ADHD og familieselskap når man sliter med overstimulering...

[AnonymBruker]

Jeg fikk nylig diagnosen ADHD og har fortsatt mye igjen å lære, bl.a. det å takle familieselskap uten å føle hjernen skal eksplodere 🤯

Ikke sikkert dette gjelder kun de med ADHD, så vil gjerne høre fra alle som sliter med noe liknende.

I dag skal jeg på familiebesøk, og skal da treffe flere slektninger jeg ikke har sett på over ett år. Jeg gruer meg veldig for jeg blir så sliten i sånne settinger!                                                     Jeg sliter med å følge med på samtaler når det blir så mange personer og stemmer rundt meg, og fordi jeg bruker alle krefter på å fokusere, ender jeg opp med å bare høre min egen stemme; "Nå må du følge med! Vent, hva sa hun? Var det deg han snakket til? Hvorfor ser de rart på meg nå? Sa jeg noe dumt" Osv...

Jeg faller ut i egne setninger, sier ting jeg egentlig ikke tenkte å si, og blir så usikker på meg selv at jeg føler alle har masse negative tanker om meg for jeg oppfører meg så rart.... 😞

Har 3 barn å holde styr på også, og bare det er nok til å kortslutte hjernen i slike situasjoner. Har begynt på medisiner men foreløpig har de ikke hjulpet noe på dette....

Hvordan skal jeg komme meg gjennom denne dagen?? 

Anonymkode: c8018...8cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fikk nylig diagnosen ADHD og har fortsatt mye igjen å lære, bl.a. det å takle familieselskap uten å føle hjernen skal eksplodere 🤯

Ikke sikkert dette gjelder kun de med ADHD, så vil gjerne høre fra alle som sliter med noe liknende.

I dag skal jeg på familiebesøk, og skal da treffe flere slektninger jeg ikke har sett på over ett år. Jeg gruer meg veldig for jeg blir så sliten i sånne settinger!                                                     Jeg sliter med å følge med på samtaler når det blir så mange personer og stemmer rundt meg, og fordi jeg bruker alle krefter på å fokusere, ender jeg opp med å bare høre min egen stemme; "Nå må du følge med! Vent, hva sa hun? Var det deg han snakket til? Hvorfor ser de rart på meg nå? Sa jeg noe dumt" Osv...

Jeg faller ut i egne setninger, sier ting jeg egentlig ikke tenkte å si, og blir så usikker på meg selv at jeg føler alle har masse negative tanker om meg for jeg oppfører meg så rart.... 😞

Har 3 barn å holde styr på også, og bare det er nok til å kortslutte hjernen i slike situasjoner. Har begynt på medisiner men foreløpig har de ikke hjulpet noe på dette....

Hvordan skal jeg komme meg gjennom denne dagen?? 

Anonymkode: c8018...8cc

Glemte å legge til at jeg har alltid på meg en maske ute blant folk, og bruker alt av krefter på å fremstå som "normal", engasjert, positiv og blid. Men inni meg føler jeg bare en trang til å sette meg i et hjørne og be alle om å la meg være i fred 🙈

TS

Anonymkode: c8018...8cc

[svartkatt]

Du kan trekke deg tilbake litt innimellom. 

Du kan fortelle de andre om dette, kanskje du slapper mer av fordi du ikke trenger å bekymre deg så mye for hva andre tror og tenker.. 

La til: Vær deg selv!

Endret 21. januar 2023 av svartkatt

[AnonymBruker]

Jeg innfinner meg bare med at jeg blir utslitt, og står i det, fordi det å skille meg ut ved å la være å delta i «normale» settinger som de jeg er glad i synes er hyggelig, er mye verre 🙈

 

Men det var utrolig herlig da barna var babyer, og jeg med god samvittighet kunne trekke meg tilbake og amme. Av og til tar jeg med et av barna og og leser en bok eller noe slikt i et rom for oss selv. 

Anonymkode: fdeb4...4bf

[AnonymBruker]

Jeg blir også sliten (uten diagnose) av store selskaper og når maset blir for stort tar jeg luftetur på verandaen- trengte bare litt luft, finner et rolig barn å prate med- en-til-en er roligere, går ofte på do - ikke uvanlig, hjelper til på kjøkkenet hvis det er færre der.  Skylde på hodepine og si at du må bare ha en liten stund i kaldt mørkt rom. Skylde på å hjelpe et barn om noe. Få et barn til å vise deg noe langt fra andre.  

Noen skravler på og enser ikke om man følger med, sånn er det bare. Ikke ha dårlig samvittighet for at mye folk gjør deg sliten og at du trenger en pustepause. 

Anonymkode: 79724...526

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg fikk nylig diagnosen ADHD og har fortsatt mye igjen å lære, bl.a. det å takle familieselskap uten å føle hjernen skal eksplodere 🤯

Ikke sikkert dette gjelder kun de med ADHD, så vil gjerne høre fra alle som sliter med noe liknende.

I dag skal jeg på familiebesøk, og skal da treffe flere slektninger jeg ikke har sett på over ett år. Jeg gruer meg veldig for jeg blir så sliten i sånne settinger!                                                     Jeg sliter med å følge med på samtaler når det blir så mange personer og stemmer rundt meg, og fordi jeg bruker alle krefter på å fokusere, ender jeg opp med å bare høre min egen stemme; "Nå må du følge med! Vent, hva sa hun? Var det deg han snakket til? Hvorfor ser de rart på meg nå? Sa jeg noe dumt" Osv...

Jeg faller ut i egne setninger, sier ting jeg egentlig ikke tenkte å si, og blir så usikker på meg selv at jeg føler alle har masse negative tanker om meg for jeg oppfører meg så rart.... 😞

Har 3 barn å holde styr på også, og bare det er nok til å kortslutte hjernen i slike situasjoner. Har begynt på medisiner men foreløpig har de ikke hjulpet noe på dette....

Hvordan skal jeg komme meg gjennom denne dagen?? 

Anonymkode: c8018...8cc

Vær god mot deg selv. Ta en pause og si til folka at de må snakke til deg en og en og ikke alle på en gang

Medisinen vil antageligvis hjelpe deg mer når du får rett dose.