Bekymret for flink pike på 11 år som vasker mye

[AnonymBruker]

Min datter har en klassevenninne som hun for tiden er mye sammen med og har med hjem fra skolen. De sitter ofte på kjøkkenet og gjør lekser mens jeg lager middag. Jeg har lagt merke til at hun er veldig opptatt av at leksene må gjøres riktig. Dette er noe hun sier ofte. Jeg har egentlig ikke tenkt noe særlig over det før nå. 

Her om dagen hadde de en lekse der de skulle reflektere rundt et tema og skulle skrive et tankekart. Det syntes hun var vanskelig for hun var redd for at det ble feil og ikke riktig. Jeg sa at det ikke var noe som var riktig eller feil, og at de bare skulle skrive ned alt de tenkte på. Hun ble litt urolig og det var tydelig at hun var ukomfortabel, så jeg sa at de kunne droppe å gjøre den oppgaven og heller bare gjøre de andre oppgavene. Men det ble feil for henne, og hun ble enda mer urolig. Da sa jeg at de kunne stoppe å gjøre lekser og heller gå og leke.

Da jeg skulle hente dem til middag holdt hun på å vaske badet vårt. Jeg sa at hvis hun hadde sølt noe så kunne hun bare kommet og sagt fra til meg så hadde jeg vasket det opp og at det ikke var noe problem. Men da svarte hun at det ikke var derfor, men at hun bare hadde lyst til å vaske.  

På kvelden etter at hun var dratt hjem fortalte datteren min at hun hadde prøvd å få henne med på å leke, men at hun heller ville vaske. Og så fortalte hun at hun ofte vasker hjemme. Når de er hjemme hos henne etter skoletid så pleier hun å vaske inni kjøkkenskapene og sånt. 


Jeg har aldri før hørt om en på 11–12 som vasker inni kjøkkenskapene flere ganger i uken, eller som begynner å vaske hjemme hos andre (jeg hadde forresten selv vasket badet dagen før så det var ikke spesielt skittent). Men når jeg tenker på den dagen, så ser jeg en sammenheng. Først dette med at hun reagerte på den oppgaven hun var redd for å gjøre feil, og så går hun opp og vasker badet. Jeg blir bekymret for at vaskingen er en slags tvangshandling eller noe sånt. 

Jeg nevnte at hun hadde vasket hos oss for faren hennes neste gang jeg traff ham, og han sa strålende at de er så heldige som har en datter som vasker hele huset flere ganger i uken og at det er kjempedeilig for da slipper de å vaske. Hun har et eldre søsken, så jeg spurte noe om hvordan de fordeler arbeidsoppgaver og lommepenger, og han svarte at det er bare hun som vasker og at hun koser seg masse med det. Han virker fornøyd med det. 
 

Nå tenker jeg en del på henne og er bekymret for at hun kanskje sliter med noe flink pike-greier og/eller tvangstanker. Det er godt mulig at jeg ser spøkelser på høylys dag her. Men jeg vurderer å nevne noe for læreren om hvor opptatt hun er av å gjøre leksene riktig og hvor ukomfortabel hun ble av tankekart-leksen. Er veldig usikker på om jeg skal nevne at hun begynte å vaske etterpå. Men jeg tenker at jeg kanskje burde nevne noe om dette med leksene, sånn at læreren kan hjelpe henne litt med denne oppfatningen om at alt må være gjort helt riktig. Føler at jeg blander meg veldig, og for alt jeg vet så har både lærer og foreldre full kontroll på dette. Så er usikker på om jeg i det hele tatt skal nevne noe. 
Er det noen som har noe input her? 

Anonymkode: b78d1...67b

[AnonymBruker]

Kan du ikke heller først prøve å enten ta en prat med foreldrene, eller rett og slett ta en prat med barnet? Hør med barnet hvorfor hun er så opptatt av å vaske? Føler hun det er noe hun MÅ gjøre, eller er det noe hun liker å gjøre? Kanskje hun åpner deg opp litt. Vet ikke hva som er riktig å gjøre i situasjoner som det, så kommer kun med forslag. Men ville nok startet å ha en prat med barnet neste gang hun er hos dere.

Anonymkode: da2b0...037

[Rosakatt]

Jeg har ikke profesjonell kunnskap om dette, men det høres ut som ocd/tvangstanker. Jeg har det, ikke helt slik denne jenta kanskje har det, å det begynte i skole alder, var litt synlig rundt leksene, men ingen tok tak i det, å det fikk utvikle seg for fullt da jeg ble voksen. 

Syns det er en god ide å nevne det for lærere, kjempe bra at du bryr deg om henne, for det kan jo faktisk være noe. Håper det ikke er det men skader ikke å ta tak i saken tilfelle hun trenger hjelp

Synd pappaen hennes tenker mer på godene av situasjonen enn om det er noe som skurrer med den

Du er snill som bryr deg 😊 

[AnonymBruker]

Hvorfor folk bekymrer seg for sånt? Har du ikke eget liv og egen familie å bekymre deg for? Herlighet, kanskje jenta er perfeksjonist men det betyr ikke hun har det dårlig hjemme. Sånne folk som deg burde seriøst skamme seg med å alltid antyde og lage drama ut av seriøst ingenting.

Anonymkode: d23e9...54e

[Kristine79]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor folk bekymrer seg for sånt? Har du ikke eget liv og egen familie å bekymre deg for? Herlighet, kanskje jenta er perfeksjonist men det betyr ikke hun har det dårlig hjemme. Sånne folk som deg burde seriøst skamme seg med å alltid antyde og lage drama ut av seriøst ingenting.

Anonymkode: d23e9...54e

Skjerp deg!

—————

Ville tatt en tlf. til helsesykepleier jeg. Du er en bra person som bryr deg. Ikke helt vanlig oppførsel det der.

[Kalikalinka]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor folk bekymrer seg for sånt? Har du ikke eget liv og egen familie å bekymre deg for? Herlighet, kanskje jenta er perfeksjonist men det betyr ikke hun har det dårlig hjemme. Sånne folk som deg burde seriøst skamme seg med å alltid antyde og lage drama ut av seriøst ingenting.

Anonymkode: d23e9...54e

Sånne folk som deg sitter ikke med fasiten på livet. 

[AnonymBruker]

Kalikalinka skrev (1 minutt siden):

Sånne folk som deg sitter ikke med fasiten på livet. 

Ikke TS heller

Anonymkode: d23e9...54e

[AnonymBruker]

Høres dessverre veldig tvangspreget ut. Jeg tenker med en gang tvang/ocd. (Har det selv)

Anonymkode: 0ef48...c43

[Kaneel]

Rosakatt skrev (5 minutter siden):

Jeg har ikke profesjonell kunnskap om dette, men det høres ut som ocd/tvangstanker. Jeg har det, ikke helt slik denne jenta kanskje har det, å det begynte i skole alder, var litt synlig rundt leksene, men ingen tok tak i det, å det fikk utvikle seg for fullt da jeg ble voksen. 

Syns det er en god ide å nevne det for lærere, kjempe bra at du bryr deg om henne, for det kan jo faktisk være noe. Håper det ikke er det men skader ikke å ta tak i saken tilfelle hun trenger hjelp

Synd pappaen hennes tenker mer på godene av situasjonen enn om det er noe som skurrer med den

Du er snill som bryr deg 😊 

Kan å være faren ikke leverer ut datteren sin til en mor i klassen også! Det kalles å ivare ta ungen sin det! 

[AnonymBruker]

Opplagt tvangspreget. Fint hvis du nevner dette for læreren, om ikke foreldrene bryr seg.. Det kan også ligge alvorlige ting bak slike utfordringer. Det kan du jo ha litt i tankene...

Anonymkode: 16153...234

[Rosakatt]

Kaneel skrev (5 minutter siden):

Kan å være faren ikke leverer ut datteren sin til en mor i klassen også! Det kalles å ivare ta ungen sin det! 

Kan være, men hvordan skal ts vite det? Mange foreldre som ikke tar ansvar for barna sine

[AnonymBruker]

Dette er IKKE normal atferd hos en 11- åring, og det er fint at du bryr deg! 

- Helsesykepleier

- BUP

- Barnets mor 

Anonymkode: 29f63...0b0

[AnonymBruker]

TS her. 
 

Jeg har ikke lyst til å prate med jenta om dette. Føler ikke at hun kjenner meg godt nok til det. Og så er jeg veldig redd for å gjøre ting verre. Og hva hvis dette er noe hun allerede får hjelp for, og så kommer jeg og pirker borti såret og gjør ting verre? Det er også grunnen til at jeg heller vil nevne det for læreren heller enn for foreldrene. Faren var så strålende fornøyd med vaskingen hennes da jeg snakket med ham, så jeg håper inderlig at det var hans forsøk på å få meg til å slutte å grave i noe de har kontroll på.

Jeg ønsker virkelig ikke å lage noe drama. Er derfor jeg er usikker på om jeg i det hele tatt skal nevne noe for læreren, men tenker at det å nevne det for læreren er det minst dramatiske alternativet. Jeg vurderer å bare vente og se det litt an, men jeg kjenner på en klump i magen når jeg tenker på hva hvis hun ikke får noe hjelp og går rundt og har det vondt. Hva hvis…. Så er litt redd for å ikke si noe. Nå krisemaksimerer jeg men jeg har jo hørt nyhetssaker om barn som har drevet med selvskading og slike ting fordi de gikk alene med mye smerte inni seg. 
 

Anonymkode: b78d1...67b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Min datter har en klassevenninne som hun for tiden er mye sammen med og har med hjem fra skolen. De sitter ofte på kjøkkenet og gjør lekser mens jeg lager middag. Jeg har lagt merke til at hun er veldig opptatt av at leksene må gjøres riktig. Dette er noe hun sier ofte. Jeg har egentlig ikke tenkt noe særlig over det før nå. 

Her om dagen hadde de en lekse der de skulle reflektere rundt et tema og skulle skrive et tankekart. Det syntes hun var vanskelig for hun var redd for at det ble feil og ikke riktig. Jeg sa at det ikke var noe som var riktig eller feil, og at de bare skulle skrive ned alt de tenkte på. Hun ble litt urolig og det var tydelig at hun var ukomfortabel, så jeg sa at de kunne droppe å gjøre den oppgaven og heller bare gjøre de andre oppgavene. Men det ble feil for henne, og hun ble enda mer urolig. Da sa jeg at de kunne stoppe å gjøre lekser og heller gå og leke.

Da jeg skulle hente dem til middag holdt hun på å vaske badet vårt. Jeg sa at hvis hun hadde sølt noe så kunne hun bare kommet og sagt fra til meg så hadde jeg vasket det opp og at det ikke var noe problem. Men da svarte hun at det ikke var derfor, men at hun bare hadde lyst til å vaske.  

På kvelden etter at hun var dratt hjem fortalte datteren min at hun hadde prøvd å få henne med på å leke, men at hun heller ville vaske. Og så fortalte hun at hun ofte vasker hjemme. Når de er hjemme hos henne etter skoletid så pleier hun å vaske inni kjøkkenskapene og sånt. 


Jeg har aldri før hørt om en på 11–12 som vasker inni kjøkkenskapene flere ganger i uken, eller som begynner å vaske hjemme hos andre (jeg hadde forresten selv vasket badet dagen før så det var ikke spesielt skittent). Men når jeg tenker på den dagen, så ser jeg en sammenheng. Først dette med at hun reagerte på den oppgaven hun var redd for å gjøre feil, og så går hun opp og vasker badet. Jeg blir bekymret for at vaskingen er en slags tvangshandling eller noe sånt. 

Jeg nevnte at hun hadde vasket hos oss for faren hennes neste gang jeg traff ham, og han sa strålende at de er så heldige som har en datter som vasker hele huset flere ganger i uken og at det er kjempedeilig for da slipper de å vaske. Hun har et eldre søsken, så jeg spurte noe om hvordan de fordeler arbeidsoppgaver og lommepenger, og han svarte at det er bare hun som vasker og at hun koser seg masse med det. Han virker fornøyd med det. 
 

Nå tenker jeg en del på henne og er bekymret for at hun kanskje sliter med noe flink pike-greier og/eller tvangstanker. Det er godt mulig at jeg ser spøkelser på høylys dag her. Men jeg vurderer å nevne noe for læreren om hvor opptatt hun er av å gjøre leksene riktig og hvor ukomfortabel hun ble av tankekart-leksen. Er veldig usikker på om jeg skal nevne at hun begynte å vaske etterpå. Men jeg tenker at jeg kanskje burde nevne noe om dette med leksene, sånn at læreren kan hjelpe henne litt med denne oppfatningen om at alt må være gjort helt riktig. Føler at jeg blander meg veldig, og for alt jeg vet så har både lærer og foreldre full kontroll på dette. Så er usikker på om jeg i det hele tatt skal nevne noe. 
Er det noen som har noe input her? 

Anonymkode: b78d1...67b

Jeg gjorde det som barn. 
 

Når det gjelder leksene, fikk jeg ofte høre hjemme at tankene mine var feil. Jeg hadde foreldre som ikke likte skolen. 
 

Når det gjelder vaskingen, så vasket jeg hjemme før mamma kom hjem. Hun ble gjerne glad for at det var rent, og det var eneste måte jeg kunne ha et forhold til henne . Jeg opplevde at hun likte meg bedre, noe hun ellers ikke viste tegn til. Jeg tok derfor oppvasken til vennene mine fordi jeg trodde jeg skulle få flere venner.

Anonymkode: f80b7...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

TS her. 
 

Jeg har ikke lyst til å prate med jenta om dette. Føler ikke at hun kjenner meg godt nok til det. Og så er jeg veldig redd for å gjøre ting verre. Og hva hvis dette er noe hun allerede får hjelp for, og så kommer jeg og pirker borti såret og gjør ting verre? Det er også grunnen til at jeg heller vil nevne det for læreren heller enn for foreldrene. Faren var så strålende fornøyd med vaskingen hennes da jeg snakket med ham, så jeg håper inderlig at det var hans forsøk på å få meg til å slutte å grave i noe de har kontroll på.

Jeg ønsker virkelig ikke å lage noe drama. Er derfor jeg er usikker på om jeg i det hele tatt skal nevne noe for læreren, men tenker at det å nevne det for læreren er det minst dramatiske alternativet. Jeg vurderer å bare vente og se det litt an, men jeg kjenner på en klump i magen når jeg tenker på hva hvis hun ikke får noe hjelp og går rundt og har det vondt. Hva hvis…. Så er litt redd for å ikke si noe. Nå krisemaksimerer jeg men jeg har jo hørt nyhetssaker om barn som har drevet med selvskading og slike ting fordi de gikk alene med mye smerte inni seg. 
 

Anonymkode: b78d1...67b

Det er best du sier i fra til skolen . Og ingen andre:)

Anonymkode: f80b7...084

[AnonymBruker]

Hvorfor MÅ alle barn like å leke på den måten du, som voksen, har definert som «akseptabel lek»?

Jeg hadde flere venner som ikke likte å leke med barneleker som barn. Jeg har flere slektninger som er like denne jenten. Vasker de? Nei. Den ene gjør hagearbeid , hjelper til med snømåking, bilvask, båthold og annet. Han blir rett og slett stresset og lei seg om voksne setter han til å gjøre «oppgaver uten resultat». (Det vi voksne kaller lek). Han måler en oppgaves verdi i resultatet. Ikke i om legoklosser ble stablet. Og det er helt supert - fordi barn er og skal være ulike. Og deres ulikhet er ikke unormal eller avvikende - den er en berikelse. Vi har mer enn folk som følger strømmen. Trenger ikke flere.

Et nabobarn fra oppveksten fikk oppgaver som «snekre lekestue til lillesøster» eller «reparere innkjørsel» heller enn «leke med dukker» og «spille fotball». Ikke noe «unormalt» med unger som ikke leker. 
 

Og ikke noe unormalt med at barn liker å vaske. Jeg mener - vi selger leke-strykehjern, leke-støvsugere og leke-kjøkken. Er å støvsuge kun akseptabelt når det er med en falsk støvsuger? I så fall - hvorfor? Og hvilke verdier formidler det til unger?

I forhold til at barnet ville løse oppgaven «riktig» så kan du trøste deg med at barnet ønsket ta oppagven på alvor. Slik du nok ønsker ta din jobb på alvor. Om du gikk til din sjef og sa «jeg forstår ikke helt det nye systemet vi har» og sjefen svarte «å ikke bry deg med det. De andre kan bruke systemet. Bare sitt på sidelinjen, du». Så ville du neppe blitt mer beroliget enn barnet ble da du gav akkurat samme - dårlige - svaret.

Anonymkode: ce9f1...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor folk bekymrer seg for sånt? Har du ikke eget liv og egen familie å bekymre deg for? Herlighet, kanskje jenta er perfeksjonist men det betyr ikke hun har det dårlig hjemme. Sånne folk som deg burde seriøst skamme seg med å alltid antyde og lage drama ut av seriøst ingenting.

Anonymkode: d23e9...54e

Herlighet, snakk om å gå høyt ut. Følte du deg truffet på noe vis, iom at dette svaret gir inntrykk av at du ble provosert av ts sin bekymring?

Ts, jeg tenker også at du kan ta det opp med lærer, evt helsesykepleier, for det høres ikke helt "normalt" ut å streve sånn med tankene pga lekser, for så gå og vaske badet hos venninner. Og umiddelbart høres fars reaksjon betenkelig ut, men som du sier, han kan også ha prøvd å snakke det bort - men av hvilken grunn vil han snakke det bort?

Anonymkode: c63f5...7d8

[fru Alving]

Dette bør du ta opp med barnets kontaktlærer eller med helsesøster eller sosiallærer på skolen.

Ut ifra det du sier så høres det ut som om jenta sliter med noe. Fars reaksjon er enten fordi han ikke forstår at det er et problem eller fordi han ikke ønsker å si mer om det.

Noen mennesker liker jo å vaske (Monica i Friends😅) men at et barn begynner å vaske badet hos andre, det er litt spesielt altså sånn helt av seg selv..

Og det med lekser og skolearbeid kommer kun til å bli verre. På ungdomskolen og ikke minst vgs stilles det mye større krav til refleksjon og egne vurderinger. 

Min datter hadde en periode siste året i barnehagen hvor de hadde førskolegruppe og det var litt sånn "riktige" og "feil" svar. Plutselig ville hun ikke i barnehagen. Det falt og sammen med en periode hvor hun hele tiden skulle vaske seg på hendene, hendene hennes var røde og såre etter mye vasking. Da hadde de lært om bakterier osv. Dette er selvsagt noe annet, men jeg tok fatt i det med en gang og snakket med barnehagen. Barn kan lett få tvangshandlinger og lett komme inn i spor hvor de på en måte må gjøre noe. 

Hvis jenta vasker hele tiden hjemme så er det nok utrykk for et eller annet, enten at det er noe som roer henne ned eller at hun trenger en form for annerkjennelse eller oppmerksomhet.

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her. 
 

Jeg har ikke lyst til å prate med jenta om dette. Føler ikke at hun kjenner meg godt nok til det. Og så er jeg veldig redd for å gjøre ting verre. Og hva hvis dette er noe hun allerede får hjelp for, og så kommer jeg og pirker borti såret og gjør ting verre? Det er også grunnen til at jeg heller vil nevne det for læreren heller enn for foreldrene. Faren var så strålende fornøyd med vaskingen hennes da jeg snakket med ham, så jeg håper inderlig at det var hans forsøk på å få meg til å slutte å grave i noe de har kontroll på.

Jeg ønsker virkelig ikke å lage noe drama. Er derfor jeg er usikker på om jeg i det hele tatt skal nevne noe for læreren, men tenker at det å nevne det for læreren er det minst dramatiske alternativet. Jeg vurderer å bare vente og se det litt an, men jeg kjenner på en klump i magen når jeg tenker på hva hvis hun ikke får noe hjelp og går rundt og har det vondt. Hva hvis…. Så er litt redd for å ikke si noe. Nå krisemaksimerer jeg men jeg har jo hørt nyhetssaker om barn som har drevet med selvskading og slike ting fordi de gikk alene med mye smerte inni seg. 
 

Anonymkode: b78d1...67b

Snakk med mora da vel 

[AnonymBruker]

Jeg mener det er bra at du bryr deg, og syns det høres ut som en god idé å prate med læreren. I Norge skal man liksom ikke blande seg borti noe, men det er akkurat derfor mye kan være vanskelig å oppdage.. Hvorfor skal det være en negativ ting å bry seg? Hvis man gjør det av nysgjerrighet er jeg enig i at det er dumt, men av genuin bekymring og omtanke er det bra. 

Anonymkode: dc50b...0af