Hvorfor virker enkelte ha et behov å rakke ned på dem som ønsker å leve i forpliktigende monogame forhold?

[Fremmed fugl]

Kanskje det bare er meg. Men blir overrasket både ute i det virkelige livet, og på KG, over dem som virker ha behov for å rakke ned på valget til dem som ønsker å leve i forpliktigende monogame forhold.

Føler du deg truffet, så fortell gjerne hvorfor.

Har du noen tanker, så skriv gjerne hva du tenker.

Selv har jeg gjort meg noen ideer:

- Man bruker det som kontrast til sin egen livsstil. Ved å rakke ned på monogami, så snakker mann opp sin livstil. Tror man. Klassisk motiv til baksnakking.

- Man syns man har sett lyset, og ønsker å hjelpe de stakkars monogame å bli frelst.

- Man ønsker å få bedre utvalg. Ligner litt på forrige motiv, men dette er den egoistiske varianten.

- Man ønsker å påvirke sin partner spesifikt.

[AnonymBruker]

Man mener kanskje at sex er noe av det viktigste i livet og kan ikke tro på at noen virkelig kan være fornøyde med å ha sex med samme person resten av livet eller ikke ha særlig mye sex i det hele tatt? Jeg tror det har litt med dødsangst og eksistensiell angst å gjøre, man vet at man skal dø og er redd for å gå glipp av noe. Skal jeg virkelig ikke ha sex med noen nye igjen? Er dette alt? Skal jeg aldri bli forelsket igjen, og få leve det ut?

Eller de ser på seksualiteten som noe så privat at ikke engang livspartneren deres har krav på å vite hvordan de lever den ut, til tross at handlingene deres i høyeste grad kan påvirke partnerens liv og helse.

Kanskje ens seksuelle tenning bygger i stor grad på det nye ved en partner. Det er jakten og flørten og det å utforske og bli kjent for første gang som er pirrende. Og da dør lysten når det blir kjent og vant. Og man må stadig ut på jakt etter nye partnere. 

Anonymkode: 7cc80...40d

[Virrevirrevapp]

Det er vel som med mange andre ting. Noen tror at alle må gjøre det samme. Så framfor å stå for at de ikke ønsker å leve monogamt, vil de at ingen skal gjøre det.

[AnonymBruker]

Har reagert på det samme, ts. Er mann, i et godt ekteskap. Har lest og skrevet en god del som anonym bruker her det siste året. Om noe, føler jeg meg svært ofte selv som en "fremmed fugl" i dette selskapet. Snart skal jeg nok forsvinne her i fra, men ikke uten å ha gjort meg svært mange tanker om folk og meninger jeg har blitt konfrontert med.

 Skal jeg legge godviljen til må jeg tenke at det du adresserer bare er ett av mange utslag av det samme jeg ofte har sett i diskusjoner her:

 Alle disse som tror at de selv har "sett lyset" og når de har kommet frem til hva som føles riktig for dem selv, kommer de samtidig til en trang til å skulle rettferdiggjøre sine egne valg ved å rakke ned på andres. Man vil rett og slett ikke tro at noe som ikke er det riktige for en selv faktisk kan være det eneste riktige for andre.

 Det kan like så godt være som når enkelte mangler forståelse for andres seksualitet eller at andre ser etter andre egenskaper eller annet utseende og kropp enn de selv gjør i en partner. Da er det noe "feil" med de som ikke er, mener og liker det samme som dem selv. De gjør det tydelig at de bare ikke vil forstå hvor ulike mennesker faktisk er. At fasitsvar ikke finnes på alle spørsmål. Det gjør dem tydeligvis usikre. Verden må helst være enkel og svart-hvitt, med entydige svar på det meste...?

 Så, bare fordi de har sin egen subjektive erfaring, vil noen belære andre om at det er "unaturlig" å leve i monogame forhold, at det er "umulig" å nyte sex med samme partner i årevis, at dette blir "kjedelig" osv. Når de gjør dette, provoserer de jo oss, litt uvisst ut av hvilken motivasjon, men mest av alt avslører de bare manglende forståelse av at folk er ulike og kan ha stikk motsatte erfaringer, tanker og følelser som føles akkurat like selvfølgelige og riktige, for dem.

 Og joda, jeg forstår at for enkelte ER det nærmest umulig å beholde seksuell tenning på samme person over lang tid. Jeg tror DEM. Men de tror ikke meg, som ikke har det sånn.

 Hvordan de roter seg inn i monogame parforhold når de selv forstår at de behøver "ny og spennende" partner med jevne mellomrom for å opprettholde seksuell interesse, er et mysterium, derimot.

 Enkelte her har pekt på at disse personene nok har en seksualitet og sexlyst som ikke er veldig selvgående, men som fordrer spesielt mye inspirasjon og spenning for å opprettholdes. Det tror jeg er riktig. Men da får de selv leve deretter, i stedet for å dømme de som får det seksuelle i monogame forhold til å fungere. På sine premisser, som opplagt ikke er de samme som deres.

Hvorfor jeg har bedre evne til å forstå at folk er ulike enn mange andre tydeligvis har, vet jeg bare ikke. 

 Jeg har her på KG opplevd å bli mistrodd, hånet og trakassert fordi jeg sier noe om hvor godt forhold jeg har til min kone, at vi aldri har hatt bedre sex enn nå etter 15 år, at alt bare har vært en opptur, at følelsene og vennskapet blir sterkere for hvert år som har gått. At jeg tenner minst like mye på henne som da vi møttes. 

 Spesielt provoserende og vanskelig blir det for enkelte å prøve å tenke at det er mulig å tenne på en partner med en moden kropp med tegn etter levd liv. Utenkelig er det også for mange at man kan være mer opptatt av partnerens personlighet og menneskelige egenskaper enn at vedkommende er, eller har holdt seg tilstrekkelig billedskjønn. At den personen man elsker blir den skjønneste og vakreste man ser, oppfatter de vel bare som noe romantisk babbel som ingen burde få seg til å si noe om...

 Det er noen notoriske enkeltbrukere her som manisk drar linjer som "selv om enkelte innbiller seg", "tyr til selvbedrag" osv. i møte med de av oss som lever i gode monogame forhold. Mens de selv tyter om hvor gørrkjedelig sex har blitt og i det hele tatt fremstår som livstrøtte, utakknemlige, sutrete typer. Man må synes litt synd på dem, men de høster ikke sympati gjennom å mistro og rakke ned på andre. Så de blir bare som stein i skoen for oss andre.

 De tåler tydeligvis dårlig å høre om at andre har lyktes der de selv feilet. De virker bitre og misunnelige. Akkurat det: De unner ikke andre den gleden de selv ikke opplever/opplevde.

Legger jeg godviljen til, forstår jeg at de har vanskelige ting i sin egen bagasje, men som de prøver å bearbeide ved å rakke ned på andre som er lykkeligere enn dem selv.

 Psykologer kunne boltret seg i å analysere disse personene om de gadd. 

 Jeg vet ikke om jeg forstår dem riktig, men jeg har tenkt mye på disse folkene. De har nok sitt å slite med, og har vanskelig for å se utover seg selv.

 

Anonymkode: afda0...025

[AnonymBruker]

Sikkert fordi jo flere som velger monogame forhold, desto færre det blir tilgjengelige damer som de kan pule rundt på. 

Anonymkode: 72039...b83

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd det i det virkelige liv.

Men når jeg kommer inn på min fantastiske og solide mann her inne er det uten unntak noen som føler for å lire av seg at han kommer til å være utro før eller senere, og sikkert har vært det allerede 😅

Mye bitterhet over eget liv, tror jeg. Og mulig et ønske om å såre. Som nok henger sammen med bitterheten igjen. 

Anonymkode: 95353...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har aldri opplevd det i det virkelige liv.

Men når jeg kommer inn på min fantastiske og solide mann her inne er det uten unntak noen som føler for å lire av seg at han kommer til å være utro før eller senere, og sikkert har vært det allerede 😅

Mye bitterhet over eget liv, tror jeg. Og mulig et ønske om å såre. Som nok henger sammen med bitterheten igjen. 

Anonymkode: 95353...6fa

Eller at de rettferdiggjør sin egen drittoppførsel. En som er notorisk utro, tror at alle andre også er utro. Jeg har også fått hørt masse stygt her inne - at mannen min bare sier det han sier for å ikke lage konflikt, men han mener det ikke. Han kommer sikkert til å være utro mot meg, hvis han ikke er det allerede (dette var da jeg poengterte at han egentlig var "out of my league" utseendemessig), han finner seg en yngre dame, for ingen menn vil ha damer over 25 osv osv osv. 

Anonymkode: 72039...b83

[Portia Catonis]

1 hour ago, Virrevirrevapp said:

Det er vel som med mange andre ting. Noen tror at alle må gjøre det samme. Så framfor å stå for at de ikke ønsker å leve monogamt, vil de at ingen skal gjøre det.

Akkurat som de på økonomiforumet som rakker ned på alle som ikke eier bolig. Man blir kalt fattig, stakkarslig, dum, "Kjeller-cuckold" og alt mulig annet. Bare fordi man velger annerledes enn de som mener de har fasiten på hvordan livet skal leves.

Jeg har vært singel i mange år, og jeg var i det minste ærlig mot meg selv og innrømmet at jeg var misunnelig på de som var i langvarige forhold. Det er skjelden motsatt: At etablerte par er misunnelige på single.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Eller at de rettferdiggjør sin egen drittoppførsel. En som er notorisk utro, tror at alle andre også er utro. Jeg har også fått hørt masse stygt her inne - at mannen min bare sier det han sier for å ikke lage konflikt, men han mener det ikke. Han kommer sikkert til å være utro mot meg, hvis han ikke er det allerede (dette var da jeg poengterte at han egentlig var "out of my league" utseendemessig), han finner seg en yngre dame, for ingen menn vil ha damer over 25 osv osv osv. 

Anonymkode: 72039...b83

Alt dette ufyselige som enkelte (alltid menn!) sier til kvinner her inne kan jeg heller ikke unngå å legge merke til. Hvordan de tillegger andre menn å være like ille som seg selv, liksom for å gjøre seg selv mindre ille...psykologiske forsvarsmekanismer, åpenbart.

 Jeg syns det kan være slitsomt å "være inni så manges hoder" her på Kvinneguiden, men som mann opplever jeg påfallende nesten utelukkende å bli provosert av andre menn. Som altså later til å tro eller ville at andre menn må være som dem selv.

Det er noe å tygge på.

Anonymkode: afda0...025

[Snok1]

Fremmed fugl skrev (2 timer siden):

Kanskje det bare er meg. Men blir overrasket både ute i det virkelige livet, og på KG, over dem som virker ha behov for å rakke ned på valget til dem som ønsker å leve i forpliktigende monogame forhold.

Jeg tror aldri jeg har observert noe slik.

Jeg opplever at mange ønsker aksept for alternative livsstiler og et mangfoldig samfunn, men aldri på bekostning av den tradisjonelle kjernefamilien.

Jeg kjenner meg ikke igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen. Sorry.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man mener kanskje at sex er noe av det viktigste i livet og kan ikke tro på at noen virkelig kan være fornøyde med å ha sex med samme person resten av livet eller ikke ha særlig mye sex i det hele tatt? Jeg tror det har litt med dødsangst og eksistensiell angst å gjøre, man vet at man skal dø og er redd for å gå glipp av noe. Skal jeg virkelig ikke ha sex med noen nye igjen? Er dette alt? Skal jeg aldri bli forelsket igjen, og få leve det ut?

Eller de ser på seksualiteten som noe så privat at ikke engang livspartneren deres har krav på å vite hvordan de lever den ut, til tross at handlingene deres i høyeste grad kan påvirke partnerens liv og helse.

Kanskje ens seksuelle tenning bygger i stor grad på det nye ved en partner. Det er jakten og flørten og det å utforske og bli kjent for første gang som er pirrende. Og da dør lysten når det blir kjent og vant. Og man må stadig ut på jakt etter nye partnere. 

Anonymkode: 7cc80...40d

 

Føler det er stikk motsatt, jeg. Alskens brukere som har behov for å påpeke at et forhold er det eneste saliggjørende her i livet.

Jeg for min skal aldri bo med en mann. Jeg liker det ikke. Ikke er jeg spesielt glad i sex heller, selv om jeg både nyter det og har hatt mye av det. Jeg vet bare at den gnisten dør ut for meg etter kort tid i alle forhold. Uansett.

Anonymkode: 61386...a65

[Gjest Anonym Brukar0]

Jeg er tydeligvis inne på "feil" forum på KG for dette har jeg ikke sett.

Jeg har heller ikke opplevd det i det virkelige liv - i hvilke miljø er det vanlig?

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (2 timer siden):

Kanskje det bare er meg. Men blir overrasket både ute i det virkelige livet, og på KG, over dem som virker ha behov for å rakke ned på valget til dem som ønsker å leve i forpliktigende monogame forhold.

Føler du deg truffet, så fortell gjerne hvorfor.

Har du noen tanker, så skriv gjerne hva du tenker.

Selv har jeg gjort meg noen ideer:

- Man bruker det som kontrast til sin egen livsstil. Ved å rakke ned på monogami, så snakker mann opp sin livstil. Tror man. Klassisk motiv til baksnakking.

- Man syns man har sett lyset, og ønsker å hjelpe de stakkars monogame å bli frelst.

- Man ønsker å få bedre utvalg. Ligner litt på forrige motiv, men dette er den egoistiske varianten.

- Man ønsker å påvirke sin partner spesifikt.

Her på forumet har jeg inntrykk av at det er de samme brukerne som går igjen, og de framstår som umodne (som oftest)  menn med forpliktelsesvegring. 

Anonymkode: 3b702...2dc

[AnonymBruker]

Det er nok ganske enkelt fordi de som velger å leve i slike monogame forhold rakker ned på de som ikke velger å gjøre det samme. 

Anonymkode: ac077...ab5

[Gjest T-AA]

4 hours ago, Fremmed fugl said:

Kanskje det bare er meg. Men blir overrasket både ute i det virkelige livet, og på KG, over dem som virker ha behov for å rakke ned på valget til dem som ønsker å leve i forpliktigende monogame forhold.

Føler du deg truffet, så fortell gjerne hvorfor.

Har du noen tanker, så skriv gjerne hva du tenker.

Selv har jeg gjort meg noen ideer:

- Man bruker det som kontrast til sin egen livsstil. Ved å rakke ned på monogami, så snakker mann opp sin livstil. Tror man. Klassisk motiv til baksnakking.

- Man syns man har sett lyset, og ønsker å hjelpe de stakkars monogame å bli frelst.

- Man ønsker å få bedre utvalg. Ligner litt på forrige motiv, men dette er den egoistiske varianten.

- Man ønsker å påvirke sin partner spesifikt.

Jeg tror det har å gjøre med at mange føler seg truet av at andre lever godt med en partner når de selv er i en situasjon der man ikke har fått det til å fungere med sin egen partner. Det er egentlig ganske forståelig.

Samtidig så er det nok noen som også går lenger. Tyv tror at alle stjeler, og det er lett å tenke som så at ettersom de selv ikke har fått forhold til å fungere, så lever alle, som faktisk har møtt en livspartner og får det til å fungere, bare en løgn.

Jeg tror jevnt over at man skal prøve å ha litt mer forståelse for hverandre. Livet er ikke lett og det blir sjelden som man har planlagt.

[AnonymBruker]

Jeg er singel kvinne og 47 år. Jeg har ingen behov for å rakke ned på folk i monogame forhold, jeg synes de som får det til er heldige. MEN. Det jeg ser er at det er svært mange som IKKE får det til. De har ikke sex lenger, deler ikke soverom og irriterer seg grønn, kjeder seg, sitter foran TVen og spiser i total stillhet mens livet deres suser forbi. Veldig mange jeg kjenner i forhold har det sånn, og jeg tror at man må jobbe endel for at et forhold ikke skal bli sånn. Det er det ikke alle som gjør, men de har liksom akseptert det. Tenk det, å leve i sølibat eller kun ha pliktsex resten av livet når man knapt har rundet 45.

Derfor hender det seg at jeg sier at jeg ikke forstår hvorfor disse folkene kaster bort tiden sin og livet sitt. Selv kjenner jeg at jeg ikke orker å gå inn i et slikt forhold en gang til, og jeg forstår ikke de som aksepterer å leve i slike forhold. 

Jeg så denne rangeringen en gang, på hva som er best og verst:

1. Et lykkelig forhold

2. Lykkelig singelliv

3. Ulykkelig singelliv

4. Ulykkelig forhold

Tror det er mye sant i det. Så til dere som lever i lykkelige parforhold, gratulerer! Men til dere som sitter foran TVen på fjerde året uten sex og knapt snakker sammen - jeg er ikke sjalu på dere.

Anonymkode: 5df5c...1cb

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er nok ganske enkelt fordi de som velger å leve i slike monogame forhold rakker ned på de som ikke velger å gjøre det samme. 

Anonymkode: ac077...ab5

Noen... blir de...

Det å plassere mennesker i bås.

Ja, hadde kunnet laget en tråd om nedrakking andre veien, som det også er her på KG og for øvrig i samfunnet.

Synd, trist, og barnslig.

[Vera]

Snok1 skrev (2 timer siden):

Jeg tror aldri jeg har observert noe slik.

Jeg opplever at mange ønsker aksept for alternative livsstiler og et mangfoldig samfunn, men aldri på bekostning av den tradisjonelle kjernefamilien.

Jeg kjenner meg ikke igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen. Sorry.

Da har du ikke vært her lenge nok..eller vært på forumene hvor dette gjentas til det kjedsommelige..jeg har også gjort samme observasjoner som @Fremmed fugl. 
Det gjelder også antall sex-partnere. Man er i følge Kvinneguiden unormal, kristen, lever i en sekt, muslim osv om man ikke har hatt 100 partnere i sengehalmen (satt på spissen).

 

[AnonymBruker]

Min opplevelse er motsatt.

Jeg lurer på hvorfor mennesker her som er åpne om at de lever i åpne forhold for så mye usaklig dritt.

Anonymkode: 435c7...89a

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er singel kvinne og 47 år. Jeg har ingen behov for å rakke ned på folk i monogame forhold, jeg synes de som får det til er heldige. MEN. Det jeg ser er at det er svært mange som IKKE får det til. De har ikke sex lenger, deler ikke soverom og irriterer seg grønn, kjeder seg, sitter foran TVen og spiser i total stillhet mens livet deres suser forbi. Veldig mange jeg kjenner i forhold har det sånn, og jeg tror at man må jobbe endel for at et forhold ikke skal bli sånn. Det er det ikke alle som gjør, men de har liksom akseptert det. Tenk det, å leve i sølibat eller kun ha pliktsex resten av livet når man knapt har rundet 45.

Derfor hender det seg at jeg sier at jeg ikke forstår hvorfor disse folkene kaster bort tiden sin og livet sitt. Selv kjenner jeg at jeg ikke orker å gå inn i et slikt forhold en gang til, og jeg forstår ikke de som aksepterer å leve i slike forhold. 

Jeg så denne rangeringen en gang, på hva som er best og verst:

1. Et lykkelig forhold

2. Lykkelig singelliv

3. Ulykkelig singelliv

4. Ulykkelig forhold

Tror det er mye sant i det. Så til dere som lever i lykkelige parforhold, gratulerer! Men til dere som sitter foran TVen på fjerde året uten sex og knapt snakker sammen - jeg er ikke sjalu på dere.

Anonymkode: 5df5c...1cb

Kloke ord, og den lista tror jeg stemmer. Å være i et ulykkelig forhold er forferdelig. Mye mer håpløs og destruktiv situasjon enn å være ulykkelig singel. 

Angående at monogame forhold rakkes ned på tror jeg at det er en del som ikke får forhold og monogamitet til å fungere, og så mener de av en eller annen årsak at deres egne personlige  hindringer for å få slikt til å fungere er generelle sannheter.

Har lagt spesielt merke til at en del mennesker som har et tenningsmønster der nytt og spennende er svært vesentlig for deres tenning virker å oppriktig tro at alle andre egentlig har likt tenningsmønster som dem, men bare ikke er ærlige om det. Veldig merkelig egentlig, og temmelig narsissistisk.

Så er det ofte noen som rakker ned på hva som helst her på kg, og man må egentlig bare overse slikt ofte. Noen generell enighet om ting tror jeg ikke at man kan forvente. 

Endret 16. januar 2023 av Trolltunge