Forhold og intimitet etter narsissisten

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en narsissist, og etter det har jeg fått kompleks PTSD-diagnose. Jeg sliter med å slippe noen inn på meg igjen, tre år etterpå. Det virker nesten umulig. Jeg synes alt er ubehagelig, både det at noen liker meg og sier søte ting, og at de klemmer meg eller vil hjelpe meg med småting. Jeg synes alt fort blir for mye og klissete, og jeg var en person som elsket romanse. Jeg takler det ikke i det hele tatt lenger, og så fort noen kommer litt for nærme ender jeg med å avslutte alt eller sabotere det. Jeg har møtt en mann jeg synes er kjempeflott og alt går i mitt tempo, men jeg er likevel ekstremt tilbakeholden, og jeg vet at jeg har så mye å gi. Jeg har gått i terapi og brukt god tid for meg selv, jeg vet at jeg har verdi igjen og sånne ting, men jeg sliter med denne delen enda. Lurer på om noen har vært gjennom det samme og hvordan det gikk for dere? 

Anonymkode: 97be1...4ce

[isw]

Hei,

Jeg forstår deg kjempegodt.

Narsissister er skumle. Det er en fæl opplevelse at alt som gjøres, ikke gjøres for deg, men gjøres for at han selv skal oppnå noe, i form av respekt, aktelse, anseelse eller sex. Da føler man seg ikke så ønsket, verdifull eller attraktiv, og har selvfølgelig problemer med å forholde seg til nye partnere.

Når du i tillegg har fått k-PTSD er det naturlig at dette tar tid. Jeg tror faktisk jeg ville råde deg til å ikke stresse med å finne deg en mann igjen - her må du prioritere deg selv og din egen tilfriskning. K-PTSD er ingen spøk, det er en lidelse som påvirker deg på mange måter og som tar både tid og ressurser å bli frisk fra.

Hvis du "hopper" inn i relasjoner uten å være sikker, så risikerer du at det blir verre. Du kan finne folk som utnytter deg eller i verste fall har samme problemstilling som eksen din. Hva gjelder mannen du har funnet nå - du må nesten bare forklare situasjonen og forklare hvorfor du er reservert og at det ikke er hans skyld. Du må nesten bare prioritere din egen helse og tilfriskning, og hvis han ikke forstår det - vel - da tror jeg det er bedre for begge parter at du fokuserer på deg selv til du har det bedre.

God bedring ❤️

Endret 16. januar 2023 av isw

[AnonymBruker]

Jeg dater en kvinne, som ikke har noen diagnoser. Men hun er ganske åpen om fortiden, og jeg kjenner igjen det handlingsmønstret du beskriver. Vi kommer til et godt vennskapelig nivå, men der stopper det opp. Jeg har lest at trygge relasjoner må være en del av prosessen, men jeg er veldig usikker på om det er en berg og dalbane, jeg skal være med på, og hvor mye tid og frustrasjon det kommer til å ta.  På grunn av tingenes tilstand, har jeg ikke rukket å få dype følelser for henne, selv om vi er en god match på mange måter, og kanskje er det best å si farvel nå? 

Anonymkode: b9d24...80a

[AnonymBruker]

Hva med å heller satse på vennskap med både kvinner og menn for nå, men unngå kjærlighetsforhold for en stund? Kanskje lettere for deg at en vennskapsforhold evt. utvikler seg til noe mer, enn at du går rett inn i nære relasjoner. 

Anonymkode: 7b65d...27d

[AnonymBruker]

isw skrev (2 timer siden):

Hei,

Jeg forstår deg kjempegodt.

Narsissister er skumle. Det er en fæl opplevelse at alt som gjøres, ikke gjøres for deg, men gjøres for at han selv skal oppnå noe, i form av respekt, aktelse, anseelse eller sex. Da føler man seg ikke så ønsket, verdifull eller attraktiv, og har selvfølgelig problemer med å forholde seg til nye partnere.

Når du i tillegg har fått k-PTSD er det naturlig at dette tar tid. Jeg tror faktisk jeg ville råde deg til å ikke stresse med å finne deg en mann igjen - her må du prioritere deg selv og din egen tilfriskning. K-PTSD er ingen spøk, det er en lidelse som påvirker deg på mange måter og som tar både tid og ressurser å bli frisk fra.

Hvis du "hopper" inn i relasjoner uten å være sikker, så risikerer du at det blir verre. Du kan finne folk som utnytter deg eller i verste fall har samme problemstilling som eksen din. Hva gjelder mannen du har funnet nå - du må nesten bare forklare situasjonen og forklare hvorfor du er reservert og at det ikke er hans skyld. Du må nesten bare prioritere din egen helse og tilfriskning, og hvis han ikke forstår det - vel - da tror jeg det er bedre for begge parter at du fokuserer på deg selv til du har det bedre.

God bedring ❤️

De er veldig skumle, det er det verste jeg har opplevd. Det har ødelagt mye i ettertid, men jeg har kommet meg opp og på beina igjen, og tenker egentlig bare over det når det gjelder forhold. Denne mannen jeg er med nå er utrolig forståelsesfull og god med meg, kunne ikke drømt om noe bedre. Han er der, stiller opp, jeg får avstand når jeg ber om det og så videre. Vi var først og fremst bestevenner, men bestemte oss for å prøve likevel, og det går veldig fint, det er bare jeg som har mine sperrer, men vi jobber med saken! 
Tusen takk ❤️ 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med å heller satse på vennskap med både kvinner og menn for nå, men unngå kjærlighetsforhold for en stund? Kanskje lettere for deg at en vennskapsforhold evt. utvikler seg til noe mer, enn at du går rett inn i nære relasjoner. 

Anonymkode: 7b65d...27d

Vi er først og fremst bestevenner, så det er jeg ikke redd for ❤️ Men å stole på noen som en kjæreste krever litt mer. Jeg håper det går. 

Anonymkode: 97be1...4ce

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en lignende båt som deg, bare at jeg ikke har noen diagnose etter det jeg har blitt utsatt for. 
 

For meg så hjelper det veldig at vi kan snakke om typ grenser. Han vet mine "triggere" og min historie og vi jobber egt bare med at jeg skal bli tryggere på han og slippe han helt inn. Noe jeg opplever som vanskelig fordi mine vaner og opplevelser er så inngrodd at jeg ikke merker at jeg f.eks skyver han unna eller trekker meg unna. Han har hele veien vært klar på at det skal gå i mitt tempo og vi tar det sakte. Har egentlig litt vondt av han siden han "venter på meg" og jeg føler at jeg har stoppet opp litt samtidig som vi blir bedre kjent. Vi har åpen dialog på hvor vi er hen i løypa og det går sakte fremover. 
Det vanskeligste for min del er å innse at han genuint bryr seg om meg og er glad i meg. Tidligere har jeg fått masse fine ord og handlinger i form av gaver og greier, men det har aldri vært fordi noen bare "tenkte på deg når jeg så den og da måtte jeg bare kjøpe den". Det har alltid vært en baktanke eller en tjeneste som måtte gjengjeldes. Så komplimenter og gaver fikser jeg ikke så godt fordi jeg tenker at jeg må gjøre noe for å "fortjene" det. 

Anonymkode: b5057...e2b

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye her. Var sammen med en «sånn» en. Jeg har vært frivillig singel i over tre år.. har et barn og har vært hovedfokuset mitt. Mitt problem er at jeg ikke klarer å merke forskjell på en bad guy og en good guy, siden han jeg var sammen med var en tilsynelatende good guy, så var jeg sjokkert over måten han kunne være på. Snakke nedlatende til meg osv. overse meg og bare gi totalt f i meg. Jeg er alltid redd for at folk plutselig snur også har jeg tatt feil av en person enda en gang. Trikset er vell å ta det saaakte. Han siste jeg var med tror jeg var en god fyr men begynte å mase om seriøse ting veldig fort og da er jeg i «stress mode» med en gang. Og kan sabotere eller drikke for mye og gjøre dumme ting. Jeg håper virkelig jeg finner en snill og god mann en dag. Foreløpig så fortsetter jeg å jobbe med meg selv.. 

Anonymkode: d6dff...82b

[AnonymBruker]

Etter bruddet gikk det opp og ned, men jeg kom alltid til konklusjonen at eneste som eier mitt sinn og min kropp er meg. Og så lenge jeg henger igjen i fortiden vil det tilhøre eksen…

så en nobrainer for meg, jeg vil heller stå i flammer enn å la han eie noe han mistet. (Inspirert av livstanker fra overlevende fra auswitch)
Etterhvert som jeg med vilje gikk i flammer ble jeg blitt mer meg igjen. (Slik som å åpne meg, snakke høyt på møter på jobben etc)

jeg valgte å ikke ha partner før jeg var den jeg ønsket innvendig; for å kunne tiltrekke meg mannen jeg ønsket.

din vei er din vei, beste råd er å føle deg frem. Utfordre deg selv og fortsett med den indre jobben du gjør.

Anonymkode: 5abf3...e96

[AnonymBruker]

Jeg har stengt den døra. Jeg tar ikke sjansen på å være med en mann igjen. Jeg har ingen tro på at jeg kan tiltrekke meg en mann på grunn av noe bra, kun på grunn av at han skal utnytte meg. Jeg vet at jeg verken er spesielt pen, søt, flink, smart, noe som helst. 

Bare tanken på å være inne i et hvilket som helst rom med en mann gjør meg kvalm av redsel. Ingen skal få behandle meg sånn igjen. 

Anonymkode: d00b5...dd7