Hvorfor er foreldre til barnehagebarn så sure og ekskluderende?

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn og har erfaring fra 3 forskjellige barnehager i to forskjellige landsdeler. Det jeg har opplevd er at de andre foreldrene er lite imøtekommende og ekskluderende. Det er veldig rart hvis det er oss de ikke liker, da vi er nyinnflyttet på plassen til den siste barnehagen. 

Eksempel ved hendte og levering, så må man nesten gå på dem for at de skal si hei. Og da får man et spakt hei uten blikkontakt. Jeg syns dette er veldig rart. At man er hyggelig mot hverandre i en hverdagssammenheng betyr jo ikke at vi skal bli venner på some og drikke vin i helgene.

Det andre er sosiale eventer i barnehagen. Da setter de som kjenner hverandre seg i en klynge og nekter å vedkjenne seg at noen blir sittende for seg selv. Skjønner de ikke at de er forbilder for barna sine? Hadde de likt det om deres barn ikke ble møtt med hei og hade?, Eller må sitte alene på fest fordi de ikke kjenner hverandre fra før? Barnehagen er jo ikke en plass der de voksne skal henge med vennene sine. Jeg har jo lyst til å bli litt kjent med foreldrene til mine barns venner. En dag skal de gå på samme skole, være med hverandre hjem, overnatte hos hverandre osv. 

Er det denne generasjonen som er sånn? 

Anonymkode: 67ec3...16e

[AnonymBruker]

Sånn går det når man driver og flytter rundt med barn.

Anonymkode: f1f55...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sånn går det når man driver og flytter rundt med barn.

Anonymkode: f1f55...7f5

For noe tull. Jeg har ikke flyttet rundt med barn og kjenner meg igjen i ts innlegg. 

Anonymkode: 6ebe4...334

[AnonymBruker]

Med første barnet var jeg litt ivrig på det. Mindre ivrig med neste barn. 4 barn senere bruker jeg minimalt med energi på å sosialisere meg med andre foreldre i barnehagen. Jeg kjenner mangeforeldre i barnehagen som også har eldre barn på samme alder som mine og det er nok. 

Om noen tar initiativ avviser jeg slett ikke. Men jeg tar ikke initiativ selv. Hverdagen er for travel til det og jeg er litt lei av å mingle med andre foreldre hvis eneste vi har til felles er barn i samme barnehage

Anonymkode: 60544...d65

[AnonymBruker]

Har tre barn, kun opplevd dette med to ulike foreldre. Syns de fleste både liker å skravle innimellom og sier alltid hei. 

Anonymkode: e2eed...bb5

[AnonymBruker]

Mitt barn gikk i to barnehager og det var ikke sånn i noen av dem, ihvertfall. Høres rart ut.

Anonymkode: e57b5...475

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sånn går det når man driver og flytter rundt med barn.

Anonymkode: f1f55...7f5

Uff, brutalt. Her følte jeg meg truffet. Vi har flyttet litt rundt da vi har vært usikre på hvor vi vil bo, samt at økonomien på et tidspunkt endret seg drastisk (var nødt til å selge huset 🥺). Med det sagt så tror jeg at vi er på siste stoppested nå. Jeg går alltid hardt inn for å komme inn i gruppa, både for meg og barna. Jeg lærer meg navnene på alle barna, hilser på dem med navn, hilser på alle foreldre, skravler med de ansatte, inviterer til diverse arrangementer (som å gå Halloween sammen), deltar på foreldremøter, inviterer barna hjem osv osv. Jeg passer på å inkludere alle nye barn som kommer til underveis også med feks å invitere med hjem. 
 

ikke ts

Anonymkode: a4251...14a

[AnonymBruker]

Kanskje du som utstråler negativ energi?

Aldri opplevde dette

Anonymkode: 8eef8...87e

[AnonymBruker]

Tror kanskje du har vært uheldig bare. Har hatt barn i barnehage i Oslo og nå bor vi i en større by i Telemark, har bare opplevd foreldre som hilser og kan slå av en prat. Her vi bor nå hilser alle, ikke bare i barnehagen men hvis man treffer de på butikken også. I begynnelsen slet jeg med å plassere hvem disse menneskene som hilste på meg overalt var, før jeg koblet det til at vi hadde barn på samme avdeling 😅 

Anonymkode: 60df0...69e

[AnonymBruker]

Så bra at det ikke er gjengs over at foreldre er lite imøtekommende!

Jeg har selv 3 barn og lite med overskudd til sosialt samvær med andre. Men jeg nok energi til å hilse og smile til de andre foreldrene. Jeg fortsetter å være smilende og sier hei, selv om jeg ikke får det samme tilbake. Så jeg føler ikke at jeg har så veldig negativ energi. Det kan jo absolutt være meg det er noe i veien med, det skal jeg selvsagt ikke utelukke.

Ts

Anonymkode: 67ec3...16e

[AnonymBruker]

Noen er også fryktelig sjenerte. Jeg er en av de. 
 

Jeg vil helst unngå øyenkontakt på mine dårlige dager. Jeg tar aldri initiativ til noe. Det tar faren seg av. 

Anonymkode: 51c4f...b0b

[AnonymBruker]

Kanskje folk er litt slitne og i verste tidsklemmefase av livet sitt. Jeg er ikke av de imøtekommende pga sterk sosial angst og lite overskudd. Det er overhodet ikke personlig.

Anonymkode: cbaf4...9cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg har tre barn og har erfaring fra 3 forskjellige barnehager i to forskjellige landsdeler. Det jeg har opplevd er at de andre foreldrene er lite imøtekommende og ekskluderende. Det er veldig rart hvis det er oss de ikke liker, da vi er nyinnflyttet på plassen til den siste barnehagen. 

Eksempel ved hendte og levering, så må man nesten gå på dem for at de skal si hei. Og da får man et spakt hei uten blikkontakt. Jeg syns dette er veldig rart. At man er hyggelig mot hverandre i en hverdagssammenheng betyr jo ikke at vi skal bli venner på some og drikke vin i helgene.

Det andre er sosiale eventer i barnehagen. Da setter de som kjenner hverandre seg i en klynge og nekter å vedkjenne seg at noen blir sittende for seg selv. Skjønner de ikke at de er forbilder for barna sine? Hadde de likt det om deres barn ikke ble møtt med hei og hade?, Eller må sitte alene på fest fordi de ikke kjenner hverandre fra før? Barnehagen er jo ikke en plass der de voksne skal henge med vennene sine. Jeg har jo lyst til å bli litt kjent med foreldrene til mine barns venner. En dag skal de gå på samme skole, være med hverandre hjem, overnatte hos hverandre osv. 

Er det denne generasjonen som er sånn? 

Anonymkode: 67ec3...16e

Opplevd det samme. Ble helt satt ut av det. Vet ikke hvorfor. Syns selv det er innmari rart å være så lite inkluderende. Man vil vel kjenne foreldrene til vennene til barna dine. 

Anonymkode: 24b16...b10

[AnonymBruker]

Her i barnehagen, er det bare en som alltid sier hei og er blid. Resten ser så vidt på oss. Smiler som regel til de andre foreldrene når vi ser dem på byen, men aldri fått et smil tilbake.

Orker ikke bry meg stort egentlig. Jeg smiler til dem, og de får gjøre hva de vil tilbake.

Vi snakket med foreldrene til det barnet som var god venn med vårt barn, men de fant også på mye sammen på fritiden. Nå går de på skole sammen. 🙂

Anonymkode: 41998...1e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Kanskje du som utstråler negativ energi?

Aldri opplevde dette

Anonymkode: 8eef8...87e

For alle må ha samme opplevelse som deg, hvis ikke så er det noe fryktelig galt med de 🙄 

Anonymkode: 24b16...b10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Så bra at det ikke er gjengs over at foreldre er lite imøtekommende!

Jeg har selv 3 barn og lite med overskudd til sosialt samvær med andre. Men jeg nok energi til å hilse og smile til de andre foreldrene. Jeg fortsetter å være smilende og sier hei, selv om jeg ikke får det samme tilbake. Så jeg føler ikke at jeg har så veldig negativ energi. Det kan jo absolutt være meg det er noe i veien med, det skal jeg selvsagt ikke utelukke.

Ts

Anonymkode: 67ec3...16e

Bor du i Rogaland? Det virker dessverre veldig vanlig her.

Anonymkode: a27a7...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Sånn går det når man driver og flytter rundt med barn.

Anonymkode: f1f55...7f5

Dette er tull.
Vi har bodd på samme plass med barna hele tiden og jeg kjenner meg godt igjen. Mulig det har noe med generasjoner å gjøre. Med eldstemann var det helt tragisk, følte nesten at både jeg og barnet ble utfryst på småbarnsavdelingen. Det var så trist at ingen smilte eller hilset. Men så etterhvert fikk han en god venn og moren pratet litt med meg. Så fikk han flere venner og fler begynte å snakke med meg, akkurat som at jeg var «akseptert». Men dette tok 2-3 år før dert løsnet. Vittige er at jeg ser det samme med foreldrene i klassen hans. En brokete og merkelig gjeng.

Med andremann var det litt bedre. Flere som småsnakker litt, men ikke all verden. Virker som alle er veldig opptatte med seg og sitt, egne miljø. 
 

Anonymkode: 33bfc...a8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bor du i Rogaland? Det virker dessverre veldig vanlig her.

Anonymkode: a27a7...f15

Jeg bor i vestland, har opplevd det samme som ts.

Anonymkode: 33bfc...a8c

[AnonymBruker]

Jeg har to barn i samme barnehage men på ulike avdelinger. Det er som om det er en helt ulik kultur på hver avdeling. På eldste sin er det sånn at nesten ingen hilser på hverandre eller slår av en prat.. Veldig spsesielt. Her en dag var vi tre/fire stk som leverte samtidig og barna (5 år) kniser og prater sammen men foreldrene sier ikke «god morgen» til hverandre en gang. Jeg sier alltid «Hei» eller «god morgen» men skal innrømme at jeg har gidd opp noen av de som ikke en gang svarer. På yngste sin gruppe (3 år) er det såååå trivelig. Der slår man gjerne av en kort prat, hilser og smiler. Noen er man blitt litt kjent med og kan dra en spøk til tilogmed. 
Har vert sånn på gruppene siden begge startet. Tror nesten man dannet ett «mønster» når barna begynner på gruppen/i barnehagen.

Skjønner at folk er travle men når man likevel står der og pakker ut sekken og barnet er opptatt av vennen sin så bør man jo i det minste hilse. Tenker at det er en del av foreldrejobben om man liker det eller ei.

Anonymkode: 2f0a8...14a

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen! Vi hadde en fantastisk barnehage sosialt sett, ble godt kjent med alle foreldre og barn. Kjempestas! Dessverre var styrer og ansatte i barnehagen helt håpløse, så vi valgte å bytte barnehage for ett år siden.... I den nye barnehagen er ansatte og ledelse supre, men foreldrene har det vært vanskelig å bli kjent med... Har prøvd å være litt overivrig, ta mye initiativ selv, og når går det seg til, men det tok ni mnd..... Ikke noen kultur der for å si hei til hverandre, ønske nye barn og voksne velkommen osv.... Skikkelig kjipt. Bor heldigvis i et kjempesosialt borettslag og har fortsatt god kontakt med flere av foreldrene i den gamle barnehagen, så vi har fått sosialisert både oss og barn uansett, men jeg ble overrasket over at folk ikke var mer imøtekommende når vi bytta. Jeg er veldig introvert, men når det gjelder barnet mitt er jeg svært opptatt av det sosiale, så presset meg selv til å prøve å snakke med flere over tid. Håper det går seg til for deg også!

Anonymkode: e2a33...5d1