Skattenivå nå vs tidligere?

[AnonymBruker]

Om man sammenligner veldferdsnivå nå og på 50-, 60-, 70-, 80 og 90-tallet så er det mange som sier at feks pensjoner var høyere tidligere, sykehusene hadde flere ansatte, flere sengeplasser, osv, det var flere lokalsykehus og mange andre ting. Er det noen som vet om skattenivået var høyere tidligere? Eller hvordan finansierte man velferden i perioden jeg nevner over?

Anonymkode: 3c7b1...edc

[AnonymBruker]

- Folk levde ikke så lenge, så de gikk ikke på pensjon i så mange år. 
- Det at de døde tidligere ga også færre kostnader til helsehjelp og helsetjenester i hjemmet/på institusjon

- Helsehjelp var mye billigere, siden man ikke hadde tilgang på kjempedyre medisiner og avansert medisinsk utstyr som vi har i dag (men de virker jo, se: Folk døde tidligere)

- Mange kvinner hadde ikke jobbet og fikk nok veldig lave pensjoner 

Dette førte til at det var flere i jobb som kunne betale for de som ikke var i jobb. Pluss at utgiftene til de som ikke var i jobb var lavere siden de døde raskere. 

Anonymkode: 2b0bc...273

[Gjest Adobyen]

Tallene var jo mindre på den tiden 60-80-tall, men skatteprosenten var litt høyere.  Dvs at vi nå betaler flatt 20% skatt på netto inntekt. Det betyr at effekten av rentefradraget er lavere enn før (staten dekker mindre av gjeldsrentene nå), mens effekten av kapitalinntekter gir lavere skatt for disse enn før.

De som tjente mest på å senke skatten på nettoinntekt, var de med store kapitalinntekter. De med gjeldsrenter, reiseutgifter, barnepass osv måtte dekke en større andel av dette selv.

samtidig har mer skatt blitt flyttet over på arbeid og pensjon.   Før var det progressiv nettoskatt, og nå har vi heller progressiv bruttoskatt.

Formuesskatten har også endret seg, mye pga forskjellig verdsettelse av eiendom og verdipapirer. Innslagspunktene har økt.

Det er egentlig veldig vanskelig å få oversikt, siden det er mange små endringer opp og ned fra år til år.  Vi må også regne med alle slags avgiftsendringer som har foregått hele tiden, noe kommunalt og noe statlig, moms f.eks.

Det er enklere å sammenligne for oss selv for få år av gangen.  Samtidig er vi selvfølgelig mest opptatt av hvor mye vi får beholde av inntekten vår selv, som resultat av alt dette.  

Jeg har ikke noen utdannelse i dette, så det er bare hva jeg har plukket opp her og der. Mulig også feil, men da har vi nok noen andre som kan forklare.

[AnonymBruker]

Det var flere som var i jobb og skattet, og færre som trengte helsehjelp.  Ref eldrebølgen

Anonymkode: 9efe3...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

- Folk levde ikke så lenge, så de gikk ikke på pensjon i så mange år. 
- Det at de døde tidligere ga også færre kostnader til helsehjelp og helsetjenester i hjemmet/på institusjon

- Helsehjelp var mye billigere, siden man ikke hadde tilgang på kjempedyre medisiner og avansert medisinsk utstyr som vi har i dag (men de virker jo, se: Folk døde tidligere)

- Mange kvinner hadde ikke jobbet og fikk nok veldig lave pensjoner 

Dette førte til at det var flere i jobb som kunne betale for de som ikke var i jobb. Pluss at utgiftene til de som ikke var i jobb var lavere siden de døde raskere. 

Anonymkode: 2b0bc...273

Dette var godt svart.

Og så kan det være greit å legge til at tjenestene ikke var bedre før. Går man tilbake og leser aviser fra 80- og 90-tallet så finner man de samme historiene om uverdige forhold i eldreomsorgen, sykehus i krise og barn som ikke får god nok opplæring.

Den høyere standarden gjør at tjenestene blir dyrere. Ny teknologi og dyre medisiner er nevnt, enerom på sykehjem, norm for antall lærere i skolen, økte krav til kompetanse, nye rettigheter for folk.

Man kan litt forenklet si at man har brukt de gode tidene mens de store etterkrigskullene har vært i produktivt arbeid til å heve standarden på offentlige tjenester. Og når disse kullene nå går ut av arbeidslivet, så har vi et kjempeproblem. Vi vil mangle folk og inntekter for å opprettholde standarden vi har bygget opp. 

Anonymkode: 0ff30...a00

[AnonymBruker]

Også kan jeg tenke meg (gjetting) at færre hadde vondt i vilja og at det derfor var færre uføre med angst

Anonymkode: 401d9...a7e

[Gjest Adobyen]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Også kan jeg tenke meg (gjetting) at færre hadde vondt i vilja og at det derfor var færre uføre med angst

Anonymkode: 401d9...a7e

Noen kan bare ikke la være å hetse de uføre…

Det var en mye lavere andel mødre i lønnet arbeid før 1980.  Det var bl.a dårlig barnehagedekning, færre tekniske hjelpemidler i hjemmet, kjønnsrollemønster, likestilling og andre ting.  
Tidene har forandret seg, flere er yrkesaktive og som følge av dette får vi flere som har rett på trygdeytelser.