Kollega som ser ned på meg uten å vite det selv...

[Gnå]

Jeg har en kollega som jeg egentlig liker veldig godt, og jeg tror hun synes jeg er ok også. Hun er veldig direkte, og litt "tøff", men morsom og omsorgsfull også. 

Vi jobber i et yrke der vi møter mange mennesker, også noen som strever psykisk (dette er ikke det vi egentlig jobber med). Noen ganger kommer hun med ganske negative kommentarer om dette. Hun er veldig opptatt av at dette er en "psykisk syk person", og kan kalle de for "sånne", og sier de ikke passer hos oss osv.

Dette synes jeg er vanskelig, særlig siden yrket vårt egentlig krever en åpen og inkluderende holdning. Det jeg ønsker tilbakemelding på, er imidlertid hvordan jeg kan takle dette som "meg". Jeg har nemlig en spiseforstyrrelse, og merker at jeg får litt vondt i magen hver gang disse kommentarene kommer. Litt fordi det er sårende i seg selv, og litt fordi jeg føler at hun da jo egentlig misliker meg også...

Hva ville dere gjort?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner følelsen du sitter med, men forstår ikke helt settingen. Klarer ikke gi noen råd fordi jeg ikke skjønner hva slags jobb dere deler. Kollegaen har jo rett i at noen personer dere omgås er psykisk syke om de er et sted for psykisk syke? Skjønner ikke greia. 

Eller jobber du på skole? Jeg mener at noen ikke har noe å gjøre i den normale enhetsskolen fordi de, snakker da om elever, er for syke til å fungere der. Med dette mener jeg ikke å snakke nedsettende om noen. Mener bare at de må tas hensyn til på en måte som vi ikke kan her og at enkelte burde hatt annet tilbud. 

Hilsen lærer som har vært på galehus. 

Anonymkode: 0ff16...0ef

[Søgni]

Tør du å utfordre henne når hun sier dette neste gang? Ikke på en konfronterende måte, men mer på en utforskende måte. "Når du poengterer at denne personen er psykisk syk, hva er det du mener?" "Hva mener du med sånne?" "Hvem er det som passer her, da?" Altså, omformuler dette slik at det høres naturlig ut, si det med egne ord, og husk at dere har en god relasjon som godt kan tåle sånne samtaler. På grunn av at dere må være inkluderende i jobben så er det jo ikke irrelevant å snakke om tema som dette. 

Jeg har noen av de samme erfaringene som deg, bare på en annen måte. Men det gjelder en arbeidsplass der vi møter mange med ulike helseplager og må være inkluderende, akkurat som dere. Jeg hadde en kollega som hadde en tone  og noen kommentarer som jeg ....beit meg merke i, og som omhandlet grupper jeg selv tilhører, og jeg utfordret henne litt på tankegangen hennes. Det førte faktisk til gode samtaler og en del læring. 

Selv om jeg har skylapper på i de fleste sammenhenger (som vi med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse alltid må ha), så handler dette, for meg, mer om diskriminerende og kunnskapsløse holdninger som provoserer.  Høres ut som dette, uavhengig av deg, er holdninger som ikke bør høre til på arbeidsplassen deres.