Fellesøkonomi men ulik lønn

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har felles økonomi. Da vi var studenter og jeg var blakk som bare det delte han alt han tjente på ekstrajobben sin med meg. Da jeg fikk fast jobb tjente jeg plutselig dobbelt så mye som han og det var helt naturlig for meg å dele. Vi giftet oss og jeg fortsatte å tjene mer enn han i mange år. Fikk to unger sammen mens jeg tjente mer.
Nå har han gått forbi meg og tjener ca 100 000 mer enn meg. Han har muligheten til å fortsette å stige i lønn, mens jeg vil nok holde meg på det jeg tjener nå.

Har aldri falt meg inn å tenke at jeg bidrar mer enn han fordi jeg tjente mer, og for han er det den største selvfølge at han deler med meg når han nå tjener mer.

Anonymkode: a3b88...58c

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg og mannen min har felles økonomi. Da vi var studenter og jeg var blakk som bare det delte han alt han tjente på ekstrajobben sin med meg. Da jeg fikk fast jobb tjente jeg plutselig dobbelt så mye som han og det var helt naturlig for meg å dele. Vi giftet oss og jeg fortsatte å tjene mer enn han i mange år. Fikk to unger sammen mens jeg tjente mer.
Nå har han gått forbi meg og tjener ca 100 000 mer enn meg. Han har muligheten til å fortsette å stige i lønn, mens jeg vil nok holde meg på det jeg tjener nå.

Har aldri falt meg inn å tenke at jeg bidrar mer enn han fordi jeg tjente mer, og for han er det den største selvfølge at han deler med meg når han nå tjener mer.

Anonymkode: a3b88...58c

Sånn har vi gjort det og. Hjulpet hverandre-begge veier.

[AnonymBruker]

Vi har det sånn. 

Jeg er 100% ufør, og madammen jobber 100% og tjener relativt greit. 

Jeg har ca 23,000 pr måned. Madammen har ca 47000 pr måned. (brutto). 

Men vi deler. Mine penger går til huslån, forsikringer, strøm, osv.  Hennes penger går til å leve av, samt betale det mine penger ikke dekker av regninger. 

Trenger jeg penger til noe, så har jeg eget kort på hennes konto. Det er ikke noe "dette er mine penger, så du får ikke en krone".        Det er mere "vi eier hus sammen, vi har barn sammen, vi lever sammen, vi deler livet vårt med hverandre", og da deler vi økonomien også selv om penger inn er skeivt fordelt.     Jeg har aldri spurt henne om "kan jeg få 4000 kroner til ny rifle" for eksempel. Det tar jeg av våre felles sparepenger. 

Men... Vi har samboer kontrakt som sier at hvis vi går i fra hverandre, så deles alt 65/35. For at det skal bli mest mulig riktig. Det står og at selv om enkelte ting som er mine, I praksis er kjøpt for hennes penger, er mine med mindre annet er avtalt.. 

 

Jeg syntes at han er urimelig med deg. Han har helt frivillig valgt å dele livet sitt med deg, kjøpe hus med deg. Og da kan han velge. Enten støtte deg som sin livspartnee, eller reise.    Alternativt så burde kanskje du gjøre det siste da drt virker som om penger betyr mer for han enn deres samliv. 

 

Mann 38.

Anonymkode: 9a700...09b

[AnonymBruker]

Dere har jo absolutt ikke felles økonomi, da hadde jo ikke dette vært et problem.

Skjønner deg godt, jeg mener at om man skal leve sammen så må man finne gode løsninger for begge. Her må han forstå at livsstilen deres er for dyr. Enten kjøpe rimeligere bolig, eller betale mer selv.

Anonymkode: 5a5ef...a3f

[Mt3]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Greia er når vi flyttet sammen, så sa han jeg kunne betale etter evne. Lenge gikk det med 50% men så fikk vi barn, og ting endret seg økonomisk for meg. Jeg har sagt han kan «kjøpe meg ut» slik jeg betaler en mindre andel men han mener dette er urettferdig for da sitter han igjen med mindre penger til eget bruk. Vi har ikke felles konto så det er vel egentlig ikke felles økonomi. Jeg ser ikke så mange andre løsninger enn at jeg må flytte ut, jeg er i mamma permisjon med barnet vårt og han forventer jeg skal ha ulønnet perm også. Han mener dog jeg må finne ut av det økonomisk slik jeg kan betale 50% tross ulønnet permisjon, han viser lite forståelse for at dette ikke vil gå. Setter pris på alle svar og synspunkter, og vil egentlig selv dele det 50/50 men ting har som sagt endret seg underveis som gjør det vanskelig for meg med mye mindre lønn enn han..

Anonymkode: dcb3a...2cf

Altså her må dere sette dere ned med monopolpenger el så du kan vise han at regnestykket ikke går opp. Se også over alle utgifter for å se hvor/om dere kan spare inn på noe.

Du kan jo bare hilse han og si at du i hvertfall ikke har råd til å ta ut ubetalt permisjon, så da blir det å dele på enten barnehageplass eller dagmamma (frem til barnet begynner i barnehagen). Du passer forhåpentligvis på at absolutt alle utgifter med barnet også deles 50/50. Den første utgiftsposten dere kan spare på i budsjettet er da så klart bil.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Greia er når vi flyttet sammen, så sa han jeg kunne betale etter evne. Lenge gikk det med 50% men så fikk vi barn, og ting endret seg økonomisk for meg. Jeg har sagt han kan «kjøpe meg ut» slik jeg betaler en mindre andel men han mener dette er urettferdig for da sitter han igjen med mindre penger til eget bruk. Vi har ikke felles konto så det er vel egentlig ikke felles økonomi. Jeg ser ikke så mange andre løsninger enn at jeg må flytte ut, jeg er i mamma permisjon med barnet vårt og han forventer jeg skal ha ulønnet perm også. Han mener dog jeg må finne ut av det økonomisk slik jeg kan betale 50% tross ulønnet permisjon, han viser lite forståelse for at dette ikke vil gå. Setter pris på alle svar og synspunkter, og vil egentlig selv dele det 50/50 men ting har som sagt endret seg underveis som gjør det vanskelig for meg med mye mindre lønn enn han..

Anonymkode: dcb3a...2cf

Herregud, han er jo helt idiot. Og det kommer til å gå ut over hans egne barn (siden det tydeligvis ikke er nok at det går ut over hans partner). Skal han ha noe permisjon da?

Anonymkode: 36b1c...b3d

[AnonymBruker]

Duff skrev (32 minutter siden):

 

Han har selv valgt å gå inn i ett forhold og få barn med en som tjener mindre enn han. Hvis ikke han tåler det burde han valgt anderledes.

Enig. 

 

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ingenting som stopper henne fra å ta seg sammen og øke inntekten sin.

Anonymkode: f9d6c...a18

Også enig. 

Anonymkode: 1fae3...320

[herzeleid]

I mitt hode blir det helt avhengig av situasjon, men er en et par som skal dele livet sammen, kanskje få barn sammen osv. tenker jeg det er naturlig at en deler utgifter etter evne. En ønsker hverandre tross alt det beste. Så er det kanskje litt mer utfordrende med verdier, som leilighet. Der tenker jeg eierskapet gjerne kan være etter evne, slik at om han eier en større andel av leiligheten men da også tar en større andel av lånekostnadene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Greia er når vi flyttet sammen, så sa han jeg kunne betale etter evne. Lenge gikk det med 50% men så fikk vi barn, og ting endret seg økonomisk for meg. Jeg har sagt han kan «kjøpe meg ut» slik jeg betaler en mindre andel men han mener dette er urettferdig for da sitter han igjen med mindre penger til eget bruk. Vi har ikke felles konto så det er vel egentlig ikke felles økonomi. Jeg ser ikke så mange andre løsninger enn at jeg må flytte ut, jeg er i mamma permisjon med barnet vårt og han forventer jeg skal ha ulønnet perm også. Han mener dog jeg må finne ut av det økonomisk slik jeg kan betale 50% tross ulønnet permisjon, han viser lite forståelse for at dette ikke vil gå. Setter pris på alle svar og synspunkter, og vil egentlig selv dele det 50/50 men ting har som sagt endret seg underveis som gjør det vanskelig for meg med mye mindre lønn enn han..

Anonymkode: dcb3a...2cf

Wow, dere har barn også. Dette er økonomisk vold, TS, og enda verre enn du skrev om i HI. Her ser jeg to mulige løsninger: Profesjonell hjelp som fører til varig endring hos ham, eller så må du komme deg unna ham fortest mulig. Det kommer garantert til å bli krangel om bidrag for han der vil 100% sikkert forsøke alt for å unngå å betale, så ta i tilfelle alt via NAV.

Anonymkode: 5db20...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

 

Familien? De er ikke gift engang. 

Anonymkode: 1fae3...320

De bor sammen og har et barn sammen, hva mer trenger du kreves for at det skal kunne kalles en familie?

Anonymkode: 5db20...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Wow, dere har barn også. Dette er økonomisk vold, TS, og enda verre enn du skrev om i HI. Her ser jeg to mulige løsninger: Profesjonell hjelp som fører til varig endring hos ham, eller så må du komme deg unna ham fortest mulig. Det kommer garantert til å bli krangel om bidrag for han der vil 100% sikkert forsøke alt for å unngå å betale, så ta i tilfelle alt via NAV.

Anonymkode: 5db20...0d7

TS skal gå? Med denne inntekten? Hun går ingen vei. Det er samboeren til ts som må gå og finne ei som ikke snylter på han. 

Anonymkode: 1fae3...320

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eneste alternativ er ikke å leie leilighet hos familie, men det er en mulighet som ville gjort at jeg kunne spart mer per måned. Jeg jobber 100% og har utdanning, men det er ikke et yrke med høy lønn i motsetning til han. Jeg ønsket selv å betale 50% når vi flyttet sammen, med forbehold om at det kanskje måtte endres dersom det viste seg å ikke gå opp for meg økonomisk i lengden (som ved feks renteøkning). Dette var han den gang veldig positiv til, sa jeg kunne betale så lite som 10% om jeg ønsket. Men nå har pipa fått en annen tone og han nekter betale mer enn meg. 
Jeg skulle selvsagt ønske jeg kunne betalt like mye, men når jeg skal betale 50% av mat, strøm, lån og andre utgifter så blir det vanskelig. Jeg betaler feks 50% av bil utgifter selv om jeg ikke har lappen og kan kjøre bil, fordi han mener jeg sitter på med han inni mellom og derfor må betale for det. Så er ikke kun lånet som gjør jeg føler jeg taper masse på dette, det gjelder alle andre utgifter også

ts

Anonymkode: dcb3a...2cf

Håper du forstår at han ikke elsker deg. Ja, kanskje dette er hans måte å «bli kvitt deg» på. Jeg vet at jeg hadde gått på dagen. Du kommer til å klare deg helt fint alene.

Anonymkode: b6bcf...b88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

TS skal gå? Med denne inntekten? Hun går ingen vei. Det er samboeren til ts som må gå og finne ei som ikke snylter på han. 

Anonymkode: 1fae3...320

Hva rører du med? Hvis TS flytter får hun flere tusen mer i måneden til overs, mens samboeren får flere tusen mindre i måneden.  Det er enkel matte. 

Det er han som tjener på å bo med henne, han har fått henne til å dekke 50% av hans bilutgifter selv om hun ikke hverken eier noe av bilen eller har lappen, fordi det hender hun sitter på! Og han får henne til å betale halvparten av et åpenbart ganske stort huslån, mye større enn hun selv ville hatt. 

Anonymkode: 17c01...bdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg betaler feks 50% av bil utgifter selv om jeg ikke har lappen og kan kjøre bil, fordi han mener jeg sitter på med han inni mellom og derfor må betale for det.

For en j..la gnien, slem egoist. Hvorfor finner du deg i det? Vet du hva, det hadde jeg bare nektet. Da hadde jeg heller tatt buss eller bestilt taxi, og fortalt ham at han er en dritt. 

Anonymkode: 17c01...bdf

[AnonymBruker]

TS, eier du halvparten av huset, egentlig?

Anonymkode: 17c01...bdf

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han er en drittsekk. Han har rett til det han gjør, men det er jo jævlig smålig. Har dere barn?

Vi er i samme situasjon, der han tener nesten det dobbelte av meg. Men han tener det han gjør pga oljejobb. Og den kunne han ikke hatt uten at jeg tok hovedansvaret hjemme. Han betaler dobbelt så mye på alt felles. Og det som blir igjen går egentlig til fellesen det også. Blir som regel han som har penger og kan legge ut for ting, betaler ferier f.eks.

 

Anonymkode: 99c2f...5ee

[myMa]

Lurer på hvordan samfunnet skulle fungert om alle måtte betale samme skatt uavhengig av inntekt.. Sånn satt litt på spissen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Eneste alternativ er ikke å leie leilighet hos familie, men det er en mulighet som ville gjort at jeg kunne spart mer per måned. Jeg jobber 100% og har utdanning, men det er ikke et yrke med høy lønn i motsetning til han. Jeg ønsket selv å betale 50% når vi flyttet sammen, med forbehold om at det kanskje måtte endres dersom det viste seg å ikke gå opp for meg økonomisk i lengden (som ved feks renteøkning). Dette var han den gang veldig positiv til, sa jeg kunne betale så lite som 10% om jeg ønsket. Men nå har pipa fått en annen tone og han nekter betale mer enn meg. 
Jeg skulle selvsagt ønske jeg kunne betalt like mye, men når jeg skal betale 50% av mat, strøm, lån og andre utgifter så blir det vanskelig. Jeg betaler feks 50% av bil utgifter selv om jeg ikke har lappen og kan kjøre bil, fordi han mener jeg sitter på med han inni mellom og derfor må betale for det. Så er ikke kun lånet som gjør jeg føler jeg taper masse på dette, det gjelder alle andre utgifter også

ts

Anonymkode: dcb3a...2cf

Betaler du for bil og alt?!? 

Hvem er denne mannen?? Han ser på dere som et kollektiv og tydelig utnytter deg! 

Anonymkode: 217fb...ca2

[Ginny]

Her er det mange ting som skurrer:

- Står du i det minste som 50% eier av boligen? 

- Hvorfor betaler du for bilen hans? 

- Hvem betaler for utgifter til barnet? 

- At du skal ha ulønnet permisjon når det knapt går rundt fra før, er fullstendig urimelig.

- Spiser dere for samme beløp? Som regel spiser menn mer. 

- Har dere generelt samme syn på utgifter? Som i, dusjer han en halvtime 3 ganger om dagen mens du sniker til deg 5 min hver 4. dag? Har dere mange strømmetjenester? 

Har man valgt å få barn og leve sammen så lever man sammen. Ideen om at lik lønn betyr like mye arbeid er helt sær, og vi kan ikke alle være leger og advokater. Hvis TS og mannen begge jobber 100%, så gjør de jo like mye, bare at mannen har en bedre betalt jobb! 

Jeg ville blitt barnslig, og begynt å kreve deling av ting etter langt strengere regler. TS kan ikke leve over evne fordi mannen sier at de skal gjøre det sånn, hvis de absolutt skal ha delt økonomi så må det jo være tilpasset den med lavest inntekt. 

[Vera Vinge]

Jeg trodde først dere ikke hadde barn sammen, siden han ønsket å ha det sånn. Men å ha felles barn og insistere på å dele alt likt uansett, er helt merkelig. Men saken er jo at du ikke har råd til å bo der. Dette bør du si til ham, at dette går ikke i lengden og enten må du eller dere bo et sted du har råd til å bo, eller så må han betale mer.

Vanskelig å forstå at en partner kan sitte og se på at den ene må bruke sparepengene for å få ting til å gå rundt, mens han selv sitter med tusenvis igjen hver mnd…