Barn som ønsker skilsmisse

[AnonymBruker]

Jeg og samboer (som også er far til våre tre barn) har aldri hatt et perfekt forhold. Vi er veldig ulike, både når det gjelder personlighet og kommunikasjon. Vi har kranglet mye gjennom årene, noe dessverre også våre tre barn har merket. Vi samarbeider greit om det praktiske og hverdagen. 
 

I dag spurte 15-åringen «hvorfor er du egentlig sammen med pappa? Jeg skulle ønske dere ikke bodde sammen.» Ungdommen ga uttrykk for at far er rar, og at hen ikke ville bodd med ham. 
 

Hvordan håndterer jeg dette? Om jeg blir i forholdet er det feil, om jeg går er det feil. Jeg vil bare at alle skal ha det bra. 
 

Ber gjerne om innspill på hvordan jeg kan både svare ungdommen, og hva jeg konkret kan gjøre. Dømmende kommentarer kan dere la være å skrive, da jeg allerede har et indre kommentarfelt som dømmer meg og har tenkt igjennom det meste av ting jeg kunne gjort annerledes.

Anonymkode: 26740...589

[AnonymBruker]

Men, hva vil du da? Har du det godt sammen med ham? Er han en god far? 

Anonymkode: 21855...cdc

[AnonymBruker]

Har dere forsøkt parterapi for å få flere og bedre verktøy til kommunikasjonen? 

Anonymkode: de0f6...d7a

[AnonymBruker]

Et spm til. Du skriver at du kunne gjort ting annereldes. Du får ikke gjort noe med fortiden, men hva hindrer deg i å gjøre ting annerledes i fremtiden.

Anonymkode: de0f6...d7a

[AnonymBruker]

Jeg spurte mine foreldre om det samme og da skilte deg seg kort tid etter. De holdt sammen ”for vår” del. Barn vil ha glade foreldre, ikke foreldre som på død og liv bor under samme tak.

Anonymkode: ac72e...4ba

[AnonymBruker]

Vi har diskutert skilsmisse mange ganger opp gjennom årene. Vi fungerer fint som Familien AS, men vi har det ikke supert som par. Som far er han emosjonelt fraværende, og tar seg lite tid sammen med ungene. De opplever ham som mye sur.

ts

Anonymkode: 26740...589

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg spurte mine foreldre om det samme og da skilte deg seg kort tid etter. De holdt sammen ”for vår” del. Barn vil ha glade foreldre, ikke foreldre som på død og liv bor under samme tak.

Anonymkode: ac72e...4ba

Hvordan var det for dere etterpå? Kjente du på skyld?

Anonymkode: 26740...589

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har diskutert skilsmisse mange ganger opp gjennom årene. Vi fungerer fint som Familien AS, men vi har det ikke supert som par. Som far er han emosjonelt fraværende, og tar seg lite tid sammen med ungene. De opplever ham som mye sur.

ts

Anonymkode: 26740...589

Familien AS er oppskrytt. Barn skal ikke vokse opp i et maskineri/urverk.

Anonymkode: ac72e...4ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan var det for dere etterpå? Kjente du på skyld?

Anonymkode: 26740...589

Skyld nei? Både vi barna og foreldrene mine fikk det mye bedre. Foreldrene mine er venner den dag i dag og hele gjengen spiser ofte sammen osv. Vi er alle glade for at de flyttet hver til sitt. De hata jo ikke hverandre, de var bare ikke et par som ønsket å bo sammen lenger.

Anonymkode: ac72e...4ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skyld nei? Både vi barna og foreldrene mine fikk det mye bedre. Foreldrene mine er venner den dag i dag og hele gjengen spiser ofte sammen osv. Vi er alle glade for at de flyttet hver til sitt. De hata jo ikke hverandre, de var bare ikke et par som ønsket å bo sammen lenger.

Anonymkode: ac72e...4ba

Mente ikke at du skulle følt på skyld altså, jeg er bare redd barnet mitt ville tenkt sånn.  Så bra at det løste seg hos dere.

Anonymkode: 26740...589

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Mente ikke at du skulle følt på skyld altså, jeg er bare redd barnet mitt ville tenkt sånn.  Så bra at det løste seg hos dere.

Anonymkode: 26740...589

Jeg kunne jo aldri ha tvunget frem noe uansett. Sa bare hvilket syn vi ungene hadde på saken.

Anonymkode: ac72e...4ba

[AnonymBruker]

Jeg ville også at mine foreldre skulle skilles. Som ung skjønte jeg at det ikke var noe forhold. De kun bodde under samme tak. Jeg gjorde det samme når jeg fikk barn, men jeg skilte meg tidlig, da yngste var 4, veldig glad for det. Det er ikke gøy for barn å ha det sånn hjemme. 

Anonymkode: 465b3...158

[Gjest Anonyme-meg]

Meg og mine søsken sa til foreldrene våre at, enten flytter dere fra hverandre eller så flytter vi ut. Da var jeg 12-13 år. Dem skilte seg. Det var det beste som skjedde for alle. 

[AnonymBruker]

Dette ble sånn etter unge nr tre sånn plutselig? Eller er du en av de som fortsatte å få unger selvom forholdet var dritt? 

Anonymkode: 3e742...40b

[AnonymBruker]

Jeg har det som deg, ts. Vi henger dog noen år etter, eldste vår er 12. Vi er ikke kjærester lenger, og har ikke vært det på mange, mange år. Han har interesse av det, ikke jeg, jeg anser meg selv som ferdig med han. Den eneste grunnen til at jeg ikke går, er familien as, og alt styret det blir når vi bryter. Jeg tror og barna vil få det stress med å flytte annenhver uke mellom faren og meg. Så da er vi fremdeles sammen da, i et kjærlighetsløst, sexløst ekteskap. 

Anonymkode: baa0f...868

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp i et hjem med mye krangling, skriking og bråk.. Husker jeg tenkte ofte at jeg skulle ønske dem skilte seg, så vi skulle slippe å være med på det. Tenker det nå når jeg har blitt 35 og fått barn selv, at jeg ALDRI skal utsette barna mine for det samme. Her hjemme er vi ikke alltid enige, men vi krangler ikke og hever ikke stemmen til hverandre. 
 

Om du vil fortsette ekteskapet, så må dere endre dere for barnas skyld. Det beste for barna er at dere har det bra! 😊

Anonymkode: 881a9...74c

[Akebrett]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg spurte mine foreldre om det samme og da skilte deg seg kort tid etter. De holdt sammen ”for vår” del. Barn vil ha glade foreldre, ikke foreldre som på død og liv bor under samme tak.

Anonymkode: ac72e...4ba

Dette her!

Jeg tenker at for ett ansvar å legge på barna egentlig..

De fleste vil ha ‘’glade’’ foreldre! Og det er bedre med i det misnte en glad og emosjonellt påkoblet mor, enn to ulykkelige foreldre❤️

Endret 16. januar 2023 av Akebrett
La på ett ord

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Men, hva vil du da? Har du det godt sammen med ham? Er han en god far? 

Anonymkode: 21855...cdc

Dette er jo det viktige.

TS: Du kan ikke la en 13-åring bestemme dette. MEN, iom at du skriver som du gjør - er han inne på noe? I aller verste fall er han så inne på noe her at du har en sønn som føler han må beskytte mamman sin... og det er IKKE bra for han. Da må du enten ordne opp i forholdet og vise han at du er trygg og har det bra, ellers er jo spørsmålet om han har rett.

Men ikke ta et barns mening om saken om ditt forhold for helt god fisk i seg selv, barn vet ikke alt her i verden. Men som sagt så bekymrer det meg litt at han syns han skal passe på mamman sin. Så spørs om ikke du hadde fortjent bedre selv. I såfall kan det være til hjelp å huske at det forholdet dere har er det forholdet barna vil søke seg til i sine forhold. Sønner vil gjøre som "far" gjør, døtre som mor gjør. Vil du lære dem at kvinner skal finne seg i masse dritt? I såfall vil han behandle sine partnere som dritt, og dine evt døtre lærer at de ikke er verdt mer enn at en mann kan behandle dem som de vil. En trist skjebne for alle tre. Så vær obs på at det ikke er lurt å bli i dårlig forhold selv om om det er slitsom å gjøre noe med saken...

Jeg synes ikke det er nok når du skriver at dere samarbeider greit om det praktiske.
Her burde du avsluttet med noe om at han er en god mann, at dere alltid finner ut av ting og egentlig lurer på hvordan å få barna til å se den dele også... det høres egentlig ut som om et forhold som burde vært avsluttet for lengst. 

Anonymkode: b3784...175

[AnonymBruker]

Når et barn ser at foreldrene sine ikke har det bra, at livet deres ikke virker positivt for dem på grunn av forholdet deres, påvirker det dem veldig mye. Det har også potensial til å påvirke hvordan de klarer å skape et liv hvor de blir lykkelige selv i fremtiden. De vil bare se foreldrene lykkelige. Det virker bare rart og trist når foreldrene forblir sammen når de veldig tydelig ikke trives sammen. Det skaper et dårlig miljø. Det er et helvette å observere foreldrene sine krangle og være ulykkelige. Snakker av erfaring.

 

Anonymkode: 59eff...6b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Mente ikke at du skulle følt på skyld altså, jeg er bare redd barnet mitt ville tenkt sånn.  Så bra at det løste seg hos dere.

Anonymkode: 26740...589

Kan jo like gjerne føle på skyld for at dere holder sammen ‘for barna’?

 

 

 

Anonymkode: a1eca...37c