Inspirert av alle syke økonomi-tråder her inne!

[AnonymBruker]

Er det virkelig vanlig at når man stifter familie i 2023, har man fortsatt delt økonomi? Og at den som tjener mest, kan holde fram med vanlig forbruk, mens den som tjener minst, må betale like mye som den andre parten, og snu på hver krone? Med barn involvert også? At ikke "alt mitt, er også ditt"?

Om dette er tilfelle, er jeg virkelig bekymret på norske familiers vegne. 

Hvordan kan du forvente å stifte familie, uten å gjøre det som er best for familien som helhet? Å stifte familie, er et livslangt prosjekt. En går inn i det med tanke om at det skal vare livet ut, på godt og vondt.

Hva har skjedd med folks moral og etikk? Jeg er virkelig rystet over det antallet tråder her inne, som omhandler dette temaet.

Hvor er beskyttertrangen og omsorgsevnene blitt av?

Anonymkode: e9bde...89a

[AnonymBruker]

Barnløs kvinne her. Mener at det du beskriver er en riktig måte å gjøre det på. Den som tjener mer skal ikke utnyttes eller «straffes» for at h*n tjener mer. 

Anonymkode: bcfcf...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barnløs kvinne her. Mener at det du beskriver er en riktig måte å gjøre det på. Den som tjener mer skal ikke utnyttes eller «straffes» for at h*n tjener mer. 

Anonymkode: bcfcf...9a8

At det var? 

Men da kan ikke vedkommende stifte familie. Det er ikke slik et giftermål og barn, fungerer.

Alternativt, må vedkommende finne en partner som tjener det samme.

Herregud, så kaldt og kynisk.

Anonymkode: e9bde...89a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

At det var? 

Men da kan ikke vedkommende stifte familie. Det er ikke slik et giftermål og barn, fungerer.

Alternativt, må vedkommende finne en partner som tjener det samme.

Herregud, så kaldt og kynisk.

Anonymkode: e9bde...89a

Det er din mening. Vi er uenige. Deal with it. 
Ja, like barn leker best. H*n kan finne en partner som tjener det samme. 

Anonymkode: bcfcf...9a8

[AnonymBruker]

Det betyr jo ikke at man legger livsstandarden på nivået til den som tjener mest?

Her lever vi ganske nøkternt når det gjelder bolig og bil. Shopper aldri dyre merkeklær/vesker. Den med mest inntekt betaler det meste til barna. Ellers deles alt 50/50. Den med mest inntekt sparer mere, og kan stille opp for familien ved ekstrautgifter. Utover det lever vi likt i hverdagen.

Ingen av oss ønsker at den andre skal råde over våre midler. Begge ønsker å bidra vår del, og ikke leve på den andre.

 

Anonymkode: e1091...a15

[AnonymBruker]

Jeg er enig. Vi har valgt å bygge et liv sammen. Penger er felles, og vi gjør det som er best for fellesskapet. Vi har tre barn sammen, og det hadde vært helt håpløst å ikke ha felles økonomi. Vi deler på både penger, oppgaver i hjem og oppgaver som følger med det å ha barn. Helt uten noen fast avtale, vi bare bidrar der det trengs. Jeg er vokst opp med felles økonomi, så for meg ville noe annet vært utenkelig. Mannen min er ikke vokst opp sånn, men det er helt tydelig at han liker felles økonomi best. Han er vokst opp med mine/dine barn, nye partnere og del økonomi. Jeg forstår at det kan være behov når man ikke bare har felles barn. 

Anonymkode: 74d04...c90

[Bacteria]

Helt enig. Men i et forhold skal de være, og barn skal de ha!

I den ene tråden var det samboer til ts som mente at dama skulle ta ulønnet perm, men allikevel betale halvparten. Steinsjukt 🤯

[Gjest Anonym Brukar0]

Så lenge jeg og partner er enige bryr jeg meg katten om hva ukjente folk på KG mener.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte på det samme i sted da jeg leste en slik tråd: Hvor er fellesskapsfølelsen?

Det gjelder ikke bare økonomi og eiendeler, men også innad i familien. (Jeg snakker nå om dagligliv, ikke juridisk)

 Ditt ansvar/mitt ansvar, ikke felles ansvar.

Din familie/min familie, ikke vårt familie. 

Dine barn/mine barn, ikke våre barn.

Vi er en enhet, et fellesskap, en familie.  Det eneste vi har separat er noen venner, alt annet er felles.

Anonymkode: d71c4...2da

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg tenkte på det samme i sted da jeg leste en slik tråd: Hvor er fellesskapsfølelsen?

Det gjelder ikke bare økonomi og eiendeler, men også innad i familien. (Jeg snakker nå om dagligliv, ikke juridisk)

 Ditt ansvar/mitt ansvar, ikke felles ansvar.

Din familie/min familie, ikke vårt familie. 

Dine barn/mine barn, ikke våre barn.

Vi er en enhet, et fellesskap, en familie.  Det eneste vi har separat er noen venner, alt annet er felles.

Anonymkode: d71c4...2da

Det heter "vår familie". 

Anonymkode: e06a0...2df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det heter "vår familie". 

Anonymkode: e06a0...2df

Ja, det var en autokorrekt som slo inn der, og som jeg ikke så før jeg postet.

Anonymkode: d71c4...2da

[AnonymBruker]

Mann er ikke lenger synonymt med forsørger. De tenker at feminisme og likestilling betyr at alle betaler for seg. Ingen raushet. Ofte er det mor som betaler mest for barna, det er jo ikke likt.

Anonymkode: c1aa4...7ab

[Missy77]

Jeg tenker akkurat det samme. 

Da jeg ble samboer og fikk barn, og vi etter hvert ble gift gikk alt i samme «pott». Vi delte alt, vi levde samme type liv (begge hadde det like romslig/sparsommelig). Det var ikke noe «mitt» eller «ditt».

Selv om en av oss tjente 1/3 av det den andre tjente. 

Vet ikke om det har noe med generasjoner å gjøre jeg altså… 🤷🏼‍♀️

[AnonymBruker]

Dagens unge er lært opp til å sikre seg i alle ender. Kvinner må ikke gå i kvinnefella, menn skal ikke la seg utnytte osv. så sitter de igjen med et himla jag etter «dele likt», og skjønner ikke hvorfor de sliter seg ut. 
 

Det er vel vi foreldre som bør ta skylda her, som har glemt å fortelle at fellesskapet er viktigere enn penger.

Anonymkode: d321c...6b6

[AnonymBruker]

Vi har 2 barn og delt økonomi. Og vi har aldri hatt en eneste krangel om penger. Det fungerer helt supert for oss. 
 

Han vet ikke hva jeg har på konto, jeg vet ikke hva han har. Det er ikke hemmelig da, men vi har ikke innsikt i den andres konto. Vi deler alle utgifter 50/50. Nå tjener vi ca likt, men han har tjent mindre i en periode og jeg har tjent mindre i en annen periode, så det går opp i opp. 

Hvis jeg vil ha en ny jakke til 3000kr så er ikke det noe jeg må spørre om lov til, for jeg har mine egne penger. Samme med han. Skal vi kjøpe noe til hjemmet snakker vi om hvor vi skal legge oss prismessig og dette går inn i felleskostnadene vi deler 50/50. 
 

Ingen av oss er komfortable med å bruke andres penger heller. 
 

og jeg er ikke dum, veldig mange samlivsbrudd selv om man planlegger å leve sammen resten av livet. Det kan skje oss også selv om vi ikke tror det nå. Sett flere venninner som sitter igjen med ingenting fordi mannen deres har surra bort alle pengene deres. Den fella skal ikke jeg gå i. Sparepengene mine som jeg har jobba hardt for (også før vi ble sammen) får ingen stjele fra meg. De skal brukes på den måten jeg vil (EK til større felles bolig er planen).

har 2 barn, vært sammen i snart 10 år, og har et helt ukomplisert forhold til penger. 
 

Det funker for oss, så hvorfor komplisere det mer? 

Anonymkode: 51357...31a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Er det virkelig vanlig at når man stifter familie i 2023, har man fortsatt delt økonomi? Og at den som tjener mest, kan holde fram med vanlig forbruk, mens den som tjener minst, må betale like mye som den andre parten, og snu på hver krone? Med barn involvert også? At ikke "alt mitt, er også ditt"?

Om dette er tilfelle, er jeg virkelig bekymret på norske familiers vegne. 

Hvordan kan du forvente å stifte familie, uten å gjøre det som er best for familien som helhet? Å stifte familie, er et livslangt prosjekt. En går inn i det med tanke om at det skal vare livet ut, på godt og vondt.

Hva har skjedd med folks moral og etikk? Jeg er virkelig rystet over det antallet tråder her inne, som omhandler dette temaet.

Hvor er beskyttertrangen og omsorgsevnene blitt av?

Anonymkode: e9bde...89a

Beskyttertrangen og økonomiske omsorgsevnen?

Hvorfor mener du jeg skal være bank for min samboer? 

Anonymkode: 4ef9e...27e

[Rucula]

Hos oss har det alltid vært "alt mitt er ditt". Vi har delt på alt siden før vi var gift. 
 

Han tjente 3 ganger så mye som meg, men alt gikk inn på en felleskonto og det var aldri snakk om mine og dine penger. 
 

Nå har vi snart vært sammen 15 år. 

[Gjest Anonym Brukar0]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det virkelig vanlig at når man stifter familie i 2023, har man fortsatt delt økonomi? Og at den som tjener mest, kan holde fram med vanlig forbruk, mens den som tjener minst, må betale like mye som den andre parten, og snu på hver krone? Med barn involvert også? At ikke "alt mitt, er også ditt"?

Om dette er tilfelle, er jeg virkelig bekymret på norske familiers vegne. 

Hvordan kan du forvente å stifte familie, uten å gjøre det som er best for familien som helhet? Å stifte familie, er et livslangt prosjekt. En går inn i det med tanke om at det skal vare livet ut, på godt og vondt.

Hva har skjedd med folks moral og etikk? Jeg er virkelig rystet over det antallet tråder her inne, som omhandler dette temaet.

Hvor er beskyttertrangen og omsorgsevnene blitt av?

Anonymkode: e9bde...89a

Hva har delt økonomi med etikk og moral å gjøre?

[AnonymBruker]

Enig med TS. Mange tråder her inne om urettferdig par-/familieøkonomi som omhandler par med helt annet verdisyn enn meg og min partner, eller med svært lite kunnskap om/interesse for økonomi. Vi er samboere som eier hver vår leilighet (jeg leier ut min). Har en felleskonto hvor vi betaler etter evne (hhv. 47 og 53 % av summen vi har regnet ut at vi må sette inn på felleskonto, dette vil endre seg når inntekten endres). I tillegg egne brukskontoer og sparekontoer/fond. Når vi gifter oss, kommer all inntekt til å gå inn på samme konto og vi vil begge få like mye i «lommepenger» til eget bruk. Jeg mener inntekt bare er en av mange måter å bidra til verdiskaping i et forhold/en familie, og at det dermed er rettferdig å gjøre det slik. Min samboer ville spist brødmat til middag om det ikke var for meg. Jeg bidrar med ukeplan for middager og matlaging. Ville jo aldri funnet på å tatt meg betalt for dette, men det har jo en verdi. Samme kan man tenke om svangerskap. Ikke noe jeg ville tatt betalt for, men det har en verdi. «Yt etter evne, få etter behov» er et fint ordtak, synes jeg. Glad jeg har funnet meg en parter som mener det samme.

Anonymkode: 87eec...dfc

[AnonymBruker]

Vi har felles økonomi på alt. Blant vennene våre er det enten felles eller de deler utgifter etter inntekt. Kjenner ingen som tviholder på pengene sine slik det virker som mange her inne gjør. Syns det er kjempesært når en ektefelle ikke kan "dele" med sin aller nærmeste. Vi ser på det som at vi er en familie. Begge jobber både utenfor og i hjemmet for at vi skal ha det fint. Da er det urelevant for oss hvem som tjener mest. 

Anonymkode: b25a2...d4f