Hvordan har «alle» muligheten til å gå hjemme?

[AnonymBruker]

Leser stadig her om damer som vurderer å bli hjemmeværende, og får samt inntrykk fra mange tråder at det er mange mammaer som ikke er i jobb. Ingen shaming her. Jeg er misunnelig på alle dere som har mulighet. Skulle gjerne hatt mer tid med barna (i tillegg til å slippe det evige kjøret som hverdagene består av). Her er det jeg som tjener mest, og jeg har derfor ingen mulighet til å jobbe redusert. Vi lever trangt nok som det er. Mannen jobber dessuten mye, men lite penger ut av det. Dere som har muligheten er heldige ❤️

Anonymkode: 56e59...43c

[AnonymBruker]

En av oss (må ikke være kvinnen) kunne vært hjemme for vi har ganske gode inntekter. Har derfor en god del sparepenger også. Men ingen av oss ville trivdes med det. Vi snakker om det i ny og ne. Det ville vært litt mer prioriteringer hva man bruker penger på. Men vi har mye fleksitid, fritid og ferie osv når det ønskes og trengs  

Anonymkode: 9ff56...cbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

En av oss (må ikke være kvinnen) kunne vært hjemme for vi har ganske gode inntekter. Har derfor en god del sparepenger også. Men ingen av oss ville trivdes med det. Vi snakker om det i ny og ne. Det ville vært litt mer prioriteringer hva man bruker penger på. Men vi har mye fleksitid, fritid og ferie osv når det ønskes og trengs  

Anonymkode: 9ff56...cbf

Heldig. Jeg vet heller ikke om jeg ville valgt 100% hjemmeværende. Men bare friheten av å ha muligheten er noe jeg drømmer om. 😊

Anonymkode: 56e59...43c

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som jobber korte dager og bare 50%... desverre ikke frivillig, er på avklaringspenger på andre året.

Elsker att jeg kan fordele energien min, men fy det er kjedelig også. Alle andre er jo på jobb.

Jeg trives best i jobb, så jeg ser ikke helt staen med den fantasien der, har tre jenter og det er aktiviteter hver dag.. 7 dager i uka så nok å henge fingrene i altså.. men følelsen av å ikke være mamma kan være veldig kjærkommen, og den følelsen har jeg på jobb.

Anonymkode: 11241...9db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Heldig. Jeg vet heller ikke om jeg ville valgt 100% hjemmeværende. Men bare friheten av å ha muligheten er noe jeg drømmer om. 😊

Anonymkode: 56e59...43c

Har du muligheten til å ta noen fridager (med eller uten lønn) her og der? Hvis du har lyst å prøve ut litt  Det gjør ikke så innhugg i økonomien, men man får litt følelsen av det. 

Anonymkode: 9ff56...cbf

[AnonymBruker]

Går ned i stilling etter permisjon. Blir selvsagt mindre sparing, men jeg orker ikke hamsterhjulet og hverdagskaos. Kan heller jobbe mer når barna er større. Vi har heldigvis en god buffer oppspart. Største er nesten så stor nå at han sikkert snart ikke syns at mamma er så moro lenger 😔 men kanskje får jeg et år med ekstra tid på ettermiddagene til lek og kos før💙

Anonymkode: 2a7f7...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har du muligheten til å ta noen fridager (med eller uten lønn) her og der? Hvis du har lyst å prøve ut litt  Det gjør ikke så innhugg i økonomien, men man får litt følelsen av det. 

Anonymkode: 9ff56...cbf

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Går ned i stilling etter permisjon. Blir selvsagt mindre sparing, men jeg orker ikke hamsterhjulet og hverdagskaos. Kan heller jobbe mer når barna er større. Vi har heldigvis en god buffer oppspart. Største er nesten så stor nå at han sikkert snart ikke syns at mamma er så moro lenger 😔 men kanskje får jeg et år med ekstra tid på ettermiddagene til lek og kos før💙

Anonymkode: 2a7f7...b62

Har en helt avgjørende lederstilling, så har ikke mulighet til å jobbe redusert. Strever nok som det er med å ikke bli spist helt opp av jobben på kveld, helg og ferier. Prøver å sette grenser så godt jeg kan. Likevel så «brenner» det alltid. Tenker alltid.. «når det roer seg litt så…» Men det skjer aldri 🥹 Men takk for forslag. Det med feriedager kan jeg snuse på. Er bare redd jeg uansett ender med å måtte jobbe typ halve dager mot hel dag trekk i lønn. 
 

❤️

Anonymkode: 56e59...43c

[AnonymBruker]

Man har mindre og styggere bolig som ligger mindre sentralt, har kun en billig bil i familien, eller ingen bil, kjøper ikke nye klær, sko, vesker, interiør etc (annet enn til barna når de virkelig trenger det), man drar ikke på ferie, spiser ikke ute eller går på kafé, sparer ikke i fond, har selvsagt ikke hytte og lignende og generelt, man bruker mye mindre penger enn de som har lagt seg til et forbruk som krever 2 100 % stillinger

Anonymkode: 78ebc...0b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Har en helt avgjørende lederstilling, så har ikke mulighet til å jobbe redusert. Strever nok som det er med å ikke bli spist helt opp av jobben på kveld, helg og ferier. Prøver å sette grenser så godt jeg kan. Likevel så «brenner» det alltid. Tenker alltid.. «når det roer seg litt så…» Men det skjer aldri 🥹 Men takk for forslag. Det med feriedager kan jeg snuse på. Er bare redd jeg uansett ender med å måtte jobbe typ halve dager mot hel dag trekk i lønn. 
 

❤️

Anonymkode: 56e59...43c

Jeg har også en lederstilling, men fordelen med å være leder, mener jeg er friheten til å styre sin egen hverdag også. Og det krever at man setter grenser for seg selv. Det vil alltid føles ut som om man ikke kan, men da må man også se på prioriteringene på jobb. Kan dette vente til i morgen? Det kan stort sett det. Må dette gjøres akkurat her og nå mens jeg har fri? Egentlig ikke. Det betyr ikke det stemmer for din del, men det er min erfaring med veldig mange ledere, at de jobber seg ihjel  Noe goder må man få ut av det. 

Anonymkode: 9ff56...cbf

[AnonymBruker]

Du henvender deg egentlig ikke til meg, siden jeg jobber 100%, men svarer likevel. Kanskje det kan være til hjelp.

Jeg skaffet meg en jobb med 100% hjemmekontor. Da jobber jeg 09-15.00, dropper lunsj. De siste 1,5 timene daglig. Jobber jeg litt inn her og der. Mens barna er opptatt med noe, fra sofakroken mens barna har ipad til, etter leggetid og i helgen. Jobber nok litt mindre enn 7,5 time i snitt, men får likevel gjort langt mer enn jeg pleide på kontoret. 

Jeg og barna har rolige morgener hvor vi spiser frokost og koser oss sammen. Helt uten stress. Jeg er hjemme til å ta i mot skolebarnet når han kommer hjem fra skolen og kan se at han begynner med lekser. Når jeg henter i bhg kl 15 får vi godt tid sammen på ettermiddagen, og barna er ikke utslitt. Vi får inn skikkelig kvalitetstid før middag/aktiviteter. Det er ikke det samme som å være helt hjemmeværende, men løsningen gir oss mye mer harmoniske dager uten stress. Og mer kvalitetstid med barna. 
 

Fordi jeg henter og leverer kan mannen jobbe mer/overtid, og vi kommer derfor ut med romsligere økonomi enn tidligere. Og jeg sparer en tusenlapp på månedskort. Mannen er også mindre stresset, fordi han slipper å stresse med å rekke barnehagen hver dag.  Vinn-vinn-vinn.
(Bonus: vi slipper å ha dårlig samvittighet for hunden når alle drar på trening etc om ettermiddagen, fordi han har hatt selskap hele arbeidsdagen)

Ikke sikkert det er mulig i din situasjon, men kunne du vurdert å skifte jobb til et sted hvor du kan ha hjemmekontor? I hvertfall et par dager i uka? Tipper også bare 2 dager i uka hadde hjulpet mye. 

Anonymkode: 1bdcf...48f

[AnonymBruker]

Jeg jobber redusert fordi jeg ikke får større stillingsprosent enn 70. Jeg tror det gjelder mange. I starten var jeg bitter over det, men nå har jeg blitt vant til det. Fordelen er at jeg har mye overskudd og tid til barna. Samboer tjener heldigvis godt. Det gjør at vi klarer oss.

Anonymkode: b1995...142

[AnonymBruker]

Tror det er flere enn man skulle tro som egentlig kunne klart seg på 1 inntekt, eventuelt en full inntekt og en deltid. Føler problematikken i mange familier er at man hele tiden «skal ha». Selvfølgelig sikter jeg ikke til dere (oss) som sliter med å få endene til å møtes. Men de som har god råd, og kjøper seg ny fin bil og gjerne skal de ha hytte og fancy interiør og her og der. Tror veldig mange hadde klart å gå hjemme på 1 inntekt dersom de hadde prioritert annerledes og vært villig til å velge bort noen privilegier

Anonymkode: a47b3...ff6

[AnonymBruker]

Om nan vil får man det til, jeg hadde elendig lønn men jobbet deltid likevel og glad jeg prioriterte det. 

Anonymkode: 3c4ed...40a

[AnonymBruker]

Hvis mannen min tjente 800k og oppover hadde jeg også gått hjemme. Nå har vi 300k sammen i lønn. 800k er jo mer enn to lønner. Men hadde vi vært vant til en inntekt på 1.5 mill og skaffet oss en livsstil etter det så er det klart at det hadde vært vanskelig. Man får bare justere hvordan man lever etter hvor mye man tjener. Handler om prioritering for de mange. 

Anonymkode: 504a2...73e

[MortenMunkholm]

Det er jo ikke noe en snakker så høyt om da samfunnet vil at kvinner og menn skal gjøre nøyaktig det samme til enhver tid, men kjenner flere - og har diskutert ut i de små timer med dem - som vil ta tilbake harmonien i å bygge på hver enkelts styrke.

Som kan bety at en er hjemme når f. eks en liten trenger ekstra støtte eller en i forholdet ønsker å jage en kunstnerdrøm, som skulptør eller forfatter.

At det for noen er mulig, synes jeg er fint.

Endret 17. januar 2023 av MortenMunkholm

[AnonymBruker]

Også litt misunnelig. Jeg er lærer, så har perioder med fri, og syns det er helt fint å "ikke gjøre noe". Nå er vårt barn bare inni magen enda, men kjenner allerede det blir litt trist å gi permisjon videre til far, og hvertfall når det blir bhg. Jeg vet om folk som jobber redusert i småbarnstiden, eller blir hjemme, men det har vi rett og slett ikke råd til. Det er akkurat så vi har råd til 80% dekningsgrad på permisjonen. Men det går ikke i lengden.

Anonymkode: a9d84...eae

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Leser stadig her om damer som vurderer å bli hjemmeværende, og får samt inntrykk fra mange tråder at det er mange mammaer som ikke er i jobb. Ingen shaming her. Jeg er misunnelig på alle dere som har mulighet. Skulle gjerne hatt mer tid med barna (i tillegg til å slippe det evige kjøret som hverdagene består av). Her er det jeg som tjener mest, og jeg har derfor ingen mulighet til å jobbe redusert. Vi lever trangt nok som det er. Mannen jobber dessuten mye, men lite penger ut av det. Dere som har muligheten er heldige ❤️

Anonymkode: 56e59...43c

Jeg hadde blitt gal av å gå hjemme så har jeg bare inntekt og ønsker og jobbe og bidra i samfunnet.

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig i det hele tatt, men de som gjør det er sterkt overrepresentert her. På samme måte kan man få inntrykk på KG av at "alle" har fire-fem barn, men i virkeligheten er det bare 7% av kvinner i Norge som har så mange barn.

Anonymkode: 90200...f20

[AnonymBruker]

Jeg er hjemmeværende, men jeg er svært aktiv og har mange verv i ulike foreninger i tillegg til at jeg jobber noe frivillig. Jeg har også flere barn, og to av de trenger ekstra oppfølging pga diagnoser. Dette gir meg noen ekstra tusenlapper i måneden, men de går rett ut igjen til barna og deres diagnoser. Vervene jeg besitter er direkte knyttet til min utdannelse, og på den måten holder jeg meg faglig oppdatert. Det er svært viktig for meg å vite at jeg ikke faller helt ut av jobbmarkedet.

grunnen til at jeg har råd til dette er fordi jeg har jobbet mye, tjent godt og vært fornuftig med pengene mine i ungdomsårene og frem til yngste barn var om lag fire år. Jeg tjente penger tidlig på boligmarkedet og har alltid generelt tatt gode avgjørelser vedr økonomi og prioritert familieliv fremfor tull, festing etc. Jeg fikk også barn tidlig som gjorde at jeg hadde andre prioriteringer enn jevnaldrende, og det motiverte meg til å fokusere utdannelse og jobb, samt bolig. Jeg var nok mer karrierefremmende og økonomisk motivert tidligere, nå er min høyeste prioritet familien.

hele familien nyter godt av at jeg er hjemmeværende. Mannen min er lavtlønnet, men vi har helt ok økonomi ettersom det meste  av bolig og bil er nedbetalt. 

Anonymkode: a7a02...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det er ikke vanlig i det hele tatt, men de som gjør det er sterkt overrepresentert her. På samme måte kan man få inntrykk på KG av at "alle" har fire-fem barn, men i virkeligheten er det bare 7% av kvinner i Norge som har så mange barn.

Anonymkode: 90200...f20

Signerer denne. I tillegg er nok mange av dem her inne som "har muligheten til å være hjemme lenge med barna" uføre..

Anonymkode: 6466a...18f