Fellesøkonomi men ulik lønn

[Duff]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ingenting som stopper henne fra å ta seg sammen og øke inntekten sin.

Anonymkode: f9d6c...a18

Leser du hva ts skriver?

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hva rører du med? Hvis TS flytter får hun flere tusen mer i måneden til overs, mens samboeren får flere tusen mindre i måneden.  Det er enkel matte. 

Det er han som tjener på å bo med henne, han har fått henne til å dekke 50% av hans bilutgifter selv om hun ikke hverken eier noe av bilen eller har lappen, fordi det hender hun sitter på! Og han får henne til å betale halvparten av et åpenbart ganske stort huslån, mye større enn hun selv ville hatt. 

Anonymkode: 17c01...bdf

Helt riktig.

[AnonymBruker]

Og TS, angående ulønnet permisjon: her må du bare nekte tvert under forutsetningene han krever. Du sier det er HELT uaktuelt at du skal ha noe som helst ulønnet permisjon fordi du har ingen mulighet til å spare opp til å betale 50% slik han krever. 

Derfor må han ta ulønnet permisjon, og begynne å spare opp nå fra overskuddet han har hver måned for å dekke sine 50% så lenge han har ulønnet permisjon. 

Anonymkode: 17c01...bdf

[AnonymBruker]

Ginny skrev (2 timer siden):

Her er det mange ting som skurrer:

- Står du i det minste som 50% eier av boligen? 

- Hvorfor betaler du for bilen hans? 

- Hvem betaler for utgifter til barnet? 

- At du skal ha ulønnet permisjon når det knapt går rundt fra før, er fullstendig urimelig.

- Spiser dere for samme beløp? Som regel spiser menn mer. 

- Har dere generelt samme syn på utgifter? Som i, dusjer han en halvtime 3 ganger om dagen mens du sniker til deg 5 min hver 4. dag? Har dere mange strømmetjenester? 

Har man valgt å få barn og leve sammen så lever man sammen. Ideen om at lik lønn betyr like mye arbeid er helt sær, og vi kan ikke alle være leger og advokater. Hvis TS og mannen begge jobber 100%, så gjør de jo like mye, bare at mannen har en bedre betalt jobb! 

Jeg ville blitt barnslig, og begynt å kreve deling av ting etter langt strengere regler. TS kan ikke leve over evne fordi mannen sier at de skal gjøre det sånn, hvis de absolutt skal ha delt økonomi så må det jo være tilpasset den med lavest inntekt. 

Jeg eier 50% av boligen ja.
 

Jeg betaler 50% av utgiftene på bilen hans pga jeg sitter på inni mellom, hvis vi skal i familie selskap eller lignende. Samt babyen vår sitter på, og da mener han det er rimelig jeg betaler halvparten av utgiftene som kommer med å ha bil. 

Vi betaler likt på utgiftene til barnet, jeg betaler dog forsikring på barnet da han anser det som unødvendig. 
 

Han spiser mer enn meg ja, så kan kanskje ta opp det med han.. 

Vi begge jobber 100%, jeg ønsker ikke ny utdanning eller skifte yrke da jeg trives med det jeg gjør akkurat slik han gjør. Når jeg ikke er i permisjon jobber jeg så mye jeg kan, mye ekstra/overtid så står ikke på at jeg ikke jobber. Han har bare bedre betalt jobb enn meg. 
 

Vi har nok likt syn på forbruk av strøm, han er nok litt mer avslappet på det enn meg da han har råd til mer enn meg. Så det er vel naturlig at han slapper litt mer av enn hva jeg gjør. 
 

-ts

Anonymkode: dcb3a...2cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS skal gå? Med denne inntekten? Hun går ingen vei. Det er samboeren til ts som må gå og finne ei som ikke snylter på han. 

Anonymkode: 1fae3...320

Altså jeg har INGEN ønsker om å leve av andre, jeg har klart meg selv siden jeg fikk jobb. Jeg jobber like mye som han, men hans jobb har bedre lønn. Thats it. Jeg kunne fint ha flyttet ut og spart masse penger. Han tjener jo på å ha meg boende, han spiser mer enn meg men jeg betaler halvparten, han kjører bil hver dag og jeg betaler halvparten av de utgiftene tross jeg ikke har lappen. Samt jeg betaler busskort til meg selv da jeg 99% av tilfellene tar buss (som er fair, men egentlig ikke, han burde betalt halvparten siden jeg betaler halvparten av hans bil forbruk).  Så jeg har ikke mye som holder meg igjen, jeg ønsker jo ikke å splitte familien vi har blitt men jeg ser egentlig ikke andre muligheter da han mener jeg er helt urimelig som tenker slik jeg gjør. Og det mener kanskje du også, helt greit at fellesutgifter deles likt men det er mer enn bare det i vårt tilfelle. Jeg taper INGENTING på å gå, jeg har ikke verdens beste lønn men jeg tjener inn forbi normalen. 
 

ts

Anonymkode: dcb3a...2cf

[CamillaCollett]

Hvordan er dette forholdet på andre måter enn økonomisk? Jeg vet at det ikke er det du spør om, men han er så hårreisende egoistisk og urimelig at jeg gjetter han ikke er verdens mest empatiske og omsorgsfulle type på andre felter heller?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

TS skal gå? Med denne inntekten? Hun går ingen vei. Det er samboeren til ts som må gå og finne ei som ikke snylter på han. 

Anonymkode: 1fae3...320

Spiller det noen rolle hvem som går? Slapp av, han må betale bidrag så hun klarer seg på « denne» inntekten. Om han finner seg ei ny rik samboer er jo ikke så sikkert. 

Anonymkode: 38bad...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg betaler 50% av utgiftene på bilen hans pga jeg sitter på inni mellom, hvis vi skal i familie selskap eller lignende. Samt babyen vår sitter på, og da mener han det er rimelig jeg betaler halvparten av utgiftene som kommer med å ha bil. 

 

Nei, det er ikke rimelig. Jeg hadde bare nektet å sitte på med ham, og tatt babyen med meg på bussen. Hvis han vil kjøre babyen blir det på egen regning. 

Men - denne mannen er så urimelig at jeg vet ikke om forholdet er liv laga. Men uansett, aldri mer betal han penger for bil, bare si nei. Det at han synes noe er rimelig betyr ikke at han får bestemme. 

Anonymkode: 17c01...bdf

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Søker litt råd her.. saken er: samboeren min tjener dobbelt av meg. Men ønsker vi skal betale alt 50/50, noe som for seg er ok men nå som prisene har økt gjør dette ting vanskelig for meg. Jeg sitter omtrent igjen med minus på konto når alt er betalt/før ny lønn mens han sitter igjen med 12.000-15.000kr som han kan bruke på hva han vil/eller spare. Jeg var ung uten egenkapital når vi flyttet sammen, står som medeier/låner men hadde aldri fått lån alene. Jeg klarte betale halvparten men renta har gått mye opp og strømmen stiger så dette gjør at jeg har 0kr i slutten av mnd og har måttet tatt fra sparekontoen min som snart også er tom. Han mener dette er mitt problem og jeg bare må få meg ny utdanning/jobb som gir bedre lønn. Jeg får null hjelp fra han, og vurderer nesten gå i fra han da jeg ikke kan leve slik som dette. Jeg taper masse på dette. Han mener det er urettferdig om han skal betale mer enn meg på lån/utgifter bare fordi han tjener mye mer enn meg. Hva mener dere er rett her? 

Anonymkode: dcb3a...2cf

Hadde gått. Vi har alltid hatt 100% felles økonomi. I starten tjente jeg mer enn han og i flere år var han husfar. Felles økonomi for meg er at alt en får inn går i felles pott

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd, ts bør kreve betalt for å bruke sin kropp og livmor til å sette barnet til verden. Betalingen bør være lik det hun skulle betalt i perioden mannen ønsker hun skal gå i ulønnet permisjon.

Anonymkode: aac95...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg eier 50% av boligen ja.
 

Jeg betaler 50% av utgiftene på bilen hans pga jeg sitter på inni mellom, hvis vi skal i familie selskap eller lignende. Samt babyen vår sitter på, og da mener han det er rimelig jeg betaler halvparten av utgiftene som kommer med å ha bil. 

Vi betaler likt på utgiftene til barnet, jeg betaler dog forsikring på barnet da han anser det som unødvendig. 
 

Han spiser mer enn meg ja, så kan kanskje ta opp det med han.. 

Vi begge jobber 100%, jeg ønsker ikke ny utdanning eller skifte yrke da jeg trives med det jeg gjør akkurat slik han gjør. Når jeg ikke er i permisjon jobber jeg så mye jeg kan, mye ekstra/overtid så står ikke på at jeg ikke jobber. Han har bare bedre betalt jobb enn meg. 
 

Vi har nok likt syn på forbruk av strøm, han er nok litt mer avslappet på det enn meg da han har råd til mer enn meg. Så det er vel naturlig at han slapper litt mer av enn hva jeg gjør. 
 

-ts

Anonymkode: dcb3a...2cf

Hva i all verden. Betale for hans bil fordi dere sitter på? Har du ikke lappen? For en gjerrigknark. Gå fra ham!!!!! Kjipt å være fattig, men enda kjipere å leve slik.

Anonymkode: e0767...271

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva i all verden. Betale for hans bil fordi dere sitter på? Har du ikke lappen? For en gjerrigknark. Gå fra ham!!!!! Kjipt å være fattig, men enda kjipere å leve slik.

Anonymkode: e0767...271

Ts får aldri råd til å ta lappen heller hvis det er slik det skal fortsette. 
Jeg hadde heller ikke lappen når vi fikk første, betalte sertifikatet selv men mannen min la til rette slik at jeg skulle greie det. Han så jo at dette vil komme ham til gode og, at jeg kunne kjøre. 

[AnonymBruker]

Hvorfor lar du han behandle deg som en dørmatte? Stå opp for deg selv!!

Anonymkode: 11223...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Vi har det litt på samme viset som dere, bare at det er jeg som har høyest inntekt. Jeg er enig med din samboer, hvorfor skal jeg sponse min mann? Her måtte han innse at han ikke hadde råd til å eie 50% av huset, så jeg «kjøpte» ytterligere 15%, og vi eier nå 35-65%. Det er et relativt dyrt hus, så de prosentene hjalp veldig på hans økonomi. Gjøre noe slikt dere også, fremfor å gå fra hverandre? 

Anonymkode: d59c7...da7

Dette er bare stusselig og gjerrigknark. 
har dere prosentvis fordeling på maten også da menn ofte spiser mer enn kvinner? 
 

jeg tjente 5x mer enn x kona mi men da betalte jeg også mesteparten. Hun hadde forsatt halvparten av huset. Hun gjorde andre ting som veide opp for lønn. Tok seg av barn og huset. 

Anonymkode: d82f8...134

[SPOCA]

Dette synes jeg er svært usympatisk, og såpass usympatisk at jeg faktisk hadde vurdert forholdet. Dere har rett og slett ulike verdier og holdninger til økonomi/forbruk.

For det første bør forbruket og utgiftene settes etter den som har minst, slik at man ikke går i minus, hvis man først skal dele alt 50/50. For det andre må man spørre seg om hva man ønsker seg i forholdet.

Her er det jeg som tjener mest, men han har mest formue. Vi tenker at alt av økonomi - inntekter/gjeld osv er felles. Han har f.eks større formue, men har utgifter til sitt barn. Men, siden begges inntekter legges i samme pott, er vi sammen om alt, det være seg utgifter og det som måtte være. Og grunnen til det er jo fordi vi tenker på forholdet og alt det innebærer som et felles prosjekt, vi støtter hverandre og hjelper hverandre. I tillegg unner vi hverandre at vi begge skal ha det fint.

Jeg kan ærlig talt ikke skjønne hvordan samboeren kan føle det godt rundt det faktum at du har så lite igjen/går i minus. Det ville jeg følt på som noe veldig leit, jeg unner jo samboeren min å ha like mye som meg selv om jeg tjener mest. Det er ikke noe gøy å bare bruke penger på seg selv. Og hvordan skal det bli hvis dere f.eks får barn sammen? En merkelig situasjon, synes jeg.

[AnonymBruker]

Det passer for unge mennesker som ikke har forpliktet seg til å leve sammen resten av livet. Det passer ikke for voksne mennesker, eller mennesker med felles barn. 

Forstår meg ikke på mitt og ditt holdninger, i stedet for vårt og våre. 

Anonymkode: c1900...b44

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2023 den 0.11):

Lignende her, syns også det er litt vanskelig. Tjener 200 000 mer i året enn sambo, har all egenkapital, men også et barn fra før. Vi setter alt av til felleskontoen, endelig opprettet sparing til hen og overfører likt beløp i lommepenger tilbake til oss begge. Det skal dekke meg og mitt barn. Føler innimellom at jeg er for raus, så vi må nok endre dette etterhvert. 

Anonymkode: 005b1...862

Her blir jo brøkregninga litt annerledes siden inntekten fordeles på tre personer. 

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2023 den 7.05):

Hvis det eneste alternativet til å bo billigere er vennepriser hos familie, så vil jeg si inntekten din er for lav og at han har et poeng med at du bør bidra mer til husholdningen.

Det er å forvente at en samboer bidrar med halvparten, spesielt når kosten er så lav at det eneste billigere hadde vært under markedspris.

Anonymkode: 13e23...0e2

Bidra mer enn hun gjør?! hun betaler allerede 50 prosent selv om hun egentlig ikke har råd til dette? Virker mer fornuft som flere never her inne - alle pengene inn i en samlet pot, betale husleie, strøm, mat ++ og det som er til overs deles på👍🏻.

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg eier 50% av boligen ja.
 

Jeg betaler 50% av utgiftene på bilen hans pga jeg sitter på inni mellom, hvis vi skal i familie selskap eller lignende. Samt babyen vår sitter på, og da mener han det er rimelig jeg betaler halvparten av utgiftene som kommer med å ha bil. 

Vi betaler likt på utgiftene til barnet, jeg betaler dog forsikring på barnet da han anser det som unødvendig. 
 

Han spiser mer enn meg ja, så kan kanskje ta opp det med han.. 

Vi begge jobber 100%, jeg ønsker ikke ny utdanning eller skifte yrke da jeg trives med det jeg gjør akkurat slik han gjør. Når jeg ikke er i permisjon jobber jeg så mye jeg kan, mye ekstra/overtid så står ikke på at jeg ikke jobber. Han har bare bedre betalt jobb enn meg. 
 

Vi har nok likt syn på forbruk av strøm, han er nok litt mer avslappet på det enn meg da han har råd til mer enn meg. Så det er vel naturlig at han slapper litt mer av enn hva jeg gjør. 
 

-ts

Anonymkode: dcb3a...2cf

Slutt å betale på bilen. Du har ikke råd til bil. Hvis han ikke vil la dere sitte på får du heller ta drosje eller bli hjemme.