Godtar jeg for mye eller overreagerer jeg?

[AnonymBruker]

Jeg (31) er gravid med mitt første barn. Har en søster på 28 som hele vårt liv har vært.. veldig avhengig av meg. Hun har problemer med å ta egne valg om noe så smått som klær uten å spørre meg x antall ganger først, må få bekreftelse på at jeg synes noe er fint FLERE ganger. Har til gjengjeld aldri fått et kompliment fra henne. Jeg er også stikk motsatt da, kunne ikke brydd meg mindre om hennes eller andres meninger når jeg skal ta valg. Har også vært en voldsom skjevfordeling når det gjelder at jeg spanderer og lager mat til henne, skysser henne rundt osvosv.  Denne dynamikken har vært slitsom for meg i årevis, men jeg har holdt kjeft da tidligere forsøk på å si fra om ting har resultert i VOLDSOMME sinneutbrudd og angrep fra henne. Ikke en eneste gang har hun kunnet innrømme å ha gjort noe galt, har aldri hørt ordet unnskyld komme fra henne noensinne. 

Nå er jeg gravid, og det har vært og er tungt psykisk for meg. Noe hun vet. Begynner også bli tungt fysisk. Er i 7ende mnd men ikke en eneste gang har hun spurt om hvordan det går med meg. Istedenfor kommer passiv aggressive kommentarer om at jeg ikke bruker like mye tid på henne. 
 

Da jeg først fortalte at jeg var gravid begynte hun å gråte, ikke av glede for meg eller for bekymring for meg, men hun sa rett ut at det kom til endre HENNES liv så mye. 
 

Hun vet jeg er en person som liker mye alenetid. Jeg har mye angst for fødsel, noe hun også vet. Så mest sannsynlig kommer ikke jeg til å ville ha noen andre enn mannen på sykehuset med meg under og etter fødsel. Andre må dessverre ha tålmodighet med å møte barnet, noe alle jeg har sagt det til har uttrykt KUN forståelse for. Søsteren min derimot sa at hun forventer å få full oppdatering fra jeg merker første rie, og hun vil stå klar utenfor dørene for å besøke. Når jeg svarte noe avvisende på dette sa hun «hadde ikke du hatt lyst til det hvis det var meg??» og da jeg sa at jeg heller hadde tenkt på hvordan hun hadde det og hva HENNES ønsker var mtp besøk i den situasjonen ble hun SNURT. 
 

Jeg har så mange eksempler på slik type oppførsel fra henne oppigjennom årene som jeg synes skriker at hun driter helt i meg og egentlig bare bruker meg som en krykke eller noe? Vet ikke hvordan jeg skal sette helt ord på det men jeg forstår ikke hvordan hun kan tenke så egoistisk? Er jeg helt på bærtur og overreagerer? Er dette normal oppførsel fra småsøsken? Vil også bare si at jeg ikke overreager pga hormoner haha.. jeg har reagert på oppførselen hennes i årevis. 

ønsker bare gjerne høre andre sine refleksjoner rundt dette❤️ føler meg nesten litt gal for hun påstår jeg «er hennes beste venn og viktigste menneske i livet hennes osv» også føler jeg samtidig jeg blir behandlet sjukt urettferdig og som at hun absolutt ikke bryr seg om meg. 

Anonymkode: f1804...447

[AnonymBruker]

Du må begynne å ta ansvar for deg selv. For du vil ikke at dine grenseløshet skal smitte over på barnet. Du er IKKE ansvarlig for en 28 år gammel kvinne som er søsteren din. Deres høres medavhengige ut. Du har lagt til rette for hennes drittoppførsel i årevis. Slutt med det, begynn å sette deg selv (og barnet) først. 

Ja, man skal ta vare på menneskene rundt oss, venner og familie. Men ikke til en hver pris. Hun behandler som dritt, du er ikke et menneske en gang for henne, og du bare lar det skje? 

Nei, intervensjon på deg selv nå, nå er det på tide å bli sin egen bestevenn og la søsteren din få mulighet til å vokse opp! 

Heia deg. 💪

Anonymkode: 21a62...f63

[AnonymBruker]

Hun virker en smule psyko🙄 Hadde kuttet ned på kontakten og trukket meg tilbake, ikke latt døren stå ulåst og gitt beskjed på føden at du ikke ønsker besøk mens du er der   Du kan også sende ut en fellesmelding til de nærmeste at dere ønsker fred og ro til å bli kjent med det nye tilskuddet deres, få til amming osv. og at dere inviterer etterhvert som dere er klar for besøk. Hun har 0 rett til å kreve noe som helst, herregud🤯😵‍💫

Her må du bare være bestemt, ellers blir du spist opp når du er hjemme i barsel med baby. Hun virker ustabil og veldig sjalu, IKKE la hu være alene med babyen.. 

Anonymkode: 71399...55e

[Miewyn77]

Det høres litt psykisk sykt ut. Jeg hadde snakket med en psykiater om hjelp, slik at du kan få et mer normalt forhold. 

[AnonymBruker]

Synes du høres sykt vanskelig ut! Du skriver masse dritt om henne å tipper det er samme måte du *sier i fra*

Vill du ikke være med henne er det bare å la være. Rart du ikke synes det er greit hun spør om ting. Ikke greit hun sier sånn heller men det kommer nokk veldig an på hvordan hun blir pratet til ser jeg for meg. Bare la vær å prat med henne etter å ha født. Hun kommer ikke tilby stå på døra de heller. Men du dytter henne bort fra før av 

Anonymkode: f4f26...d47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes du høres sykt vanskelig ut! Du skriver masse dritt om henne å tipper det er samme måte du *sier i fra*

Vill du ikke være med henne er det bare å la være. Rart du ikke synes det er greit hun spør om ting. Ikke greit hun sier sånn heller men det kommer nokk veldig an på hvordan hun blir pratet til ser jeg for meg. Bare la vær å prat med henne etter å ha født. Hun kommer ikke tilby stå på døra de heller. Men du dytter henne bort fra før av 

Anonymkode: f4f26...d47

Haha, her er et tydelig eksempel på noen som forventer for mye av sine relasjoner, og dermed blir krenket av at TS nå endelig begynner å føle at sin søster ber om for mye, fordi du føler deg truffet. 

Anonymkode: 21a62...f63

[AnonymBruker]

Hvis den versjon stemmer, høres det ut som hun manipulerer deg. Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg hørte podcasten «Blir du manipulert?» med Kirsti Kraft for mange år siden. Etter det kutta jeg ned mye på kontakten med min søster, som hadde manipulert meg siden vi var små uten at jeg var det bevisst.

Link til podcast: https://radio.nrk.no/podkast/kraft/l_ba9bef76-ce16-4504-9bef-76ce16750447?utm_source=nrkradio&utm_medium=delelenke-ios&utm_content=podcast:l_ba9bef76-ce16-4504-9bef-76ce16750447

Anonymkode: 681f9...69d

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Synes du høres sykt vanskelig ut! Du skriver masse dritt om henne å tipper det er samme måte du *sier i fra*

Vill du ikke være med henne er det bare å la være. Rart du ikke synes det er greit hun spør om ting. Ikke greit hun sier sånn heller men det kommer nokk veldig an på hvordan hun blir pratet til ser jeg for meg. Bare la vær å prat med henne etter å ha født. Hun kommer ikke tilby stå på døra de heller. Men du dytter henne bort fra før av 

Anonymkode: f4f26...d47

Tullprat!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Synes du høres sykt vanskelig ut! Du skriver masse dritt om henne å tipper det er samme måte du *sier i fra*

Vill du ikke være med henne er det bare å la være. Rart du ikke synes det er greit hun spør om ting. Ikke greit hun sier sånn heller men det kommer nokk veldig an på hvordan hun blir pratet til ser jeg for meg. Bare la vær å prat med henne etter å ha født. Hun kommer ikke tilby stå på døra de heller. Men du dytter henne bort fra før av 

Anonymkode: f4f26...d47

Jeg siterer bare meg selv jeg.. Når jeg svarte noe avvisende på dette sa hun «hadde ikke du hatt lyst til det hvis det var meg??» og da jeg sa at jeg heller hadde tenkt på hvordan hun hadde det og hva HENNES ønsker var mtp besøk i den situasjonen ble hun SNURT. 

dette er sånn jeg forsøker å si ifra, hvis det er en veldig feil måte å snakke til folk å si at jeg heller hadde tenkt på henne i en slik situasjon så vet jeg dessverre ikke helt hva jeg kan gjøre. 

Jeg sa også fra til henne at jeg ikke klarte å gå rundt i sentrum, på kjøpesenter og diverse butikker sammen med henne på hennes ærend fordi hun ikke ville gjøre det alene fordi jeg var utslitt og hadde vondt i ryggen grunnet graviditeten. Vanligvis er det noe jeg pleier å gjøre for henne for hun liker ikke gjøre ting alene. Ikke bare fikk jeg ikke noe svar som viste forståelse for det eller et «god bedring». Hun ble sur og ignorerte meg fullstendig i dagevis. Hvordan var jeg vanskelig her ?  Hvordan skulle jeg sagt fra for å ikke være vanskelig isåfall.? 
 

Føler jeg ofte går rundt på eggeskall rundt henne men fremdeles er det jeg sier og gjør feil og hun blir rasende.
 

TS.

Anonymkode: f1804...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du må begynne å ta ansvar for deg selv. For du vil ikke at dine grenseløshet skal smitte over på barnet. Du er IKKE ansvarlig for en 28 år gammel kvinne som er søsteren din. Deres høres medavhengige ut. Du har lagt til rette for hennes drittoppførsel i årevis. Slutt med det, begynn å sette deg selv (og barnet) først. 

Ja, man skal ta vare på menneskene rundt oss, venner og familie. Men ikke til en hver pris. Hun behandler som dritt, du er ikke et menneske en gang for henne, og du bare lar det skje? 

Nei, intervensjon på deg selv nå, nå er det på tide å bli sin egen bestevenn og la søsteren din få mulighet til å vokse opp! 

Heia deg. 💪

Anonymkode: 21a62...f63

Uff takk for denne ! Tror jeg trenger å få litt «streng» beskjed. Dynamikken mellom meg og henne har vært sånn her så lenge at jeg blir usikker på alt

 

TS

Anonymkode: f1804...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis den versjon stemmer, høres det ut som hun manipulerer deg. Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg hørte podcasten «Blir du manipulert?» med Kirsti Kraft for mange år siden. Etter det kutta jeg ned mye på kontakten med min søster, som hadde manipulert meg siden vi var små uten at jeg var det bevisst.

Link til podcast: https://radio.nrk.no/podkast/kraft/l_ba9bef76-ce16-4504-9bef-76ce16750447?utm_source=nrkradio&utm_medium=delelenke-ios&utm_content=podcast:l_ba9bef76-ce16-4504-9bef-76ce16750447

Anonymkode: 681f9...69d

Takk! Denne må jeg sjekke ut.

Jeg tror nok versjonen jeg gir her tilogmed er litt «snill» i hennes favør, fordi jeg synes det er litt flaut at jeg lar meg bli brukt og jeg vil ikke gjengi for mye av hvordan hun behandler meg for jeg vil ikke bli gjenkjent.. 

Anonymkode: f1804...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Synes du høres sykt vanskelig ut! Du skriver masse dritt om henne å tipper det er samme måte du *sier i fra*

Vill du ikke være med henne er det bare å la være. Rart du ikke synes det er greit hun spør om ting. Ikke greit hun sier sånn heller men det kommer nokk veldig an på hvordan hun blir pratet til ser jeg for meg. Bare la vær å prat med henne etter å ha født. Hun kommer ikke tilby stå på døra de heller. Men du dytter henne bort fra før av 

Anonymkode: f4f26...d47

Jeg har også vært mindre og mindre med henne i løpet av graviditeten for jeg vil ikke ha noe konflikt, bare tenkt jeg kunne distansere meg for jeg har ikke energien. Det blir ikke godtatt. 
Hun kan ringe meg flere ganger daglig, svarer jeg ikke får jeg en sur mld om hvorfor jeg ikke svarer. Svarer jeg vil hun snakke i tlf i timevis (hun vet jeg ikke liker lang og meningsløs tlfsnakk) men jeg gjør det for henne. Når jeg da vil avslutte etter 1,5-2 timer blir hun fornærma og irritert. 

Selvfølgelig  er det greit at hun spør meg om ting? Det kan bare bli litt mye i lengden og jeg forstår ikke det helt. 

Anonymkode: f1804...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg siterer bare meg selv jeg.. Når jeg svarte noe avvisende på dette sa hun «hadde ikke du hatt lyst til det hvis det var meg??» og da jeg sa at jeg heller hadde tenkt på hvordan hun hadde det og hva HENNES ønsker var mtp besøk i den situasjonen ble hun SNURT. 

dette er sånn jeg forsøker å si ifra, hvis det er en veldig feil måte å snakke til folk å si at jeg heller hadde tenkt på henne i en slik situasjon så vet jeg dessverre ikke helt hva jeg kan gjøre. 

Jeg sa også fra til henne at jeg ikke klarte å gå rundt i sentrum, på kjøpesenter og diverse butikker sammen med henne på hennes ærend fordi hun ikke ville gjøre det alene fordi jeg var utslitt og hadde vondt i ryggen grunnet graviditeten. Vanligvis er det noe jeg pleier å gjøre for henne for hun liker ikke gjøre ting alene. Ikke bare fikk jeg ikke noe svar som viste forståelse for det eller et «god bedring». Hun ble sur og ignorerte meg fullstendig i dagevis. Hvordan var jeg vanskelig her ?  Hvordan skulle jeg sagt fra for å ikke være vanskelig isåfall.? 
 

Føler jeg ofte går rundt på eggeskall rundt henne men fremdeles er det jeg sier og gjør feil og hun blir rasende.
 

TS.

Anonymkode: f1804...447

Men vist alt er feil med henne hvorfor i alle dager er du med henne da? Ja hun kan ikke forvente at du gjør noe det skal hun være takknemlig får. Å at hun maser om graviditeten er ikke greit så holder ikke med henne. Holder bare ikke med deg heller da jeg synes du høres vanskelig ut på måten du skriver. Dessuten synes du veeeldig mye stygt om henne.  Jeg mener at vi får en side av situasjonen der det er lite selvinnsikt og vanskelig å forholde seg til. Sett ned foten når det kommer til å ha egen tid osv men dytter du henne fullstendig bort så er det jo det du gjør. Høres ut som du misliker henne skikkelig så. Hadde noen misslikt meg så sterkt kan jeg love deg jeg hadde stoppa all kontakt uansett hvem det var 

Anonymkode: f4f26...d47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men vist alt er feil med henne hvorfor i alle dager er du med henne da? Ja hun kan ikke forvente at du gjør noe det skal hun være takknemlig får. Å at hun maser om graviditeten er ikke greit så holder ikke med henne. Holder bare ikke med deg heller da jeg synes du høres vanskelig ut på måten du skriver. Dessuten synes du veeeldig mye stygt om henne.  Jeg mener at vi får en side av situasjonen der det er lite selvinnsikt og vanskelig å forholde seg til. Sett ned foten når det kommer til å ha egen tid osv men dytter du henne fullstendig bort så er det jo det du gjør. Høres ut som du misliker henne skikkelig så. Hadde noen misslikt meg så sterkt kan jeg love deg jeg hadde stoppa all kontakt uansett hvem det var 

Anonymkode: f4f26...d47

Hvordan synes jeg mye stygt om henne? Hovedsaklig forsøker jeg bare forklare at jeg ikke føler hun bryr seg om meg overhodet. Jeg føler en skjevfordeling i omsorg og generøsitet. 

Jeg er med henne fordi hun er lillesøsteren min og jeg er glad i henne? 
Hun vet jo godt hvordan jeg er med egentid feks, hvorfor skal jeg da må sette foten ned så hardt? Har ikke mennesker empati? Dersom jeg vet at hun eller andre har mye behov for egentid behøver jo ikke de å si HARDT fra til meg om dette, jeg tenker jeg skjønner det ? 

Takk for refleksjonen likevel jeg bare forstår det ikke helt. 

Anonymkode: f1804...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Uff takk for denne ! Tror jeg trenger å få litt «streng» beskjed. Dynamikken mellom meg og henne har vært sånn her så lenge at jeg blir usikker på alt

 

TS

Anonymkode: f1804...447

Definitivt, og så er det søsteren din, og du vil henne det beste. Men dette er jo langt over streken, og f.eks du ville aldri sagt til barnet ditt at dette var en måte de skulle la seg behandle av en partner, en venn osv. Og du skal heller ikke bli behandlet slik av din søster. Hun er VOKSEN. Uavhengig av hvilke issues hun måtte ha, så er det ikke greit å behandle noen sånn. 

Tenk om du kunne pøse all den energien du har brukt på henne inn i deg selv? Det hadde blitt saker det. Og kanskje, er jo lov å håpe, når søsteren din ser at ingen driver og plukker opp dritten etter henne lenger at hun tar tak i den selv, og dere kan ha et hyggelig forhold. Har nettopp selv brutt kontakt med et familiemedlem som har lent seg for mye på meg, de var ikke en gang slem, men gjorde meg ansvarlig for deres psykiske helse. Og gud bedre så mye energi jeg har til å ta vare på MEG. Og jeg innser at det skulle jeg jo tatt ansvar for for lenge siden, både fordi jeg trenger det, fordi jeg fortjener det, men også fordi det er jo MITT ansvar. Nå må jeg ta tak i alle tingene jeg har neglisjert, og jeg har ikke en gang et barn som snart er på vei. 

Pøs din energi, kjærlighet og omsorg inn i deg selv, og barnet ditt. ❤️ Heiaheia! 

Anonymkode: 21a62...f63

[AnonymBruker]

PS: Det første du gjør når du tar ansvar for deg selv, er at du selvstendig stoler til din egen magefølelse, og din egen innsikt her. DU VET at dette ikke er greit. Drit i om folk på KG ikke forstår. Stol på ditt eget valg, og din egen intuisjon!

Anonymkode: 21a62...f63

[Ananas.]

Jeg synes det høres ut som at du må begynne å være mye tydeligere med henne. Hvis jeg har en venninne som utrykker at hun hater å gå på cafe, men likevel blir med meg på cafe femten ganger, så vil jeg jo tro at hun liker å gå på cafe med meg, selv om hun ikke liker det generelt. Hvis du stadig strekker deg litt, blir med på litt mer, skylder på graviditeten når du egentlig ikke hadde hatt lyst uansett, prater i telefonen i mange timer selv om du ikke liker det osv., så sender du antagelig ganske blandede signaler. Jeg mener ikke at hun behandler deg greit, men at adferden din også legger litt til rette for at hun kan se det hun vil se, og gjøre det hun vil gjøre sammen med deg. Det vil antagelig bli dårlig stemning, skikkelig dårlig stemming. Men enten kommer dere ut av det på en måte som gjør at hun respekterer deg og dine grenser mer (og du respekterer deg selv og dine behov mer i samme slengen ), eller så kommer det tydelig frem at hun er mest opptatt av seg og sitt. Du kan være hennes beste venn uten at hun er din beste venn, og du kan være kjempeviktig i livet hennes uten at hun tilfører deg noe. Kanskje nettopp derfor, til og med. Hun får og får og får, og tar og tar og tar, og har lært seg at du sørger for å oppfylle behovene hennes. 
 

Nå er du på vei inn i en periode der livet ditt snus opp-ned, og du får et barn som alltid kommer til å stå langt foran søsteren din i køen. Den tiden du har uten barn eller som ikke brukes på babyoppgaver blir så verdifull at jeg anbefaler å begynne med å følge grensene dine med en gang, slik at du kan bruke det du måtte ha av tid og overskudd på deg selv. Hun høres som en som kan finne på å bidra til å kjøre deg i kjelleren, hvis hun fortsetter å kreve å få behovene sine dekket når du er nybakt mamma. Stå på ditt!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

PS: Det første du gjør når du tar ansvar for deg selv, er at du selvstendig stoler til din egen magefølelse, og din egen innsikt her. DU VET at dette ikke er greit. Drit i om folk på KG ikke forstår. Stol på ditt eget valg, og din egen intuisjon!

Anonymkode: 21a62...f63

Takk igjen! Du tar så rett, må så absolutt stole på min egen magefølelse. 
 

Ble rett og slett inspirert av innlegget du skrev over, spesielt angående det med energi å kunne bruke på meg selv og barnet mitt. 
Det suger utrolig mye energi ut av meg å hele tiden skal «passe på» at søsteren min ikke er irritert på meg, samtidig som jeg ikke føler jeg kan åpne meg eller være meg/komfortabel rundt henne for tilogmed DET blir bare feil 😅 

Vet jeg må stole på egen intuisjon men det er fortsatt veldig godt å få bekreftet at jeg ikke overreagerer.. ❤️

Anonymkode: f1804...447

[AnonymBruker]

Ananas. skrev (3 minutter siden):

Jeg synes det høres ut som at du må begynne å være mye tydeligere med henne. Hvis jeg har en venninne som utrykker at hun hater å gå på cafe, men likevel blir med meg på cafe femten ganger, så vil jeg jo tro at hun liker å gå på cafe med meg, selv om hun ikke liker det generelt. Hvis du stadig strekker deg litt, blir med på litt mer, skylder på graviditeten når du egentlig ikke hadde hatt lyst uansett, prater i telefonen i mange timer selv om du ikke liker det osv., så sender du antagelig ganske blandede signaler. Jeg mener ikke at hun behandler deg greit, men at adferden din også legger litt til rette for at hun kan se det hun vil se, og gjøre det hun vil gjøre sammen med deg. Det vil antagelig bli dårlig stemning, skikkelig dårlig stemming. Men enten kommer dere ut av det på en måte som gjør at hun respekterer deg og dine grenser mer (og du respekterer deg selv og dine behov mer i samme slengen ), eller så kommer det tydelig frem at hun er mest opptatt av seg og sitt. Du kan være hennes beste venn uten at hun er din beste venn, og du kan være kjempeviktig i livet hennes uten at hun tilfører deg noe. Kanskje nettopp derfor, til og med. Hun får og får og får, og tar og tar og tar, og har lært seg at du sørger for å oppfylle behovene hennes. 
 

Nå er du på vei inn i en periode der livet ditt snus opp-ned, og du får et barn som alltid kommer til å stå langt foran søsteren din i køen. Den tiden du har uten barn eller som ikke brukes på babyoppgaver blir så verdifull at jeg anbefaler å begynne med å følge grensene dine med en gang, slik at du kan bruke det du måtte ha av tid og overskudd på deg selv. Hun høres som en som kan finne på å bidra til å kjøre deg i kjelleren, hvis hun fortsetter å kreve å få behovene sine dekket når du er nybakt mamma. Stå på ditt!

Takk! enda en litt «streng» beskjed, som jeg nok trenger 😅 Jeg har absolutt strukket meg mye for henne i alle år, både fordi jeg er glad i henne, men i senere år bare mer og mer for å unngå silent-treatment, passiv aggressiv oppførsel eller rett ut raseri 😅 

dårlig stemning vil det nok så absolutt bli, men det går mer og mer opp for meg at jeg har andre ting i livet som er viktigere nå.

tusen takk igjen for dette svaret, føler jeg fikk åpna øynene ganske heftig egentlig 

Anonymkode: f1804...447

[AnonymBruker]

Ananas. skrev (14 minutter siden):

Nå er du på vei inn i en periode der livet ditt snus opp-ned, og du får et barn som alltid kommer til å stå langt foran søsteren din i køen. Den tiden du har uten barn eller som ikke brukes på babyoppgaver blir så verdifull at jeg anbefaler å begynne med å følge grensene dine med en gang, slik at du kan bruke det du måtte ha av tid og overskudd på deg selv. Hun høres som en som kan finne på å bidra til å kjøre deg i kjelleren, hvis hun fortsetter å kreve å få behovene sine dekket når du er nybakt mamma. Stå på ditt!

Dette minna meg også på en gang det ble snakk om barnevakt og hjelp med barnet fordi jeg er litt deprimert over tanken på å aldri kunne være «bare meg» etter fødsel, er også redd for å «miste» mannen eller den følelsen om å være oss. Hun klarte da å si at «hun ville jo ikke være barnevakt for når jeg først har barnevakt vil jo hun være med meg for å gjøre det ene og det andre» 😅 Ja altså, selvsagt hyggelig at hun ønsker å være med meg. Men for meg tydeliggjorde det bare enda en gang at hun er uinteressert i å hjelpe meg med noe bare for MIN del ..

Hun har også begynt å lært seg å strikke for litt siden og strikket masse nydelige gensere til seg selv osv. Så foreslo jeg bare til henne på en ganske «tullete» måte at hun kunne strikke noe til tantebarnet hennes som øvelse siden det ble så små klær. Jeg sier tullete måte fordi jeg absolutt ikke forventer at hun skulle gjøre det og PÅ INGEN måte krever det. Hun blankt avviste å gjøre det, og fortsatte å snakke om neste plagg hun skulle strikke seg selv. 
Samtidig fikk jeg beskjed av en venninne at hennes kjæreste som jeg ikke kjenner engang ønsket å strikke noe til barnet mitt så hun lurte på kjønnet. Dette er jo bare en liten filleting men jeg klarte ikke la være å tenke litt på det ? Noen som ikke kjenner meg ønsker å gjøre noe for mitt ufødte barn, men ikke hun som blir tante? Er ikke det litt… spesielt? 
 

Uff merker jeg begynner å overtenke og legge merke til alle mulig slags småting nå😅

 

Anonymkode: f1804...447