Damen sier plutselig at hun ikke ser for seg flere barn

[AnonymBruker]

Min samboer har vært pådriveren når det kommer til et barn til. Jeg har vært tilbakeholden og ønsket å vente. Hatt mer den holdningen «tar det som det kommer». Vi har et barn på 5 år sammen.

Nå sier min samboer at hun mer eller mindre har landet på at det ikke blir flere sammen. Ikke fordi hun ikke nødvendigvis ønsker en til, men fordi hun nylig ble uføretrygdet og har skjønt at hun har noen helseproblemer som har kommet for å bli. Disse er også psykiske. Økonomi spiller også en faktor (det hadde blitt trangt med et barn til) - i tillegg til at hun er mye alene med barnet, da jeg ikke er hjemme fra jobb før rundt kl 19. 

Nå vet jeg ikke helt hva jeg føler, men kjenner at jeg ikke ønsker å legge den ballen død. Jeg vil at vi skal være åpne for å få et barn til. Samtidig er det ikke så viktig for meg at jeg ønsker å forlate henne for å få barn med en annen kvinne. Det er vel bare noe med den her spenningen om det uvisse, og at det kanskje blir en familieforøkelse. Hun mener jeg har vært likegyldig til dette med flere barn, og har dermed grublet mye på egenhånd.

Hva er det riktige av meg å gjøre her?

Anonymkode: 4097d...108

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min samboer har vært pådriveren når det kommer til et barn til. Jeg har vært tilbakeholden og ønsket å vente. Hatt mer den holdningen «tar det som det kommer». Vi har et barn på 5 år sammen.

Nå sier min samboer at hun mer eller mindre har landet på at det ikke blir flere sammen. Ikke fordi hun ikke nødvendigvis ønsker en til, men fordi hun nylig ble uføretrygdet og har skjønt at hun har noen helseproblemer som har kommet for å bli. Disse er også psykiske. Økonomi spiller også en faktor (det hadde blitt trangt med et barn til) - i tillegg til at hun er mye alene med barnet, da jeg ikke er hjemme fra jobb før rundt kl 19. 

Nå vet jeg ikke helt hva jeg føler, men kjenner at jeg ikke ønsker å legge den ballen død. Jeg vil at vi skal være åpne for å få et barn til. Samtidig er det ikke så viktig for meg at jeg ønsker å forlate henne for å få barn med en annen kvinne. Det er vel bare noe med den her spenningen om det uvisse, og at det kanskje blir en familieforøkelse. Hun mener jeg har vært likegyldig til dette med flere barn, og har dermed grublet mye på egenhånd.

Hva er det riktige av meg å gjøre her?

Anonymkode: 4097d...108

Hun er fornuftig. 
Egen helse kommer først, og dere har allerede ett barn, som hun hovedsakelig ivaretar alene. 
Ønsker du flere barn, må du først og fremst endre din jobbsituasjon og sørge for å være mer tilstede for familien din.

[AnonymBruker]

Dersom du kan avlaste mye i graviditeten og barselperioden, kan ta ansvar for det tredje skiftet og kan hente minst like mye som henne i barnehagen, synes jeg dere kan snakke sammen om dette. Men hvis kroppen hennes ikke tåler en graviditet, er det nok ikke så mye du kan gjøre for å hjelpe med det.

Anonymkode: d5655...833

[AnonymBruker]

Altså, hun har prøvd å få deg til å ønske et barn til uten at du har endret ønske, men nå når hun ikke vil ha flere da vil du ha? 

Hun er ufør og har innsett sine begrensninger. Du bør legge denne ballen dø eller gå til noen andre. 

Anonymkode: 9e8e5...d8e

[AnonymBruker]

Du har muligens et ønske om et barn til som hun, som er syk, skal ta seg av? Du gir menn et dårlig rykte. 

Anonymkode: 64f06...821

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

har skjønt at hun har noen helseproblemer som har kommet for å bli. Disse er også psykiske. Økonomi spiller også en faktor (det hadde blitt trangt med et barn til) - i tillegg til at hun er mye alene med barnet, da jeg ikke er hjemme fra jobb før rundt kl 19. 

Så hun har ikke helse, økonomi eller en mann som bidrar? 

Tro hva som hadde skjedd hvis du hadde vært en mer tilstedeværende far og partner?? 

Du er altså hjemme midt i leggetid? Wow.. 

Anonymkode: e851c...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Dersom du kan avlaste mye i graviditeten og barselperioden, kan ta ansvar for det tredje skiftet og kan hente minst like mye som henne i barnehagen, synes jeg dere kan snakke sammen om dette. Men hvis kroppen hennes ikke tåler en graviditet, er det nok ikke så mye du kan gjøre for å hjelpe med det.

Anonymkode: d5655...833

Jeg har ikke mulighet til å hente mer enn 1 - max 2 dager i uken. Jeg leverer derimot hver dag.

Anonymkode: 4097d...108

[AnonymBruker]

Idiot var mannens navn.. Du skulle stilt inn siktet for leenge siden..

Anonymkode: 447a3...580

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Så hun har ikke helse, økonomi eller en mann som bidrar? 

Tro hva som hadde skjedd hvis du hadde vært en mer tilstedeværende far og partner?? 

Du er altså hjemme midt i leggetid? Wow.. 

Anonymkode: e851c...118

Barnet legger seg kl 20.30. Vi spiser middag sammen når jeg kommer hjem, før barnet legger seg. 

Jeg prøver å bidra så godt jeg kan når jeg er hjemme, men jobber vokser ikke på trær, så det er ikke bare å bytte jobb.

Anonymkode: 4097d...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Idiot var mannens navn.. Du skulle stilt inn siktet for leenge siden..

Anonymkode: 447a3...580

Hva mener du?

Anonymkode: 4097d...108

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (41 minutter siden):

Hun er fornuftig. 
Egen helse kommer først, og dere har allerede ett barn, som hun hovedsakelig ivaretar alene. 
Ønsker du flere barn, må du først og fremst endre din jobbsituasjon og sørge for å være mer tilstede for familien din.

Jeg forstår selvfølgelig mange av argumentasjonene hennes.

Anonymkode: 4097d...108

[AnonymBruker]

Det høres ut som du ikke har tid til å være sammen med familien din, både samboer og barn. Og det du sier om økonomi tilsier at dere egentlig ikke har råd heller. Samboeren din føler hun ikke har helse til en til. Og du har vært likegyldig og latt henne være alene med tankene sine om flere barn.

Det riktige av deg er å la samboeren din bestemme. Så kan du støtte henne i det hun velger.

Anonymkode: 5f318...b71

[Eplejuice123]

Samboeren din er fornuftig. Ho ser sine begrensninger,  og det må jeg si er voksent! :-) ho vil bruke kreftene på 5 åringen sin og deg. Er ikke det en fin ting? 

hvis du drar fra ho, for å få et kull med noen andre, så svikter du familien din på det groveste.

[AnonymBruker]

Så DU er den som har holdt igjen på å få et barn til? 

Og så mener du at hun, som sliter med helseproblemer og dårlig økonomi, skal få enda et barn å ta seg av, som du ikke kommer til å bidra noe med? Å komme hjem kl 19 = du har ingenting å gjøre med ungene i hverdagene de første 5-6 årene... 

Jeg har god helse og god økonomi, men ikke faen om jeg hadde fått et barn til om jeg var nødt å ta meg av det alene.. 

Anonymkode: f45f2...195

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke mulighet til å hente mer enn 1 - max 2 dager i uken. Jeg leverer derimot hver dag.

Anonymkode: 4097d...108

Hvis det betyr at du tar alt med barnet, og etterhvert barna, på morgenen, uten å trenge å vekke mor for å spørre om ting, siden det er du som tar ansvar for det tredje skiftet, og bidrar mye i helgen, ville jeg pratet med henne ut fra dette. Du kan jo også sette klart det som trengs for å lage middag og det barnet skal spise etter barnehagen før du går.

Anonymkode: d5655...833

[Gjest WhisperingWind]

Les det du skrev og vær objektiv. 

Hun er smart. 

[Gjest Anonyme-meg]

Syns det virker som samboeren din er veldig oppegående jeg. Klarer å sette fornuft forran lysten på barn nr to.  

[AnonymBruker]

Hvorfor ønsker du et barn til? Jeg tenker, du ser det du har maks 1,5 time i hverdagen nå. Dama di er også stort sett alene. Hva gjør at du vil ha flere? 

Anonymkode: 6b5b0...bff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hvis det betyr at du tar alt med barnet, og etterhvert barna, på morgenen, uten å trenge å vekke mor for å spørre om ting, siden det er du som tar ansvar for det tredje skiftet, og bidrar mye i helgen, ville jeg pratet med henne ut fra dette. Du kan jo også sette klart det som trengs for å lage middag og det barnet skal spise etter barnehagen før du går.

Anonymkode: d5655...833

Det kan fungere fint å ha ansvar for det tredje skiftet selv om du leverer i barnehagen. Du kan se hva slags tøy som blir for lite, og når det trengs å skiftes for årstiden, og du kan snakke med de ansatte om hvordan det går, hva de spiser, hva som er utfordringer osv, og du kan avtale med dem at hvis det er noe kan de ta det med deg på morgenen og ikke med din kone på ettermiddagen. Da kan du gjøre tilpasninger hjemme ut fra hva ungen er interessert i, hva den liker å spise osv slik at oppgaven for mor med å være alene når barna er slitne blir så enkel som mulig. Du kan jo også avtale at barnet blir med venner hjem noen dager. 

Selv om du har ansvar for barnets klær og ting, handling av mat, velge hva som skal spises når, ha kontakt med venners foreldre, finne ideer for hvordan barnet er enklest mulig å passe og gjøre mesteparten av husarbeid i helgene, blir det nok fortsatt mest arbeid for mor, så dette er jo bare tips for å lette hennes hverdag litt slik at hun kanskje får nok mot til å ønske å prøve når det blir mulig med tanke på helsa.

Anonymkode: d5655...833

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det høres ut som du ikke har tid til å være sammen med familien din, både samboer og barn. Og det du sier om økonomi tilsier at dere egentlig ikke har råd heller. Samboeren din føler hun ikke har helse til en til. Og du har vært likegyldig og latt henne være alene med tankene sine om flere barn.

Det riktige av deg er å la samboeren din bestemme. Så kan du støtte henne i det hun velger.

Anonymkode: 5f318...b71

Jeg vil ikke si at jeg har vært likegyldig, men jeg har vært tilbakeholden og ikke orket å bruke energi på å tenke så mye på det,  før det eventuelt er aktuelt. Som jeg tenker er om 1-2 år.

Anonymkode: 4097d...108