Din første kjærlighet

[Ramy]

Hva betyr han for deg den dag i dag??

Og da mener jeg den første orntlige kjærligheten/kjæresten...

Er dere venner, uvenner, på talefot, fortsatt kjærester, gift, på flørtern igjen, eller noe annet...fortell...

Selv kan jeg ikke si stort, da han nå er en

[Gjest gjest1]

Min aller første, store forelskelse tenker jeg på innimellom enda. Vi ble aldri kjærester selv om det var mye frem og tilbake. Jeg har ingen ting vondt å si om han og har bare gode tanker/følelser for han.

Vi har ingen kontakt i dag, bor på hver vår kant av landet. Sist gang jeg snakket med han var på telefonen på utdrikningslaget mitt. Jeg smalt en ballong for alle mine ekser og forelskelser og mens jeg snakket varmt om denne gutten ringte venninne mi han opp og lurte på om han ville slå av en liten prat med meg. Jeg visste jo ikke hvem som var på telefonen før jeg hørte stemmen hans. Det hele ble en nokså absurd og merkelig telefonsamtale.

Men i dag er jeg lykkelig gift med min store kjærlighet, og det er ikke han det er snakk om.

[Iselilja]

Min første kjærlighet er jeg fremdeles sammen med. Vi har vært samboere i snart 5 år nå

[Shagya]

Den første kjæresten har jeg null kontakt med i dag og jeg har ingen andre følelser for han enn at jeg håper han fikk orden på livet sitt til slutt.

[Catus]

Den første kjæresten har jeg null kontakt med i dag og jeg har ingen andre følelser for han enn at jeg håper han fikk orden på livet sitt til slutt.

←

Det samme gjelder for meg. Jeg tenker på ham en sjelden gang, og håper for hans skyld at han har fått orden på livet. Men mest sannsynlig sitter han i fengsel eller noe.. Ganske trist egentlig.

[Gjest 2324]

Jeg har sporadisk kontakt med min første kjærlighet! Forholdet vårt var veldig opp og ned, og veldig intenst! Men i dag har jeg bare gode følelser for han! Glad, for selv om forholdet vårt stort sett ikke var positivt der og da, ser jeg i ettertid at jeg har lært utrolig mye av det!

[Gjest Olga i.i.]

Jeg ble sammen med han da jeg var femten og gjorde det slutt da jeg var sytten.

Ikke fordi jeg ikke lenger var glad i han men fordi han var en flørt... (det var jeg også men...)

Vi har møttes en gang etter det, bare noen måneder etter at det ble slutt, og følelsene var tilstede da også.

Etter det har jeg ikke møtt han, pga. at jeg flyttet, og det er 20 år siden. Men hører at han har det bra, har samboer, jobb osv.

Om jeg enda har følelser for han?

Kanskje...

[Gjest Dalwhinnie]

Min først kjæreste (fra jeg var 14 til 16) var en god venn i mange år etter at det ble slutt, men etter at han flyttet utenlands har kontakten blitt mer sporadisk. Vi treffes imidlertid iblant ifm høytider og ferier, både med og uten våre nåværende, og da er det alltid hyggelig å møtes.

Endret 18. desember 2005 av Dalwhinnie

[Gjest Gjest]

Min første kjærlighet så jeg første gang da jeg var 12 år. Vi ble fjortiskjærester et par år senere, og igjen da jeg var 20. Begge "forholdene" jeg hadde med ham varte ikke mer enn et par uker, men jeg elsket ham dypt og smertefullt i ti år. Han har aldri elsket meg tilbake på samme måte, men jeg tror han søkte mot meg fordi jeg hadde godhet og ømhet for ham og kunne være en trygg havn i en ellers tøff ungdomstid.

Jeg tenker på ham fremdeles, iblant dukker han opp i drømmene mine - til tross for at jeg nå er lykkelig gift. Vi bor i samme by (tror jeg...), men jeg ser ham ikke mer enn ved tilfeldigheter omtrent annethvert år. Da revner noe inni meg.

En del av meg elsker ham fremdeles, uten grunn og uten begjær. Jeg håper han lever et godt liv og har funnet ei som kan elske ham og leve med ham uten å utnytte eller såre ham.

[Gjest Aloha]

Min første kjærlighet var jeg sammen med i flere år i ungdomstiden, og jeg har mange gode minner om ham. Vi har derimot ingen kontakt i dag, men jeg vet han er gift og har fått barn, som jeg unner ham over alt på jord. Hvis jeg skulle møte ham slår vi av en vennskapelig prat, men det er lenge siden nå. Flere år siden jeg så ham.

[Gjest Gjest]

[Lassie]

Min første kjærlighet har jeg ingen kontakt med i dag. Har ikke sett ham på flere år heller, og føler heller ikke noe stort behov for å se ham for å si det sånn.

Jeg tenker ikke på ham annet enn akkurat når det er slike ting som her som kommer opp, i dag betyr han ingenting for meg og jeg aner ingenting om hvordan det har gått med ham. Jeg bare håper for hans skyld at han har blitt voksen og skikket seg adskillig mer enn slik han var da han jeg møtte ham sist..

[Gjest Gjest]

Min første kjærlighet er jeg fremdeles sammen med. 7 år er det nå.

[Gjest Lilleulv]

vi er venner, men snakkes ikke så ofte, har ikke så veldig behov for det egentlig

[Gjest gotthard]

hun het Hege og var alt for meg.

tenker ofte på henne og lurer på hvordan livet hennes blei, sist jeg hørte om henne hadde hun flyttet til biri eller noe, håper hun har det bra og er lykklig.

[Helene]

Vi har ingen kontakt i dag, bor på hver vår kant av landet. Han har samboer og har barn, og jeg har barn, og har vært gift.

Vi har nok vært utro (med hverandre), men vi vet at vi er altfor forskjellig til å bli sammen. Og vi har to vidt forskjellige liv i hverdagen. Jeg ønsker ikke å ødelegge hans forhold, og gjør aldri noe for å holde kontakten.

Men hver gang jeg reiser dit han bor, så møtes vi, helt tilfeldig. Vi har ikke telefonnummerne til hverandre, og har ingen kontakt imellom. Det er en usynlig tråd mellom oss. Han leser meg som ingen andre gjør eller har gjort, og vet alltid akkurat hvordan jeg har det, om jeg er lykkelig eller om noe plager meg.

Vet at dette høres merkelig ut, men det bare er sånn...

Endret 18. desember 2005 av Helene

[Gjest 1111]

Jeg hadde to kjærester fra i 13-14-årsalderen, men jeg vil si at jeg fant min første ordentlige kjærlighet rett før jeg fylte 15. De forrige var ikke så seriøse og jeg ble heller ikke så lei meg når det ble slutt, det var snakk om et par tårer også var jeg forelsket igjen i en annen. Min første kjærlighet var jeg sammen med i nesten tre år før jeg gjorde det slutt og det har jeg ikke angret på. Vi var ikke rette for hverandre, vi vokste fra hverandre og jeg var nok mye rastløs.

I dag har jeg ingen kontakt med han til tross for at han bor bare minutter ifra meg. Jeg møter han av og til og har prøvd å være hyggelig og si hei og slå av en prat og slikt, men han er ikke interessert og går heller hjem til kjæresten sin etterpå og sier hvor irriterende det er at jeg sier hei til ham

Ingen følelser for ham nei, og ikke tenker jeg på ham ofte heller.

[Gjest Bøllefrøet]

Hva betyr han for deg den dag i dag??

Og da mener jeg den første orntlige kjærligheten/kjæresten...

Er dere venner, uvenner, på talefot, fortsatt kjærester, gift, på flørtern igjen, eller noe annet...fortell...

←

Den første kjæresten min hadde jeg fra jeg var 16 til 18. Han betyr vel egentlig ikke så mye for meg i dag, men jeg har lært mye om meg selv pga det forholdet da. Jeg gjorde det slutt fordi vi vokste fra hverandre, og han var ikke akkurat en engel alltid, for å si det sånn.

Jeg har han på msn, men vi snakker bare sporadisk sammen innimellom, og prater litt hvis vi møtes..

[Gjest Lilleulv]

Jeg må forresten presisere at min første kjærlighet og min første kjæreste ikke er det samme... Min første kjæreste hadde jeg da jeg var 12 år, han skulle absolutt kline HELE tiden og jeg synes det var forferdelig ekkelt. Skikkelig lange våte tungekyss... Så jeg passet på å ha godteri eller noe sånt i munnen hele tiden når vi så film sammen, og unnskyldte meg med det når han ville kline... Han elsket å skru av lyset og løpe etter meg med en liksom-kniv i mørket og skremme vettet av meg, og jeg fikk aldri lov til å røre sjakk-brettet hans. For et forhold

[hecuba]

Vi er ikke sammen og har ikke kontakt. Ikke vil jeg ha det heller. Han har barn og samboer, jeg har ny kjæreste.