikke er en jobb men kommer på toppen av jobb, selv om jeg skriver «antar du har en vanlig jibb ved syden av»? 

Anonymkode: 788dc...d6a

[AnonymBruker]

Da må du bruke noen av pengene du tjener på hobbyen din til å skaffe henne hjelp i helgene. Jobber du fulltid i tillegg? 

100 000 er ikke veldig mye ekstra lønn hvis det betyr at du er borte annenhver helg, selv om jeg er imponert over hva dere får det til å rekke til 😊

Anonymkode: f082f...b08

[AnonymBruker]

Hva er det nøyaktig hun ikke takler mer av? 

Anonymkode: a87ca...e76

[AnonymBruker]

Dette viste hun. Sats på hobbyen du. 

Anonymkode: f392c...414

[powerpuffen]

Å være borte annenhver helg når man har et lite barn, og et nytt barn på vei, skjønner jeg kan være en stor påkjenning for familien. Penger, fine reiser også videre kan ikke erstatte en tilstedeværende far. 

Jeg hadde vurdert å kutte ned noe på hobbyen og prioritert familien nå. At folk skriver at de hadde valgt hobbyen foran familien er for meg ufattelig. Han har to små barn? 

[AnonymBruker]

Du må jo si noe om hva hun finner utfordrende. For situasjonen, slik du skisserer den, er jo helt toppers! Så vi må få vite noe om hva hun mener er problematisk, for å kunne si noe om hva du burde gjøre. Er situasjonen du beskriver reell for henne også, er hun bare en primadonna som ikke vet hva hun taper. Men jeg regner med det ligger mer bak, fra hennes side. 

Anonymkode: 0dc9e...39b

[AnonymBruker]

Ro egget. Ta vare på din gravide kone og se det litt an. Forsøk å trappe ned på hobbyen en periode for å vis henne at hun er viktigst for deg. Så kanskje du får henne med på å trappe opp etter hvert. Hvis du prioriterer hobbyen nå eller lager en stor greie av dette, er det kanskje hun som går.

Anonymkode: 97648...e08

[AnonymBruker]

Det der er ikke noe familieliv. Du må kutte ned på hobbyen. Hadde dere ikke hatt barn ville det vært annerledes.

Anonymkode: 7391f...293

[AnonymBruker]

Ja, føyer meg til de som sier du må prioritere. Å få barn betyr at noe må utgå en periode. 

Derfor jobber mange mødre redusert når barna er små, fordi fedre gønner på som før, menst noen må ta ansvar.

Hobbyen din må trappes ned eller utgå om du vil ha en familie.

Hva er viktigst for deg, bo med barna dine eller på død og liv dømme håndball akkurat årene 2023 - 2027?

Anonymkode: ba569...eeb

[AnonymBruker 42]

Honey Dew skrev (37 minutter siden):

Da hadde jeg valgt hobbyen. Mannfolk finnes det nok av.

Nå er jeg ikke helt sikker, men går ut ifra at TS er interessert i kvinner... 

Dere har jo barn sammen, TS...  Møtes et sted midt på, kanskje? 

Endret 21. januar 2023 av AnonymBruker 42