Ok, HVOR vanlig er det at en på snart tre har total meltdown?

[AnonymBruker]

Gjerne flere ganger om dagen om han er sliten...

Jeg prøvde her om dagen å søke opp toddlers og meltdowns, og de eneste videoene jeg fant hvor barnet eksploderte i følelser på samme måte som vårt var i forbindelse med autisme...

Så jeg er litt bekymret. Men han er tidlig ute med språk, er sosial, liker kos og er kontaktssøkende så jeg jeg vil jo egentlig ikke tro det er dette...  

Han er en totalt nydelig, glad og omsorgsfull gutt...

Men disse utbruddene er ekstreme... Skriker så jeg er redd naboene ringer barnevernet snart, og det holder i gjennomsnitt på i en halvtime. 

Vi har alltid jobbet med validere følelsene hans og vise at det er lov å være lei seg. Vi har aldri kjeftet eller slik når disse utbruddene kommer. Jeg begynner nesten å tenke at vi kanskje har vært for milde sånn generelt. Jeg vet ikke om det er det som er problemet...

Men jeg lurer jo:

HVOR vanlig er det egentlig med en snart treåring som totalt skriker vilt og er fullstendig uimottakelig for trøst, berøring, prat i en halvtime av gangen opptil flere ganger om dagen?

Anonymkode: 1fae3...06d

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig, MEN

heller ikke uvanlig

Anonymkode: 6966b...a5b

[AnonymBruker]

Vanlig. Kanskje du har en som er ekstra viljesterk? 

Anonymkode: 6302a...0cb

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om det ihvertfall...

Anonymkode: 1e562...816

[AnonymBruker]

Det er ikke helt uvanlig, jeg kjenner flere rundt tre som kan reagere slik. Treåringer har generelt mye vilje. De fleste reagerer ikke så kraftig og lenge, men noen gjør det. Etter min erfaring har det mest med temperament å gjøre. Og de vil etter hvert lære å regulere de sterke følelsene sine bedre. 

Anonymkode: 6022e...5e1

[Piggsopp]

Vil si det er vanlig i den forstand at mange barn kan være sånn i perioder. Min eldste holdt på sånn fra alderen 1-5. Bare å stå i det, ikke gi etter for trass, og snakke/trøste når det er overstått. 

[AnonymBruker]

Vår er helt lik som du beskriver! Daglig episoder der hen er helt rabiat, selv om vi gjør alt vi kan for å støtte, validere, trøste og være tålmodige. Både dag og natt. Vi er totalt utslitt, men satser på at det har noe med utviklingstrinn å gjøre. Godt å høre at det er flere som har det sånn 🙈

Anonymkode: 6f464...484

[AnonymBruker]

Vanskelig å si, da jeg selv heller ikke vet hva som er vanlig for andres barn, eller hvordan dette forløper seg i praksis hos dere. Men, 3 års alderen var seig syntes jeg. Var en del utbrudd, aldri så lange som en halvtime, bare noen minutter som regel. Slik jeg har forstått det er det best å bare vente det ut og ikke gripe inn med mindre barnet står i fare for å skade seg/noen/noe eventuelt, og så heller finne et passende tidspunkt å snakke om det senere når barnet er rolig. Tror ikke man får snakket "vett" til de midt i slike utbrudd. 

Anonymkode: 3c631...d35

[AnonymBruker]

Det er nok ikke vanlig i betydningen av gjennomsnittlig. Men det er nok vanlig om man bruker begrepet for å indikere noe som er innafor hele normalskalaen.

Jeg var bekymra for sønnen min for et år siden. Da var han 3.5 og kunne fortsatt ha meltdowns. Ikke hver dag, og de varte ikke mer enn ti minutter, men de ti minuttene var intense. Han hadde siste skikkelige meltdown i januar i fjor, faktisk - da var han helt umotagelig for trøst og tilsnakk i 20 minutter. 

Nå er han 4.5 - blir fortsatt sprettsint, men det er over på svært kort tid, og han kommer aldri dit hvor han ikke kan ta imot trøst og tilsnakk. Han har lært seg å snakke om følelsene og kan si til meg "Jeg liker det ikke når du sier at jeg er sint når jeg egentlig er lei meg". Den biten hjelper så enormt! 

Det går over for de aller, aller fleste, TS.  Hvis du føler deg usikker og ønsker tips og triks anbefales COS-kurs. vi er kjempeglade for at vi tok det. Stå på!

Anonymkode: 92f1a...70d

[AnonymBruker]

Jeg merker at om jeg virkelig er på ballen og i forkjøpet kan jeg i noen tilfeller klare å roe han ned før det eksploderer. Om han feks ikke klarer å legge puslespillet og begynner å fyre seg opp... Om jeg da hopper inn, gir han en klem og sier "ble det litt mye nå? Var det litt leit at puslespillet ikke gikk? Skal vi finne noe annet å gjøre i stedet kanskje?"

Da kan jeg i noen tilfeller avverge det.

Men om det eksploderer er det bare å sette seg i nærheten og vente det ut, for ALL interaksjon gjør det bare verre.

Men så når det er over så vil han være tett på meg i en klem og vi har alltid fine samtaler om hva som skjedde. Og han reflekterer selv godt rundt situasjonen. Og vi snakker om hvordan vi kan prøve å gjøre det neste gang så det ikke blir så ille...

Men så kommer neste gang og det er full rulle og balluba igjen...

Anonymkode: 1fae3...06d

[AnonymBruker]

Jeg var sånn, så rabiat crazy skrikerunge at folk som bodde i blokka overfor veien hørte meg på en god dag. Jeg var hele nabolagets skrekk. 

Jeg er en helt balansert normal-ish voksen med livet mer eller mindre på stell og vokste av meg raserianfallene, har ikke autisme ☺

Anonymkode: 0b7ee...7de

[AnonymBruker]

Etter min erfaring, ganske vanlig...

Anonymkode: 81e41...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg var sånn, så rabiat crazy skrikerunge at folk som bodde i blokka overfor veien hørte meg på en god dag. Jeg var hele nabolagets skrekk. 

Jeg er en helt balansert normal-ish voksen med livet mer eller mindre på stell og vokste av meg raserianfallene, har ikke autisme ☺

Anonymkode: 0b7ee...7de

Takk, det er godt å høre!😂🙏

Anonymkode: 1fae3...06d

[AnonymBruker]

Veldig vanlig. Vår var også sånn, han er en lugn 8-åring nå.

Anonymkode: 329f7...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Veldig vanlig. Vår var også sånn, han er en lugn 8-åring nå.

Anonymkode: 329f7...ce9

Takk, det er så godt å høre! Jeg blir så bekymra siden det virker som ingen andre sine har så utrolig kraftige reaksjoner... Men han har kanskje bare et kraftig temparement av natur, for han har vært sånn siden han var liten. Heldigvis skjer det ikke i barnehagen, bare hjemme. Og heldigvis er det ikke slåing... Det er jo noe 😅

Anonymkode: 1fae3...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vanlig. Kanskje du har en som er ekstra viljesterk? 

Anonymkode: 6302a...0cb

Er så lei det ordet. 

Anonymkode: c3bc7...65c

[Sofie Maria]

Barnet er fortsatt veldig liten så ville sett an, men ville ikke stengt helt døra på autisme.

Forstår du blir stressa og bekymra, men går fint an å leve et godt liv med autisme🙂 Trikset er at han får støtte og trøst når ting er vanskelig og der høres det ut som dere gjør en kjempegod jobb ! Er forresten en myte at vi med autisme ikke kan være sosiale, det tar bare ganske stor mengde energi og i etterkant så kan det fort bli meltdowns😔

Vet ikke om det stemmer helt for sønnen din, men sånn oppleves det for meg, både som barn og nå som voksen. 

 

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg hadde forøvrig en helt lik...Hun hadde ofte god erfaring med å sette på litt musikk, måtte prøve seg fram til hva som funket... Barnet hørte jo ikke i starten pga hyling, men episodene ble litt kortere etter hvert fordi musikken virket avslappende/distraherende.... Tror hun brukte alt fra radio, barnesanger til sånne avslappende bakgrunnslyder...

Anonymkode: 81e41...a07

[AnonymBruker]

Normalt , går over etterhvert 

Anonymkode: 76618...8b8

[AnonymBruker]

Jada, helt normalt! Men utrolig slitsomt når det står på! Sønnen min hadde noen episke episoder på den tida; fikk feil is og lå og rullet seg rundt på fortauet mens han hylskrek i 30 minutter. Og en annen gang fikk han feil bolle, som da ble kastet på bakken og kjørt over med vogna. DA ville vi ha den bollen ja, og kastet seg ut av vognen og lå på bakken og rullet rundt med bollen i en halv time. 

Good times! 

Det går over, og om et par år er du klar for å le av det😊

Anonymkode: 63d67...3ce