Jeg ser på han og jeg ser en fin mann, men…

[AnonymBruker]

Følelsene som jeg engang hadde, er ikke der lenger. Det er ingenting galt med han, men jeg kan ikke lenger si jeg elsker han. Alt er forsøkt, parterapi, psykolog, sexolog, men det har ikke ført fram. Jeg har konkludert med at vi bør bryte, dele unger i 50/50, selge huset og starte på blanke ark hver for oss. Men så gnager det. Hvor egoistisk er det? Er det «god nok» grunn? Vil jeg traumatisere barna? Kommer jeg til å angre? Shit. Jeg er så usikker.

Anonymkode: 7deb3...f22

[AnonymBruker]

Vil du være misfornøyd resten av livet da? Det er ikke egoistisk å tenke på seg selv. Og nei, barna blir ikke traumatisert om dere ikke traumatiserer dem. 

Anonymkode: e5302...e3b

[AnonymBruker]

Det er helt klart tøft for unger, uansett omstendigheter. 

Men det er på en måte et stille traume å "lære" hjemme at et forhold skal være sånn som dere har det nå. De ser og lærer, og ser det som normalen. Den kulden som er mellom partnere som er sammen for barnas skyld, påvirker dem. Har du en datter? Vil du at hun skal leve i et forhold som gjør henne ulykkelig? 

Mine foreldre holdt sammen pga meg og søsteren min. Sånn jeg ser på det, har de gitt oss ansvaret for egen manglende lykke i mange mange år. Selv om det ikke er noe uttalt eller noe de nødvendigvis kjenner på, så kjenner jeg på det. Jeg føler meg lurt. Og jeg gikk i mange år og trodde det var helt normalt at par aldri tok på hverandre, aldri viste varme, aldri var gode mot hverandre. Dette gjorde igjen at jeg gikk inn i forhold med menn som behandlet meg på samme måte. 
Å oppleve som voksen at man kan ha en partner som liker deg, helt og fullt og inderlig, var retraumatiserende. Jeg var grunnen til at min mor ikke fikk oppleve det. 

Anonymkode: a2bbb...9c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er helt klart tøft for unger, uansett omstendigheter. 

Men det er på en måte et stille traume å "lære" hjemme at et forhold skal være sånn som dere har det nå. De ser og lærer, og ser det som normalen. Den kulden som er mellom partnere som er sammen for barnas skyld, påvirker dem. Har du en datter? Vil du at hun skal leve i et forhold som gjør henne ulykkelig? 

Mine foreldre holdt sammen pga meg og søsteren min. Sånn jeg ser på det, har de gitt oss ansvaret for egen manglende lykke i mange mange år. Selv om det ikke er noe uttalt eller noe de nødvendigvis kjenner på, så kjenner jeg på det. Jeg føler meg lurt. Og jeg gikk i mange år og trodde det var helt normalt at par aldri tok på hverandre, aldri viste varme, aldri var gode mot hverandre. Dette gjorde igjen at jeg gikk inn i forhold med menn som behandlet meg på samme måte. 
Å oppleve som voksen at man kan ha en partner som liker deg, helt og fullt og inderlig, var retraumatiserende. Jeg var grunnen til at min mor ikke fikk oppleve det. 

Anonymkode: a2bbb...9c4

Å ❤️

Samme her egentlig. Mamma og pappa holdt sammen kun for oss. Kanskje det er derfor jeg har slitt i så mange år, fordi jeg har tenkt at sånn er det bare? Det er normalt at par ikke tar på hverandre? Ikke viser kjærlighet? Jeg skulle ønske mamma gikk fra pappa for mange år siden slik at hun kunne fått oppleve ubetinget kjærlighet. Nå er det for sent. 
TS

Anonymkode: 7deb3...f22

[AnonymBruker]

Jeg går gjennom akkurat det samme som deg nå! Har så mange tanker og er redd for å angre meg. Jeg sliter med å miste det materialistiske. Jeg har ikke råd til så fin bil og stort hus alene. Jeg vil ikke at barna mine skal være nødt til å leve med dårlig råd. 

Vi har ingen fysisk kontakt lengre. Han har veldig lyst men jeg kjenner at med en gang han prøver på noe så begynner jeg å tenke på hvordan jeg kan komme meg unna.

Han er så utrolig fin på innsiden og utsiden. Vi krangler aldri om noen ting. Vi er et godt team i familien AS. Derfor er det vanskelig å skal forlate, «bare fordi» jeg ikke klarer å være fysisk med han. Kjærligheten har gått over i vennskap.

Anonymkode: 2d93c...64e

[AnonymBruker]

Dette er bare utrolig egoistisk. Men, typisk for denne generasjonen etniske nordmenn. Samliv er familie og støtte gjennom hele livet, ikke en utopisk evigvarende forelskelse. 

Anonymkode: 8ef6a...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg går gjennom akkurat det samme som deg nå! Har så mange tanker og er redd for å angre meg. Jeg sliter med å miste det materialistiske. Jeg har ikke råd til så fin bil og stort hus alene. Jeg vil ikke at barna mine skal være nødt til å leve med dårlig råd. 

Vi har ingen fysisk kontakt lengre. Han har veldig lyst men jeg kjenner at med en gang han prøver på noe så begynner jeg å tenke på hvordan jeg kan komme meg unna.

Han er så utrolig fin på innsiden og utsiden. Vi krangler aldri om noen ting. Vi er et godt team i familien AS. Derfor er det vanskelig å skal forlate, «bare fordi» jeg ikke klarer å være fysisk med han. Kjærligheten har gått over i vennskap.

Anonymkode: 2d93c...64e

Uff. «Godt» å vite at jeg ikke er aleine, selv om jeg ikke unner noen dette. Det er bare leit. Jeg ønsker jo å være intim med mannen min, men det går ikke. Har det vart lenge for deg? 
Ts

Anonymkode: 7deb3...f22

[Btw]

On 1/19/2023 at 1:22 PM, AnonymBruker said:

Vil du være misfornøyd resten av livet da? Det er ikke egoistisk å tenke på seg selv. Og nei, barna blir ikke traumatisert om dere ikke traumatiserer dem. 

Anonymkode: e5302...e3b

 

Er ikke selve definisjon av egoistisk ER at man tenker på seg selv? 

[Btw]

On 1/19/2023 at 3:22 PM, AnonymBruker said:

Det er helt klart tøft for unger, uansett omstendigheter. 

Men det er på en måte et stille traume å "lære" hjemme at et forhold skal være sånn som dere har det nå. De ser og lærer, og ser det som normalen. Den kulden som er mellom partnere som er sammen for barnas skyld, påvirker dem. Har du en datter? Vil du at hun skal leve i et forhold som gjør henne ulykkelig? 

Mine foreldre holdt sammen pga meg og søsteren min. Sånn jeg ser på det, har de gitt oss ansvaret for egen manglende lykke i mange mange år. Selv om det ikke er noe uttalt eller noe de nødvendigvis kjenner på, så kjenner jeg på det. Jeg føler meg lurt. Og jeg gikk i mange år og trodde det var helt normalt at par aldri tok på hverandre, aldri viste varme, aldri var gode mot hverandre. Dette gjorde igjen at jeg gikk inn i forhold med menn som behandlet meg på samme måte. 
Å oppleve som voksen at man kan ha en partner som liker deg, helt og fullt og inderlig, var retraumatiserende. Jeg var grunnen til at min mor ikke fikk oppleve det. 

Anonymkode: a2bbb...9c4

 

Det er feil av dem å indirekte eller direkte gi barna en følelse av at de har ansvaret for deres ulykke. Det er dem som har frivillig gått sammen bestemt seg for å stifte familie og få barn. De er selv ansvarlig for å velge riktig person og deretter vedlikeholde kjærligheten slik at barna får oppleve et stabilt og kjærlig par. At de ikke klarte dette så er deres egen feil og ingen andres. 

Synes folk er så ufattelig uansvarlig i disse tider slik at det går utover andre hele tiden. Man er sin egen lykkesmed og samlivet har opp og nedturer. Finn ut om vedkommende er for deg FØR du får barn for guds skyld. Og om du har lovet å elske og ære hverandre livet ut, så hold det løftet. 

Endret 29. januar 2023 av Btw
stavefeil

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig at kvinner mister tiltrekningen spesielt seksuelt på mannen etter 1-4 år. Du er ikke unormal. De unormale er de som påstår at de blir klam i hakket av gubben etter 20år 

Anonymkode: 8a479...de2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er helt vanlig at kvinner mister tiltrekningen spesielt seksuelt på mannen etter 1-4 år... 

Anonymkode: 8a479...de2

Snakk for deg selv

Anonymkode: 5e003...bdf

[AnonymBruker]

Det er jo slik at barna vil vel lide mest, av å flytte hit og dit i mange år. Skilsmisse går inn på barn, så derfor tenker jo jeg at hos par som fungerer fint som familie, så bør man virkelig gå grundig i tankeboksen.

Når man får barn setter man livet litt på vent, mange alenemødre har måttet gjøre dette.

Hva er planen din? Savner du å leve som singel eller vil du skaffe en ny mann? Det er heller ikke alltid bare bare å introdusere ny mann for barna.

Men selvfølgelig, er du dypt ulykkelig, så er det jo grenser hvor langt man skal strekke seg, da er det jo bedre å bryte. Du kjenner grensen din best.

Anonymkode: 222ac...e7c

[AnonymBruker]

Jeg føler det på akkurat samme måte , og tillegg så sier alle rundt at jeg er så heldig som har en så fin fyr . Og det er jeg jo på mange måter , heldig som har en så bra far for barna . Men jeg sliter med å se for meg at vi skal klare oss hver for oss med de prisene som er nå , har årslønn på under 500.000 , er ikke lett å få kjøpt noe med 3 soverom da . 

Anonymkode: 6afe9...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg føler det på akkurat samme måte , og tillegg så sier alle rundt at jeg er så heldig som har en så fin fyr . Og det er jeg jo på mange måter , heldig som har en så bra far for barna . Men jeg sliter med å se for meg at vi skal klare oss hver for oss med de prisene som er nå , har årslønn på under 500.000 , er ikke lett å få kjøpt noe med 3 soverom da . 

Anonymkode: 6afe9...729

Vet. Jeg har ok inntekt og en del egenkapital, men mannen min har ikke. Dvs at jeg eventuelt hiver han ut i et mye dårligere liv, hvor han mest sannsynlig må leie et krypinn. Og hva slags liv får barna våre da, når de må dele et rom og sove på madrasser på gulvet annen hver uke? Fadern ass, det er så håpløst. 

Ts

Anonymkode: 7deb3...f22

[AnonymBruker]

Jeg har vurdert muligheten for å leie et lite krypinn som vi kan bytte på å bo i annenhver uke , så slipper barna , men hvor lenge funker det.

Anonymkode: 6afe9...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vurdert muligheten for å leie et lite krypinn som vi kan bytte på å bo i annenhver uke , så slipper barna , men hvor lenge funker det.

Anonymkode: 6afe9...729

Det har jeg vurdert og. Jeg spurte her inne om noen hadde prøvd det, men alle slaktet forslaget. 

TS

Anonymkode: 7deb3...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det har jeg vurdert og. Jeg spurte her inne om noen hadde prøvd det, men alle slaktet forslaget. 

TS

Anonymkode: 7deb3...f22

Enda er det dødfødt. 
 

Hvem vil date noen som deler hybel med eksen sin?

Anonymkode: 1a9b7...dc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dvs at jeg eventuelt hiver han ut i et mye dårligere liv, hvor han mest sannsynlig må leie et krypinn. Og hva slags liv får barna våre da, når de må dele et rom og sove på madrasser på gulvet annen hver uke? Fadern ass, det er så håpløst. 

Ts

Anonymkode: 7deb3...f22

Hva mener du med sove på madrass på golvet? Det er vel ikke et telt i skogen han skal leie? 

Anonymkode: 5e003...bdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Enda er det dødfødt. 
 

Hvem vil date noen som deler hybel med eksen sin?

Anonymkode: 1a9b7...dc9

Eksen er jo ikke der samtidig og dating er kanskje ikke det vi tenker mest på . 

Anonymkode: 6afe9...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Eksen er jo ikke der samtidig og dating er kanskje ikke det vi tenker mest på . 

Anonymkode: 6afe9...729

Da må dere ihvertfall ha gode vaskeavtaler mellom hybelbyttene. 

Anonymkode: 5e003...bdf