Innspill fra noen med depresjon? Eller som kjenner til?

[AnonymBruker]

Hei!

Holder på med en med depresjon, visste ikke at han hadde dette.

I det siste harvhqn latt meg vite at han synes det var gøyere å snakke med meg før..vi står rett og slett å stamper,og jeg vil så gjerne være der for han.

Men når han, pr nå,går i terapi,aner ikke hvor lang den syklusen er eller hvordan det går. Der vil han være privat,og han vil ikke utlevere seg.. 

Noen med depresjon,som kan komme med innspill til å forbedre snakket? Eller rett og slett tips og råd?

Vi mp løfte stemningen,og jeg vil ikke miste han..

Håper på å få kastet litt ball her!:)

Anonymkode: 8edb8...6d3

[AnonymBruker]

Den ene er ikke den andre lik, og det ligger forskjellige personligheter bak enhver diagnose. Uansett bør du tenke nøye gjennom om dette er en ferd du vil utsette deg for.  Prøv å spør ham om hva som kan være positivt? 

Anonymkode: 144f0...cae

[AnonymBruker]

Her må du nok bare være tålmodig. Har selv datet en som slet med periodevis depresjoner, og når de er langt nede klarer de ikke å gi noe. Og de har også svært vondt for å ta imot omsorg, i alle fall hadd han jeg datet det. Jeg er fortsatt usikker på om han var deprimert også når han avsluttet med meg, men siden han aldri kom tilbake så vil jeg tro det var et riktig og bevisst valg fra hans side. Du må være forberedt på MYE usikkerhet. Når depresjonen kommer vil de trekke seg bort. Og det å ikke vite sikkert om det er depresjon, eller om de faktisk trekker seg bort an andre grunner er tøft å stå i.

Anonymkode: 929b6...ecd

[BobTheNoob]

Du kan jo lese deg opp på depresjon. Mye nyttig å lære der om hvordan forholde seg til nære personer som har depresjon. Dette er relevant for alle - og før det vanlige kaklekoret her på forumet begynner å mase om at du skal dumpe ham, så bør du sette deg inn i det. Depresjon rammer mange av oss. Det trenger ikke være en livsvarende tilstand, og mange som har depresive tendenser gjennom livet er allikevel veldig varme og fine mennesker og kan leve fint i en relasjon. 

Det første du kan gjøres oppmerksom på med en gang er at depresjon handler ikke om å være trist. Så det hendler ikke om å "lette stemningen". Det kan bare gjøre vondt værre. Blant annet fordi han trolig ikke blir med på stemningsskiftet og bare tar det som en påminnelse om at han burde vært lystigere og at du ikke forstår ham.  Depressive personer kan fine være depressive selv når de ler har har det hyggelig/gøy. Klumpen inni dem er der allikevel. 

Om jeg skulle beskrive depresjon med ett ord så ville jeg valgt "håpløset". Men man må bruke mange fler ord og det finne mange ulike varianter, fra små depressive reaksjoner på ting (vanlig for de fleste i løpet av livet), til dype og vanskelige depresjoner. Generelt føler man bare på håpløshet, manglende selvbilde, mangel på livsmotivasjon og manglende evne til å finne glede i ting man vanligvis finner glede av (selv om man kan le av ett og annet, så er ikke det det samme)

Dette er så langt jeg vil skrive før jeg understreker at du helst bør sjekke faglitteratur og evt snakke med en ekspert. 

Slik jeg har erfart det, nytter det ikke med trøst og oppmuntrende ord. Men det nytter å være der for dem og lytte til dem. Det å bli forstått/sett kan bety mye. Sørge for at han ikke skammer seg overfor deg. Gi ham evt rom hvis han trenger det, men samtidig vise at du er villig til å gå reisen sammen med ham . 

Det at han får hjelp er utrolig bra og viktig.  Kjenner jo ikke hans tilfelle, men vet av tidligere erfaring at dette kan løse seg.  Du kan ikke påta deg å helbrede ham, men en ting som jeg vet har fungert for noen er rett og slett å gå en tur sammen og la ham begynne å snakke om hvordan han har det. Men du kan ikke dra det ut av ham, han må ville snakke selv. Men du kan jo etter litt smalltalk begynne å spørre forsiktig om hvordan det går med ham og hvordan han har det el. og se hvordan han responderer. Ta det seriøst og si at du er interessert i å høre hvordan han har det osv.  Du skal uansett ikke være psykologen hans, så det er ikke noe poeng å utgi seg for det. Bare å snakke holder lenge. Kan evt også komme innom praktiske ting som hvordan det fungerer med psykolog osv.  Etter hvert kan du oppleve at han føler at han har tømt ut samtaletemaet og penser over på noe annet. kanskje humøret letter litt. Og det er ok. Bare gå med det.

Endret 18. januar 2023 av BobTheNoob

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat startet på anti-depressiva og dater en kar svært halvhjertet. 

Jeg vet ikke om mannen er feil, eller om problemet er at jeg ikke føler noe som helst fordi jeg er deprimert. Men jeg føler INGENTING annet enn irritasjon og sinne i forhold til andre mennesker om dagen. Jeg vil bare være i fred og blir irritert når han som forsøker date meg sender meg meldinger, linker, vil treffe meg, gir meg blomster. Det føles bare som mas. 

Anonymkode: dd5b3...a46

[BobTheNoob]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har akkurat startet på anti-depressiva og dater en kar svært halvhjertet. 

Jeg vet ikke om mannen er feil, eller om problemet er at jeg ikke føler noe som helst fordi jeg er deprimert. Men jeg føler INGENTING annet enn irritasjon og sinne i forhold til andre mennesker om dagen. Jeg vil bare være i fred og blir irritert når han som forsøker date meg sender meg meldinger, linker, vil treffe meg, gir meg blomster. Det føles bare som mas. 

Anonymkode: dd5b3...a46

Vanskelig å vite om han er feil fyr for deg eller om det er depresjonen som får deg til å være mer negativ. Kanskje helgardere litt ved å være relativt åpen og kjøpe deg litt tid.  Trenger ikke gå i detalj på diagnose, men bare forklare at du er dårlig eller noe. Be om å ta det litt rolig i en periode mens du er dårlig og gi deg muligheten til å komme sterkere tilbake hvis du føler for det når ting går bedre?  (Sånn hvis du har lyst å holde muligheten åpen for at du får lyst til å treffe ham igjen når ting er bedre)

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har akkurat startet på anti-depressiva og dater en kar svært halvhjertet. 

Jeg vet ikke om mannen er feil, eller om problemet er at jeg ikke føler noe som helst fordi jeg er deprimert. Men jeg føler INGENTING annet enn irritasjon og sinne i forhold til andre mennesker om dagen. Jeg vil bare være i fred og blir irritert når han som forsøker date meg sender meg meldinger, linker, vil treffe meg, gir meg blomster. Det føles bare som mas. 

Anonymkode: dd5b3...a46

Jeg var nylig på motsatt side av den der. Traff en fantastisk og varm dame og det virket som vi hadde god kjemi i starten. Men kom ikke langt før noe skjedde. Både sykdom og litt annet. Etter en liten pause kom hun tilbake helt forandret. Hun avsluttet kontakten og det var det. Men jeg satt igjen med en litt urolig følelse. Om hun ikke synes jeg var rett for henne, er greit. Det må jeg bare tåle. Men det var en del ting hun sa, som fikk meg til å stusse over om hun har gått på en skikkelig knekk og var deprimert. Men det er ikke min plass å begynne å antyde det. Da ville jeg fort fremstå incel...  Så har ikke hørt fra henne siden.  Synd om det var depresjonen som ødela... Til å leve med hvis ikke.

Så rådet jeg vil gi er å sortere ut hva som er hva her...

Anonymkode: 0c151...64a

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig, men kan si litt om hva jeg ønsker/trenger når jeg er i min depresjon - jeg trenger bare å vite at mannen min er der, og det er viktig for meg at han vet at jeg ikke blir depresiv «med vilje», at selv om jeg melder meg veldig ut og ikke gir han så mye tilbake så setter jeg allikevel pris på at han er der for meg. At det ikke er quick fix med en god middag eller andre koselige ting..  Selv om hodet er fylt med mørke kaotiske tanker og jeg helst ikke vil ha noen nær, så er jeg veldig glad for at han gir meg en klem og til tross for alt,vil være hos meg - drar meg med ut på gå tur og «holder livet i gang» til jeg er tilbake. Jeg har stor tro på åpenhet, så kanskje du bør spørre han når han er ute av depresjonen hva han ønsker? Ikke spør han når han er deprimert, da får du nok ikke så mye svar på hva han egentlig ønsker. 

Anonymkode: 53f86...0b6

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han? Tenker at hvis han er 22 går det som regel bra med litt terapi men er han 30++ eller 40++ så er de så grodd fast i det mønsteret at de ikke endrer seg etter min erfaring. De skylder på depresjonen for å være avvisende og emosjonelt utilgjengelige men de er ikke mye bedre enn playere som bare bruker damer for sex. 

Anonymkode: b40fc...342

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor gammel er han? Tenker at hvis han er 22 går det som regel bra med litt terapi men er han 30++ eller 40++ så er de så grodd fast i det mønsteret at de ikke endrer seg etter min erfaring. De skylder på depresjonen for å være avvisende og emosjonelt utilgjengelige men de er ikke mye bedre enn playere som bare bruker damer for sex. 

Anonymkode: b40fc...342

Dette er jo bare vås! At man får depresjon som ung er mer bekymringsverdig, hvis man skal tenke på den måten.  
I 30-50 års alderen er det veldig vanlig at man får seg en trøkk. Det kan være jobb-problemer, relasjonsproblemer og generelt en hel rekke aspekter ved livet som til slutt knekker deg. De fleste kommer seg gjennom det og går videre. Profesjonell hjelp er det smarte valget. Etter krisa blir man gjerne mer stabile mennesker. Man har erfart både det ene og det andre av hva livet kaster på deg.  

Jeg tror uansett at dette er et tema det blir for banalt å generalisere.

Anonymkode: 0c151...64a