Skal jeg gå?

[Anonymjente97]

Jeg har vært sammens med min kjæreste i litt over 4 år, ifjord kjøpte vi et oppussingsprosjekt sammen om jobbet hardt i flere mnd for å ferdigstille det som nå er hjemmet vårt. Men jeg kjenner nå og jeg har kjent på det mange ganger før.... jeg vet ikke om dette er livet/mannen jeg vil ha..... vi ble sammens på en litt ugrei måte når jeg tenker tilbake på det, jeg måtte flytte til en annen kommune (noe som hadde skapet en del pendling, og det var det ikke fastlandsforbindelse til) så han kom med det ville forslaget om at jeg kunne bo hos han, noe som var veldig sentralt for meg og passet meg ypperlig (vi hadde datet i ca 2mnd)

Men når jeg kommer i hus så dukker det ene røde flagget opp etter det andre, han e bipolar og veldig sjalu.... om jeg var forsinket hjem fra jobb så trodde han fort at jeg kunne ha vært utro (selvom jeg skulle bare sende en retur på postkontoret)

Jeg måtte så og si legge fram bevis på det jeg gjorde, så han ikke skulle bli helt deprimert, og med tanke på hans diagnose så var det en stor sannsynlighet for at det kunne skje....

Han godtok ikke klærene jeg brukte å ha på meg når jeg skulle ut, for de var jo korte kjoler og utringning som jeg bruker å gå med på fest. Han kunne gi meg utrolig dårlig samvittighet for at jeg hadde valgt det antrekket jeg alltid har kunnet brukt.....

Men nå ser jeg at han er veldig narsistisk og ser kun seg selv og sitt.... om jeg har andre behov så må de bare vike, jeg er så vandt til å måtte føye meg og mitt for han at jeg kjenner jeg er forbannet og drittlei av hele mannen.

vi har kommet til det stadiet i forholdet hvor han snakker om forlovelse og veien videre i forholdet vårt, han er uten tvil veldig gla i meg. Men dette viser han ikke med kjærlighetsspråket sitt (vet ikke om det eksisterer på denne mannen)

Når jeg ser på han og tenker fremtid så tenker jeg for det meste nei og hvordan skal jeg komme meg unna, jeg sier det ofte at jeg har fått avsmak av hele "forlovet" opplegget pga tidligere forlovelse med en annen ex, og jeg vil ikke gå igjennom det en gang til..... hvertfall ikke med denne mannen, for da vet jeg at jeg blir stående i det alene med mine følelser, for det er jo kun hanns følelser som teller noe for ham....

 

Hva faen skal jeg gjøre? Når jeg sitter og skriver dette så skjønner jeg jo selv hva jeg vil og at jeg gikk for fort frem med denne mannen, men hvordan skal man slå opp når han har stilt med det meste av egenkapital og kausjonist for huset? Jeg vet at han ikke kan holde på huset alene for det blir for dyrt for han, men jeg vil jo ikke mer.... jeg vil bare bort og videre i livet når jeg enda er ung......

 

Nb vi har ikke skrevet en samboerkontrakt

 

[tjuva]

Dette høres veldig slitsom ut. Og det skjønner jeg veldig godt. 

Jeg har en bror som er bipolar type 2.

Er samboeren din greit medisinert? Slik at det fungerer? Eller tror du det er mer som kan gjøres på dette området?. 

Grunnen til at jeg spør er at min bror, når han var uten medisiner fordi dem skulle prøve noe nytt, så ble han kontrollerende og sykelig sjalu ovenfor sin samboer. Mens nå, som medisinene og dosering treffer, så er han som en helt vanlig person. Ikke kontrollerende og svært lite sjalu. Endog kan han være litt "flat" i følelsesmønsteret, men det er bare tidvis.     Går han regelmessig til psykolog? 

Hva sier han hvis du tar disse tingene opp? Altså alt fra sjalusien til medisinering osv. 

[Anonymjente97]

tjuva skrev (2 minutter siden):

Dette høres veldig slitsom ut. Og det skjønner jeg veldig godt. 

Jeg har en bror som er bipolar type 2.

Er samboeren din greit medisinert? Slik at det fungerer? Eller tror du det er mer som kan gjøres på dette området?. 

Grunnen til at jeg spør er at min bror, når han var uten medisiner fordi dem skulle prøve noe nytt, så ble han kontrollerende og sykelig sjalu ovenfor sin samboer. Mens nå, som medisinene og dosering treffer, så er han som en helt vanlig person. Ikke kontrollerende og svært lite sjalu. Endog kan han være litt "flat" i følelsesmønsteret, men det er bare tidvis.     Går han regelmessig til psykolog? 

Hva sier han hvis du tar disse tingene opp? Altså alt fra sjalusien til medisinering osv. 

Han får medisin til sin bipolaritet, og ja det hjelper mye på han og for å holde psyken hans stabil

Han får ikke hjelp med psykolog lengere pga medisinen, han har bedt om å få komme tilbake for å jobbe med noen ting aom han sliter med, men de sier bare at de ikke har plass og at han ikke trenger det.

 

Føler ikke jeg kan ta opp noe for han blir utrolig defensiv og snur ting om til at det er min feil og at jeg gjør jo sånn og sånn som ikke er bra nok også....

[tjuva]

Det høres ut som om medisinene kanskje ikke treffer helt 100. Er drt type 1 2 eller 3 han har? 

At han blir defensiv har nok en god del med diagnosen å gjøre. Enkelte med bipolar føler ofte at "alle har en agenda". 

Jeg tror kanskje jeg ville tatt en tur til fastlegen. Forklart din situasjon og blikk på dette, å spørre om en henvisning til parterapi.   Jeg ville og fortalt han om det, og samtidig forklart at det er enten dette, eller så må du reise fordi du ikke kan ha det sånn lenger.  Selv om han er bipolar, så burde han kunne klare å ta en avgjørelse på akkurat dette. 

Er du noen gang redd når han blir sint? Er du noen gang, eller har du noen gang vært redd for at han skal legge en hand på deg? 

Tenker du at du vurderer å reise uansett, eller er du så glad i han at du blir hvis han får orden på de tingene som går veldig inn på deg? 

 

Hvis du vil jeg skal utdype litt om min bror, så kan du sende meg en pm, hvis du vil. Så kan jeg prøve å forklare litt mer i dybden om hvordan dette har vært for min bror. Hvem vet, kanskje du kjenner noe igjen, og får en aha opplevelse. 

[Bombasi]

Synes du konkluderte ditt eget innlegg bra. 

Du vet hva du må gjøre. Du er ung og har livet foran deg, du kan ikke svi bort mer tid på han og dere når forholdet ikke er levelig. Han virker å være giftig for deg. 

Du må ikke tenke materialisme i dette. Huset kan dere få solgt. Og hvordan han løser sin bosituasjon skal ikke du tenke på. 

Tror du må rive av plasteret med å komme deg ut, og deretter ta steg for steg videre. Du har ingen tid å miste, og det løser seg alltids! 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Bombasi said:

Synes du konkluderte ditt eget innlegg bra. 

Du vet hva du må gjøre. Du er ung og har livet foran deg, du kan ikke svi bort mer tid på han og dere når forholdet ikke er levelig. Han virker å være giftig for deg. 

Du må ikke tenke materialisme i dette. Huset kan dere få solgt. Og hvordan han løser sin bosituasjon skal ikke du tenke på. 

Tror du må rive av plasteret med å komme deg ut, og deretter ta steg for steg videre. Du har ingen tid å miste, og det løser seg alltids! 

Er så deilig med overfladiske folk, som ikke vil prøve alt for den man er glad i. 

Anonymkode: 1ba8d...978

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er så deilig med overfladiske folk, som ikke vil prøve alt for den man er glad i. 

Anonymkode: 1ba8d...978

Å innse at ting ikke fungerte og at forholdet er dårlig i ung alder, herav da komme seg ut av det, handler ikke om å være overfladisk. 

Noen ganger er ikke kjærlighet nok, hvis kjærligheten enda er der..