Gå til innhold

Jeg vil ikke utrede 9 åringen min


Anbefalte innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg jobber på skole og dette ville vi aldri brukt som begrunnelse for å melde til barnevernet. Å ikke ønske diagnose er ikke omsorgssvikt, med mindre det er et barn som trenger medisinsk hjelp. Skolen kan henvise til PPT for å få en sakkyndig vurdering. Det kan gi barnet rett til spesialundervisning. Det er absolutt ikke et krav å få en diagnose for å få ekstra tilrettelegging. Lovverket er helt klart på dette området. TS: om du ikke ønsker diagnose på ditt barn er det i orden, men du bør sterkt vurdere å møte skolen om de ønsker henvisning til PPT. Skolen trenger hjelp til å møte barnets behov best mulig. 

Anonymkode: e6beb...900

Her tar du grundig feil. Der kan helt fint være årsak til å kontakte barnevernet. Motvilje mot utredning og konsentrasjonsvansker er tegn som stiller spørsmål om omsorgssvikt.

  • Liker 15
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Utredning er medisinsk hjelp. 

Ville du sagt det samme om et barn hadde gjentatte fysiske plager og foreldrene ikke ville oppsøke helsehjelp? Det å skaffe barnet nødvendig helsehjelp, om det er fysisk eller psykisk, omfattes av det å gi nok nok omsorg. 

Anonymkode: 5b472...5ad

Utredning er ikke medisinsk hjelp i barnevernlovens forstand.

Anonymkode: cf9ec...3b4

  • Nyttig 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Utredning er ikke medisinsk hjelp i barnevernlovens forstand.

Anonymkode: cf9ec...3b4

Man må i grunn utredes for å få medisinsk hjelp... 

Anonymkode: 132a1...ce8

  • Liker 11
  • Nyttig 2
Skrevet (endret)

Skolen for noen gutter er ofte tortur. Man prøver i skolen å presse alle individ i de samme rammene og ofte er gutter generelt mindre medgjørlige enn jenter her.

Spørsmålet kan jo være om han er en person som ikke har ADHD, men som ikke passer helt inn i et a4-format som vil at skolen skal være?

Selv likte jeg ikke skolen overhodet, men jeg var en rolig elev siden jeg var redd for å få kjeft. 

De som nevner barnevernet her er det bare å overse. det er usaklig. 

 

 

Endret av megda
  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har en 9-åring. Tilbakemelding fra helsesøster og skole er at han sliter med konsentrasjon , er motorisk urolig og trenger ekstra hjelp med rutiner. Komme til rett tid, blir lett distrahert og må ha tydelige beskjeder og ting må skje når det er planlagt at det skal skje hvis ikke blir det vanskelig. 
 De vil han skal utredes for ADHD først og fremst. 
Kan jeg som forelder si at jeg ikke ønsker noen utredning? 
 

Anonymkode: 2d5fc...f38

Selvsagt kan du det! 
 

De utredet min sønn da han var litt eldre. Jeg jugde på spørsmålene jeg som mor skulle fylle ut. Dette bidro til at han ikke fikk ADHD.

Hadde jeg ikke gjort det, hadde han ikke fått dratt i militæret, og ikke utdannet seg til politi.
 

Min sønn har gjort begge deler, og trives i yrke og livet sitt ❤️

Anonymkode: cb180...67f

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Hvis det er slik at man blir meldt til bv dersom man motsetter seg en utredning av sitt barn, så har man som forelder ikke et reelt valg her. Da er det staten med skolen i spissen som bestemmer. Greit å kalle en spade for en spade.

Anonymkode: 0e52e...7cd

  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selvsagt kan du det! 
 

De utredet min sønn da han var litt eldre. Jeg jugde på spørsmålene jeg som mor skulle fylle ut. Dette bidro til at han ikke fikk ADHD.

Hadde jeg ikke gjort det, hadde han ikke fått dratt i militæret, og ikke utdannet seg til politi.
 

Min sønn har gjort begge deler, og trives i yrke og livet sitt ❤️

Anonymkode: cb180...67f

Tidene har endret seg de siste årene, og det er strengere nå enn da din sønn var er barn.

Anonymkode: 0e52e...7cd

  • Liker 5
Skrevet

Foreldrene til eksen min ville heller ikke utrede fordi de mente det var oppskrytt/flaut. Eksen min har alltid slitt pga adhd og fikk diagnosen i en alder av 28. Han er super kriminell, klarer ikke å holde på jobber,ruser seg hver eneste dag,råkjører, kan være veldig voldelig osv. Som et resultat av å ikke bli sett eller fått den hjelpen til selvregulering. Du er en jævlig ræva mor dersom du lar være å utrede. Svelg egoet ditt. 

Anonymkode: 05445...274

  • Liker 18
  • Hjerte 3
  • Nyttig 12
Skrevet

Synd med foreldre som ikke ønsker at barna skal få den hjelpen og tilretteleggingen de kan ha krav på. 

Anonymkode: 63d6b...cb6

  • Liker 12
Skrevet
AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har en 9-åring. Tilbakemelding fra helsesøster og skole er at han sliter med konsentrasjon , er motorisk urolig og trenger ekstra hjelp med rutiner. Komme til rett tid, blir lett distrahert og må ha tydelige beskjeder og ting må skje når det er planlagt at det skal skje hvis ikke blir det vanskelig. 
 De vil han skal utredes for ADHD først og fremst. 
Kan jeg som forelder si at jeg ikke ønsker noen utredning? 
 

Anonymkode: 2d5fc...f38

Det er jo så skammelig å ha psykiske problemer i dag, enda vi har rundet 2023. Trodde alle ville barna sine sitt beste, men de fleste folk på denne jord bare sprer beina og puler på med unger som de hater og trakasserer etterpå.

Anonymkode: c1119...969

Skrevet

Min gutt var 9-10 år når vi begynte å mistenke at han kunne ha Adhd(Add). Fikk koblet inn Ppt, som ikke kunne gjøre så mye siden han fungerte relativt bra både faglig og sosialt på skolen.

Første henvisning til Bup ble avslag, samme med andre, som ble sendt like før Norge stengte ned i mars 2020. I løpet av ukene med stengt skole såg vi tydelig at det hadde han ikke godt av. Jeg begynte å innse at om han ikke snart får hjelp ser det mørkt ut for årene som kommer. Tredje henvisning ble også avslag. Fjerde henvisning ble sendt for snart ett år siden og da fikk vi omsider innvilget og vi begynte utredning sist sommer. Da var han 13 1/2 år og puberteten hadde satt inn med alt det den innebærer, dvs ting ble langt langt tøffere og vanskeligere. I høst begynte han på ungdomsskolen og han sliter big time. Har på ingen måte funnet seg til rette og de psykiske utfordringene som ofte følger med Adhd begynner å melde seg, bl a sosial angst og depresjon.

Så jeg fikk rett når jeg tenkte det jeg tenkte for noen år tilbake og skulle så mer enn gjerne sett at han hadde fått hjelp før han begynte på ungdomsskolen.

Så jeg vil bare si til deg:  om dere håndterer ting greit nå, så vet du aldri hvordan ting vil bli når han vokser til. Så ta imot hjelpen når den tilbys,

Anonymkode: f8a6a...9d5

  • Liker 7
  • Hjerte 4
  • Nyttig 1
Skrevet

Det er i såfall leit for barnet sin del.

Det hadde vært enklere både for barnet, klassekamerater og ikke minst skolen å få tilrettelagt undervisningen. Ikke minst fått mer ro i timene. Det blir jo forstyrrende for de andre også.

Det er en del år siden jeg gikk i barneskolen, og på den tiden var ikke snakk om ADHD. Heller ikke noe utredninger eller tilrettelegging.

Skoledagen var vanskelig for oss andre pga mye uro i timene. Det ble rett og slett et slit.

Hen ble utredet i voksen alder. Og faktisk fikk den hjelpen hen hadde behov for.

Det er ingenting som tilsier at du må. Men ønsker du ikke hjelpe barnet ditt til en enklere hverdag ?

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Man må i grunn utredes for å få medisinsk hjelp... 

Anonymkode: 132a1...ce8

Klart, men som omtalt i barnevernslovens paragraf 3-8 er ikke utredning nødvendig medisinsk behandling. Som følge av det er heller ikke manglende utredning lovlig grunnlag for melding til barnevernet uten samtykke.

Anonymkode: cf9ec...3b4

  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg jobber som spesialpedagog på barneskole og vi har en superdyktig PPT-rådgiver tilknyttet skolen som er hos oss jevnlig og kjenner elevene og ansatte. Om han hadde tilrådd oss å utrede en elev eller henvise videre til BUP ville jeg gjort det jeg kunne for å overtale foreldre til å si ja til det. Som en sier handler det om å få hjelp til tilrettelegging og støtte. Adhd diagnose i seg selv betyr ikke medisinering og/ eller vedtak om spesialundervisning. 
 

Har elever på 6. og 7. trinn hos oss hvor foreldre har holdt igjen på utredning og så medisinering, og eleven har gått glipp av år med undervisning og sosialt samspill da det ble litt voldsomt og ukontrollert for medelever i friminutt selv om elev gjorde alt i «beste mening». Nå i 6. klasse får elev medisinering og har en helt ny hverdag. Orden på impulser og fullt inkludert i lek og samspill. 
 

Kan forstå foreldres skepsis og motstand, men om dere stoler på skolen: si ja til utredning og ta det derfra. 

Anonymkode: aff13...5b5

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Skrevet
5 minutter siden, megda said:

Skolen for noen gutter er ofte tortur. Man prøver i skolen å presse alle individ i de samme rammene og ofte er gutter generelt mindre medgjørlige enn jenter her.

Spørsmålet kan jo være om han er en person som ikke har ADHD, men som ikke passer helt inn i et a4-format som vil at skolen skal være?

Selv likte jeg ikke skolen overhodet, men jeg var en rolig elev siden jeg var redd for å få kjeft. 

De som nevner barnevernet her er det bare å overse. det er usaklig. 

 

 

Nei, det er ikke usaklig. Barnehage og skole kan fint melde til BV i denne typen tilfeller, om de mener barnet lider under det. De skal selvfølgelig opplyse om dette til foreldrene først.

Anonymkode: 0a9a8...234

  • Liker 3
Annonse
Gjest Ms Baxter
Skrevet

Du vet at barn med adhd og autisme har store sjanser for angst og depresjon ikke sant? Rus, selvskading, selvmord og spiseforstyrrelser? 
Gi barnet en sjanse for et godt liv med tidlig nødvendig støtte. 
Selv fikk jeg diagnose som 34 åring, og da hadde jeg kommet til det punktet jeg ikke klarte forhold og jobb lengre… jeg prøvde å være normal m «masking» i mange år men så sa det stopp.

Jeg fikk ikke diagnose da jeg var ung, da det norske samfunn ikke var opplyst om Asperger på 90-tallet. Ikke var jeg utagerende mot andre, så var ikke til bry for noen.

Jeg er litt «sjalu» på de som får diagnosene sine som barn. Hadde fått veiledningstimer og kunnskaper om min situasjon og kanskje forebygget dårlig selvbilde. Hadde fått hjelp å velge noe mer som passer yrkesmessig til meg kanskje isteden for å havne på trygd.

Trening på sosialisering etc.

Skrevet

Som det allerede nevnes betyr ikke diagnose at det må medisineres. Men det kan gi viktig tilgang til tilrettelagt oppfølging på skolen med ekstra ressurser, gi grunnlag til divers stønader som f.eks pleiepenger og utbetaling fra barneforsikring (dersom dere har det og den dekker adhd).

Det er heller ikke alltid så lett å få adhd diagnose i voksen alder, så å få en diagnose nå kan spare barnet for mye bry som voksen. F.eks unngå mangelfull mestring av ulike studier og/eller jobber fordi han ikke har fått riktig hjelp og oppfølging oppimellom årene.

Anonymkode: cf3e4...557

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Utredning er ikke medisinsk hjelp i barnevernlovens forstand.

Anonymkode: cf9ec...3b4

Joda, det er det

§ 3-7.Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling

Dersom det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, kan barneverns- og helsenemnda vedta at barnet med bistand fra barnevernstjenesten skal undersøkes av lege, eller bringes til sykehus for å bli undersøkt. Nemnda kan også vedta at et barn med en slik sykdom eller skade skal behandles på sykehus eller i hjemmet i samsvar med anvisning fra lege.

§ 5-1.Vedtak om omsorgsovertakelse

 

b)

foreldrene sørger ikke for at et barn som er sykt, har nedsatt funksjonsevne eller er spesielt hjelpetrengende, får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring

 

Anonymkode: 5b472...5ad

  • Liker 10
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Klart, men som omtalt i barnevernslovens paragraf 3-8 er ikke utredning nødvendig medisinsk behandling. Som følge av det er heller ikke manglende utredning lovlig grunnlag for melding til barnevernet uten samtykke.

Anonymkode: cf9ec...3b4

Dette handler ikke om medisinsk behandling, men at barnet ikke får sine behov dekket:

Når skal du melde fra til barnevernet?

Hvis du ser tegn på at et barn kan være utsatt for skadelige forhold, har du en plikt til å melde fra til barnevernet. Alle ansatte har en plikt til å melde fra om slike forhold. Det gjelder situasjoner der det er fare for at barnet tar vesentlig skade eller kan havne i en slik situasjon. Dette gjelder i tilfeller:

barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
barn med livstruende eller alvorlig sykdom ikke får nødvendig behandling.
barn med nedsatt funksjonsevne eller som er spesielt hjelpetrengende ikke får ikke sitt behov for behandling eller opplæring.
barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
alvorlig omsorgssvikt, blant annet seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

Melde fra til barnevernet – hva skal barnehagen gjøre? (udir.no)

Anonymkode: 0a9a8...234

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det klarer jeg fint, takk! 

Anonymkode: 2d5fc...f38

Gjør du det? For det er forskjell på å si at man ikke skal være medisinert, men få tilrettelegging og å skulle nekte barnet utredning som kan sette i gang hjelpetiltak.

Det kan være du angrer bittert om noen år hvis utfordringene ekskalerer seg.

  • Liker 3
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...