AnonymBruker Skrevet 17. januar 2023 #1 Skrevet 17. januar 2023 Hei! Jeg er 29 år og jeg og samboer elsker livet uten barn. Føler derimot et stort press fra familie og bekjente som drukner i skrikende, illeluktende og irriterende barn. Aldri kan de finne på noe, siden de må være hjemme med barna. Også er de konstant syke. Hvilket liv er det liksom? Får hele tida spørsmålet "Ja, skal dere ikke snart komme i gang?". Men vi ønsker ikke barn. Vi lever livet, reiser rundt i verden og bruker pengene og den tida vi har på oss selv. Så jeg lurer, hvorfor vil/ville du ha barn? Anonymkode: a67c0...892
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2023 #2 Skrevet 17. januar 2023 Jeg vil ikke og jeg bryr meg ikke om press. Blir det for mye press, kutter jeg dem ut. Anonymkode: af03c...008
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2023 #4 Skrevet 17. januar 2023 Ville ha a4 livet og familie. Det jeg selv manglet. Jeg drømmer om en stor familie, søndagsmiddager og barnebarn/oldebarn på besøk. Gleder meg, selv om dette ligger mange år frem i tid. Legger forhåpentligvis grunnlaget nå da. Har 3 barn foreløpig. Anonymkode: f5c98...8dc
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2023 #5 Skrevet 17. januar 2023 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Hei! Jeg er 29 år og jeg og samboer elsker livet uten barn. Føler derimot et stort press fra familie og bekjente som drukner i skrikende, illeluktende og irriterende barn. Aldri kan de finne på noe, siden de må være hjemme med barna. Også er de konstant syke. Hvilket liv er det liksom? Får hele tida spørsmålet "Ja, skal dere ikke snart komme i gang?". Men vi ønsker ikke barn. Vi lever livet, reiser rundt i verden og bruker pengene og den tida vi har på oss selv. Så jeg lurer, hvorfor vil/ville du ha barn? Anonymkode: a67c0...892 Høres ut som om kanskje barn ikke er noe for deg når du omtaler barna til dine nære og kjære slik, uten å se noe koselig eller hyggelig i dem Anonymkode: b3e9e...173 2
Anononyma Skrevet 17. januar 2023 #6 Skrevet 17. januar 2023 Jeg har alltid ønsket meg barn, det har bare ligget i meg at jeg skulle bli mamma. Den kjærligheten jeg har for sønnen min er en kjærlighet jeg ikke ville vært foruten. Jeg gleder meg over å se han vokse og utvikle seg og jeg gleder meg til alt vi skal oppleve sammen. Alt blir liksom mer meningsfylt. Å gå en tur i skogen blir plutselig en lærerik oppdagelsesferd liksom. Du nevner illeluktende og syke. Jeg synes ikke gutten min er illeluktende, jeg synes han lukter godt. Det å bytte bleier anser jeg som en nødvendighet som hjelper han, å stelle han er å gjøre det godt for han - ikke en plage for meg. Enig i at det er noe herk med all bhg smitte - akkurat det kunne jeg klart meg j*vlig fint uten, men det er dessverre en del av pakka. Synes det høres ut som du har tatt et valg og det må du jo gjerne stå ved, å få barn er kun deres valg og ikke noe familie/venner har noe med 😊
svartkatt Skrevet 17. januar 2023 #7 Skrevet 17. januar 2023 Jeg vil ikke. Har ikke villet siden jeg var 8-10 år. Og om jeg skulle så har jeg alltid tenkt at adopsjon er tingen.
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2023 #8 Skrevet 17. januar 2023 Redd jeg går glipp av noe «stort» som livet tilbyr, når en bare skal leve denne ene gangen. Kommer nok til å utsette det så lenge jeg kan, for å få karriere, økonomi og reising osv. unnagjort først. Ser også hvor mye hjelp moren min trenger til diverse etter hvert som hun blir eldre og lurer på hvordan det hadde gått om jeg ikke var til. Er enebarn selv, så har ikke noe ekstra familie å støtte meg på når jeg blir gammel. Anonymkode: 0dcc0...f31
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2023 #9 Skrevet 17. januar 2023 44 minutter siden, AnonymBruker said: Hei! Jeg er 29 år og jeg og samboer elsker livet uten barn. Føler derimot et stort press fra familie og bekjente som drukner i skrikende, illeluktende og irriterende barn. Aldri kan de finne på noe, siden de må være hjemme med barna. Også er de konstant syke. Hvilket liv er det liksom? Får hele tida spørsmålet "Ja, skal dere ikke snart komme i gang?". Men vi ønsker ikke barn. Vi lever livet, reiser rundt i verden og bruker pengene og den tida vi har på oss selv. Så jeg lurer, hvorfor vil/ville du ha barn? Anonymkode: a67c0...892 Jeg ville ikke ha barn når jeg var i din alder, jeg ville vente til jeg var rundt 35 og det gjorde vi. Vi reiste også mye og bodde i ulike land, studier osv. Så for oss var det fint å vente. Så kom barnelysten snikende på oss. Følte oss klare for å slå oss litt mer med ro, ønsket å toppe kjærligheten vi har for hverandre på en måte. Lage en liten familie. Anonymkode: b8d4a...9c6
Gjest Hottentått Skrevet 17. januar 2023 #10 Skrevet 17. januar 2023 Fordi jeg ville lage en familie. Nå er de snart 3 og 6. Men vi er med på mange hyggelige ting, både meg og mannen sammen, men også hver for oss. Å få barn gjør selvfølgelig at man ikke kan leve et ungdomsliv, men man trenger ikke å gi opp alle vennskap eller hobbyer. Alt hva en velger å gjøre det til. Men når man velger å sette barn til verden er det vel fordi man ønsker å legge ungarslivet på hylla. Men man kan fortsatt dra ut og ha det gøy en gang i blant 😃
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2023 #11 Skrevet 17. januar 2023 Jeg ønsket meg rett og slett min egen lille familie, vi kommer begge fra en liten familie og ønsket ikke å stå helt uten familie den dagen foreldrene våre faller fra. I tillegg syntes jeg det virket hyggelig å ha noen å videreføre tradisjoner til og gjøre alle de tingene man gjør sammen som familie. Men ønsket om egne barn kom ikke før jeg var over 30. Anonymkode: 041ff...99e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå