Bitter under prøving?

[AnonymBruker]

Er det andre som har kjent på en bitterhet etter å ha prøvd lenge?

Som synes det er forferdelig og treffe andre gravide? Eller som unngår babyshowers o.l?

Jeg ble spesielt irritert/bitter på en venninde som ble gravid med en fyr hun nettopp hadde truffet. Jeg syntes det var både uansvarlig og urettferdig. Og ble et sjalumonster inni meg. 

 

Anonymkode: d0702...1ae

[AnonymBruker]

Føler meg kanskje ikke bitter, men mye mye mer lei meg enn jeg hadde trodd. Å dra i baby shower er rett og slett skikkelig dritt, og jeg er egentlig motstander av hele greia. Det sitter garantert minst 1 person der i sin "beste fertile alder" som prøver å bli gravid og som syns det er tøft å bruke dagen sin på det opplegget.

I min vennegjeng har jeg og min kjæreste vært sammen lengst av alle. Og vi er nå de eneste uten barn. Det syns jeg er skikkelig vanskelig å takle.

Anonymkode: 57e79...63a

[AnonymBruker]

Tror det er ganske vanlig, ja. Og for en ensom ting det er! Skikkelig fæle, bitre tanker som man ikke kan dele med noen, omtrent. 

Anonymkode: 74067...6ca

[AnonymBruker]

Jeg forstår det, men jeg har aldri vært det. Vi lever alle våre liv og en del av å være venner er å støtte hverandre, selv om man ønsker noe en annen har. Blir alltid glad på andres vegne med barn; det er flere muligheter å få være «tante» for flere, og jeg engasjerer meg både i de gravide venninnene mine og barna deres senere. Det er viktig for meg, for at de skal glede seg på mine vegne når det blir vår tur! (Eller ville trøste og stille opp hvis det ikke går). Å være bitter og sur frastøter bare venner man har. 

Anonymkode: 1ed98...d77

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forstår det, men jeg har aldri vært det. Vi lever alle våre liv og en del av å være venner er å støtte hverandre, selv om man ønsker noe en annen har. Blir alltid glad på andres vegne med barn; det er flere muligheter å få være «tante» for flere, og jeg engasjerer meg både i de gravide venninnene mine og barna deres senere. Det er viktig for meg, for at de skal glede seg på mine vegne når det blir vår tur! (Eller ville trøste og stille opp hvis det ikke går). Å være bitter og sur frastøter bare venner man har. 

Anonymkode: 1ed98...d77

Men det er HELT naturlig å føle på bitterhet. Og også å uttrykke det om man ønsker/har behov for det. 

 

Anonymkode: d0702...1ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men det er HELT naturlig å føle på bitterhet. Og også å uttrykke det om man ønsker/har behov for det. 

 

Anonymkode: d0702...1ae

Det er greit å føle det, men jeg syns ikke det er greit å unngå babyshowers til gode venner, unngå gravide venner, og bli irritert på andre fordi de blir gravide. Da må man jobbe med seg selv hvis man vil ha relasjoner i livet. 

Anonymkode: 1ed98...d77

[LJo11]

Å bli bitter fordi andre er gravide og lykkelige er ikke min greie. Bruker alt for mye energi i denne prosessen og skal jeg være bitter i tillegg blir jeg helt sikkert venneløs.

Alle mine venninner føder og blir gravide, men jeg er enormt glad på deres vegne og gleder meg til å dulle med de små  ❤️ 

Ja, det er lov å bli lei seg, føle urettferdighet og håpløshet men det er ikke det samme som å være bitter. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg var skikkelig skikkelig bitter(mest lei meg, men synes det var urettferdig at noen jeg kjenner som ikke er så greie skulle få barn, men ikke jeg.) Var mye flau og ville ikke at noen skulle vite det. Mannen hadde skikkelig bra resultat, mens jeg var.. litt mindre bra. 
 

fikk en baby med kolikk og fikk fødselsdepresjon. Når jeg stod oppi det så syntes jeg bare synd i de som skulle få barn. Haha.. tenker ikke sånn nå altså. 

Anonymkode: 3789b...7c2

[AnonymBruker]

Nei. Trist , ja. Og litt ekstra følsomt når nære blir gravide, MEN tenker alltid at man ikke skal være sjalu eller bitter på andre. Man får styre sitt eget liv, å være sjalu på andre er en stygg ting, uansett hvorfor. Så slår det alltid fort fra meg og tenker at det som skjer det skjer og det er en mening med alt. Prøver å glede meg over andres lykke. Om jeg blir bitter ødelegger det kun for meg selv og jeg blir ikke lettere gravid av den grunn. det hjelper ingenting, heller tvert imot. 

Anonymkode: 4441d...9cb

[AnonymBruker]

Jeg ble litt bitter når jeg ble gravid samtidig som søsteren og venninen min, og jeg var den eneste som mistet fosteret. Begge ble gravid på første forsøk, mens jeg ble gravid me Ivf. Utover det så ble jeg mer trist når alle rundt meg ble gravide, til og med de som nettop hadde blitt kjærester, men er ikke så mye å gjøre me det. 

Anonymkode: 9b8b0...4ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er greit å føle det, men jeg syns ikke det er greit å unngå babyshowers til gode venner, unngå gravide venner, og bli irritert på andre fordi de blir gravide. Da må man jobbe med seg selv hvis man vil ha relasjoner i livet. 

Anonymkode: 1ed98...d77

Hallo. Er da ingen som sier at man skal melde seg helt ut for det! Eller at man skal spy ut de stygge tingene man ufrivillig kanskje tenker. Men kanskje man periodevis bør skjerme seg selv litt. Og være litt raus med seg selv, det er for mange vondt og krevende å få midt i trynet alt man ønsker seg men ikke har fått til. Det er unødvendig å skambelegge det.

Anonymkode: 74067...6ca

[AnonymBruker]

Blir ikke bitter av andre gravide. Men jeg har er par venninner som bare klager over hvor slitsomt det er med barn oh livet er bare dritt. Begge er gravide med nr 2, og de vet at vi har holdt på med ivf lenge.

Anonymkode: d5994...9c0

[AnonymBruker]

De 2 orker jeg nesten ikke ha kontakt med. Irriterer meg ekstremt

Anonymkode: d5994...9c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Blir ikke bitter av andre gravide. Men jeg har er par venninner som bare klager over hvor slitsomt det er med barn oh livet er bare dritt. Begge er gravide med nr 2, og de vet at vi har holdt på med ivf lenge.

Anonymkode: d5994...9c0

Da er de jo bra taktløse. Dårlige venninner. Det er lov å snakke om det som er krevende i livet, men ha LITT antenner på hvem man øser ut av seg til da.

Anonymkode: 74067...6ca

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Det er greit å føle det, men jeg syns ikke det er greit å unngå babyshowers til gode venner, unngå gravide venner, og bli irritert på andre fordi de blir gravide. Da må man jobbe med seg selv hvis man vil ha relasjoner i livet. 

Anonymkode: 1ed98...d77

Ærlig talt, folk er forskjellige. Har man nettopp hatt en spontanabort så er det kanskje ikke en babyshower du skal gå i. 

Anonymkode: d0702...1ae

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hallo. Er da ingen som sier at man skal melde seg helt ut for det! Eller at man skal spy ut de stygge tingene man ufrivillig kanskje tenker. Men kanskje man periodevis bør skjerme seg selv litt. Og være litt raus med seg selv, det er for mange vondt og krevende å få midt i trynet alt man ønsker seg men ikke har fått til. Det er unødvendig å skambelegge det.

Anonymkode: 74067...6ca

Helt enig!

Anonymkode: d0702...1ae

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Nei. Trist , ja. Og litt ekstra følsomt når nære blir gravide, MEN tenker alltid at man ikke skal være sjalu eller bitter på andre. Man får styre sitt eget liv, å være sjalu på andre er en stygg ting, uansett hvorfor. Så slår det alltid fort fra meg og tenker at det som skjer det skjer og det er en mening med alt. Prøver å glede meg over andres lykke. Om jeg blir bitter ødelegger det kun for meg selv og jeg blir ikke lettere gravid av den grunn. det hjelper ingenting, heller tvert imot. 

Anonymkode: 4441d...9cb

Selvfølgelig, og det kan også være fint å være åpen om at man synes det er litt vanskelig å være rundt gravide, når du f.eks akkurat har hatt en ny spontanabort. Men det er lov å føle på bitterhet og sorg - det er naturlige reaksjoner. Det betyr ikke at man ikke gleder seg på andres vegne eller unner andre godt. 

Anonymkode: d0702...1ae

[AnonymBruker]

Dette høres sikkert kjempestygt ut, men jeg blir ekstra amper når jeg ser på TV-programmer med unge mødre. Jeg kjenner på en skikkelig stygg følelse og noe jeg oppfatter som urettferdighet. Det er selvfølgelig helt feil av meg. Ingen andre kan noe for at jeg sliter, selv om de ikke nødvendigvis planla sitt eget svangerskap eller ikke ønsker et heller. Men tror det er veldig vanlig å føle det sånn. Du er ikke alene

Anonymkode: 431c7...a15

[CatMom82]

Jeg er ikke bitter siden mine venner har enten fått de barn de ønsker, eller barn er ikke aktuelt (frivillig barnløse). 

Og ville ikke sagt at det er bitterhet, men jeg synes det er veldig sårt hver gang noen antyder at jeg er for gammel for å få barn, eller at jeg har på en måte valgt å være ufrivillig barnløs i min alder. Jeg ser at det er ofte folk som har selv vært i et trygt langvarig forhold der de har kanskje begge ønsket å få barn, eller at de har i hvert fall selv kunne bestemme når og hvor mange barn de ønsker, til en viss grad. For meg har det vært utrolig stort å finne noen som ønsker barn med meg, for det er noe jeg har ønsket mitt hele liv. 

Noen ganger er det helt utrolig hvor lite empati folk har. 💔

[AnonymBruker]

Jeg var nok litt sjalu, og det stakk/såret. Men jeg var først og fremst veldig glad på deres vegne, for at de slapp det jeg måtte gjennom. 

Unge mødre og de som får barn i et ferskt forhold har jeg aldri følt sjalusi på. For det er en situasjon jeg er så glad for at jeg aldri befant meg i selv. 

Bitter har jeg aldri vært. Jeg er uendelig mye heldigere enn mange andre jeg kjenner. Jeg har en flott og stabil mann, en fin familiebakgrunn, og veldig mye annet godt i mitt liv. Så det å slite med å få barn er egentlig en bagatell sett mot alt livet kan kaste på deg. 

Anonymkode: 9646a...f30