Behandling av fødselsangst, hva går det i?

[AnonymBruker]

Hvis man kommer til kontroll og forteller om fødselsangst, hva er gangen i det videre? Man blir henvist til sykehuset for samtale? Hva skjer der, er det i grunnen en samtale hvor de prøver å ufarliggjøre vaginal fødsel og that's it?

Anonymkode: 15959...1ca

[Sprudlesann]

Ja, man blir henvist til sykehuset der man har fødeplass. 

Kan ikke si noe generelt om samtalen på sykehuset, men kan fortelle litt fra min samtale. Var på Ullevål i 2022, hadde én samtale hos gynekolog (men var ikke han med snurrebarten som ofte er i media, selv om han er mest profilert av de som jobber der.

Gikk mest ut på at jeg skulle ha forstått risikoen ved keisersnitt og at risikoen ville øke dersom jeg senere ønsket flere barn. I tillegg så ønsket gynekologen å spørre om det var noe sykehuset kunne gjøre for at jeg i stedet ønsket å føde vaginalt. Var ganske mye de kunne tilby.

Kunne få ultralyd i uke 38 med størrelsesmåling og sjekk av leie av baby (for å være sikrere på at vaginal fødsel var det beste og at det i stedet kunne avtales keisersnitt dersom babyen var stor). De kann også skrive et skriv om hva du ønsker, for eksempel om at det er viktig at du får informasjon underveis i fødsel (hvis det er det du vil), om du vil dekkes til, om du ønsker høyere terskel for vaginale undersøkelser mm. Og du kan få igangsetting på termin. 

Gynekologen var også opptatt av at de finnes mulighet for så god smertelindring i vaginal fødsel at det ikke skal være utslagsgivende. (Og at du får dette dersom du har vært på fødselsangstsamtale)

Jeg synes samtalen var veldig respektfull, mye mindre skummel enn jeg hadde trodd. Gynekologen sa med en gang at de ikke sier nei til noen som ønsker keisersnitt etter at man har hørt på hva de kan tilby av alternativer. 
 

[AnonymBruker]

Sprudlesann skrev (24 minutter siden):

Ja, man blir henvist til sykehuset der man har fødeplass. 

Kan ikke si noe generelt om samtalen på sykehuset, men kan fortelle litt fra min samtale. Var på Ullevål i 2022, hadde én samtale hos gynekolog (men var ikke han med snurrebarten som ofte er i media, selv om han er mest profilert av de som jobber der.

Gikk mest ut på at jeg skulle ha forstått risikoen ved keisersnitt og at risikoen ville øke dersom jeg senere ønsket flere barn. I tillegg så ønsket gynekologen å spørre om det var noe sykehuset kunne gjøre for at jeg i stedet ønsket å føde vaginalt. Var ganske mye de kunne tilby.

Kunne få ultralyd i uke 38 med størrelsesmåling og sjekk av leie av baby (for å være sikrere på at vaginal fødsel var det beste og at det i stedet kunne avtales keisersnitt dersom babyen var stor). De kann også skrive et skriv om hva du ønsker, for eksempel om at det er viktig at du får informasjon underveis i fødsel (hvis det er det du vil), om du vil dekkes til, om du ønsker høyere terskel for vaginale undersøkelser mm. Og du kan få igangsetting på termin. 

Gynekologen var også opptatt av at de finnes mulighet for så god smertelindring i vaginal fødsel at det ikke skal være utslagsgivende. (Og at du får dette dersom du har vært på fødselsangstsamtale)

Jeg synes samtalen var veldig respektfull, mye mindre skummel enn jeg hadde trodd. Gynekologen sa med en gang at de ikke sier nei til noen som ønsker keisersnitt etter at man har hørt på hva de kan tilby av alternativer. 
 

Tusen takk for svar! Jeg har født en gang før og er så redd for at det skal bli samme opplevelse. Følte det var startskuddet for fødselsdepresjonen. Vet ikke helt hva jeg håper de skal si eller love meg, det er ikke det at keisersnitt virker forlokkende men planlagt keisersnitt virker mer forutsigbart og eliminerer noen av tingene jeg er redd for. 

Anonymkode: 15959...1ca

[AnonymBruker]

Nå er det 15 år siden jeg fikk denne hjelpen. Jeg hadde en traumatisk fødsel før, og utsatt for grovt seksuelt misbruk som barn, så jeg var ganske klar på at jeg ikke skulle føde vaginalt.

Fikk timer på sykehuset veldig tidlig i svangerskapet, og gikk 2-3 ganger i måneden, var utrolig gode samtaler, hvor jeg fikk pratet mye om forrige fødsel, andre traumer og mulighetene ved denne fødselen. Så jeg følte meg gradvis mer klar for vanlig fødsel. Jeg fikk og flere turer opp på føden, der fikk jeg møte jordmødre og leger. Jeg fikk skrive et brev til føden, med alle mine ønsker for fødselen. Vi gikk og gjennom dette med 2 jordmødre på føden. Hvor de lovet å følge dette. Og jeg hadde en helt fantastisk fødsel, de tok hensyn til alt i brevet, de behandlet meg veldig bra. Og jeg hadde en grei fødsel uten komplikasjoner, så det ble en veldig fin opplevelse. Og jeg er så utrolig glad for hjelpen jeg fikk. 

Anonymkode: 62b20...0d7

[AnonymBruker]

Jeg var på samtale på Ullevål. Ikke søknad om KS, bare samtale om fødselsangst.

Det hjalp ikke så mye for meg. Jeg følte det var mye ufarliggjøring av fødsel osv og bare informasjon. Men jeg visste jo det meste av det de sa. Og mye av det hjalp jo ikke, for selv om de forklarer at de overvåker babyen og at det er såpass lav prosent risiko for vakumforløsning og ditt og datt betyr jo ikke det at det er sikkert. Man vet jo ikke sikkert, og det var derfor jeg var redd. Følte også at de og jordmor snakket mye om å stole på kroppen osv. som for meg blir litt svada. Jeg vet jo at det ikke var garanti for at alt skulle gå bra hvis man bare "stolte på kroppen". Da hadde jo alle fødseler gått fint. 

De noterte i journal at jeg var redd og hva jeg var redd for og fikk hjelp til å skrive fødebrev. Følte at dette ble tatt hensyn til ved selve fødselen.

Jeg fikk også omvisning, som var litt fint for da kunne jeg iallfall føle meg mer forberedt på alt rundt og ikke tenke på det også. Samtidig gjorde det at jeg fikk mye mer realistiske mareritt om fødselen, så det var jo negativt.

Jeg endte med å ikke søke KS. Fødsel gikk sånn passe. Noen ting jeg var redd for gikk bra og noen ting de hadde forsøkt å berolige med gikk ikke like bra. Er fremdeles usikker på om jeg angrer på at jeg ikke valgte KS. Kan jo hende det og hadde vært ille og jeg er glad jeg slapp de restriksjonene etterpå. Men tror jeg er glad jeg turte å prøve fødsel selv om det ikke var en super opplevelse.. 

Anonymkode: 45c51...c8b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg var på samtale på Ullevål. Ikke søknad om KS, bare samtale om fødselsangst.

Det hjalp ikke så mye for meg. Jeg følte det var mye ufarliggjøring av fødsel osv og bare informasjon. Men jeg visste jo det meste av det de sa. Og mye av det hjalp jo ikke, for selv om de forklarer at de overvåker babyen og at det er såpass lav prosent risiko for vakumforløsning og ditt og datt betyr jo ikke det at det er sikkert. Man vet jo ikke sikkert, og det var derfor jeg var redd. Følte også at de og jordmor snakket mye om å stole på kroppen osv. som for meg blir litt svada. Jeg vet jo at det ikke var garanti for at alt skulle gå bra hvis man bare "stolte på kroppen". Da hadde jo alle fødseler gått fint. 

De noterte i journal at jeg var redd og hva jeg var redd for og fikk hjelp til å skrive fødebrev. Følte at dette ble tatt hensyn til ved selve fødselen.

Jeg fikk også omvisning, som var litt fint for da kunne jeg iallfall føle meg mer forberedt på alt rundt og ikke tenke på det også. Samtidig gjorde det at jeg fikk mye mer realistiske mareritt om fødselen, så det var jo negativt.

Jeg endte med å ikke søke KS. Fødsel gikk sånn passe. Noen ting jeg var redd for gikk bra og noen ting de hadde forsøkt å berolige med gikk ikke like bra. Er fremdeles usikker på om jeg angrer på at jeg ikke valgte KS. Kan jo hende det og hadde vært ille og jeg er glad jeg slapp de restriksjonene etterpå. Men tror jeg er glad jeg turte å prøve fødsel selv om det ikke var en super opplevelse.. 

Anonymkode: 45c51...c8b

Så dumt det ikke var bedre. Sånn der "stole på kroppen" som du nevner er så lite hjelpsomt. I samme gate som at vi er laget for å føde og at det er det naturligste i verden og at naturlig er best... Naturlig fødsel er jo kjempefarlig, er derfor vi er redde. Det er moderne sykehusfødsel med mulighet for masse inngrep som er trygt.

Blir jo ikke bedre når de som skal gjøre intervensjonene hvis kroppen ikke ordner opp selv ber deg om å "stole på kroppen"

Anonymkode: 9bfdf...038

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg var på samtale på Ullevål. Ikke søknad om KS, bare samtale om fødselsangst.

Det hjalp ikke så mye for meg. Jeg følte det var mye ufarliggjøring av fødsel osv og bare informasjon. Men jeg visste jo det meste av det de sa. Og mye av det hjalp jo ikke, for selv om de forklarer at de overvåker babyen og at det er såpass lav prosent risiko for vakumforløsning og ditt og datt betyr jo ikke det at det er sikkert. Man vet jo ikke sikkert, og det var derfor jeg var redd. Følte også at de og jordmor snakket mye om å stole på kroppen osv. som for meg blir litt svada. Jeg vet jo at det ikke var garanti for at alt skulle gå bra hvis man bare "stolte på kroppen". Da hadde jo alle fødseler gått fint. 

De noterte i journal at jeg var redd og hva jeg var redd for og fikk hjelp til å skrive fødebrev. Følte at dette ble tatt hensyn til ved selve fødselen.

Jeg fikk også omvisning, som var litt fint for da kunne jeg iallfall føle meg mer forberedt på alt rundt og ikke tenke på det også. Samtidig gjorde det at jeg fikk mye mer realistiske mareritt om fødselen, så det var jo negativt.

Jeg endte med å ikke søke KS. Fødsel gikk sånn passe. Noen ting jeg var redd for gikk bra og noen ting de hadde forsøkt å berolige med gikk ikke like bra. Er fremdeles usikker på om jeg angrer på at jeg ikke valgte KS. Kan jo hende det og hadde vært ille og jeg er glad jeg slapp de restriksjonene etterpå. Men tror jeg er glad jeg turte å prøve fødsel selv om det ikke var en super opplevelse.. 

Anonymkode: 45c51...c8b

Det er akkurat det jeg er redd for at de skal si! Jeg var veldig redd for å revne masse før første fødselen, da var jordmor ganske bagatelliserende og bare sa at de er så flinke til å støtte opp og at de er flinke til å sy om det skulle bli nødvendig. Må bare stole på jordmor, osv. Hjalp meg ikke stort. Det ble vakuum og måtte sy masse, så... 😕

Anonymkode: 15959...1ca

[AnonymBruker]

Huff, jeg tenker mye på det her. Når bør man be om henvisning? Er det vits å gjøre det før man er kommet et stykke i svangerskapet? 

Anonymkode: 15959...1ca

[AnonymBruker]

Har vært på samtaler på SUS. Det kommer nok litt an på HVA du frykter og hva du har i bagasjen fra før.. men for meg var det noe ala dette: Vi snakket gjennom fødsel steg for steg (kanskje oppklare at noe ikke er helt sånn man frykter/ser for seg). Vi snakket grundig gjennom alle punktene jeg var redd for, hva som kunne hjelpe å trygge meg, hva slags rutiner de hadde for ditt og datt osv. Vi snakket mye om smertelindring, ulike typer man kan få. Vi snakket om hva sykehuset kunne tilby, å lage en fødselsplan sammen på forhånd, igangsettelse til termin for å slippe å gå på overtid, tidlig epidural, komme tidlig inn på føden, ha med kjent jordmor om mulig osv. Gikk mye i å prate ut om alt jeg følte på og få informasjon om alt jeg var usikker på. Fikk også omvisning på fødeavdelingen. Og selvsagt snakket vi gjennom keisersnitt, fordeler/ulemper, komplikasjoner.. Det var ganske tøffe samtaler, men nyttige  Dette var for noen år siden, så vet ikke hvordan det er i dag. 

Anonymkode: 7a2ff...7bb