Lever vi i eit kjøligere samfunn ?

[AnonymBruker]

Har ikveld sett på NRK  programmet  "Omsorg bak lukkede dører" og blei  vel ikkje så veldi overasket ettersom vi som pårørende kunne identifisere oss med de utfordringer de eldre stod overfor.  Nå er det henholdvis 30,og 40 år sidan min  foreldre blei så syke,og de fekk sin  tilmålte tid av en hjemmehjelp 2-3 dager i uken. Det tok imidlertid ikkje mange årene før de blei diagnosert som pleiepassienter, men ventelistene  på sykehjemmet var lange.  Vi borna hadde forlengst måtte flytte hjemmefra gr. jobbmuligheter, og stod overfor en håpløs situasjon. Etterhvert som eldrebølgen nå tiltar vil mange pårørende nå  etterhvert oppleve å stå overfor en tilsvarende håpløs situasjon. Samfunnet er ikkje slik det engang var når de fleste eldre  bodde hjemme, og de pårørende hadde omsorgen for de eldre å dermed  sparte samfunnet for stor ressurser, og kostnader.  Nå skal alt folket uti lønnet arbeid, og det er storsamfunnet sin  plikt å ta ta omsorgen for de eldre, og syke , og her handler det ikkje bare om penger men ressurser, og ledige hender.   

Eit ordtak seier følgende :  "Slik som vi behandler de eldre- slik blir samfunnet "  

Idag så  er handler det  for det meste om  økte strømpriser, økte renter, økte matvarepriser.  Mange eldre som lever på ein minstepensjon sitter hjemme innpakket i ulltepper, og priviligerte er dem som har ha pårørende i nærheten.  Mange pårørende  kjemper sin livs  kamp  å få tildelt  en  plass på aldershjemmet til sine gamle mor eller far så de kan få en verdig slutt på livets siste leveår.       

Anonymkode: 8e945...403

[AnonymBruker]

Mine foreldre er skilt og den ene bor på en annen kant av landet og den andre i utlandet. De er i 70årene begge. Har ikke sjangs til å se etter noen av dem, da vi er bosatt med barn i en annen landsdel. Heldigvis er de relativt friske og oppegående ennå. Men nok en ikke så uvanlig situasjon.

Anonymkode: 86de9...46d

[AnonymBruker]

Er helt alene, uten unger, og slik kommer det nok å forbli. Vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg blir gammel.vet ikke hva jeg skal gjøre, ta meg selv a dage før man blir pleietrengende? 

Anonymkode: 8a737...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er helt alene, uten unger, og slik kommer det nok å forbli. Vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg blir gammel.vet ikke hva jeg skal gjøre, ta meg selv a dage før man blir pleietrengende? 

Anonymkode: 8a737...d8e

Neida:) Da må du finne deg en venn, eller lage et vennskap med bekjentes barn❤️ Du må søke aktivt etter nye bekjentskap

Anonymkode: f364e...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har ikveld sett på NRK  programmet  "Omsorg bak lukkede dører" og blei  vel ikkje så veldi overasket ettersom vi som pårørende kunne identifisere oss med de utfordringer de eldre stod overfor.  Nå er det henholdvis 30,og 40 år sidan min  foreldre blei så syke,og de fekk sin  tilmålte tid av en hjemmehjelp 2-3 dager i uken. Det tok imidlertid ikkje mange årene før de blei diagnosert som pleiepassienter, men ventelistene  på sykehjemmet var lange.  Vi borna hadde forlengst måtte flytte hjemmefra gr. jobbmuligheter, og stod overfor en håpløs situasjon. Etterhvert som eldrebølgen nå tiltar vil mange pårørende nå  etterhvert oppleve å stå overfor en tilsvarende håpløs situasjon. Samfunnet er ikkje slik det engang var når de fleste eldre  bodde hjemme, og de pårørende hadde omsorgen for de eldre å dermed  sparte samfunnet for stor ressurser, og kostnader.  Nå skal alt folket uti lønnet arbeid, og det er storsamfunnet sin  plikt å ta ta omsorgen for de eldre, og syke , og her handler det ikkje bare om penger men ressurser, og ledige hender.   

Eit ordtak seier følgende :  "Slik som vi behandler de eldre- slik blir samfunnet "  

Idag så  er handler det  for det meste om  økte strømpriser, økte renter, økte matvarepriser.  Mange eldre som lever på ein minstepensjon sitter hjemme innpakket i ulltepper, og priviligerte er dem som har ha pårørende i nærheten.  Mange pårørende  kjemper sin livs  kamp  å få tildelt  en  plass på aldershjemmet til sine gamle mor eller far så de kan få en verdig slutt på livets siste leveår.       

Anonymkode: 8e945...403

Du har rett. Problemstillingen krever en reorganisering av hele samfunnet eller at du blir rik. Det skal vanskelig gjøres, å få med seg folk på en reorganisering tror jeg. Jeg har forsøkt å endre mannen min i 10 år, han er generelt sur. Noe har han endret seg, men dessverre er han fremdeles sur innerst inne.

Så jeg er den som må tømmes for energi. Jeg må gi og gi.. Og jeg vet at han ikke vil ta vare på meg hvis noe skjer foreksempel. Han har allerede vist meg dette i tunge stunder.  Trist. Veldig trist egentlig.

 

Anonymkode: f364e...2ff

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Neida:) Da må du finne deg en venn, eller lage et vennskap med bekjentes barn❤️ Du må søke aktivt etter nye bekjentskap

Anonymkode: f364e...2ff

Men bekjentes barn kommer til å ha nok med seg og sine? Ønsker ikke å bli en belastning for folk man ikke har bånd til. Stygt å si det, men skulle ønske man kunne søke aktiv dødshjelp om man var gammel og på vei til å bli svakelig 

Anonymkode: 8a737...d8e

[AnonymBruker]

Tidliegere var det bare de aller sykeste, og de som var alene, som   ikkje hadde noen pårørende hjemme til å ta hånd om  seg  aller nådigst fekk ein plass på gamlehjemmet. Stadig  flere velger idag bort en samlivsform til fordel for å leve  alene  idag. og kanskje er det ikkje noen ledige rom , og hender å ta hånd om dem når de  blir eldre, og syke.    

Dugnadsarbeide rundt om i bygd, og  by  både før og sidan er blitt  heilt avgjørende for  det velferdsamfunnet vi ser rundt oss idag.  Velfredstaten norge slik mange kjenner den idag er ikkje berekraftig på sikt, og snart historie om politikerne, og folket  ikkje begynner å tenke nytt. 

Politikk i framtiden må i langt større grad handle om å få flere ledige hender i  jobb en fordeling av velfredsgoder.   

Eldrebølgen er nå iferd med å skylle innover landet, og dette  medan blåøyde  politikerne krangler om strømstøtte, og økte matvarepriser, og  ofrer ikkje  en eneste  tanke på  eldreomsorgen.  Sykehusene har gått på høygir nå i 3-4 år, og problema innenfor eldreomsorgen vi ser når eg bare ved  begynnelsen.  

   

 

Anonymkode: 8e945...403

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men bekjentes barn kommer til å ha nok med seg og sine? Ønsker ikke å bli en belastning for folk man ikke har bånd til. Stygt å si det, men skulle ønske man kunne søke aktiv dødshjelp om man var gammel og på vei til å bli svakelig 

Anonymkode: 8a737...d8e

Men hvis du syns det, og jeg ikke syns det, så er det i grunn bare to forskjellige synspunkter. 

Bekjentes barn vil overhode ikke se det som en belastning, hvis kjærligheten mellom dere pleies og er gjensidig. Det mange leter etter er kjærlighet, og mangel på kjærlighet gjør vondt.. Du kan ønske deg aktiv dødshjelp så mye du vil, men det hjelper deg ikke nå. Det som kan hjelpe er å endre fokus en smule, men det krever vilje.

Uansett ville jeg satset på det siste (altså lete etter kjærlighet), siden det første du nevner plasserer deg i garantert lidelse frem til slutten. Å prøve å finne noe som gir deg noe positivt i livet er alltid bra!  Håper dette hjelper🥰 Det hjalp meg
 

Anonymkode: f364e...2ff

[AnonymBruker]

Da eg selv var i 20-30 års, og min beste alder, vår foreldre   i beste velgående var alderdomen, og at ein kunne bli syk, og lenge før pensjonsalderen ikkje noko som opptok tankene våre. 

 Vi fleste bygde sin boliger utan tanke på at de skulle bo der også  når dei blei eldre, og dårleg til beins.  Mange legg idag opptil en livsstil som de forventer å leve til de blir minst 100 år, og sykdom er noe som bare råker alle andre.   

Anonymkode: 8e945...403

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Men hvis du syns det, og jeg ikke syns det, så er det i grunn bare to forskjellige synspunkter. 

Bekjentes barn vil overhode ikke se det som en belastning, hvis kjærligheten mellom dere pleies og er gjensidig. Det mange leter etter er kjærlighet, og mangel på kjærlighet gjør vondt.. Du kan ønske deg aktiv dødshjelp så mye du vil, men det hjelper deg ikke nå. Det som kan hjelpe er å endre fokus en smule, men det krever vilje.

Uansett ville jeg satset på det siste (altså lete etter kjærlighet), siden det første du nevner plasserer deg i garantert lidelse frem til slutten. Å prøve å finne noe som gir deg noe positivt i livet er alltid bra!  Håper dette hjelper🥰 Det hjalp meg
 

Anonymkode: f364e...2ff

Søt det med å ha tro på menneskeheten. Men folk har, selv om de virker hyggelige,nok med seg og sine når det kommer til slikt 

Anonymkode: 8a737...d8e

[Gjest Acer]

Mange politikere virker nokså handlingslammet i  forhold til  langsiktig planlegging, og ein kan undre seg over hvordan de er blitt valgt innpå stortinget.  Vi står overfor en skandale  i eldreomsorgen, og partier  som satte eldreomsorg høgst på agendaen under stortingsvalget for 9 år sidan  leverte sine lovnader under falskt flagg, 

Mange vil om før eller siden oppleve en  nær pårørende som står i  en sykehjemskø, og  ein kan ikkje bare sette dem utpå gaten, og ringe ein venn eller publikum om å hente dem. 

"Ein rykker tilbake til start" da mange pårørende tok seg av de eldre. De  pårørende som skal selvsagt ha rett på både permisjon, og lønn når de følger opp sin omsorg overfor sin gamle mor eller far.     

Endret 19. januar 2023 av Evnti

[AnonymBruker]

Kaldere samfunn, jeg vet ikke. Men jeg himler med øynene når jeg hører om folk som klager over mangel på sykehjemsplass. Som om sykehjem var noe å ønske seg! 

Anonymkode: 20e4a...01e

[AnonymBruker]

Njei. Altså når mamma blir pleietrengende kan hun flytte inn til meg, så hjelper jeg det jeg kan (med mindre det er demens/alzheimers) + hjemmesykepleien. Men pappa kan kjøre sitt eget løp - tar kun vare på de jeg elsker og som har vært gode mot meg.

Selvfølgelig ikke alle som har muligheten til dette. Når man blir gammel selv kan man jo velge slev om man vil på sykehjem eller avslutte. Jeg har jobbet lenge i helsevesenet, og jeg vet vartfall at jeg velger å avslutte ting dagen jeg får en alvorlig diagnose. Ingen ønske om å være på oppbevaring frem til jeg dør.

Anonymkode: da753...499

[AnonymBruker]

I gamledager uten like gode tilbud vi har idag, så gikk de fleste ut i demensforvirring på natten og frøs ihjel på vinteren/ble borte i skogen.

Anonymkode: da753...499

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Kaldere samfunn, jeg vet ikke. Men jeg himler med øynene når jeg hører om folk som klager over mangel på sykehjemsplass. Som om sykehjem var noe å ønske seg! 

Anonymkode: 20e4a...01e

Selvsagt er sykehjem ønskelig når ein blir gammel, og pleietrengende.  Høres ut som du ikkje heilt skjønner hva det handler om. 

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

I gamledager uten like gode tilbud vi har idag, så gikk de fleste ut i demensforvirring på natten og frøs ihjel på vinteren/ble borte i skogen.

Anonymkode: da753...499

Nyleg var det i NRK -nyheter fokus på en dø  demens person som hadde tilbrakt natten ute i vinterkulden. Antall demens personer har økt i omfang, og gamle  dager som no går mange demensforvirrede personer rundt både hjemme, og utendørs utan tilsyn, og oppfølgning. 

[AnonymBruker]

Evnti skrev (1 time siden):

Nyleg var det i NRK -nyheter fokus på en dø  demens person som hadde tilbrakt natten ute i vinterkulden. Antall demens personer har økt i omfang, og gamle  dager som no går mange demensforvirrede personer rundt både hjemme, og utendørs utan tilsyn, og oppfølgning. 

Det er mange trengende grupper som ikke får den oppfølgingen de trenger. Ingen bryr seg. Så fort det blir snakk om demente går folk av skaftet. Buhu, så tragisk at de demente ikke får nok hjelp. Hvorfor er demente viktigere enn alle andre som trenger hjelp? 

Anonymkode: 20e4a...01e

[Topsi]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er mange trengende grupper som ikke får den oppfølgingen de trenger. Ingen bryr seg. Så fort det blir snakk om demente går folk av skaftet. Buhu, så tragisk at de demente ikke får nok hjelp. Hvorfor er demente viktigere enn alle andre som trenger hjelp? 

Anonymkode: 20e4a...01e

Kanskje fordi de ikke har noen mulighet til å tale sin egen sak og er avhengig av andre for de mest basale behov og trygghet?

[AnonymBruker]

Topsi skrev (1 minutt siden):

Kanskje fordi de ikke har noen mulighet til å tale sin egen sak og er avhengig av andre for de mest basale behov og trygghet?

Det gjelder flere! Skolebarn, utviklingshemmede, ALS-pasienter, sterkt fysisk handicappede, med flere. Fødetilbud raseres og kreftpasienter får ikke livsviktige medisiner fordi det er for dyrt. Men det er greit, det er jo tross alt de demente som fortjener all oppmerksomheten. 

Anonymkode: 20e4a...01e

[Topsi]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det gjelder flere! Skolebarn, utviklingshemmede, ALS-pasienter, sterkt fysisk handicappede, med flere. Fødetilbud raseres og kreftpasienter får ikke livsviktige medisiner fordi det er for dyrt. Men det er greit, det er jo tross alt de demente som fortjener all oppmerksomheten. 

Anonymkode: 20e4a...01e

Skolebarn har foreldrene sine, kvinner er vel ikke akkurat stille i samfunnsdebatten og kreftpasienter har mange talspersoner og lett tilgang til media.

Demente vet ikke hvordan de skal kontakte.en.avis, de vet ofte ikke hvordan de skal kle på seg engang