Jeg er ikke hans type utseendemessig ELLER personlighetsmessig...

[AnonymBruker]

De tre månedene har jeg truffet en mann som jeg syntes er helt fantastisk, på alle måter egentlig. Alt stemmer mellom oss, og det er årevis siden sist jeg har opplevd noe lignende. Vi er begge voksne (38 og 42). 

Hele "bli-kjent" prosessen har gått knirkefritt, og jeg har ikke tvilt et sekund på at han er interessert. 

Men: jeg innser at om jeg sammenligner meg med damer han har vært sammen med tidligere, så er jeg ikke i nærheten av å være "hans type". Ja, jeg er slank og alt det der, men jeg er IKKE noen superjålete Linni Meister-type med silikon og IG med undertøysbilder annenhver dag, som er typen han har gått for 100% av gangene tidligere. Nå som ting begynner å bli ganske seriøst mellom oss, har jeg dessverre begynt å tenke en del på dette. Jeg har tatt det opp med han på en helt avslappet måte, og da fortalte han at han tidligere syntes det var mest stas med slike damer, men at han nå var blitt "voksen" og skjønte at hvis han ville ha et seriøst forhold, så kunne han ikke lenger gå etter den type damer. 

Jeg har egentlig ikke gitt han noe respons på akkurat det han har sagt, men latt det ligge. Men kjenner at det gnager litt. Jeg er, bare så det er sagt, fornøyd og komfortabel med mitt eget utseende, og jeg er også helt komfortabel med å ikke være typen som skriker høyest på fest, som deler undertøysbilder av meg selv i sosiale medier eller som er operert og med fillers, men jeg er IKKE helt komfortabel med å føle at jeg er en slags dårlig erstatning for det han EGENTLIG vil ha. 

Føler meg ganske dust som holder på å sabotere noe som i utgangspunktet føles helt riktig, og trenger desperat noen innspill fra andre voksne damer her inne. Hvordan hadde dere forholdt dere til dette? Hadde dere tenkt som meg, at det føles som at man er en kjip erstatning for noe han tydeligvis ikke får til å funke? 

Anonymkode: 76505...22e

[Carrot]

Jeg tenker at dette er et "deg problem" med utgangspunkt i dine egne usikkerheter siden han tydeligvis har tenkt seg ferdig med den type damer og nå vil inn i et forhold med noen som har noe mer solid å by på - som han også sier, så får du gjøre deg opp en vurdering på hvor viktig din usikkerhet rundt dette er og om hans svar er bra nok eller ikke.. 

[AnonymBruker]

Det første jeg tenkte var at med den type dame har han aldri fått det til å vare, for det var feil type for ham. Nå har han skjønt at du er en bedre type. Prøv heller å se på det som at du kan være den første seriøse for ham

Anonymkode: 11eca...6cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det første jeg tenkte var at med den type dame har han aldri fått det til å vare, for det var feil type for ham. Nå har han skjønt at du er en bedre type. Prøv heller å se på det som at du kan være den første seriøse for ham

Anonymkode: 11eca...6cd

Har lyst til å tenke slik, men samtidig har han nevnt (kom ikke helt med i HI) at han tidligere har opplevd å bli avvist litt ut i datingsprosessen. Så jeg føler jeg er litt usikker på om jeg er det beste alternativet han kan "få", men at han innerst inne ville hatt "Linni Meister".

Anonymkode: 76505...22e

[AnonymBruker]

Skjønner veldig godt at du kjenner på det. Vanskelig å ikke ta det som at han tar til takke.

Anonymkode: 3a327...e78

[Gjest EmKay]

Det var kanskje litt uheldig formulert av han å si det på den måten, men tror uansett ikke du skal henge deg for mye opp i det. 

Min mann var heller ikke "min type". Det jeg trodde var min type var høye, mørke, mystiske menn, men hadde aldri noen gode opplevelser der. Når jeg ga min mann en sjanse viste han seg å være den mest fantastiske mann jeg har møtt. Så selv om jeg historisk sett hadde valgt andre menn både utseende- og personlighetsmessig, ville jeg aldri noensinne gitt slipp på han for å gå tilbake til det. Han er ikke en "dårlig" erstatning for det jeg egentlig ville ha. Han er tvert i mot en "oppgradering" jeg ikke ante at eksisterte for meg tidligere. 

[AnonymBruker]

EmKay skrev (2 minutter siden):

Det var kanskje litt uheldig formulert av han å si det på den måten, men tror uansett ikke du skal henge deg for mye opp i det. 

Min mann var heller ikke "min type". Det jeg trodde var min type var høye, mørke, mystiske menn, men hadde aldri noen gode opplevelser der. Når jeg ga min mann en sjanse viste han seg å være den mest fantastiske mann jeg har møtt. Så selv om jeg historisk sett hadde valgt andre menn både utseende- og personlighetsmessig, ville jeg aldri noensinne gitt slipp på han for å gå tilbake til det. Han er ikke en "dårlig" erstatning for det jeg egentlig ville ha. Han er tvert i mot en "oppgradering" jeg ikke ante at eksisterte for meg tidligere. 

Akkurat det samme her. Jeg har alltid tidligere gått for høye, mørke menn, men det har aldri fungert. Nå har jeg møtt en lys, litt lubben type, en person jeg ALDRI hadde tenkt at jeg kunne falle for tidligere, og jeg er så forelsket som jeg aldri har vært før. Han er gull. Han er en uslepen diamant, og jeg elsker han. 

Anonymkode: 97297...508

[Menchit]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De tre månedene har jeg truffet en mann som jeg syntes er helt fantastisk, på alle måter egentlig. Alt stemmer mellom oss, og det er årevis siden sist jeg har opplevd noe lignende. Vi er begge voksne (38 og 42). 

Hele "bli-kjent" prosessen har gått knirkefritt, og jeg har ikke tvilt et sekund på at han er interessert. 

Men: jeg innser at om jeg sammenligner meg med damer han har vært sammen med tidligere, så er jeg ikke i nærheten av å være "hans type". Ja, jeg er slank og alt det der, men jeg er IKKE noen superjålete Linni Meister-type med silikon og IG med undertøysbilder annenhver dag, som er typen han har gått for 100% av gangene tidligere. Nå som ting begynner å bli ganske seriøst mellom oss, har jeg dessverre begynt å tenke en del på dette. Jeg har tatt det opp med han på en helt avslappet måte, og da fortalte han at han tidligere syntes det var mest stas med slike damer, men at han nå var blitt "voksen" og skjønte at hvis han ville ha et seriøst forhold, så kunne han ikke lenger gå etter den type damer. 

Jeg har egentlig ikke gitt han noe respons på akkurat det han har sagt, men latt det ligge. Men kjenner at det gnager litt. Jeg er, bare så det er sagt, fornøyd og komfortabel med mitt eget utseende, og jeg er også helt komfortabel med å ikke være typen som skriker høyest på fest, som deler undertøysbilder av meg selv i sosiale medier eller som er operert og med fillers, men jeg er IKKE helt komfortabel med å føle at jeg er en slags dårlig erstatning for det han EGENTLIG vil ha. 

Føler meg ganske dust som holder på å sabotere noe som i utgangspunktet føles helt riktig, og trenger desperat noen innspill fra andre voksne damer her inne. Hvordan hadde dere forholdt dere til dette? Hadde dere tenkt som meg, at det føles som at man er en kjip erstatning for noe han tydeligvis ikke får til å funke? 

Anonymkode: 76505...22e

Spørs litt hvor viktig utseende er for ham? 

De fleste synes veltrente kropper er finere å se på enn overvektige slappe kropper, de finner seg kjærester, gifter seg og lever lykkelig med ikke-veltrente kropper likevel. Og det uten p skjenke det en tanke.

Merker du at han har lyst på deg? Gir han komplimenter eller viser at han liker utseendet ditt på andre måter? Hva er det som gjør deg usikker?

 

[AnonymBruker]

Mannen min foretrakk høye, slanke brunetter med sprudlende personlighet, typen som alltid var festens midtpunkt. 

Jeg er kort, lubben, blond og veldig introvert. 

Vi har vært sammen i snart 20 år og har 3 barn. 

Jeg lurer fremdeles på hva han gjør med meg når han egentlig har/hadde en helt annen type, men får bare leve med at "kjærlighetens veier er uransakelige" som de sier. Så har dere det fint sammen ellers, så prøv å glem hva han likte før, og konsentrer deg om hva han liker nå - deg.

Anonymkode: 922be...976

[AnonymBruker]

EmKay skrev (10 minutter siden):

Det var kanskje litt uheldig formulert av han å si det på den måten, men tror uansett ikke du skal henge deg for mye opp i det. 

Min mann var heller ikke "min type". Det jeg trodde var min type var høye, mørke, mystiske menn, men hadde aldri noen gode opplevelser der. Når jeg ga min mann en sjanse viste han seg å være den mest fantastiske mann jeg har møtt. Så selv om jeg historisk sett hadde valgt andre menn både utseende- og personlighetsmessig, ville jeg aldri noensinne gitt slipp på han for å gå tilbake til det. Han er ikke en "dårlig" erstatning for det jeg egentlig ville ha. Han er tvert i mot en "oppgradering" jeg ikke ante at eksisterte for meg tidligere. 

Takk for innspill. Jeg er litt nysgjerrig på hvordan det fungerer seksuelt - tente du på han seksuelt på samme måte som de du gikk for tidligere? 

TS

Anonymkode: 76505...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Akkurat det samme her. Jeg har alltid tidligere gått for høye, mørke menn, men det har aldri fungert. Nå har jeg møtt en lys, litt lubben type, en person jeg ALDRI hadde tenkt at jeg kunne falle for tidligere, og jeg er så forelsket som jeg aldri har vært før. Han er gull. Han er en uslepen diamant, og jeg elsker han. 

Anonymkode: 97297...508

Samme spørsmål til deg, som over her. Hvordan fungerte det seksuelt? Du tente på han like mye fra start som de du tidligere gikk for? 

 

TS

Anonymkode: 76505...22e

[AnonymBruker]

Jeg hadde garantert klart å rote meg inn i samme tankerekke som deg, TS. Sannsynligvis hadde jeg klart å sabotere hele greia også. I tillegg hadde jeg nok på en måte følt at han var litt "ødelagt". Jeg synes det er noe litt stusslig med menn som skal leke med bimboer til de er godt opp i åra, og så skal de finne seg en trygg og fornuftig dame de kan introdusere til mor og far. Hadde følt meg som det kjedelige fornuftige valget, og vært redd det kom til å mangle lidenskap fra hans side.

Har ikke noen gode råd å komme med, men vil si at jeg forstår hvordan du føler det. Går det an å snakke med ham ordentlig om dette, tror du? Og så kan du ta en avgjørelse når du hører hva han har å si. 

Anonymkode: 6a91b...c5a

[AnonymBruker]

Jeg foretrakk menn med langt hår, tattiser, medlem av minst 3 heavy metal band og på fornavn med hele Vinmonopolet. 

Jeg endte med en høy spinkel fyr med kort hår og briller, og han ser mest ut som woody fra toy story, er rolig og forsiktig og snill. 

You know, heart wants what it wants. Vær forsiktig med å legge ord i munnen hans og bestemme hva han egentlig vil, han sa han er vokst opp og ferdig med slike damer, slik jeg også vokste fra ustabile menn og relasjoner, det må vi få lov til vel. 

Anonymkode: 4e9ed...345

[Gjest EmKay]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk for innspill. Jeg er litt nysgjerrig på hvordan det fungerer seksuelt - tente du på han seksuelt på samme måte som de du gikk for tidligere? 

TS

Anonymkode: 76505...22e

Det er kanskje på en annen måte, en bedre måte. 
Nei, det var ikke kjærlighet ved første blikk på samme måte som de jeg var sammen med tidligere, men personligheten hans, kjærligheten han har for meg, omtanken han viser de rundt seg.. Kombinasjonen av alt dette gjør at jeg er mye mer forelsket og tiltrukket av han enn av de jeg har vært sammen med før. Og så synes jeg jo han er en flott mann å se på selv om han ikke har det samme utseendet som de jeg typisk gikk etter før.
Jeg har hvertfall aldri hatt så bra sex med noen som jeg har med han, selv etter 16 års forhold. Det blir bare bedre og bedre etter hvert som årene går synes jeg.   

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg hadde garantert klart å rote meg inn i samme tankerekke som deg, TS. Sannsynligvis hadde jeg klart å sabotere hele greia også. I tillegg hadde jeg nok på en måte følt at han var litt "ødelagt". Jeg synes det er noe litt stusslig med menn som skal leke med bimboer til de er godt opp i åra, og så skal de finne seg en trygg og fornuftig dame de kan introdusere til mor og far. Hadde følt meg som det kjedelige fornuftige valget, og vært redd det kom til å mangle lidenskap fra hans side.

Har ikke noen gode råd å komme med, men vil si at jeg forstår hvordan du føler det. Går det an å snakke med ham ordentlig om dette, tror du? Og så kan du ta en avgjørelse når du hører hva han har å si. 

Anonymkode: 6a91b...c5a

Det er jo egentlig akkurat det samme som enkelte menn messer om her på forumet, men motsatt kjønn. Altså regla om at "løp før det er for sent gutt, hun har i årevis kjørt kuk-karusellen med kjekke bad boys men nå er det på tide å slå seg til ro og da velger hun deg, det fornuftige valget". 

Anonymkode: 3a327...e78

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Hadde følt på det selv. Kanskje fordi jeg ønsker å være «drømmedama», selv hvor teit det høres ut. Likevel tror jeg vel egentlig han bare har ordlagt seg litt feil. Det er jo lov å endre smak når man blir eldre. Selv elsket jeg korte stramme kjoler og store utringninger da jeg var yngre. Kunne ikke tenkt meg det nå overhodet, og hadde vært flau om noen tvang meg til å gå sånn. Man utvikler seg når man blir eldre, og det gjelder nok i valg av mennesker man omgås også. Du burde forsøke å ikke gi dette så mye plass. Han er garantert fornøyd nå, ellers hadde han ikke valgt deg. 

Anonymkode: 6858c...ade

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner deg godt. Hadde følt på det selv. Kanskje fordi jeg ønsker å være «drømmedama», selv hvor teit det høres ut. Likevel tror jeg vel egentlig han bare har ordlagt seg litt feil. Det er jo lov å endre smak når man blir eldre. Selv elsket jeg korte stramme kjoler og store utringninger da jeg var yngre. Kunne ikke tenkt meg det nå overhodet, og hadde vært flau om noen tvang meg til å gå sånn. Man utvikler seg når man blir eldre, og det gjelder nok i valg av mennesker man omgås også. Du burde forsøke å ikke gi dette så mye plass. Han er garantert fornøyd nå, ellers hadde han ikke valgt deg. 

Anonymkode: 6858c...ade

Du er jo drømmedama på samme måte som min mann er min drømmemann i dag! Bare fordi jeg foretrakk langhåra rockere i mange år, når jeg selv var ung og umoden, betyr ikke at jeg har slått meg til ro med noe som helst eller tatt til takke med! Jeg vokste opp, ser på mine ekser som umodne, barnslige, turn off uten kontroll på livet og ikke noen jeg vil ha, og fant drømmemannen min. 

Anonymkode: 4e9ed...345

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du er jo drømmedama på samme måte som min mann er min drømmemann i dag! Bare fordi jeg foretrakk langhåra rockere i mange år, når jeg selv var ung og umoden, betyr ikke at jeg har slått meg til ro med noe som helst eller tatt til takke med! Jeg vokste opp, ser på mine ekser som umodne, barnslige, turn off uten kontroll på livet og ikke noen jeg vil ha, og fant drømmemannen min. 

Anonymkode: 4e9ed...345

Det var egentlig dette jeg mente også. Jeg bare anerkjente følelsen. Jeg hadde også kjent på det, men som jeg skrev så har han nok utviklet seg og nå har andre preferanser. 

Anonymkode: 6858c...ade

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Samme spørsmål til deg, som over her. Hvordan fungerte det seksuelt? Du tente på han like mye fra start som de du tidligere gikk for? 

 

TS

Anonymkode: 76505...22e

Oh, yes. Mye mer og. Tenker på han konstant.

Anonymkode: 97297...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er jo egentlig akkurat det samme som enkelte menn messer om her på forumet, men motsatt kjønn. Altså regla om at "løp før det er for sent gutt, hun har i årevis kjørt kuk-karusellen med kjekke bad boys men nå er det på tide å slå seg til ro og da velger hun deg, det fornuftige valget". 

Anonymkode: 3a327...e78

For meg er det en stor forskjell på å ha det litt moro noen år tidlig i 20-årene, og så vokse opp. Men han her har jo holdt på med disse damene til han var over 40. Man blir da vel voksen en god stund før man passerer 40, eller? Man skjønner vel sitt eget beste, og at damer med dristige bilder i sosiale medier ikke er det som gjør en lykkelig, før man blir 42? Det er stusslig å ikke bli voksen før da.

Anonymkode: 6a91b...c5a