Finnes det folk som ikke hører seg selv tenke?

[AnonymBruker]

Jeg får det virkelig ikke til å stemme at folk ikke høre seg selv tenke , hvordan tenker dem da? 

Anonymkode: b7173...d69

[AnonymBruker]

Vanskelig å beskrive siden det ikke er ord til. Litt som å kikke i et kaleidoskop. Men alle tenker vel uten ord i blant - når man løser mattestykker f.eks? 

Anonymkode: d528c...9ce

[AnonymBruker]

Ja tydeligvis, husker det var en annen tråd om det. Overraskende mange som sa de ikke tenker i ord. Men jeg antar at de i hvert fall tenker på hvilke ord de skal bruke før de skriver eller snakker. Selv om noen åpenbart ikke tenker før de snakker i det hele tatt, men det er en annen sak 😅

Anonymkode: c7765...dc2

[AnonymBruker]

Jeg bare skjønner ikke hvordan det går an 😅 så å si vær ting som ikke er på auto tenker man jo 😅 dessuten den indre samtalen går jo konstant i hode vist man ikke holder seg distrahert. Kan det være en misforståelse at de tror vi hører vår indre tanke fra utsiden? Alle må jo høre seg selv. Hva med å lese å skrive? 

Anonymkode: b7173...d69

[AnonymBruker]

Folk tenker på ulike måter virker det som. Jeg forstår det ikke siden jeg er så vant med måten jeg tenker på. Jeg tenker i ord, bilder og har også en indre dialog. 

Anonymkode: 6f4e6...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg får det virkelig ikke til å stemme at folk ikke høre seg selv tenke , hvordan tenker dem da? 

Anonymkode: b7173...d69

Tanker - før de er konkrete ideer type «sommerferien blir sørlige Frankrike» eller «jeg liker den grønne sofaen best til stuen» er ikke nødvendigvis ord, ts.

De kan like gjerne være farger, tall, rom eller dimensjoner. Jeg tenker og har alltid tenkt i tredimensjonale rom. Når jeg tenker over hvor jeg vil på ferie (altså før planer er lagt) så ser jeg for meg et kart og en rekke bilder. Tenker jeg gjennom om jeg vil kjøre vestover eller nordover til hytta så ser jeg for meg et kart med trafikkmønster - av typen Google maps presenterer. Vurderer jeg å bosette meg i bydel A eller B ser jeg for meg kartet over byen overlagt kollektivtransport, hovedveier, støysoner, annen viktig infrastruktur (skoler, barnehager, busstopp, sykkelstier, støykilder). Altså et tredimensjonalt, interaktivt kart. 
Vurderer jeg å løse et problem med metode A eller B ser jeg for meg et diagram som forbinder hver av alternativene med åpenbare konsekvenser (kostnad, tidsbruk, sosiale konsekvenser, eventuelle forventninger, negative utfall, hva det gjør med helse eller trivsel etc).

Å tenke, med rene ord pg i hele setninger, gjennom de 20-50 mest åpenbare konsekvensene av en handling tar jo unektelig en del tid. Å se for seg alle, samtidig, i et innvendig forbundet nettverk, sparer mye tid. For en må jo vurdere alle konsekvenser. Ellers lever en livet på slump og måfå og risikerer at en avgjørelse en tar  nå ødelegger livskvaliteten når en blir 60.

Jeg klarer å tenke i ord. Men da gjør jeg meg meget enkle tanker. De føles trege og er typisk noe jeg gjør når jeg er syk eller elllers dårlig fungerende.

Anonymkode: e6c78...bc8

[AnonymBruker]

Jeg vet jo hva jeg tenker før ordene trenger å komme. Tenker mye raskere enn det tar å si det jeg tenker til meg selv i hodet. 

Anonymkode: ba465...70a

[AnonymBruker]

Jeg husker også den andre tråden, ja det er mange som ikke tenker i ord. Bla. meg. Hvis jeg skulle tenke i ord så ville det jo gå sykt sakte? Noen ganger snakker jeg med meg selv, da kan jeg gjøre det med eller uten lyd, men det blir liksom noe annet.

Anonymkode: c5009...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Tanker - før de er konkrete ideer type «sommerferien blir sørlige Frankrike» eller «jeg liker den grønne sofaen best til stuen» er ikke nødvendigvis ord, ts.

De kan like gjerne være farger, tall, rom eller dimensjoner. Jeg tenker og har alltid tenkt i tredimensjonale rom. Når jeg tenker over hvor jeg vil på ferie (altså før planer er lagt) så ser jeg for meg et kart og en rekke bilder. Tenker jeg gjennom om jeg vil kjøre vestover eller nordover til hytta så ser jeg for meg et kart med trafikkmønster - av typen Google maps presenterer. Vurderer jeg å bosette meg i bydel A eller B ser jeg for meg kartet over byen overlagt kollektivtransport, hovedveier, støysoner, annen viktig infrastruktur (skoler, barnehager, busstopp, sykkelstier, støykilder). Altså et tredimensjonalt, interaktivt kart. 
Vurderer jeg å løse et problem med metode A eller B ser jeg for meg et diagram som forbinder hver av alternativene med åpenbare konsekvenser (kostnad, tidsbruk, sosiale konsekvenser, eventuelle forventninger, negative utfall, hva det gjør med helse eller trivsel etc).

Å tenke, med rene ord pg i hele setninger, gjennom de 20-50 mest åpenbare konsekvensene av en handling tar jo unektelig en del tid. Å se for seg alle, samtidig, i et innvendig forbundet nettverk, sparer mye tid. For en må jo vurdere alle konsekvenser. Ellers lever en livet på slump og måfå og risikerer at en avgjørelse en tar  nå ødelegger livskvaliteten når en blir 60.

Jeg klarer å tenke i ord. Men da gjør jeg meg meget enkle tanker. De føles trege og er typisk noe jeg gjør når jeg er syk eller elllers dårlig fungerende.

Anonymkode: e6c78...bc8

Jeg tenker begge deler, altså på begge måter. 

Anonymkode: 200c6...281

[AnonymBruker]

Jeg tenker i ord når jeg er syk evt når jeg må konsentrere meg veldig. Ellers kan jeg ha indre dialoger, tenke i bilder og farger samt følelser.

Anonymkode: b8e12...406

[AnonymBruker]

Jeg tenker ofte ikke med ord. 

Det går veldig fort. Har jo ikke tid til å gi ord til alle tankene mine. Ofte går det for fort, og da har jeg behov for å skrive mens jeg tenker for å strukturere og rydde i tankene mine. Av og til føler jeg at jeg finner ut ting når jeg skriver dem eller sier dem, fordi inni hodet har de vært ordløse. 

Anonymkode: e2e2b...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bare skjønner ikke hvordan det går an 😅 så å si vær ting som ikke er på auto tenker man jo 😅 dessuten den indre samtalen går jo konstant i hode vist man ikke holder seg distrahert. Kan det være en misforståelse at de tror vi hører vår indre tanke fra utsiden? Alle må jo høre seg selv. Hva med å lese å skrive? 

Anonymkode: b7173...d69

Kognisjon/tenking er jo mye mer enn det man er bevisst, og monologen i hodet. F.eks når du løfter en arm tenker du "nå løfter jeg armen", mest sannsynlig gjør du ikke det. Selv bevisste bevegelser tenker du ikke aktivt, du bare gjør det, men du tenker det jo likevel. Samme med å prosessere følelser og minner, det skjer, selv om man ikke aktivt tenker "nå plasserer jeg det minnet i en annen boks enn tidligere fordi jeg gråt en skvett og har prosessert det". 

Anonymkode: e2e2b...d87

[AnonymBruker]

Lydløst her. Men skjer at 'lyden skrus på' i noen situasjoner, om jeg føler meg litt stressa/forvirra og trenger ekstra fokus, eller om jeg skal gjøre et regnestykke eller huske en sangtekst eller noe. Hadde ikke orket konstant bråk i hodet mitt. Har så mye tanker hele tiden, det ville vært slitsomt rett og slett😝

Anonymkode: ce901...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Lydløst her. Men skjer at 'lyden skrus på' i noen situasjoner, om jeg føler meg litt stressa/forvirra og trenger ekstra fokus, eller om jeg skal gjøre et regnestykke eller huske en sangtekst eller noe. Hadde ikke orket konstant bråk i hodet mitt. Har så mye tanker hele tiden, det ville vært slitsomt rett og slett😝

Anonymkode: ce901...347

Kunne ønske jeg også bare kunne *skru det av * 

Anonymkode: b7173...d69

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hva man tenker på. Selv om man har en indre dialog eller tenker i ord så går det ikke like sakte som hvis jeg skulle snakke med andre. Det er ofte ikke hele setninger. Andre ganger tenker jeg i bilder, film eller en kombinasjon av bilder, film og ord. 

Men mye går på impulser. En trenger ikke å tenke "nå skal jeg pusse tennene" og ha en indre dialog på hvordan en skal pusse tennene. Det hadde blitt veldig tungvindt om man skulle gjøre det for hver minste lille ting en gjør i løpet av en dag. Mye av det man gjør i løpet av en dag har man gjort så mange ganger før at en ikke trenger å bruke så mye hjernekapasitet på det. 

Men skulle av og til ønske at jeg kunne skru av den dialogen. Jeg har angst så når jeg er alene så er den til tider veldig aktiv, ispedd litt bilder og film. 

Utenom det så ser jeg ikke at det skulle være slitsomt å tenke med dialog eller med "lyd". Jeg gjør det hele tiden og er vant til det. Det er kun tankekjør og angsthjerne som er slitsomt. Jeg setter ganske stor pris på å kunne tenke i bilder. Ser lett for meg ting og liker å visualisere hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal løse ting. Det kan også være underholdende når jeg dagdrømmer

Anonymkode: 6f4e6...564

[AnonymBruker]

Husker at det å lære seg å lese inni seg uten å si høyt ordene endret måten å tenke på også. Etter at ordene hadde entret hjernen ble jeg mye mer bevisst på å ordlegge tankene. Men for det meste tenker jeg raskere enn ord, men hvis det er noe spesielt vanskelig eller genialt for den saks skyld tenker jeg tanken på nytt med ord, ofte flere ganger.

Anonymkode: 0741b...81b