Narsissistisk mor

[AnonymBruker]

Hei! 
 

Jeg er en kvinne som har innsett noe om moren min. Og det er vanskelig å gjøre det riktige. I dag ringte hun meg og var sur. Hun var passiv aggressiv og sur på meg fordi jeg ikke hadde ringt henne tilbake på kanskje 1 uke. Da jeg sa jeg ikke hadde tid ble hun bare enda surere (og sa hun ble bekymret for meg.) Hvis jeg reagerer med å bli opprørt så blir hun anklagende. Hun sier aldri noe hyggelig eller spør hvordan jeg har det. (Gjorde det aldri når jeg var barn og trengte litt kjærlighet/ oppmerksomhet.) Jeg sa jeg skulle ringe i morgen på grunn av plikt følelse. Og jeg la på fort. Hun merket nok jeg ble stresset og er redd hun kommer til å bruke mine svakheter til å manipulere meg. Og trykke på mine svake punkter, hun har gjort det før. (Vanskelig å komme med konkrete eksempler.) Men jeg ønsker ikke ha noe kontakt, jeg vet hun ikke kan gjøre meg noe hvis jeg bare lar være å ta tlf. Problemer er at jeg alltid føler meg som verdens verste menneske når jeg har kontakt med henne. Jeg føler meg som et hjelpesløst barn. Jeg ønsker ikke å spille spill med henne tilbake, vil helst fortelle henne hvordan jeg har det. Men jeg forstår at hun aldri kommer til å bry seg. Hun er i mental ubalanse. Så lenge jeg har kjent henne har hun for eksempel skjelt meg ut i offentlighet på grunn av små feil jeg har gjort, og det var veldig ydmykende. Og blitt sint på meg på grunn av at hun er stresset osv. Ut av det blå altså! Jeg er snart 30 år og ønsker bare å legge det bak meg. Jeg vet det ikke kommer noen konsekvenser hvis jeg ikke tar tlf, men er redd noe kommer til å skje. Jeg er ofte deprimert, engstelig, (med)avhengig og har de samme tendensene som min mor. Tar dette lang tid å snu på ? Tar det årevis eller kan man ha en aha- opplevelse som jeg hadde i dag ?

Også, min mor ser ut til å nesten respektere meg hvis jeg ikke viser noen form for svakhet, hvis jeg tar styring i en samtale og holder det til vær og vind. Veldig rart men da tør hun nesten ikke skjelle meg ut. Virker som at hun er allergisk mot følelser eller at hun blir «trigget». Veldig lett. Er rart hun er bekymret for meg når jeg ikke tar tlf, med mindre det et et spill. Hvis hun faktisk var bekymret, hvorfor spør hun meg ikke om jeg har det bra, eller hvordan det går i livet osv. Hvis jeg forteller henne noe så er det nesten som om hun kapitulerer på alle mine svakheter. Og det at jeg forteller betyr ingenting. 

PS. Har fått mere selvtillit etter jeg traff kjæresten min. (Sammen i to år nå.)  

Kan jeg bare la vær å ta tlf ? Er det så enkelt, kanskje sende en liten melding iblant å si jeg har det bra. Det er så forvirrende, hadde unngått henne som pesten om jeg ikke følte en slags plikt fordi hun er min mor.

Anonymkode: 19196...b0e

[AnonymBruker]

Er du søsteren min?😲

Anonymkode: ca596...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er du søsteren min?😲

Anonymkode: ca596...f14

Jeg har en søster men vet ikke om hun er mye på kg. Men hvis du mente det figurativt så er jeg lei meg for at du har de samme opplevelsene

ts 

Anonymkode: 19196...b0e

[lillevill]

Det er vondt og vanskelig med en mor som er som din. Det beste du kan gjøre er å gå til psykolog og opparbeide deg kunnskap om hvordan en relasjon er når den er sunn og ikke, og så heles og jobbe med deg selv og måten hun har gitt deg dine "floker". 

[Andro]

Dette er en fryktelig situasjon å stå i, og du bærer sikkert med deg masse traumer fra barndom og ungdom, når du har en mor av dette slaget. Jeg hadde også en slik mor, og jeg skulle ønske at jeg hadde satt flere og klarere grenser tidligere. Det var dessverre en lettelse da hun døde, for hun ble bare verre med årene. Som eneste barn følte jeg likevel enslags misforstått plikt til å ta vare på henne. - Så jeg har i alle fall ikke dårlig samvittighet for noe.

Du trenger kanskje hjelp til å bryte de traumabånd hun legger rundt deg med manipulering, guilt tripping og offerrollementalitet. Du finner mye bra på tiktok om narcisistiske foreldre, som kan hjelpe deg å skjønne deg selv og henne bedre. Da er det også lettere å ta valg.

Ja, du kan la være å ta telefonen. Si at du skjønner at hun er ensom, men at du må leve et liv, og at hun må ta ansvar for seg selv.

[AnonymBruker]

Andro skrev (11 timer siden):

Dette er en fryktelig situasjon å stå i, og du bærer sikkert med deg masse traumer fra barndom og ungdom, når du har en mor av dette slaget. Jeg hadde også en slik mor, og jeg skulle ønske at jeg hadde satt flere og klarere grenser tidligere. Det var dessverre en lettelse da hun døde, for hun ble bare verre med årene. Som eneste barn følte jeg likevel enslags misforstått plikt til å ta vare på henne. - Så jeg har i alle fall ikke dårlig samvittighet for noe.

Du trenger kanskje hjelp til å bryte de traumabånd hun legger rundt deg med manipulering, guilt tripping og offerrollementalitet. Du finner mye bra på tiktok om narcisistiske foreldre, som kan hjelpe deg å skjønne deg selv og henne bedre. Da er det også lettere å ta valg.

Ja, du kan la være å ta telefonen. Si at du skjønner at hun er ensom, men at du må leve et liv, og at hun må ta ansvar for seg selv.

Ja! Hun sier jeg må ta tlf fordi de er bekymret. Men jeg er snart 30 år og føler jeg har rett til å leve mitt eget liv uten at de skal behandle meg som et barn og prøve å bestemme over meg. Jeg skal begynne å svare kort men hyggelig. Hvis jeg kan bevise at jeg har det ok så kan de ikke si noe heller. Ja jeg har opplevd å bli skjelt ut, ignorert, manipulert og har ikke møtt noen andre som behandler meg på den måten. Har fått bekreftet utenfra at det er omsorgssvikt og ene søsteren min sa det var psykisk tortur å bo hjemme. Det høres kanskje ut som en overdrivelse for noen men det er faktisk veldig viktig for et menneske å føle at en hører til og kan snakke med noen. Jeg er ikke interessert i å være bitter på foreldrene mine men vil gjerne høre fra noen som i dag er oppegående hvordan man kan tåle sånne mennesker. Man kan være glad i noen og sette tydelige grenser   det er ikke bra for noen å være en dørmatte. 

Anonymkode: 19196...b0e

[AnonymBruker]

lillevill skrev (13 timer siden):

Det er vondt og vanskelig med en mor som er som din. Det beste du kan gjøre er å gå til psykolog og opparbeide deg kunnskap om hvordan en relasjon er når den er sunn og ikke, og så heles og jobbe med deg selv og måten hun har gitt deg dine "floker". 

Ja det er sant! Ønsker å lære å sette grenser. Er helt rart å være redd foreldrene sine som voksen, er fortsatt redd for at mamma skal bruse inn døra og kjefte. Selvom vi ikke bor i samme by 🙈 oppfører meg som en liten jente 🤔 veldig bra jeg tar tak i dette nå. Tror selvbildet mitt er skadet, burde nok ta dette opp med noen profesjonelle ja. 

Anonymkode: 19196...b0e

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på om du er søsteren min😅

Kjipt at du har det sånn ts. Men også godt å høre at det kanskje er mer "vanlig" enn jeg trodde. Jeg kjenner meg veldig igjen i dette inlegget, med unntak i at min mor alltid har vist mye omsorg både i nåtid og i oppveksten. Men det er veldig slitsomt å forholde seg til en manipulerende mor som alltid spiller på følelser så hun får ting slik hun vil. Og furting/gi dårlig samvittighet med en gang man står opp for seg selv og sier ifra. 

Anonymkode: 6c7cf...737

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg lurer også på om du er søsteren min😅

Kjipt at du har det sånn ts. Men også godt å høre at det kanskje er mer "vanlig" enn jeg trodde. Jeg kjenner meg veldig igjen i dette inlegget, med unntak i at min mor alltid har vist mye omsorg både i nåtid og i oppveksten. Men det er veldig slitsomt å forholde seg til en manipulerende mor som alltid spiller på følelser så hun får ting slik hun vil. Og furting/gi dårlig samvittighet med en gang man står opp for seg selv og sier ifra. 

Anonymkode: 6c7cf...737

Ja nettopp! Så rart å høre andre si det samme men hun furter ja og gir dårlig samvittighet når jeg sier ifra. Samtidig som om hun spiller på følelser. 
Leit å høre at andre mødre er sånn, men litt betryggende også. Jeg har ofte lurt på om det bare er meg og føler det er min feil. Det er det jo ikke. 
Det merkelige er at jeg ikke forstår hva min mor vil ha fra meg. Føler du det sånn ? Jeg prøvde å være godgjørende som barn med det hjalp ikke 😅

Det verste er at jeg tar med den samme dynamikken i andre forhold 😖 min søster og jeg er ikke særlig nære, tror mye på grunn av oppvekst. 

Anonymkode: 19196...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det merkelige er at jeg ikke forstår hva min mor vil ha fra meg. Føler du det sånn ? Jeg prøvde å være godgjørende som barn med det hjalp ikke 😅

Det er fordi det forandrer seg hele tiden. Du fornærmer og tar fra de noe livsviktig hvis du har følelser, hvis du slår deg så begår du en synd så og si. Om håret ditt er flott en dag så er det nok til å gjøre henne sint, fordi det gjør hennes hår stygt automatisk. Du kan ikke eksistere side om side med henne, enten føler hun seg og er bedre enn deg, og det er bra om du er en stille liten dritt uten behov, eller så må du brekkes ned. Skjønner du? Du kan sitte i sofaen og si ingenting, men oppfatter hun at du er tilfreds eller føler deg godt, da skal du brytes ned. 

Det er ikke nøye for dem hvordan, deres mål er at du skal være forvirret, stille, såret, nedbrutt, føle deg verre osv. Reglene endrer seg hele tiden. 

Anonymkode: 3c29b...be8

[AnonymBruker]

En narsissistisk mors store mål og drøm er å holde sitt barn på det stadiet hvor det var helt hjelpeløst og helt mottakelig for hennes kontrollering og manipulasjon. 

Anonymkode: 3c29b...be8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er fordi det forandrer seg hele tiden. Du fornærmer og tar fra de noe livsviktig hvis du har følelser, hvis du slår deg så begår du en synd så og si. Om håret ditt er flott en dag så er det nok til å gjøre henne sint, fordi det gjør hennes hår stygt automatisk. Du kan ikke eksistere side om side med henne, enten føler hun seg og er bedre enn deg, og det er bra om du er en stille liten dritt uten behov, eller så må du brekkes ned. Skjønner du? Du kan sitte i sofaen og si ingenting, men oppfatter hun at du er tilfreds eller føler deg godt, da skal du brytes ned. 

Det er ikke nøye for dem hvordan, deres mål er at du skal være forvirret, stille, såret, nedbrutt, føle deg verre osv. Reglene endrer seg hele tiden. 

Anonymkode: 3c29b...be8

Jeg kjenner meg igjen. Føler meg tom også, har ingen selvbilde. Så synes det er vanskelig å forholde meg til andre på en sunn måte, fordi jeg føler meg dritt selv. Hurt people hurt people. Jeg må nok jobbe med egen vilje. 
Kjenner meg mye igjen av det du beskriver, lærte å glemme sånne ting tidlig. Men ja det virket litt som at min eksistens fornærmet henne. Har du hatt det sånn, har du klart å gå videre ? 

Anonymkode: 19196...b0e

[Fighter83]

Hadde ei slik venninne, alt handlet om henne og hennes behov. Aldri noe om meg og hva jeg hadde behov for. Måtte bare ignorere alt fra henne tilslutt da jeg følte meg helt oppspist, hadde det veldig vanskelig med meg selv og fikk null støtte fra henne. Etter en del tid så fortalte jeg henne at jeg måtte kutte henne ut pga at alt handlet bare om henne og jeg hadde veldig behov for noe annet enn det hun kunne tilby meg. Hun synes det var tøft/vanskelig og ble nok veldig lei seg men virket til å respektere det idet minste. 

Etter noen år så opptok kontakten seg igjen, da hadde jeg fått mye mer trening på å dele ting fra mitt liv mm med andre så da ble det mer naturlig å forvente mer et gi/ta forhold i denne relasjonen også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen. Føler meg tom også, har ingen selvbilde. Så synes det er vanskelig å forholde meg til andre på en sunn måte, fordi jeg føler meg dritt selv. Hurt people hurt people. Jeg må nok jobbe med egen vilje. 
Kjenner meg mye igjen av det du beskriver, lærte å glemme sånne ting tidlig. Men ja det virket litt som at min eksistens fornærmet henne. Har du hatt det sånn, har du klart å gå videre ? 

Anonymkode: 19196...b0e

Ja jeg vokste opp med en mor som daglig brølte "hvem tror du at du er, tror du at du betyr noe" fordi jeg hadde behov som å være lei meg, sulten, eller hva som helst. Min mor fikk livsgnist av å trykke meg ned, overse meg når jeg trengte noe, og når jeg ble så ødelagt at jeg sluttet å søke til henne, slo hun på morskjærligheten for fullt og trakk meg inn. Fortalte meg vakre ord om hvor glad hun var i meg, hvordan livet vårt skulle bli, osv. For så dagen etter fortelle meg at hun angret på at hun ikke hadde tatt abort. Da var jeg 5 år gammel. Uansett, ja jeg kom meg videre, om en kan kalle det det. Er i 30 årene, overlevde et voldelig ekteskap, mange år med rus, dårlige valg, (overraskende at jeg havnet i det du), men jeg er ferdig med nære relasjoner, skal ikke ha barn fordi jeg stoler ikke på at ikke utfordrende tider drar fram ondskapen i meg også selv om jeg ikke er min mor. 

Jeg måtte innse at moren min definerer ikke meg, at det jeg vokste opp med er ikke meg, at alt jeg føler jeg gjør feil (rett og slett bare eksistere og leve) ikke er feil, men jeg klarer ikke å ha et forhold med en mann uten å utslette meg selv eller la ham mishandle meg. Så jeg har gitt meg selv fri fra alt dette noen år, og bli bedre. Hver dag gjør jeg valg for å styrke meg selv og bli en bedre person, men det er som å svømme i halveis størknet sement når man er vokst opp med DU ER INGENTING, KAN INGENTING, FÅR TIL INGENTING.

stor klem til deg. 

Anonymkode: 3c29b...be8

[AnonymBruker]

Kutte henne ut? Jeg har gjort det. 

Anonymkode: b2aba...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kutte henne ut? Jeg har gjort det. 

Anonymkode: b2aba...f8d

Og du er ikke alene.... dessverre.. elsker jo mamma, men må holde avstand for å beskytte meg selv for mer..

Anonymkode: 3f2a3...533

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kutte henne ut? Jeg har gjort det. 

Anonymkode: b2aba...f8d

Jeg også. Jeg vil alltid være et problem for henne fordi jeg ser yngre ut, og ikke har like mange rynker. 

Hvis jeg var lei meg, så måtte jeg trøste henne. Hvis hun var voldelig mot meg, så måtte jeg be henne om unnskyldning etterpå. Hvis jeg fikk en venn, så ble hun sjalu. Hvis jeg sa noe så ble det jeg sa feil. Hvis jeg gjorde husarbeidet, så tømte hun søpla på gulvet og sprutet ketchup på veggene, og jeg måtte plukke opp og vaske en gang til. Jeg fikk aldri kjærlighet, men måtte elske henne. Hver dag jeg ikke hadde henne i full fokus, så ble hun bitter, og viste det tydelig. Når jeg ville ta utdannelse, så ble hun rasende. Det var bare hun, hun, hun, hun, hun, og hun. Hun er fortsatt rasende og bitter.. Jeg har kuttet kontakten, jeg hører rykter av og til.. om hva slags dritt jeg er🙄

Anonymkode: a39e5...2e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ja! Hun sier jeg må ta tlf fordi de er bekymret. Men jeg er snart 30 år og føler jeg har rett til å leve mitt eget liv uten at de skal behandle meg som et barn og prøve å bestemme over meg. Jeg skal begynne å svare kort men hyggelig. Hvis jeg kan bevise at jeg har det ok så kan de ikke si noe heller. Ja jeg har opplevd å bli skjelt ut, ignorert, manipulert og har ikke møtt noen andre som behandler meg på den måten. Har fått bekreftet utenfra at det er omsorgssvikt og ene søsteren min sa det var psykisk tortur å bo hjemme. Det høres kanskje ut som en overdrivelse for noen men det er faktisk veldig viktig for et menneske å føle at en hører til og kan snakke med noen. Jeg er ikke interessert i å være bitter på foreldrene mine men vil gjerne høre fra noen som i dag er oppegående hvordan man kan tåle sånne mennesker. Man kan være glad i noen og sette tydelige grenser   det er ikke bra for noen å være en dørmatte. 

Anonymkode: 19196...b0e

Du er ingen dørmatte. Men noen ganger så elsker vi de som behandler oss som en, fordi de er våre foreldre. Og vi elsker dem fra vi er barn. 

Noen ganger blir det verre når man setter grenser også. 

God klem❤

Anonymkode: a39e5...2e7

[AnonymBruker]

Du har min største medfølelse! Anbefaler deg å sjekke ut Jerry Wise på youtube, han snakker mye om hvordan navigere en dysfunksjonell familiedynamikk, blant annet narsissistiske foreldre❤️

Anonymkode: f1de2...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du har min største medfølelse! Anbefaler deg å sjekke ut Jerry Wise på youtube, han snakker mye om hvordan navigere en dysfunksjonell familiedynamikk, blant annet narsissistiske foreldre❤️

Anonymkode: f1de2...34f

Takk for tips, ønsker å håndtere situasjonen og ikke akuratt kutte kontakt for alltid men sette grenser ❤️ Skal sjekke ut han på YouTube. 
-ts 

Anonymkode: 19196...b0e