Barnet (12) sier det er trans ​🥳​

[AnonymBruker]

Jeg har en liten hen som jeg alltid har merket er veldig feminin, så jeg har alltid tilpasset oppdragelsen etter dette helt siden hen var liten.

Nå er hen 12 år gammel og i går fortalte fortalte hen at hen kanskje var trans. Hvordan burde jeg gå frem nå med tanke på transition, jeg har noen venninner som er trans så jeg vet litt, men kanskje noen av dere har mer erfaring med et barn som er trans.

Håper på kun positive svar, negativitet er unødvendig og blir rapportert.

Anonymkode: ed220...d3f

[AnonymBruker]

Hadde akseptert og respektert det, men ikke gjort noe videre utover det. Ungen er bare 12 år

Anonymkode: 5f8ab...852

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er viktig å ikke blande kjønn og personlighet. Man kan ha en feminin personlighet uten å være trans/født i feil kropp. 
Mange homofile gutter går gjennom en periode der de utforsker sine feminine sider. Det er en del av personligheten og kanskje også legningen til barnet. Jeg ville sørget for at barnet fikk hjelp til å sortere dette. Å starte hormonblokkere så tidlig kan være farlig og skummelt, og gutter som ikke allerede fra småbarnsstadiet har insistert på at de er jenter (før de oppdager og blir presset inn i en kjønnsrolle), er faktisk veldig sjelden født i feil kropp. De er forvirret, og blander kjønn, identitet og legning. 

Anonymkode: f9730...4f3

[Wednesday Addams]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Håper på kun positive svar, negativitet er unødvendig og blir rapportert.

Beklager, men nei. Når du deler noe på et forum som Kvinneguiden så er du nødt til å akseptere tilbakemeldinger på det du skriver. Ytringsfriheten beskytter også meninger som du ikke liker, og det er verdt å huske på.

Barnet ditt er bare 12 år gammel. Du må gjerne akseptere og respektere, men fremdeles så er barnet ditt bare 12 år gammel. Hvorfor snakker du allerede om transition?

En annen ting jeg bet meg merke i, er at barnet ditt visstnok hadde sagt - og nå bruker jeg dine ord - at han/hun kanskje er trans. Nøkkelordet her er "kanskje". 

Skaff barnet ditt den hjelpen han eller hun trenger.

[AnonymBruker]

Fortsett slik du har, la barnet selv finne ut av det, uten stort spetakkel noen vei.

En ting er evt. å snakke med lege angående pubertetsutsettende medikamenter.

Men ellers la barnet utvikle seg på den måten h*n ønsker. Om det er med rosa eller blå klær får barnet selv bestemme, bukser eller kjole. Sminke eller ikke, langt hår eller ikke. Alt er personlige valg som man må la de ta selv. Man kan kun være der støttende. Ikke legg press på det ene eller det andre.

Pubertetsutsettene er bare et verktøy for å gi barnet litt mer tid til å tenke å finne ut av ting, men er ikke noe som er nødvendig.

Anonymkode: 96adb...c12

[megda]

Selv var jeg en følsom og mulig feminin gutt som liten. Jeg elsket boybands. Jeg er en hetrofil mann og trives svært godt med det som voksen. 

Vær så snill å ikke gjør noe med hormonene til barnet ditt som kan ødelegge fremtiden deres fullstendig resten av livet. Barn skal utforske ulike sider av seg selv og om de vil gjøre noe med egen kropp så kan de velge selv når de er voksen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har en liten hen som jeg alltid har merket er veldig feminin, så jeg har alltid tilpasset oppdragelsen etter dette helt siden hen var liten.

Nå er hen 12 år gammel og i går fortalte fortalte hen at hen kanskje var trans. Hvordan burde jeg gå frem nå med tanke på transition, jeg har noen venninner som er trans så jeg vet litt, men kanskje noen av dere har mer erfaring med et barn som er trans.

Håper på kun positive svar, negativitet er unødvendig og blir rapportert.

Anonymkode: ed220...d3f

Hvorfor har du tilpasset oppdragelsen ettersom hen er feminin? Og hva innebærer dette? Oppdragelse er oppdragelse, det er ikke noe forskjell på hvordan man oppdrar gutter og jenter. Eller mener du at du har vært mindre/mer konsekvent, vært mer/mindre ettergiven? Du må nesten opplyse meg litt, for det høres helt absurd ut.

Anonymkode: 42eb2...ba9

[AnonymBruker]

Hvis barnet ikke ønsker å gjøre noe med det ennå, så kan du bare være støttende og se det an. Hvis barnet gjerne vil gjøre noe med det, så kontakt fastlege, helsesykepleier e.l for råd. Er en helsestasjon i Oslo for sånne problemstillinger. 

Anonymkode: 06ec5...157

[AnonymBruker]

12 år er altfor tidlig. Flere har angret seg etter å ha tatt avgjørelser om kjønnsrelaterte ting på denne alderen. Flere jeg vet om har "blitt seg selv igjen" ved 17/18 års alderen. 

Du virker veldig ivrig på at barnet ditt skal være trans. Kanskje du påvirker det til å bli det for din egen del...? 

Anonymkode: af4e3...5a4

[AnonymBruker]

Vixella skrev (2 minutter siden):

Beklager, men nei. Når du deler noe på et forum som Kvinneguiden så er du nødt til å akseptere tilbakemeldinger på det du skriver. Ytringsfriheten beskytter også meninger som du ikke liker, og det er verdt å huske på.

Barnet ditt er bare 12 år gammel. Du må gjerne akseptere og respektere, men fremdeles så er barnet ditt bare 12 år gammel. Hvorfor snakker du allerede om transition?

En annen ting jeg bet meg merke i, er at barnet ditt visstnok hadde sagt - og nå bruker jeg dine ord - at han/hun kanskje er trans. Nøkkelordet her er "kanskje". 

Skaff barnet ditt den hjelpen han eller hun trenger.

Nei faktisk ikke! jeg trenger ikke akseptere noe som helst, spesielt ikke når det omhandler barnet mitt!.

Barnet sa hen var trans, jeg aksepterer jo så klart dette. Jeg har alltid vist at hen er feminin av seg så det kom ikke som noe sjokk. Jeg tenker det beste er og starte overgangen så fort som mulig, det samme tenkte min venninne som også er trans.

Jeg vil bare høre fra noen andre her på forumet som kanskje har vært igjennom det samme og hvordan du/dere gikk frem med det hele.

Anonymkode: ed220...d3f

[AnonymBruker]

megda skrev (1 minutt siden):

Selv var jeg en følsom og mulig feminin gutt som liten. Jeg elsket boybands. Jeg er en hetrofil mann og trives svært godt med det som voksen. 

Vær så snill å ikke gjør noe med hormonene til barnet ditt som kan ødelegge fremtiden deres fullstendig resten av livet. Barn skal utforske ulike sider av seg selv og om de vil gjøre noe med egen kropp så kan de velge selv når de er voksen. 

Det er veldig vanlig at små barn, både gutter og jenter - liker og foretrekker ting som er "ment" for det motsatte kjønn. Har kjent mange gutte-barn som har foretrukket dukker og rosa soverom. Ingen av de er trans i dag, og slike ting er normalt. 

Anonymkode: 42eb2...ba9

[Wednesday Addams]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Nei faktisk ikke! jeg trenger ikke akseptere noe som helst, spesielt ikke når det omhandler barnet mitt!.

Foreslår at du tar deg et kurs i hvordan ytringsfriheten fungerer. 

Igjen, skaff barnet ditt den hjelpen han/hun trenger, men du er jo heller ikke nødt til å pushe barnet ditt i en eller annen retning. 

Endret 20. januar 2023 av Vixella
Skrivefeil.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor har du tilpasset oppdragelsen ettersom hen er feminin? Og hva innebærer dette? Oppdragelse er oppdragelse, det er ikke noe forskjell på hvordan man oppdrar gutter og jenter. Eller mener du at du har vært mindre/mer konsekvent, vært mer/mindre ettergiven? Du må nesten opplyse meg litt, for det høres helt absurd ut.

Anonymkode: 42eb2...ba9

Jeg har hatt "jentekvelder" der vi har sminket hverandre, hen har lekt med barbies og hatt mye prinsesse ting helt fra 2 års alderen. Det hele kom veldig naturlig på hen. Hen har alltid ønsket og vokse opp og "bli som mamma" 🥰

Anonymkode: ed220...d3f

[AnonymBruker]

Jeg ville da være gutt på den alderen. Fordi de lekte kule, aktive leker og slapp unna med mange flere rampestreker. Og kjærestegreier kunne jeg aldri tenkt meg. Det er veldig typisk å ikke relatere til kjønn før puberteten, eller å svinge litt mellom hva man er. Det er uklokt og direkte skadelig å påvirke barn før de er godt inne i puberteten. 

Anonymkode: af4e3...5a4

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er lurt å ikke tenke "transition" med en gang med en 12-åring. Det har den siste tiden nok vært et overfokus på kjønn, og jeg tenker selv at hvis jeg vokste opp i dag hadde jeg kanskje trodd at jeg var trans fordi jeg som jente likte masse gutteting og var ganske guttete av meg, men det var ikke et slikt fokus og i min familie var man akseptert som den man var uten at det ble stilt spørsmål ved kjønnsidentitet bare fordi man oppførte seg sånn eller sånn. I dag er det liksom litt "in" å være trans og det vil bli flere som angrer på at de valgte å bytte kjønn. 

Jeg tenker bare at det må være en prosess som varer over en viss tid for at man skal være sikker på at man faktisk er trans og ikke bare påvirket av overfokuset på å settes i bås. 

Anonymkode: f718a...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei faktisk ikke! jeg trenger ikke akseptere noe som helst, spesielt ikke når det omhandler barnet mitt!.

Barnet sa hen var trans, jeg aksepterer jo så klart dette. Jeg har alltid vist at hen er feminin av seg så det kom ikke som noe sjokk. Jeg tenker det beste er og starte overgangen så fort som mulig, det samme tenkte min venninne som også er trans.

Jeg vil bare høre fra noen andre her på forumet som kanskje har vært igjennom det samme og hvordan du/dere gikk frem med det hele.

Anonymkode: ed220...d3f

Lillebroren min påsto hardnakket at han var en katt i to år! Han er nå voksen, og identifiserer seg som et vanlig menneske. Et så ungt barn har ingen forutsetninger for å forstå hva det innebærer. Anbefaler deg å gjøre research på de som ønsker å skifte tilbake. Det begynner å bli skremmende mange av dem. 

Hva med å heller fokusere på at hen kan få kle seg som hen vil, leke med hva hen vil og ta opp igjen tråden senere.

Anonymkode: 8d594...ced

[AnonymBruker]

18 minutter siden, megda said:

Selv var jeg en følsom og mulig feminin gutt som liten. Jeg elsket boybands. Jeg er en hetrofil mann og trives svært godt med det som voksen. 

Vær så snill å ikke gjør noe med hormonene til barnet ditt som kan ødelegge fremtiden deres fullstendig resten av livet. Barn skal utforske ulike sider av seg selv og om de vil gjøre noe med egen kropp så kan de velge selv når de er voksen. 

Hormoner gis ikke til barn.

Anonymkode: 41607...460

[AnonymBruker]

Et dette noe du, over tid har presset barnet ditt til? 

Anonymkode: 0be91...1cc

[AnonymBruker]

Har selv en gutt som i 12- 13 års alderen var usikker på identiteten. Brukte etterhvert en del tid i tenårene på å kle seg i drag og undersøkte dette rundt kjønnskifte. Kom til slutt frem til at han var bifil eller homofil. Er i dag i begynnelsen av 20 årene, kler seg fortsatt i drag ved enkelte anledninger. Har i dag kvinnelig samboer og har landet i seg selv som gutt. Jeg tenker det er viktig at de får ro til å finne ut av ting på egenhånd, men at vi som foreldre selvsagt skal være støttende. Men det viser seg jo at en del av de som begynner behandling for kjønnskifte angrer i ettertid. Tror det er en avgjørelse som ikke kan tas for de fleste i tidlig tenårene, da er det ganske normalt som en del av utviklingen å tvile på sin egen identitet. La de utforske på egen hånd uten å legge føringene. 

Anonymkode: 6a7d7...c18

[Gjest CatPerson123]

Fint at han snakket med deg om det. Husk at det finnes feminine gutter, da! Ikke legg press eller la noen andre presse han til noe som helst. Dette haster ikke. Og jeg vil ikke anbefale å la han ta hormoner, operasjoner, osv, før han er 18, da noen angrer på det og det kan gi bivirkninger! Navn, klær, osv, kan han jo bytte på som man ønsker. Bare husk at dette er et samfunn med mye "reklame" for det, og i en alder der barn har faser. Det finnes feminine gutter, som er hetero, gay, bi, hva som helst. Ikke alltid trans.

Du sier at han sa at han kanskje var det, men samtidig at du og veninnen din synes dere skal tre fram fort. Kan jeg spørre hvorfor det haster?

Vær så snill, ikke press han til noe, eller ikke la noen andre gjøre det. Han er bare 12, ikke nok til å ta valg som endrer hele livet sitt.

Bare det at du tok 🥳 emoji, viser jo at du er veldig glad for det, så antar han har følt et press

Endret 20. januar 2023 av CatPerson123