Gravid 40+6. Så lei.

[AnonymBruker]

Da har jeg gått tre dager over termin, og er så lei..

Jeg får konstant spørsmål om formen og om "jeg merker noen tegn til fødsel" fra både mannen, familien min og familien hans. Helt ærlig gjør jeg ikke det. Jeg merker bevegelse fra babyen selvsagt, samt hikke og sånt, men jeg har ikke hatt noe jeg bestemt kan kategorisere som kynnere eller rier. Får naturligvis vondt i bekkenet hvis jeg går mye, men har ikke konkrete tegn på fødsel.

Jeg har sagt til alle nærmeste at jeg kommer til å gi beskjed når vi drar på sykehuset, men det virker ikke som de hører etter...Det er hele tiden nye meldinger med spørsmål om "det er noe nytt". Jeg legger noen ganger fra meg mobilen hvis mannen og jeg skal f.eks. se en film, men hvis familien ikke får svar på meldingene sine på noen timer regner de med at fødsel er i gang, og så må jeg skuffe dem senere. Mannen min mener de bare bryr seg og er nysgjerrige, så jeg får dårlig samvittighet over at jeg blir irritert. Men det er jo jeg som går rundt med denne magen, og jeg føler jeg må svare for meg hele tiden...I tillegg er mannen min hjemme hele tiden og vi blir tråkkende oppå hverandre.

Jeg bekymrer meg også for barnet i magen, at det er en rar grunn til at han ikke vil ut. Helsestasjonen sier at det beste er å "leve som normalt", men det er litt vanskelig når det er snøvær og glatt og jeg er lite mobil, og jeg hele tiden konfronteres fra omverdenen om at fødsel må skje snart.

Er bare så lei og frustrert nå. Vet dette kan ta enda lenger tid og jeg vil ikke bli igangsatt...Noen i samme situasjon?

Anonymkode: e18da...f88

[AnonymBruker]

Kjenner følelsen etter jeg gikk 14 dager over med nummer to. Jeg hadde fått mannen til å sende ut en generell melding i håp om at de da kanskje forstod alvoret. "(Du) får veldig mange spørsmål og meldinger om du merker noe til fødsel, og noen antar fødsel så snart hun ikke er tilgjengelig på telefon. Hun er utålmodig nok selv, og denne type oppmerksomhet gjør henne ekstra sliten. Jeg skjønner og setter pris på at dere tenker på henne, for jeg er like dårlig selv, men kan vi prøve å snakke om andre ting når vi har kontakt med henne fremover? Hun har jo sagt at hun skal gi beskjed når det er noe å gi beskjed om. La oss sammen prøve å stole på det." Eller noe. 

Lykke til med motet og humøret den siste tiden!

Anonymkode: dc39a...08c

[AnonymBruker]

Mener å ha lest et sted at det aller vanligste er faktisk å gå 1-2 uker over tiden, så det er helt normalt 🙂 Og helt trygt så lenge du fortsetter å kjenne liv. 
Angående meldinger så er jeg enig i den over her. Det går fint an å enten selv eller be kjæreste om å sende en melding hvor man setter tydelige grenser og forklarer at det blir for mye, at de må slutte og at du lover å gi beskjed når noe skjer. 

Anonymkode: 86a88...437

[Millimani]

I dag er det vel slik at alle som går over termin settes i gang på dag 11. Husker at en tidligere kollega var hos jordmor på dag ti over termin for å planlegge igangsettelse dagen etter. Hun var ikke mer enn kommet inn døra etter å ha vært der og et annet sted før vannet gikk, og det bar av sted til sykehuset igjen. 

[AnonymBruker]

Å bli skikkelig sliten, dritt lei og lett ta til tårene er en normal del av kroppen og psyken når det nermer seg fødsel.

Anonymkode: 7d3fa...854

[Topsi]

Sæd inneholder prostaglandiner, kanskje en runde i høyet kan sette igang?

[AnonymBruker]

Husker folk begynte å mase på meg typ 2-3 uker før termin første gang. Det holdt på å klikke for meg, så du er ikke alene om å synes det er JÆVLI irriterende. Nok til å ødelegge en hel dag når man allerede er sliten og lei.

 

Gang nr 2 hadde jeg vært veldig tydelig på at hvis noen sender melding for å spørre så blokkerer jeg dem til jeg er ferdig med fødsel, uansett hvor lenge det er til 🤪 Og for de som jeg ikke hadde vært nær nok til å kommunisere det til men som likevel spurte så svarte jeg kort og godt "ikke mas 😊" stort sett. For å påpeke at det du driver med nå er masing. Det skal sies at jeg slapp unna MYE mer mas med nr 2.

 

Veldig spent på hvordan det blir nå med nr 3, men tror jeg nå, 13 år etter første fødsel, har folk rundt meg som kjenner meg såpass godt at de vet at jeg ikke ønsker å mases på eller at de er så nære at det er naturlig å spørre.

 

Masse lykke til de siste dagene. Har aldri gått over før men synes at svangerskapet på slutten er blytungt likevel. Det er helt greit at du føler som du gjør.

Anonymkode: de0f1...9a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Da har jeg gått tre dager over termin, og er så lei..

Jeg får konstant spørsmål om formen og om "jeg merker noen tegn til fødsel" fra både mannen, familien min og familien hans. Helt ærlig gjør jeg ikke det. Jeg merker bevegelse fra babyen selvsagt, samt hikke og sånt, men jeg har ikke hatt noe jeg bestemt kan kategorisere som kynnere eller rier. Får naturligvis vondt i bekkenet hvis jeg går mye, men har ikke konkrete tegn på fødsel.

Jeg har sagt til alle nærmeste at jeg kommer til å gi beskjed når vi drar på sykehuset, men det virker ikke som de hører etter...Det er hele tiden nye meldinger med spørsmål om "det er noe nytt". Jeg legger noen ganger fra meg mobilen hvis mannen og jeg skal f.eks. se en film, men hvis familien ikke får svar på meldingene sine på noen timer regner de med at fødsel er i gang, og så må jeg skuffe dem senere. Mannen min mener de bare bryr seg og er nysgjerrige, så jeg får dårlig samvittighet over at jeg blir irritert. Men det er jo jeg som går rundt med denne magen, og jeg føler jeg må svare for meg hele tiden...I tillegg er mannen min hjemme hele tiden og vi blir tråkkende oppå hverandre.

Jeg bekymrer meg også for barnet i magen, at det er en rar grunn til at han ikke vil ut. Helsestasjonen sier at det beste er å "leve som normalt", men det er litt vanskelig når det er snøvær og glatt og jeg er lite mobil, og jeg hele tiden konfronteres fra omverdenen om at fødsel må skje snart.

Er bare så lei og frustrert nå. Vet dette kan ta enda lenger tid og jeg vil ikke bli igangsatt...Noen i samme situasjon?

Anonymkode: e18da...f88

Hehe, var iaf i samme situasjon en gang. Gikk 10 dager over termin med minste. Husker jeg hentet eldste på da akkurat fylte 2 år i bhg og alle der spurte "oi, når har du termin egentlig?" Og jeg bare "Det var forrige uke..." og neste morgen "jasså, du kommer i dag også..." jeg: "jada, ingen fare" 😛 Og naboen som i spenning overvåket bilen vår og trodde vi dro til føden hver gang noen dro i butikken ikke sant. Hva er det med folk i det noen går over termin? Dete r jo litt uvanlig å gå lenge over termin da, så kanskje folk syns det er litt artig. 

Jeg tok det med ro egentlig, levde helt riktig som normalt, med unntak av at det meste var ganske tungt egentlig, var ikek mye plass igjen inni meg tror jeg. Fødselen startet så smått morgenen 10 dager over, men murringer som sakte tok seg opp. Men det ble en langdryg affære. Var jo ikke til alle obligatoriske kontroller underveis, babyen hadde det helt fint. Og jeg hadde det fint. Det var ikke noe stress. Langvarig fødsel også, men babyen hadde det helt fint underveis i den også. Hun hadde det bare ikke travelt hun. Det som var deilig var å føde en baby som var nesten 2 uker gammel...første kom 10 dager før tiden og var som en liten fugleunge sammenliknet. Lillesøster kom ut med blikket festet og et stort smil etter svært kort tid, så hun var jo selvsagt mye mer moden rett og slett. Ulempen med det var at "tre-ukers merket" kom så fort, altså, jeg hadde en faktisk nyfødt baby andre og siste gang kanskje en ukes tid, før hun oppdaget verden rundt seg og aldri så seg tilbake. Men, mest fordeler. Hun var robust og sto imot virusene fra bhg og det var rett og slett mye greiere at hun holdt seg i magen de tilsamenn 11 dagene ekstra.

Masse lykke til, bare følg opp kontrollene og følg magefølelsen din på at babyen har det som normalt, og ta raskt kontakt om du mistenker at den ikke har det helt som normalt lenger. Men for vår del var hun aldri stressa eller fikk for lite av noenting inni der, selv på god overtid, så det går vel som oftest greit det også  

Anonymkode: 84cfb...070

[Tuppeluri]

Jeg har full forståelse for deg og din frustrasjon!

Jeg ønsket forsåvidt å gå over eller under termin. Ville ikke føde den dagen jeg hadde termin pga en i nær familie har bursdag den dagen. Men på dag 5 over tia var jeg ganske lei og ville ha ungen ut.

Hjalp lite at absolutt alle i familien, nære venner og bekjente begynte å mase om ungen snart var ute. En begynte jo faktisk å kreve at jeg skulle komme meg på sykehuset å be om igangsetting, dagen etter termindato. Greit nok at jeg hadde en del klager mot slutten, men ting fikk gå som det gikk. Fødte 10dager over. 

Forrige gang sa samboer i fra til folk at jeg var lagt inn på føden med en gang. Denne gangen skal vi ikke si ifra til alle. Bare de som må ta hand om guttungen mens vi er vekk. Fordi under hele fødselen sist så fikk vi meldinger flere ganger i timen om hvordan det gikk, om de kunne få bilde, om de kunne RINGE under fødselen. Fikk søren ikke fred. Orker ikke det en gang til.

Enig med svaret nesten på toppen her. Få mannen til å sende en felles melding til alle, og be de la vær å mase. Ungen kommer når den kommer, og det er normalt å gå 10dager over. Trenger ikke være noe gærnt med baby av den grunn. Men er du usikker så ringer du jordmor/sykehus. Du skal ikke gå å bekymre deg for mye heller.

[AnonymBruker]

Jeg fødte 1-2 uker før termin med alle mine 3, første gangen bar jeg veldig tungt en times tid og så gikk vannet om morningen, 2 gang hadde jeg sex om kvelden så gikk vannet om morningen. 3 gang malte jeg ene veggen i stua, og ble akkurat ferdig før det satte igang med rier den natta.

 

Anonymkode: 17b80...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fødte 1-2 uker før termin med alle mine 3, første gangen bar jeg veldig tungt en times tid og så gikk vannet om morningen, 2 gang hadde jeg sex om kvelden så gikk vannet om morningen. 3 gang malte jeg ene veggen i stua, og ble akkurat ferdig før det satte igang med rier den natta.

 

Anonymkode: 17b80...bd6

Takk for din fantastiske og helt normale historie som ikke har noe som helst med hverken det TS spør om eller trådens tema å gjøre. Selvsentrert much?

Anonymkode: de0f1...9a9

[AnonymBruker]

Føler med deg! Det er naturlig å bli belymret og lei når man er over termindatoen. Selv om alle sier at det er helt vanlig å gå over, så har man jo den datoen som målet og det er så tungt på slutten av graviditeten. Med nr 1 fikk jeg 5 dager før, og med nr 2 gikk vannet på termindato. Med nr 3 gikk jeg 5 dager over, og det føltes som en evighet!! Alle rundt spurte hele tiden om det var noe på gang. Den kvelden det endelig startet var en lettelse - så hold ut,det forslitte uttrykket som ikke hjelper på noe, er sant: "Babyen kommer når den er klar" 

Kontakt jordmor om noe føles annerledes med baby og bevegelser, din egen form, men ellers er det ikke farlig å gå over termindato. Min letteste fødsel var nr 3, om det er noe trøst

Anonymkode: 092d0...d2d

[Amatariel]

Er det ditt første barn? Føler i alle fall med deg! Jeg fikk min nr.1 før termin, men 2, 3 og 4 kom 4-5 dager etter termin. Såååå kjedelig ja. Skjønner akkurat hva du mener. Og FY jeg ville klikket om folk maste sånn. Jeg var ganske tydelig i fjor på at spørsmål om hvordan det gikk o.l ikke ville bli sett positivt på 😝 Jeg sa vel litt sånn underliggende også at den som maste mest var den som skulle få vite noe sist..(!). Syns faktisk det hjalp litt.

Mur deg inne, overse meldinger som kommer (iallefall ikke svare), spis digg mat, kos deg med godteri og finn noen fine serier å se på TV. Nå er du over terminen og babyen vil komme snart, enten man tror det eller ikke. Så da kan man liksågodt nyte den siste alenetiden man har (selv om jeg vet det er lettere sagt enn gjort).

Og husk - en fødsel kan godt skje uten noen spesielle forvarsler. Med min nr.2 var jeg på do kl.5 for å tisse (som jeg gjorde hver natt) og husker jeg bante og var irritert over at det var NULL tegn til fødsel. Men han ble likevel født kl.8... 

Masse lykke til 🤗

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2023 den 12.35):

Takk for din fantastiske og helt normale historie som ikke har noe som helst med hverken det TS spør om eller trådens tema å gjøre. Selvsentrert much?

Anonymkode: de0f1...9a9

Poenget var å gi tips til hva man kan gjøre for å sette igang, muligens. Jeg mente ikke å være kjip ihvertfall, men det kan være at det ikke skulle vært lagt i denne tråden. Beklager🥺❤

Anonymkode: 17b80...bd6

[AnonymBruker]

Sett foten ned! Send melding til de som spør deg hele tiden og si: Jeg gir beskjed når det er noe å rapportere,. De neste dagene ønsker jeg mest mulig fred og ro og legger derfor bort telefonen. 

Anonymkode: f6680...531

[AnonymBruker]

Herregud jeg hadde klikka, folk er SÅ irriterende. Gi tydlig beskjed om at du blir stresset av at de stadig spør og at de er nødt til å vente til dere sier ifra om at fødsel er i gang/ferdig (er helt lov å vente med å si noe til ungen er ute)

Anonymkode: 09537...b2f

[AnonymBruker]

Min fødsel startet 8 dager over termin. Babyen ble født 9 dager over termin. Første tegn til fødselen var 6 dager over termin. Da gikk slimproppen og blødningen og maserier startet. 

Skjønner at det der er veldig stressende! Familien her var heldigvis helt motsatt. Vi fikk ingen meldinger eller telefoner, annet enn etter overtidskontrollen, for å høre hvordan det gikk. De skjønte at vi kom til å si ifra når det passet for oss og ville ikke stresse oss. For oss var det heller ikke rett å si ifra før etter ungen ble født, for det var minst stressende for oss.

Anonymkode: 46605...217

[boblevann]

Ååå jeg kjenner meg så igjen! Jeg gikk 11 dager over termin, og jeg hatet, virkelig HATET verden på det tidspunktet. Jeg hatet mannen, foreldrene mine, alle venninner og kassadama på butikken. Livet bare sugde maks 😛 Jeg isolerte meg totalt, for å unngå spørsmål om ''kjenner du noe nå?'' 😂 For et utrolig teit spørsmål forresten.. Som om man sjekker telefonen og svarer på meldinger hvis riene hagler  Jeg hadde et problemfritt svangerskap altså, så jeg hadde egentlig ingenting å klage over - men jeg hatet alt og alle de to ukene etter termin. Jeg har dessverre ingen råd, men ville bare legge igjen en kommentar om at jeg skjønner deg veldig godt. Du er ikke alene ❤️ Og ungen kommer ut til slutt, selv om det ikke føles slik nå. 

Og forresten; jeg hadde ingen tegn til fødsel overhodet. Absolutt ingen. Plutselig en kveld ble kynnerne mine vondere - ikke vonde - men vondere. Ikke var de regelmessige heller. Da jeg kom til igangsettelse dagen etter hadde jeg plutselig 3 cm åpning og fødselen var i gang av seg selv! Så ikke bruk energi på å lete etter tegn, det er ikke sikkert du får noen  Lykke til, ungen er ute om en uke fra eller til uansett, prøv å fokuser på det! ❤️ 

[AnonymBruker]

Topsi skrev (På 18.1.2023 den 12.38):

Sæd inneholder prostaglandiner, kanskje en runde i høyet kan sette igang?

Vi har forsøkt dette, samt de fleste andre ting som er anbefalt.

Ingen hell så langt, er 41+5 nå. Ser ut som det blir igangsettelse...☹️

TS

Anonymkode: e18da...f88

[AnonymBruker]

Jeg satte i gang mine fødsler selv med å stimulere brystvortene. Det kan trigge heftige kynnere som forhåpentligvis kan føre til rier!

Anonymkode: 96c42...262