Delte noe veldig trist og vanskelig med en venninne og hun tok ikke kontakt i ettertid, men hun sa hun hadde tenkt og bekymret seg så mye

[AnonymBruker]

for meg, jeg sa til henne at jeg hadde blitt glad om hun hadde ringt eller spurt hvordan det går, min nærmeste ligger på dødsleiet med akutt sykdom. Da ble hun irritert og sa at hun tross alt hadde tenkt så mye på meg, javel det har jeg ikke merka en dritt til. 

Hva er det med folk som tar avstand når ting blir vanskelige, men oppi hodet sitt er de der for deg hele tiden liksom? 

Anonymkode: e7cbf...a9a

[AnonymBruker]

De er selvopptatte og fokusert på seg og sitt.

Anonymkode: 8b765...f5f

[AnonymBruker]

Fordi de tenker at du trenger ro med ditt familiemedlem. 

Du kan ikke kreve fra andre hvis de ikke veit hva du ønsker. Selv om du ønsker kontakt finnes det de som vil være i fred.

Ta deg ei bolle TS. 

Anonymkode: 0a818...d86

[Apis]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

for meg, jeg sa til henne at jeg hadde blitt glad om hun hadde ringt eller spurt hvordan det går, min nærmeste ligger på dødsleiet med akutt sykdom. Da ble hun irritert og sa at hun tross alt hadde tenkt så mye på meg, javel det har jeg ikke merka en dritt til. 

Hva er det med folk som tar avstand når ting blir vanskelige, men oppi hodet sitt er de der for deg hele tiden liksom? 

Anonymkode: e7cbf...a9a

Hvorfor tror du TS at de reagerer med å trekke seg unna? Kanskje de ikke vil virke påtrengende og trenge seg på? Kanskje de ikke vet hvordan de skal håndtere det? 

[fjær]

Tenker hun ikke visste hvordan hun skulle forholde seg til den opplysningen hun fikk. Redd for å si noe feil, for å gjøre noe som skulle øke byrden din. 

Lett å trekke seg litt tilbake desverre...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Fordi de tenker at du trenger ro med ditt familiemedlem. 

Du kan ikke kreve fra andre hvis de ikke veit hva du ønsker. Selv om du ønsker kontakt finnes det de som vil være i fred.

Ta deg ei bolle TS. 

Anonymkode: 0a818...d86

Dette! Jeg tenker masse på folk som går gjennom noe, men er redd for å mase og at den andre trenger ro. 

Anonymkode: f32ca...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

De er selvopptatte og fokusert på seg og sitt.

Anonymkode: 8b765...f5f

Nei, det er ikke sikkert. 

Anonymkode: f32ca...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi de tenker at du trenger ro med ditt familiemedlem. 

Du kan ikke kreve fra andre hvis de ikke veit hva du ønsker. Selv om du ønsker kontakt finnes det de som vil være i fred.

Ta deg ei bolle TS. 

Anonymkode: 0a818...d86

Så hyggelig sagt av deg. Jeg fortalte henne akkurat hva jeg trengte, at det ble for tøft alene og jeg har behov for vennene mine, behov for henne, i den samtalen var hun jo veldig forståelsesfull og gråt mer enn meg nesten. Så helt stille og fikk ikke svar på en melding en gang. 

Anonymkode: e7cbf...a9a

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så hyggelig sagt av deg. Jeg fortalte henne akkurat hva jeg trengte, at det ble for tøft alene og jeg har behov for vennene mine, behov for henne, i den samtalen var hun jo veldig forståelsesfull og gråt mer enn meg nesten. Så helt stille og fikk ikke svar på en melding en gang. 

Anonymkode: e7cbf...a9a

Da ble hun nok veldig såret tror jeg og at det var derfor hun gråt. Kanskje hun ikke er typ menneske som har kapasitet til å ta seg av venner i slike tunge krevende situasjoner. 

Hadde du andre som var der for deg da?

[AnonymBruker]

Det kan være mange årsaker til det

• Hun tenkte du trengte ro og ville ikke trenge seg på
• Det du fortalte trigget noe trist i henne og hun fikk vansker med å forholde seg til din historie (vi har alle en baggasje)
• Hun opplevde noe annet i livet sitt som gjorde at hun ikke klarte å gi deg det du trenger (livet skjer for venner også)
• Hun er ei selvopptatt drittkjærring

Anonymkode: de6f7...741

[AnonymBruker]

lillevill skrev (Akkurat nå):

Da ble hun nok veldig såret tror jeg og at det var derfor hun gråt. Kanskje hun ikke er typ menneske som har kapasitet til å ta seg av venner i slike tunge krevende situasjoner. 

Hadde du andre som var der for deg da?

Jeg mener den første samtalen, da jeg ringte og gråt pga det jeg skulle dele, da begynte hun å gråte også. Men du har nok rett i at hun har ikke kapasitet til dette, det bare gjør så vondt for hun presser på med at jeg bare skal ringe når jeg trenger henne. Eller komme til henne, for så at hun ikke en gang svarer.  Jeg har ikke så mange andre, vi har vært venninner i mange år, trodde jeg hadde henne. 

Anonymkode: e7cbf...a9a

[lillevill]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg mener den første samtalen, da jeg ringte og gråt pga det jeg skulle dele, da begynte hun å gråte også. Men du har nok rett i at hun har ikke kapasitet til dette, det bare gjør så vondt for hun presser på med at jeg bare skal ringe når jeg trenger henne. Eller komme til henne, for så at hun ikke en gang svarer.  Jeg har ikke så mange andre, vi har vært venninner i mange år, trodde jeg hadde henne. 

Anonymkode: e7cbf...a9a

Forstår at det er vondt altså. Jeg opplevde også dette når jeg mistet min mor. Det var bare noen få bauter som orket å se meg fullstendig nedbrutt, og det var en eks, og min eks svigermor. Alle andre trakk seg vekk. Det er gjerne litt eldre damer som takler sånt best, fordi de selv har stått i det.. Prøv å vær sterk, og husk at det er vanskelig å se på sånn rå sorg. Kanskje var hun redd hun selv skulle bryte sammen.

[lillevill]

Fokuser heller på å bearbeide sorgen. Det er en veldig personlig sak, dette med sorg.

det er tungt nok det, enn at du skal ta inn over deg skuffelse over at andre ikke var sterke nok. Og så finnes det mennesker som er utdannet for å hjelpe folk med sorg, husk det. En prest kan være god å snakke med.

[lillevill]

Og du greier det her, TS

[AnonymBruker]

Jeg tror dette kan være ganske tungt for mange. Jeg snakket med ei venninne om noe vondt en gang. Det var ikke en veldig nær venninne, men hun klarte heldigvis å si ifra om at hun ikke hadde kompetanse/kapasitet til å være det jeg trengte. Da så jeg det selv og brukte heller psykolog. Siden din venninne er enda nærere, vil jeg tro det også blir personlig tungt og dermed enda vanskeligere å skulle være en støtte. Da er det nok lettere å heller være en likeverdig som du kunne delt sorgen sammen med. Jeg håper du finner en som tåler det du har bedre, og at du tåler det din venninne ikke klarer slik at dere kan ha et godt vennskap selv om det for din del gjerne skulle hatt enda en funksjon.

Anonymkode: 1fc77...fef

[AnonymBruker]

lillevill skrev (12 minutter siden):

Forstår at det er vondt altså. Jeg opplevde også dette når jeg mistet min mor. Det var bare noen få bauter som orket å se meg fullstendig nedbrutt, og det var en eks, og min eks svigermor. Alle andre trakk seg vekk. Det er gjerne litt eldre damer som takler sånt best, fordi de selv har stått i det.. Prøv å vær sterk, og husk at det er vanskelig å se på sånn rå sorg. Kanskje var hun redd hun selv skulle bryte sammen.

 

lillevill skrev (11 minutter siden):

Fokuser heller på å bearbeide sorgen. Det er en veldig personlig sak, dette med sorg.

det er tungt nok det, enn at du skal ta inn over deg skuffelse over at andre ikke var sterke nok. Og så finnes det mennesker som er utdannet for å hjelpe folk med sorg, husk det. En prest kan være god å snakke med.

 

lillevill skrev (10 minutter siden):

Og du greier det her, TS

Takk for kloke sterke ord, leit å høre at du har mistet din mor! Du har rett, må bare snu fokuset tilbake på dette og sorgen, bearbeide og komme meg gjennom. 

Anonymkode: e7cbf...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror dette kan være ganske tungt for mange. Jeg snakket med ei venninne om noe vondt en gang. Det var ikke en veldig nær venninne, men hun klarte heldigvis å si ifra om at hun ikke hadde kompetanse/kapasitet til å være det jeg trengte. Da så jeg det selv og brukte heller psykolog. Siden din venninne er enda nærere, vil jeg tro det også blir personlig tungt og dermed enda vanskeligere å skulle være en støtte. Da er det nok lettere å heller være en likeverdig som du kunne delt sorgen sammen med. Jeg håper du finner en som tåler det du har bedre, og at du tåler det din venninne ikke klarer slik at dere kan ha et godt vennskap selv om det for din del gjerne skulle hatt enda en funksjon.

Anonymkode: 1fc77...fef

Tusen takk, ja jeg hadde satt pris på det om hun hadde sagt at dette ble for mye eller at hun ikke visste hvordan,  i stede for å oppmuntre meg til og la meg tro jeg kunne støtte meg på henne. For så å bli sint, men jeg skjønner. Skal ta kontakt med noen om dette, noen profesjonelle. 

Anonymkode: e7cbf...a9a