Enslig

[Andro]

Emneknaggen er "singelliv og dating", men det skrives mest om dating og fint lite om å være alene som valgt tilstand.

Jeg gikk fra en kjæreste fra vel et år siden, og har fått det supergodt. Kanskje jeg til og med kan defineres som lykkelig?
Det er vanskelig å se for seg at jeg vil ønske å leve på noen annen måte igjen.

Har aldri opplevd meg selv som så rolig og tilfreds før, og jeg har også kommet nærmere vennene mine i det året som har gått.

Iblant får jeg inntrykk av at folk nærmest syns synd på oss som lever alene, som om vi skulle ha mislykkes på noe vis. Kanskje det ikke slår dem at denne levemåten kan være selve lykkeformelen? Kanskje skyldes deres "bekymring" for oss som er lykkelige at de selv frykter å bli alene? Uansett: Slutt å bry dere, og la meg LEVE!

[AnonymBruker]

Det virker som om mange, spesielt menn, synes det er bedre å ha en hvilken som helst partner enn å være alene. "Senke krava". 

Anonymkode: 87967...3e7

[Cisco]

Trives selv som singel. Er mann.

[Gjest Raptuss]

Det er en uting å ikke kunne stole på at andre faktisk er lykkelige med valg man ikke selv ville tatt. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i åtte år nå. Etter at ekssamboeren flyttet ut var det en enorm lettelse! Det er meget behagelig å være singel, men nå kjenner jeg på at det hadde vært greit å finne noen å dele livet med igjen. 

Det er ikke noe galt i å være singel. For min del har jeg hatt nok med meg selv og barna, og har ikke hatt tid til dating før nå nylig. Har heller ikke vært emosjonelt klar for en ny mann heller. 

Det har likevel vist seg vanskelig å finne noen da. Noen det klaffer med og som ønsker det samme som meg. Jeg tror 30-årene kanskje er de vanskeligste å finne noen i? Mange menn virker å nettopp ha kommet ut av forhold og skal "leve livet". Har også hørt at det blir lettere i 40-årene siden mange da har litt større barn og ønsker forhold igjen.

Anonymkode: 876e1...77d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg har vært singel i åtte år nå. Etter at ekssamboeren flyttet ut var det en enorm lettelse! Det er meget behagelig å være singel, men nå kjenner jeg på at det hadde vært greit å finne noen å dele livet med igjen. 

Det er ikke noe galt i å være singel. For min del har jeg hatt nok med meg selv og barna, og har ikke hatt tid til dating før nå nylig. Har heller ikke vært emosjonelt klar for en ny mann heller. 

Det har likevel vist seg vanskelig å finne noen da. Noen det klaffer med og som ønsker det samme som meg. Jeg tror 30-årene kanskje er de vanskeligste å finne noen i? Mange menn virker å nettopp ha kommet ut av forhold og skal "leve livet". Har også hørt at det blir lettere i 40-årene siden mange da har litt større barn og ønsker forhold igjen.

Anonymkode: 876e1...77d

Hørt om ''the wall''?

Anonymkode: 01ea5...fac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hørt om ''the wall''?

Anonymkode: 01ea5...fac

Nei?

Anonymkode: 876e1...77d

[Andro]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det er ikke noe galt i å være singel. For min del har jeg hatt nok med meg selv og barna, og har ikke hatt tid til dating før nå nylig. Har heller ikke vært emosjonelt klar for en ny mann heller. 

Det har likevel vist seg vanskelig å finne noen da. Noen det klaffer med og som ønsker det samme som meg. Jeg tror 30-årene kanskje er de vanskeligste å finne noen i? Mange menn virker å nettopp ha kommet ut av forhold og skal "leve livet". Har også hørt at det blir lettere i 40-årene siden mange da har litt større barn og ønsker forhold igjen.

Veldig underlig  bruke denne tråden til å snakke om dating? Alle de andre trådene her handler om det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei?

Anonymkode: 876e1...77d

Kvinner som fortsatt er single når fylte 30 sier man har møtt ''veggen''. 

Anonymkode: 01ea5...fac

[AnonymBruker]

Andro skrev (1 minutt siden):

Veldig underlig  bruke denne tråden til å snakke om dating? Alle de andre trådene her handler om det.

Ok.

Anonymkode: 876e1...77d

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kvinner som fortsatt er single når fylte 30 sier man har møtt ''veggen''. 

For en underlig holdning? Det er da veldig ulikt hvilke liv folk ønsker å leve!

Jeg har ikke vært enslig siden jeg var 12, før nå for et års tid siden - og jeg har passert 50.
Endelig har jeg funnet det livet som er ideelt. Jeg skulle ha funnet det før. Virkelig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kvinner som fortsatt er single når fylte 30 sier man har møtt ''veggen''. 

Anonymkode: 01ea5...fac

Jeg er fortsatt like uviten. Jeg ble singel rett før jeg fylte 30.

For å tekkes ts også, jeg har ingenting å utsette på singellivet, annet enn at det tidvis kan være litt ensomt. Det har nok mer med å gjøre at jeg har barn enn at jeg er singel. 

Anonymkode: 876e1...77d

[AnonymBruker]

Kvinner taper markedsverdien kjapt etter 30, dere  burde finne en god mann for nå før det blir total markedskollaps 📉

Anonymkode: e25e9...4d0

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kvinner taper markedsverdien kjapt etter 30, dere  burde finne en god mann for nå før det blir total markedskollaps 📉

Røsten til en mann som frykter å være alene til tross for at han ikke egentlig liker kvinner, så han bruker tida si på å trakassere damer på internett. Imponerende? Nope.

Tråden handler jo om å ha funnet lykken ved å endelig bli kvitt parklamheten, og alt ståket som følger med.
Min lykke er å leve alene. Jeg puster lettere, og føler meg kronisk glad.

[AnonymBruker]

Andro skrev (2 minutter siden):

Røsten til en mann som frykter å være alene til tross for at han ikke egentlig liker kvinner, så han bruker tida si på å trakassere damer på internett. Imponerende? Nope.

Tråden handler jo om å ha funnet lykken ved å endelig bli kvitt parklamheten, og alt ståket som følger med.
Min lykke er å leve alene. Jeg puster lettere, og føler meg kronisk glad.

Jeg bare skriver min oppfattelse av virkeligheten, jeg er i ett godt forhold og fryktet ingenting 🙂

Så bra du er kronisk glad, et annet ord for en sånn sinnstilstand kalles manisk.

 

Anonymkode: e25e9...4d0

[AnonymBruker]

Opplever det samme som deg fra noen folk. Det er som om de tror at enslig er det samme som ensom. Når jeg er enslig så tilbringer jeg mer tid med venner og på å gjøre egne interesser. Åpen for et forhold igjen, men ønsker ikke å være samboer. Mistenker at noen av dem må ha den oppfatningen for å tenke at de har lykkes fordi de er i et forhold. Som om de ikke klarer å se at man kan lykkes på forskjellige måter.

Anonymkode: f41c8...140

[Andro]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så bra du er kronisk glad, et annet ord for en sånn sinnstilstand kalles manisk.

Folk som er i bra forhold og har det bra med seg selv trakasserer ikke folk grunnløst på internett.
Du er her bare for å rakke ned på folk som har det fint. Jeg er ikke manisk; jeg er fri. Og nyter det.

[Eneri]

Jeg både skjønner og respekterer at folk kan ha et bra liv som selvvalgt enslige. Selv har jeg hatt kjæreste/mann fra jeg var 18-37 år, singel et knapt år og så i forhold som varer fremdeles (er 49 nå). Jeg tenker at om dette forholdet skulle ryke, tror jeg ikke at jeg gidder prøve på nytt. Vet jeg vil trives også som singel, og klare meg bra både økonomisk, praktisk og psykisk. Skulle det seile opp en uimotståelig fyr, fikk det bli særboerskap. Så selv om jeg knapt har vært singel i voksenlivet forstår jeg at det å være i et parforhold ikke er saliggjørende og gir best livskvalitet for alle.

Vi må  respektere hverandres valg og slutte å forvente at de som har tatt andre valg enn deg selv skal forsvare og forklare sitt valg. Selv har jeg alltid ønsket barn, fikk to som var det jeg ville, og er lykkelig for det. Jeg er likevel fullt ut i stand til å forstå at ikke alle ønsker seg barn, og at deres liv på ingen måte leves mer mindreverdig enn mitt for det. 

 

[AnonymBruker]

Andro skrev (1 time siden):

Emneknaggen er "singelliv og dating", men det skrives mest om dating og fint lite om å være alene som valgt tilstand.

Jeg gikk fra en kjæreste fra vel et år siden, og har fått det supergodt. Kanskje jeg til og med kan defineres som lykkelig?
Det er vanskelig å se for seg at jeg vil ønske å leve på noen annen måte igjen.

Har aldri opplevd meg selv som så rolig og tilfreds før, og jeg har også kommet nærmere vennene mine i det året som har gått.

Iblant får jeg inntrykk av at folk nærmest syns synd på oss som lever alene, som om vi skulle ha mislykkes på noe vis. Kanskje det ikke slår dem at denne levemåten kan være selve lykkeformelen? Kanskje skyldes deres "bekymring" for oss som er lykkelige at de selv frykter å bli alene? Uansett: Slutt å bry dere, og la meg LEVE!

Akkurat som om jeg skulle ha skrevet det selv!

Anonymkode: e4f58...e30

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i seks år. Trives kjempegodt. Koser meg og er ikke ensom. Ser ikke for meg å oppsøke endring med det første.

Anonymkode: c3282...9ea