Jeg vurderer sterkt å hoppe av hamsterhjulet og ta livet med ro

[AnonymBruker]

Jeg er en av de ambisiøse som har tatt opp stort lån, bor «fint» og har en krevende jobb for å finansiere huset og det store lånet. Vi har det ikke trangt økonomisk, men vi lever på en måte litt over evne likevel, fordi vi bor i et stort hus og er bare 3 stykker. Huset kjøpte jeg hovedsakelig fordi jeg ville ha flere barn enn det ene jeg har nå og boligen sogner til en god barneskole og gode barnehager. Det er også nærme min jobb. Vi har nylig flyttet hit. Vi har vært gift i 4 år og en stor enebolig i dette strøket og 2-3 unger var planen vår hele veien. 
 

Etter å ha flyttet hit innså vi at vi ikke bør få flere barn sammen. Vi er for ulike og det ene barnet vårt krever sitt, i tillegg er det lite tid til overs for barnet vårt etter jobbene våre. Vi slites ut av det såkalte hamsterhjulet, med tidsklemma, krevende jobber og det som hører med. Barnet får lite oppmerksomhet. Vi har begge krevende jobber og er utslitte når vi har hentet i barnehagen kl.16.30/16.45. Barnet har lange dager i barnehagen pga jobbene våre. Utfordringen vår er at begge må jobbe i disse krevende stillingene for å få det til å gå rundt økonomisk. Vi liker begge jobbene våre og trives med det vi gjør, men innser nå at det går utover barnet vårt. 
 

Jeg sitter og grubler nå og vurderer å gi opp hele greia. Jeg vet at hvis vi selger huset har jeg råd til å kjøpe en 3 - roms leilighet og være helt gjeldfri og uten boliglån. Da har jeg absolutt ingen gjeld overhode og kan jobbe i en mindre krevende jobb eller jobbe redusert. Da får barnet mitt langt kortere dager i barnehagen og jeg får mer overskudd til både barnet og meg selv. Slik hverdagen vår er nå har vi ikke tid til noe annet enn jobb, helt nødvendige gjøremål hjemme. Både egentid, ta vare på egen helse  og hobbyer gjennom fritidsaktiviteter og trening utgår for oss begge.

Hva tenker dere? Har noen andre vurdert dette? Nå er jeg usikker på om dette er reelt behov jeg har eller om det er uroen i meg som snakker…
 

Hvis noen lurer på hvorfor jeg valgte dette så er hverdagen slik for de aller fleste i min omgangskrets. De fleste har lån 4x årsinntekten, krevende jobber og barn. Alle i min omgangskrets og familie bor i fine store boliger og har tilsvarende livsstil som oss. Så når vi giftet oss og fikk vårt første barn var det naturlig for oss å kjøpe stor bolig og «etablere» oss på den måten. Forskjellen er bare at alle andre i min omgangskrets liker denne livsstilen og ser ut til trives. Jeg gjør ikke det. Jeg kjenner på dårlig samvittighet daglig ovenfor barnet mitt. Min mann er også en som stortrives med denne hverdagen. Jeg har snakket om dette med mannen min og han ser ingen problemer med at barnet er lenge i barnehagen, han synes det er helt greit. Mannen er også kjempestolt over jobben sin og anser den som en viktig del av livet hans. Jeg og mannen er ganske ulike på mange måter, har jeg innsett. 

Det ble et langt innlegg med mange tanker. Håper noen tar seg tid til å lese og svare. 

Anonymkode: 15978...31f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner også på det samme. Har tryglet mannen om å kjøpe et lite rekkehus og at vi tar livet litt mer med ro. Men han ser heller ingen problemer med at barna har nitimers dager i barnehagen og trives med fokus på materielle goder og karriere.

Anonymkode: e54ce...00f

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal følge ditt hjerte og din magefølelse. Ikke tenke så mye på hva andre gjør og liker. Gjør det som du synes er best for deg og ditt barn.

Anonymkode: ed068...fe1

[AnonymBruker]

Jeg tenker: go for it  Hvis du tenker det er ingenting dere kan justere ellers for å få roet mer ned, så er det kanskje løsningen for dere? 

Anonymkode: af84d...185

[AnonymBruker]

Stemmer for at du gjør om på livet ditt ja, evt lei ut boligen dere bor i nå og kjør et halvårs test med et " annet liv ". 

Det høres desverre ut som du og mannen din ikke bør være gift lengre. Det høres også ut som du er " malplasert" og går på akkord med egen indre behov. At det livet, normene, folkene, rutinene og alt du er i nå strengtatt ikke er deg. At du muligens har formet livet ditt basert på andres forventinger om hvordan en skal leve.

Å gå på akkord med seg selv på den måten vil ikke føre godt med seg. Og følelsene du har vil ikke forsvinne. 

 

Anonymkode: 9d5ef...002

[AnonymBruker]

Vet du hva, det er ditt liv. Om du mistrives, burde du slippe å dra deg gjennom det. Flytt til en mindre bolig/leilighet, og reduser arbeidsmengden din.

Om mannen trives slik, så er det vel ikke noe problem for han å fortsette å jobbe som han gjør selv i en mindre bolig.

Du må gjøre det som er best for deg, og det du mener er best for barnet ditt.

Anonymkode: 8d07f...506

[AnonymBruker]

Hei

Leit å lese at du etter 4 år i ekteskapet innser at dere er ulike. Men er det ambisjonene deres som er ulike? Eller er dere også ulike på andre ting? Hvordan fungerer det i helgene? Er dere da passive og utslitte eller er dere ute og finner på passende aktiviteter med barnet? Hva med valg av kosthold, trening, tradisjoner, andre verdier? 
 

Grunnen til at jeg spør er fordi at hvis det «kun» er ambisjoner dere er ulike på, så kanskje du kan få han til å møte deg på halvveien? 
 

Når det er sagt. Det høres flott ut å være gjeldfri i en 3 roms leilighet. Mange er nok fornøyde med det. Men her er mitt perspektiv. Jeg er en tobarnsmor i 40 åra. Har også krevende jobber og har lønn og lån deretter. Vi klarer oss helt fint og vel så det.  
 

Ettersom barnet vokser til, så trenger både du og barnet litt mer plass. Litt mer luft. Klærne blir større og snart trengs like mye skapplass som det du har. Sykkel må parkeres, ski, skatebord, sparkesykkel, akebrett. Gjerne flere slik at du kan ake med. Så hvis du velger å flytte og leve roligere, ville jeg vurdert tomannsbolig eller rekkehus. Helst det første. Det er mer vedlikehold og litt plen. Og litt krukker og bed. Men det er noe med det…deilig med litt natur. Ha et lite drivhus, sånn mini. Og veldig deilig med garasje og loft. Samtidig er det ikke så stort. Rekker fint å rydde og vaske på 3 timer. 

Anonymkode: 06307...512

[AnonymBruker]

Kjære deg, det høres ut som du ikke har det bra og sliter med dårlig samvittighet overfor barnet ditt. I en lang periode levde jeg et liv jeg ikke følte var riktig mtp mine barn, og jeg slet også med dette og kunne ikke stå for det. Det var ikke helt samme situasjon, men boforhold og livsstil generelt.

Jeg gjorde endringer og det hjalp.

De endringene du beskriver her, vil gagne barnet ditt. Hvis du ser objektivt på det, vil du se at det er ingenting galt I å gi barnet ditt kortere dager, mer tid med deg, barnet ditt får en mindre stresset mamma, mer økonomisk frihet. Du vil leve enklere, og det kan være positivt for mange.

Samtidig er du kanskje redd for hva andre vil tenke om valget ditt, siden de fleste i deres omgangskrets bor som dere. Jeg tenker at de menneskene som vil det vel, vil støtte deg. Kanskje flere føler det slik og kanskje senke standarden sin litt. De som ikke støtter deg, trenger du ikke.

Anbefaler at du selger huset, flytter til en koselig tre eller fireroms, reduserer arbeidsmengden og lever livet med barnet ditt. ❤❤

 

 

 

 

Anonymkode: f7bf8...761

[snurk]

Har også alltid vært en karrierekvinne og har gått ned til 50% stilling. Har 2 barn i barnehagealder og det er definitivt den beste avgjørelsen jeg har tatt. Jeg har tid til yoga, gå en tur i frisk luft, få gjort litt husarbeid og samtidig få hentet barna hjem tidlig så vi kan dele mer kvalitetstid sammen uten å føle oss utslitt. Ja, vi har litt mindre penger og har ikke penger til fancy ferier, men det gjør absolutt ingenting for vi har det godt i hverdagen ❤️

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? De første 2 år i barnehagen er verst, etterpå bedrer seg mye. Det er forbigående. 

 

Ellers, så er jeg helt imot lån 4x inntekt i småbarnsperioden.  

Anonymkode: 4a60e...9d7

[IANIAN]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg er en av de ambisiøse som har tatt opp stort lån, bor «fint» og har en krevende jobb for å finansiere huset og det store lånet. Vi har det ikke trangt økonomisk, men vi lever på en måte litt over evne likevel, fordi vi bor i et stort hus og er bare 3 stykker. Huset kjøpte jeg hovedsakelig fordi jeg ville ha flere barn enn det ene jeg har nå og boligen sogner til en god barneskole og gode barnehager. Det er også nærme min jobb. Vi har nylig flyttet hit. Vi har vært gift i 4 år og en stor enebolig i dette strøket og 2-3 unger var planen vår hele veien. 
 

Etter å ha flyttet hit innså vi at vi ikke bør få flere barn sammen. Vi er for ulike og det ene barnet vårt krever sitt, i tillegg er det lite tid til overs for barnet vårt etter jobbene våre. Vi slites ut av det såkalte hamsterhjulet, med tidsklemma, krevende jobber og det som hører med. Barnet får lite oppmerksomhet. Vi har begge krevende jobber og er utslitte når vi har hentet i barnehagen kl.16.30/16.45. Barnet har lange dager i barnehagen pga jobbene våre. Utfordringen vår er at begge må jobbe i disse krevende stillingene for å få det til å gå rundt økonomisk. Vi liker begge jobbene våre og trives med det vi gjør, men innser nå at det går utover barnet vårt. 
 

Jeg sitter og grubler nå og vurderer å gi opp hele greia. Jeg vet at hvis vi selger huset har jeg råd til å kjøpe en 3 - roms leilighet og være helt gjeldfri og uten boliglån. Da har jeg absolutt ingen gjeld overhode og kan jobbe i en mindre krevende jobb eller jobbe redusert. Da får barnet mitt langt kortere dager i barnehagen og jeg får mer overskudd til både barnet og meg selv. Slik hverdagen vår er nå har vi ikke tid til noe annet enn jobb, helt nødvendige gjøremål hjemme. Både egentid, ta vare på egen helse  og hobbyer gjennom fritidsaktiviteter og trening utgår for oss begge.

Hva tenker dere? Har noen andre vurdert dette? Nå er jeg usikker på om dette er reelt behov jeg har eller om det er uroen i meg som snakker…
 

Hvis noen lurer på hvorfor jeg valgte dette så er hverdagen slik for de aller fleste i min omgangskrets. De fleste har lån 4x årsinntekten, krevende jobber og barn. Alle i min omgangskrets og familie bor i fine store boliger og har tilsvarende livsstil som oss. Så når vi giftet oss og fikk vårt første barn var det naturlig for oss å kjøpe stor bolig og «etablere» oss på den måten. Forskjellen er bare at alle andre i min omgangskrets liker denne livsstilen og ser ut til trives. Jeg gjør ikke det. Jeg kjenner på dårlig samvittighet daglig ovenfor barnet mitt. Min mann er også en som stortrives med denne hverdagen. Jeg har snakket om dette med mannen min og han ser ingen problemer med at barnet er lenge i barnehagen, han synes det er helt greit. Mannen er også kjempestolt over jobben sin og anser den som en viktig del av livet hans. Jeg og mannen er ganske ulike på mange måter, har jeg innsett. 

Det ble et langt innlegg med mange tanker. Håper noen tar seg tid til å lese og svare. 

Anonymkode: 15978...31f

Jeg synes du skal slutte å gruble og gjøre det. Tiden går så veldig fort og barnet vokser❤️

[Snedig]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvor gammelt er barnet? De første 2 år i barnehagen er verst, etterpå bedrer seg mye. Det er forbigående. 

 

Ellers, så er jeg helt imot lån 4x inntekt i småbarnsperioden.  

Anonymkode: 4a60e...9d7

Er du imot lån 4xinntekt? Merkelig utsagn. Vi er mange som får det helt fint til. Og hva årsinntekten er har også mye å si. Jo høyere årsinntekt, jo lettere blir det å betjene et 4xinntekt-lån. De faste utgiftene som mat, barnehage, bompenger er jo de samme med en lav og en høy inntekt. 

[AnonymBruker]

Men…. et barn til? Ett års permisjon, ett år ulønnet, jobb 80% etter det i noen år.

Anonymkode: 53d60...205

[AnonymBruker]

Men asså dette er jo et mega luksusproblem.

Vi må låne maks for å bo i den 3romsen 🥲 (Oslo). 

Men, jeg hadde ikke flytta selv til en 3roms om jeg kunne velge. Hadde tatt en 4roms eller evt mindre rekkehus av hensyn til plass for barn og besøk.

Så er spørsmålet også om dere har råd  til å jobbe X prosent dersom en av dere plutselig blir syk og må på AAP/ufør. Den siste der skjedde meg barnets siste år i barnehagen. 
 

 

Anonymkode: 24fb4...8d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men…. et barn til? Ett års permisjon, ett år ulønnet, jobb 80% etter det i noen år.

Anonymkode: 53d60...205

Da vil det jo bare forflytte seg framover i tid dette med tidsklemma og få tid til å ha fokus på barnet - og barna etterhvert om man finner på å få ett til.

Syns det høres ut som en skikkelig dårlig idé å få et barn til når man ikke har tid til det man allerede har. De har jo verken råd eller tid. 

Jeg syns det høres ut som en god idé å justere levestilen og ta ting mer med ro og få mer tid med barnet, TS. 

Anonymkode: df955...220

[AnonymBruker]

Solgte huset og flyttet til en 3-roms da vi fikk barn. Har aldri angret et sekund. Det eneste vi savner er eget vaskerom og hage, men vi savner absolutt ikke å bruke tid på å vedlikeholde hagen. Jeg bruker en time, kanskje to om det er helt grusomt her, på å vaske hele leiligheten, mot en hel dag på å vaske hele huset. Ante virkelig ikke hvor mye tid det huset tok fra oss før vi flyttet.

Anonymkode: d102a...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei

Leit å lese at du etter 4 år i ekteskapet innser at dere er ulike. Men er det ambisjonene deres som er ulike? Eller er dere også ulike på andre ting? Hvordan fungerer det i helgene? Er dere da passive og utslitte eller er dere ute og finner på passende aktiviteter med barnet? Hva med valg av kosthold, trening, tradisjoner, andre verdier? 
 

Grunnen til at jeg spør er fordi at hvis det «kun» er ambisjoner dere er ulike på, så kanskje du kan få han til å møte deg på halvveien? 
 

Når det er sagt. Det høres flott ut å være gjeldfri i en 3 roms leilighet. Mange er nok fornøyde med det. Men her er mitt perspektiv. Jeg er en tobarnsmor i 40 åra. Har også krevende jobber og har lønn og lån deretter. Vi klarer oss helt fint og vel så det.  
 

Ettersom barnet vokser til, så trenger både du og barnet litt mer plass. Litt mer luft. Klærne blir større og snart trengs like mye skapplass som det du har. Sykkel må parkeres, ski, skatebord, sparkesykkel, akebrett. Gjerne flere slik at du kan ake med. Så hvis du velger å flytte og leve roligere, ville jeg vurdert tomannsbolig eller rekkehus. Helst det første. Det er mer vedlikehold og litt plen. Og litt krukker og bed. Men det er noe med det…deilig med litt natur. Ha et lite drivhus, sånn mini. Og veldig deilig med garasje og loft. Samtidig er det ikke så stort. Rekker fint å rydde og vaske på 3 timer. 

Anonymkode: 06307...512

Jeg hadde i utgangspunktet like ambisjoner som min ektemann, det var en grunn til at vi fant hverandre, giftet oss og etablerte oss på denne måten. Men etter at barnet vårt (snart 3 år) kom til verden har jeg innsett at jobbene våre og ambisjonene våre ikke er forenlig med det livet jeg egentlig ville ha. Altså fred og ro, tid til meg selv og barnet, som det er ekstremt lite av nå. 
 

I helgene går mye av tiden til å ta igjen husarbeid og ting i ikke rekker i en travel hverdag. Jeg er mye alene med barnet i helgene, mannen jobber turnus og er ofte på jobb i helgene også. Da er det jeg som holder fortet hjemme. De helgene vi endelig har fri begge to går med til å ordne praktiske ting  eller å besøke familie og venner. 
 

Når det gjelder kosthold og livsstil er vi like, ingen av oss trener nå fordi vi ikke har tid. Men vi spiser sunt. Vi er begge veldig rolige av natur, men opplever at vi har lite å snakke om. Samtalene dreier seg ofte om praktiske ting rundt barnet og hverdagen. Mannen unngår ordentlige samtaler, dette plager meg. 
 

Jeg har også vurdert og forsøker å overtale mannen til å kjøpe et lite rekkehus eller tomannsbolig. Da slipper vi også unna med betydelig mindre boliglån enn det vi har nå, dvs vi går fra 4x årsinntekt til 1x årsinntekt. Som utgjør en enorm forskjell. Men mannen vil ikke gå med på dette. Han liker huset og den store tomta vi har nå. Han vil ikke være den eneste i omgangskretsen uten stor enebolig. Og han har ikke noe i mot å jobbe mye eller at barnet vårt er i barnehagen i 9 timer hver dag. 

Anonymkode: 15978...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Men…. et barn til? Ett års permisjon, ett år ulønnet, jobb 80% etter det i noen år.

Anonymkode: 53d60...205

Vi er overhode ikke der at vi bør få flere barn sammen. Dette er det siste vi bør gjøre. 

Anonymkode: 15978...31f

[AnonymBruker]

Har hoppet av karusellen for lenge siden.
Har aldri sett meg tilbake, og anbefaler det på det varmeste.

Anonymkode: 7f7d4...2c9

[Sofie Maria]

Vanskelig case! Tenker du må ta en større alvorsprat med mannen din angående dette. Om han ikke er villig å se ditt perspektiv på noe kanskje du må stå på ditt og flytte uansett, men er du da forberedt at han kanskje starter et helt nytt liv uten deg?  

siden huset er stort kanskje dere kan bygge om sånn at dere kan leie ut noe? det vil jo frigjøre penger sånn at du kan kutte ned på jobbingen og når barnet er eldre har tenåringen en liten hule for seg selv🥰😅.