Når/hvorfor visste du at du skulle gjøre det slutt?

[AnonymBruker]

Hva var det som gjorde at du tok valget om å slå opp? 
Var det en lang periode med usikkerhet først, eller kom det brått? 

Anonymkode: 16c17...f43

[AnonymBruker]

Etter langvarig glede hver gang han dro på jobb og gruing når han skulle komme hjem igjen. Det kom av blant annet at han ikke bidro noe som helst, men var som et spedbarn å regne i husholdningen. 

Anonymkode: 9f832...844

[AnonymBruker]

Det ble etterhvert så mye mas og pes om å ha sex. Han skjønte aldri at å ikke ta ansvar for familien AS er avtennende. Jeg vil ha en romantisk relasjon med en mann, ikke et barn som ikke tar ansvar.

Anonymkode: f992e...2f0

[AnonymBruker]

Jeg vet egentlig ikke helt. Sannsynligvis hadde det utviklet seg over lang tid, men jeg bare kom til et punkt der jeg ikke klarte mer. Det eneste jeg følte var kvalme, forakt og angst. 

Anonymkode: 04bc4...d64

[AnonymBruker]

Lurer litt på det samme, ts. Jeg har vært forelsket i en annen i mer enn et år, og jeg tror det er gjensidig. Mannen min har ikke gitt meg det jeg trenger over mange år, og jeg har etterhvert begynt å irritere meg over han. Men så var det dette med å bryte opp en familie da, og at forelskelser som regel er midlertidige. Men denne, altså, den sitter så hardt som jeg aldri har opplevd før. Det er villt. Jeg vurderer mannen min hver eneste dag, om jeg skal bryte med han eller ikke. Plutselig en dag gjør jeg det nok. 

Anonymkode: c90fd...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet egentlig ikke helt. Sannsynligvis hadde det utviklet seg over lang tid, men jeg bare kom til et punkt der jeg ikke klarte mer. Det eneste jeg følte var kvalme, forakt og angst. 

Anonymkode: 04bc4...d64

Siterer denne og når jeg mistet livsgnisten. I ettertid ser jeg at han var usunn for meg fra starten av! Rart hvor blendet man kan bli og hvor langt man kan strekke seg for håpet om kjærlighet til feile menn! 

Anonymkode: c7643...3c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva var det som gjorde at du tok valget om å slå opp? 
Var det en lang periode med usikkerhet først, eller kom det brått? 

Anonymkode: 16c17...f43

Når jeg ikke gledet meg til å se han mer, og følte at jeg ikke kunne være meg selv utav hensyn til hans velbehag. Følelsen utviklet seg over flere måneder. Var sikker i min sak da, og har heller aldri angret senere.

Vi hadde heldigvis ingen felles eiendom eller barn, så det var lett å bryte opp. Hadde gjort det uansett - da jeg ikke tror at det er bra for hverken meg, han eller barn å vokse opp i en familie hvor foreldrene bare omgås av plikt. Observerer dog at mange går og vantrivs i forholdene sine i mange år pga felles forpliktelser. Når eller hvis de bryter opp, så lurer de som regel på hvorfor de ikke gjorde det for lenge siden.

Anonymkode: 7f218...c82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lurer litt på det samme, ts. Jeg har vært forelsket i en annen i mer enn et år, og jeg tror det er gjensidig. Mannen min har ikke gitt meg det jeg trenger over mange år, og jeg har etterhvert begynt å irritere meg over han. Men så var det dette med å bryte opp en familie da, og at forelskelser som regel er midlertidige. Men denne, altså, den sitter så hardt som jeg aldri har opplevd før. Det er villt. Jeg vurderer mannen min hver eneste dag, om jeg skal bryte med han eller ikke. Plutselig en dag gjør jeg det nok. 

Anonymkode: c90fd...70d

Det bør du for begges del. Mannen din fortjener også en som faktisk liker han for den han er. 

Anonymkode: 7f218...c82

[AnonymBruker]

Da jeg hadde prøvd å forklare hvadrt gjorde med meg å være 24/7 servicestasjon for ham og ungene, og han ikke brydde seg, bare klaget over at jeg hadde slaskete klær og var avvisende mot ham. Hadde fullt lønnsarbeid ved siden av. Ble så sliten og ulykkelig at jeg ikke fikk gjort noe av det som gjør meg glad. Forholdet gikk rett og slett massivt i minus på det emosjonelle planet.

Anonymkode: 1710a...c25

[AnonymBruker]

Når jeg måtte ordne alt i hus og hjem, det meste med barna (bhg,skole osv), alle måltider, planlegge og handle. Ferieplanlegging alene og andre ting det hadde vært fint å være 2. Dåp, bursdagsbesøk, konfirmasjon osv.

Planlegge og ordne alle gaver, bursdager og jul. 

Når jeg må ta oss ut på date og helst en billig plass og gjerne betale selv..

Når alt var så kjedelig i sengen og ellers i forholdet.

Når jeg har prøvd å snakke om det om og om igjen.. Uten at det går inn..Uten at han bryr seg.

Når du må ta ansvar for alle (barn og mann) når de er syk men må klare deg selv når du er syk. Ikke kommer å spør hvordan det går med meg, eller om jeg trenger noe.. 

Når jeg ser at han ikke bryr seg om noe jeg sier.

 

 

Anonymkode: 284a7...be9

[AnonymBruker]

 Universet rydder opp slik, det blir ganske tydelig at det er på tide å bevege på seg. 

Anonymkode: 7d17a...9f1

[AnonymBruker]

Når han fortalte meg at han ikke kunne få barn eller gifte seg med noen som hadde blitt voldtatt av ukjent gjerningsmann

Anonymkode: 0e43b...4fb

[AnonymBruker]

Det bygget seg opp- men til slutt kjente jeg på irritasjon over alt han gjorde (og ikke gjorde) og når jeg begynte å miste respekten så klarte jeg å gå. 
 

Anonymkode: 513b3...7ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva var det som gjorde at du tok valget om å slå opp? 
Var det en lang periode med usikkerhet først, eller kom det brått? 

Anonymkode: 16c17...f43

Tekte på det i flere år, men det var ingen krangling eller vold, jeg hadde gratis "barnevakt" og frihet til å jobbe så mye jeg ville. Og godene av å være to. Vi hadde ikke kysset, ligget i samme seng eller sex på 7 år.  Var kun venner, men jeg fikk ikke lov til å ha andre, jeg ønsket et kjæresteforhold til min mann, men han ønsket ikke. Så så lenge jeg ikke møtte noen så var det heller ikke så farlig eller hastverk med å skille meg. Visste dog den dagen ville komme en gang da. 

Det som til slutt gjorde at jeg tok valget var rett og slett at jeg traff en annen.  

Sett i ettertid er det det BESTE jeg noensinne har gjort. Burde gjort det MYE før, det var så mye ting jeg ikke ville funnet meg i nå som den mannen drev med. Gaming i opptil 20 timer i døgnet, ufør og uflidd, ingen struktur, ikke orden på økonomi, røyket inne når jeg ikke var hjemme, brukte pengene sine som lommepenger, jeg satt med alle regninger. Ukontrollert adhd, en natt jeg var på jobb hadde han prestert å ringe sin søster og kalle henne for en jævla hore og skjelt henne ut fordi han følte at hun overså han og aldri ringte og spurte hvordan han hadde det. Ville ikke spise middag med meg og vårt felles barn fordi han var drittlei av rutiner og hadde dårlige minner fra tvangsmiddag fra barndommen. 

Skrev syke ting på nett som gjorde meg så flau at jeg ofte slettet det i ettertid. Fatter ikke at jeg holdt ut. 

Anonymkode: bd054...cfe