Han vil ikke være med storebror

[AnonymBruker]

Jeg er bonusmor til to gutter. Han ene er 21 år og har hatt store rusproblemer siste året. Nå kommer han snart ut fra et behandlingssted. 
 

Utfordringen er at lillebroren hans (bor hos oss) ikke vil møte han. Han er 14 år. 
 

Hvordan bør vi gjøre dette? Storebror (helbror) gleder seg til å møte lillebror, og tenker vel at «nå er alt som før», mens lillebror føler absolutt ikke for det.

Storebror har vært rusfri mens han har vært innlagt i 3 mnd., bortsett fra en sprekk…

Anonymkode: e3437...13b

[megda]

hvorfor vil han ikke møte broren sin? Det burde jo være en meget god grunn der da dette virker noe ekstremt. 

[AnonymBruker]

Ha forståelse for at en 14-åring er skeptisk til en tidligere rusmisbruker, du vet ikke alt som har foregått. Hadde de ikke vært søsken hadde INGEN forventet kontakt med en tidligere rusmisbruker. 

Storebror får bare akseptere at sine valg har fått konsekvenser. 14-åringen skal ikke tvinges og en 21-åring kan ikke forvente å bo hjemme.  Pass på så dere ikke mister 14-åring som føler seg overkjørt. 

Anonymkode: c134f...5d2

[AnonymBruker]

Helt ærlig, dere vet best hva som funker for dere. Jeg vet i allefall hva jeg og samboer ville gjort. Dersom det er mulighet for det- kanskje han på 21 kan dra til sin mor og så kan han bo der for en periode? Og mens han bor der, komme til dere og vise lillebror at de kan ha det fint under middager ogsånt. Ta det gradvis før han evnt flytter tilbake til dere. 

hvis det er uaktuelt- alltid være tilstedet med de i starten, og rett og slett si til han på 14 at sånn er det, mer er det ikke å få gjort. 

Anonymkode: 72c14...4fa

[Rosakatt]

Er han redd for storebroren sin? Har det vært noen episoder mellom dem? Eller har han overhørt noe negativt om han? 

[AnonymBruker]

megda skrev (1 minutt siden):

hvorfor vil han ikke møte broren sin? Det burde jo være en meget god grunn der da dette virker noe ekstremt. 

hvis man sliter med rus-problemer, så kan vel dette ha ført til problemer for yngre søsken? 

følger yngre søsken utrygghet på grunn av  eldre søskens oppførsel, så burde foreldrene først og fremst beskytte den yngste av dem. 

Anonymkode: e842f...f87

[megda]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

hvis man sliter med rus-problemer, så kan vel dette ha ført til problemer for yngre søsken? 

følger yngre søsken utrygghet på grunn av  eldre søskens oppførsel, så burde foreldrene først og fremst beskytte den yngste av dem. 

Anonymkode: e842f...f87

Vanskelig å gi råd til noe veldig generelt.

Alvorlighetsgraden i begrunnelsen vil gjøre mye for å si noe den ene eller den andre veien. Eldre bror kan terrorisere den yngre fysisk/psykisk som er meget alvorlig, eller så kan lillebroren være ukomfortabel med rykter om at broren er rusmisbruker og dermed ta avstand. sistnevnte er mer overkommelig. 

[AnonymBruker]

Synes dette er så vanskelig! Barnas mor er dessverre ute av bildet. 
 

Vi tenker å ta et par dager på hytten i vinterferien, noe 14- åringen har gledet seg til. Han ble skuffet da han hørte at storebror også bør få være med… 

Føler nesten ikke vi kan dra uten 21- åringen heller. Han har bare venner fra rusmiljøet, og hvis han føler seg avvist fra oss også, vil det sikkert være grunn igjen til å ruse seg… 
 

Føles også litt umulig å fortelle 21- åringen at broren ikke vil omgå han noe særlig, for storebroren har jo omtrent bare han som er «bra» for han. 
 

Storebror må liksom «bygge seg opp på nytt» i et annet miljø. På veien mot dette, bør vel lillebroren stille opp? 
 

Synes dette er så vanskelig.

 

TS
 

 

Anonymkode: e3437...13b

[AnonymBruker]

Dere har et barn hjemme og ansvar for at han har det bra. Hvis han ikke har det bra sammen med broren sin så kan ikke 21-åringen være med lillebroren. Den voksne sønnen burde fint være kapabel å forstå at hans valg i livet har påvirket andre rundt seg. Skjønner at dere er redd at storebror skal må dårlig av dette og begynne på rus igjen, men ansvaret deres ligger først og fremst hos lillebror. 

Anonymkode: 463a0...975

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Synes dette er så vanskelig! Barnas mor er dessverre ute av bildet. 
 

Vi tenker å ta et par dager på hytten i vinterferien, noe 14- åringen har gledet seg til. Han ble skuffet da han hørte at storebror også bør få være med… 

Føler nesten ikke vi kan dra uten 21- åringen heller. Han har bare venner fra rusmiljøet, og hvis han føler seg avvist fra oss også, vil det sikkert være grunn igjen til å ruse seg… 
 

Føles også litt umulig å fortelle 21- åringen at broren ikke vil omgå han noe særlig, for storebroren har jo omtrent bare han som er «bra» for han. 
 

Storebror må liksom «bygge seg opp på nytt» i et annet miljø. På veien mot dette, bør vel lillebroren stille opp? 
 

Synes dette er så vanskelig.

 

TS
 

 

Anonymkode: e3437...13b

Du skriver som at lillebror har ansvar for storebror sin succes. Lillebror har ikke noe ansvar for storebror! Tenk å ha den pressen på seg! At hvis du ikke stiller opp for broren din så vil han begynne ruse seg igjen! 😱 

Anonymkode: 463a0...975

[altflyter]

Her har dere et barn boende hjemme som åpenbart føler seg utrygg på sin eldre, voksne bror. 

Det er ikke et spørsmål her. Dere prioriterer den yngste sin trygghet. Hvis det at den yngste er utrygg er grunn nok for eldste til at han begynner å ruse seg igjen, så er han kanskje ikke helt klar for en rusfri tilværelse enda. Det beste vil være at han flytter for seg selv.

Det er ikke lett å vokse opp som søsken til en rusavhengig. Prioriter yngste. Å bli prioritert er etter all sannsynlighet ikke noe han er særlig vant til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du skriver som at lillebror har ansvar for storebror sin succes. Lillebror har ikke noe ansvar for storebror! Tenk å ha den pressen på seg! At hvis du ikke stiller opp for broren din så vil han begynne ruse seg igjen! 😱 

Anonymkode: 463a0...975

Vi har aldri sagt det til han. Men redd han vil føle litt på det senere i livet, hvis storebror dør av en overdose? Har noen her erfaring eller tanker rundt dette?

Jeg tror lillebror føler seg «sviktet» av storebror, de har alltid hatt et veldig nært forhold.

På meg virker det ikke som at storebror ikke er frisk nok til å forstå hvordan ruslivet hans har hatt innvirkning på lillebror..

TS

Anonymkode: e3437...13b

[AnonymBruker]

altflyter skrev (3 minutter siden):

Her har dere et barn boende hjemme som åpenbart føler seg utrygg på sin eldre, voksne bror. 

Det er ikke et spørsmål her. Dere prioriterer den yngste sin trygghet. Hvis det at den yngste er utrygg er grunn nok for eldste til at han begynner å ruse seg igjen, så er han kanskje ikke helt klar for en rusfri tilværelse enda. Det beste vil være at han flytter for seg selv.

Det er ikke lett å vokse opp som søsken til en rusavhengig. Prioriter yngste. Å bli prioritert er etter all sannsynlighet ikke noe han er særlig vant til. 

Storebror bor på et døgnbemannet sted for rus og psykiatri. Ikke hos oss.

Det høres ut som at det mest riktig er å dra kun med lillebror. Bare redd for at han/ vi skal slite med samvittighet over at vi ikke tok han med, hvis han dør av en overdose?

TS

Anonymkode: e3437...13b

[altflyter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har aldri sagt det til han. Men redd han vil føle litt på det senere i livet, hvis storebror dør av en overdose? Har noen her erfaring eller tanker rundt dette?

Jeg tror lillebror føler seg «sviktet» av storebror, de har alltid hatt et veldig nært forhold.

På meg virker det ikke som at storebror ikke er frisk nok til å forstå hvordan ruslivet hans har hatt innvirkning på lillebror..

TS

Anonymkode: e3437...13b

Og inntil storebror klarer å se skaden hans rusbruk har påført andre, så må lillebror få slippe. Og du må slutte å forsvare storebror. Han er voksen. Yngste er et barn. Barnet først. Så enkelt er det bare.

[altflyter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Storebror bor på et døgnbemannet sted for rus og psykiatri. Ikke hos oss.

Det høres ut som at det mest riktig er å dra kun med lillebror. Bare redd for at han/ vi skal slite med samvittighet over at vi ikke tok han med, hvis han dør av en overdose?

TS

Anonymkode: e3437...13b

Hvis han tar en overdose er det HANS valg. Tro meg. Det er HANS valg og ingen andre sitt. Det er du nødt til å slå deg til ro med. Og for alt i verden hold de tankene unna lillebror!!!!! 
 

Mange rusavhengige er verdensmestere i å skylde på andre og som pårørende er det lett å tro på det. Han tar sine valg. Dere har et utrygt barn som fortjener og har rett på trygghet. Dere kan ikke styre hva storebror gjør. 
 

Hvis han tar overdose fordi han ikke fikk bli med på hyttetur, så er det ingenting dere kan gjøre med det. Han vil alltid finne en grunn. I dag er det hyttetur. I morgen er det overnatting eller penger.

Endret 22. januar 2023 av altflyter

[AnonymBruker]

Dette er et såpass alvorlig tema at jeg vil ta forbehold om at jeg ikke har opplevd lignende selv, og ikke er kvalifisert til å svare på spørsmålene dine på noen måte.

Med det sagt, så føler jeg litt annerledes enn flere i denne tråden. En 21 år gammel person er knapt voksen, og hvis han har brukt mye av livet sitt på rus, er det lite sannsynlig at han fungerer praktisk eller emosjonelt som voksen der han er i dag. Han bør få tilgang til sine foreldre og være inkludert som en del av familien, i alle fall så lenge han er rusfri. At 14-åringen er skeptisk er veldig forståelig, og jeg tenker det er på sin plass å ta en prat med 21-åringen om hva 14-åringen føler og hvorfor 14-åringen sannsynligvis vil holde avstand, men jeg synes likevel 21-åringen bør inkluderes og tas med. Hvis han har et ønske om å holde seg rusfri, og virkelig prøver, bør familien være der for ham.

Anonymkode: 5dc8c...def

[altflyter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er et såpass alvorlig tema at jeg vil ta forbehold om at jeg ikke har opplevd lignende selv, og ikke er kvalifisert til å svare på spørsmålene dine på noen måte.

Med det sagt, så føler jeg litt annerledes enn flere i denne tråden. En 21 år gammel person er knapt voksen, og hvis han har brukt mye av livet sitt på rus, er det lite sannsynlig at han fungerer praktisk eller emosjonelt som voksen der han er i dag. Han bør få tilgang til sine foreldre og være inkludert som en del av familien, i alle fall så lenge han er rusfri. At 14-åringen er skeptisk er veldig forståelig, og jeg tenker det er på sin plass å ta en prat med 21-åringen om hva 14-åringen føler og hvorfor 14-åringen sannsynligvis vil holde avstand, men jeg synes likevel 21-åringen bør inkluderes og tas med. Hvis han har et ønske om å holde seg rusfri, og virkelig prøver, bør familien være der for ham.

Anonymkode: 5dc8c...def

Når du ikke har opplevd lignende selv og ikke har vært tett på rusavhengige selv, så har du helt rett.  Du er overhodet ikke kvalifisert til å svare. 

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at lillebror ikke vil møte storebror? I vår familie støtter søskena rusmisbruker-broren sin, men de har ikke andre vonde opplevelser enn bekymring for liv og helse, og det at mor har av og til måtte brukt mange timer i telefon (psykisk sykdom i tillegg). Hvis lillebror har opplevd vold og trusler, blir situasjonen en annen. Men hvis ikke, syns jeg dere bør ta en skikkelig prat med lillebror. En rusmisbruker er ikke en avskyelig ting som må unngås, men et menneske som er like mye verdt som alle andre. Og nå prøver denne unge mannen/gutten å bli rusfri, og trenger familien sin.

Anonymkode: 29da6...e6b

[AnonymBruker]

altflyter skrev (14 minutter siden):

Når du ikke har opplevd lignende selv og ikke har vært tett på rusavhengige selv, så har du helt rett.  Du er overhodet ikke kvalifisert til å svare. 

Jeg er lillesøsken til en alkoholiker, så helt uten erfaring er jeg ikke. Men vi har ikke aldersspriket som i TS' situasjon, og vi var noe eldre da problemene dro på skikkelig. Jeg synes en rusfri sønn tidlig i 20-årene skal være velkommen i sin familie. ELlers er det utopi at han holder seg rusfri.

Anonymkode: 5dc8c...def

[AnonymBruker]

altflyter skrev (9 minutter siden):

Når du ikke har opplevd lignende selv og ikke har vært tett på rusavhengige selv, så har du helt rett.  Du er overhodet ikke kvalifisert til å svare. 

Jeg har erfaring med tilsvarende situasjonen (som lillesøster) og er enig med den du siterer. Hadde forsøkt å snakke ut med begge om det (hver for seg i første omgang), funnet ut nøyaktig hvor skoen trykker for lillebror, og forsøkt å finne ut av om det er mulig å finne noen løsninger i fellesskap. Om det er redsel, følelsen av å bli nedprioritert av foreldre, ubehaget ved å bli "tvunget til" å oppholde seg i nærheten av en ruset person, eller hva, som har vært problemet tidligere. 

Om lillebror gikk med på å prøve hadde jeg holdt en streng linje, han kan kun være hjemme så lenge han er rusfri og oppfører seg fint.

Som lillesøster til en tidligere rusmisbruker som har vært rusfri i mange år nå, er jeg veldig glad for at min forelder støttet så mye som den gjorde, hvis ikke hadde det neppe gått bra. Det var så vidt, med den støtten også. Men man må likevel sette grenser, har også erfaring med å se hvordan rusmisbruk går utover all øvrig familie (inkludert min egen oppvekst), særlig da det var litt "nytt" og forelderen min antakelig var litt rådvill mtp hvilke grenser man skal sette og hvor harde. Gikk seg til etterhvert, selv om det var et mangeårig prosjekt å faktisk hjelpe hen å bli rusfri. I ettertid ser jeg at forelderen min antakelig skulle vært hakket strengere og skjermet både seg selv og meg litt bedre, samtidig som det jo hadde vært en vanvittig belastning å faktisk miste barnet sitt/søskenet sitt, så det er en veldig vanskelig balansegang.

Anonymkode: efddf...53f