Datter på 12 som ikke tar vare på tingene sine.

[AnonymBruker]

Hvor vanlig er dette? Jeg trodde jeg kunne forvente meg mer i den alderen og jeg har lært hun å ta vare på ting. Hun blir mer og mer distre og hun mister stadig tingene sine, eller glemmer dem på skolen og hos venner. Siden sommeren så har hun mistet inneskoene sine på skolen, den nye dyre regnjakka si, utebukse og nytt svømmetøy. Hun kom nettopp hjem og hadde falt under lek og ødelagt  den helt nye buksen sin, men hun sier hun er usikker på hvordan det skjedde. Hun roter og griser til hele rommet sitt, klippet hull i sengetøy fordi der var et lite hull fra før og har null kontroll på tingene sine. Er dette liksom normalt i den alderen? Hun bryr seg heller ikke om at tingene blir borte, samtaler blir fort glemt og konsekvenser funker ikke. Dette er frustrerende! 

Anonymkode: e0081...c86

[AnonymBruker]

Min datter var litt sånn i den gaten der, men hun hadde ADD. 

Anonymkode: f14ce...737

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min datter var litt sånn i den gaten der, men hun hadde ADD. 

Anonymkode: f14ce...737

Ok, når begynte hun å vise tegn til sånn? Datteren min har vært veldig rolig og egentlig et englebarn frem til hun var ca 10 år, etter det har det sakte, men sikkert endt her vi er nå. Vi har vært litt inne på tanken om hun kan ha adhd eller add. 

Ts

Anonymkode: e0081...c86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvor vanlig er dette? Jeg trodde jeg kunne forvente meg mer i den alderen og jeg har lært hun å ta vare på ting. Hun blir mer og mer distre og hun mister stadig tingene sine, eller glemmer dem på skolen og hos venner. Siden sommeren så har hun mistet inneskoene sine på skolen, den nye dyre regnjakka si, utebukse og nytt svømmetøy. Hun kom nettopp hjem og hadde falt under lek og ødelagt  den helt nye buksen sin, men hun sier hun er usikker på hvordan det skjedde. Hun roter og griser til hele rommet sitt, klippet hull i sengetøy fordi der var et lite hull fra før og har null kontroll på tingene sine. Er dette liksom normalt i den alderen? Hun bryr seg heller ikke om at tingene blir borte, samtaler blir fort glemt og konsekvenser funker ikke. Dette er frustrerende! 

Anonymkode: e0081...c86

Min er helt lik (14 år straks). Hadde planer om å skulle få henne utredet men det vil hun ikke selv. 

Anonymkode: b32e8...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min er helt lik (14 år straks). Hadde planer om å skulle få henne utredet men det vil hun ikke selv. 

Anonymkode: b32e8...2c5

Vanskelig hvis dem ikke vil selv ja, hvordan gjør dere ting i hverdagen? Noen tips for å få dette litt bedre, eller må man bare leve med det?  

Ts

Anonymkode: e0081...c86

[Jocelynn]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ok, når begynte hun å vise tegn til sånn? Datteren min har vært veldig rolig og egentlig et englebarn frem til hun var ca 10 år, etter det har det sakte, men sikkert endt her vi er nå. Vi har vært litt inne på tanken om hun kan ha adhd eller add. 

Ts

Anonymkode: e0081...c86

Så det spesielt når hun begynte på barneskolen og fikk mer ansvar.

 

Men du, det behøver ikke være det. Men nevnte det. ❤️

[AnonymBruker]

Jocelynn skrev (1 minutt siden):

Så det spesielt når hun begynte på barneskolen og fikk mer ansvar.

 

Men du, det behøver ikke være det. Men nevnte det. ❤️

Takk for svar ❤️

Anonymkode: e0081...c86

[AnonymBruker]

Det med å hele tiden miste/glemme ting (alt fra å glemme igjen bøker og gymtøy hjemme så de aldri var med på skolen, til å stadig vekk rote bort jakker og dyre duppedinger) var et av hovedproblemene til broren min også, frem til han endelig ble utredet i 12-årsalderen og hadde Asbergers. 

Anonymkode: ade5f...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ok, når begynte hun å vise tegn til sånn? Datteren min har vært veldig rolig og egentlig et englebarn frem til hun var ca 10 år, etter det har det sakte, men sikkert endt her vi er nå. Vi har vært litt inne på tanken om hun kan ha adhd eller add. 

Ts

Anonymkode: e0081...c86

Helt vanlig at symptomer på div. blir forverret eller forsterket når jenter begynner på puberteten og kjønnshormoner bøller ekstra med kropp og ikke minst hjerne.

Jenter med adhd kan ty til dagdrømming og vende uroen innover, så det ikke alltid oppfattes av omgivelsene at de sliter, før ting blir enda verre.

 

Anonymkode: ebc8f...279

[AnonymBruker]

Sånn har jeg også alltid vært, og er til en viss grad fortsatt slik. Og jeg fikk påvist ADD i voksen alder. Etter at jeg flyttet ut og ikke hadde andre å spørre om de hadde sett (ting jeg hadde forlagt), lærte jeg etter hvert å sjekke at jeg hadde alt, ved hjemreise. "Har jeg alt nå? Mobil, bilnøkkel, husnøkkel, veske, jakke, lue, sko, meg selv ...". Og fordi jeg vet at jeg ofte glemmer ting jeg har satt fra meg, bærer jeg som regel med meg tingene mine "overalt" hvis jeg er på vei til/fra et sted.

 

Det er ikke det at jeg ikke bryr meg om tingene, men jeg klarer ikke å stoppe opp, holde oppmerksomheten på tingene lenge nok, og notere meg hvor jeg legger dem, og at jeg må huske dem når jeg skal videre.

 

Jeg har dessverre ingen tips til dere da. Jeg skjønner frustrasjonen deres, for det er innmari surt å miste ting. Spesielt nye/dyre ting. Forresten, det er kanskje et tips? Unngå nytt/dyrt, og heller brukt/billig. Og forklar det gjerne til henne, med at fram til hun klarer å huske tingene sine selv, får hun ikke mye nytt/dyrt. (Jeg er litt slik den dag i dag; jeg tør ikke unne meg dyre ting, av frykt for at det er den ene gangen jeg mister den kort tid etterpå.)

Anonymkode: b8cab...58a

[Tiuren]

Noen barn blir utsatt for mobbing og plaging, noen ødelegger eller stjeler tingene deres, men vil ikke fortelle det hjemme. Jeg ville sjekket om det er tilfellet her. 

 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvor vanlig er dette? Jeg trodde jeg kunne forvente meg mer i den alderen og jeg har lært hun å ta vare på ting. Hun blir mer og mer distre og hun mister stadig tingene sine, eller glemmer dem på skolen og hos venner. Siden sommeren så har hun mistet inneskoene sine på skolen, den nye dyre regnjakka si, utebukse og nytt svømmetøy. Hun kom nettopp hjem og hadde falt under lek og ødelagt  den helt nye buksen sin, men hun sier hun er usikker på hvordan det skjedde. Hun roter og griser til hele rommet sitt, klippet hull i sengetøy fordi der var et lite hull fra før og har null kontroll på tingene sine. Er dette liksom normalt i den alderen? Hun bryr seg heller ikke om at tingene blir borte, samtaler blir fort glemt og konsekvenser funker ikke. Dette er frustrerende! 

Anonymkode: e0081...c86

Hmm. Sånn er jeg fortsatt.. Fikk også masse kjeft for at jeg glemte ting og mistet dem, men det hjalp ikke stort. Jeg ble veldig fortvilet når ting forsvant eller ble ødelagt fordi jeg var uvøren, men jeg gjorde det jo ikke med vilje. Det har bedret seg som voksen siden jeg har bedre rutiner, men det hender stadig vekk at jeg ikke finner ting som  nøkler, mobil, klær og andre ting. Mannen min har innført faste plasser for viktige saker og når jeg husker å legge tingene der er det bra😅Har noenganger tenkt at det var ADD, men aldri blitt utredet. Klarer meg fint som voksen.

Anonymkode: 07870...bf5

[AnonymBruker]

La henne betale for sine egne ting når hun mister så slutter hun fort med det. Må barna her i huset gjøre. Ikke snakk om at jeg kjøper 6 hanskepar i året fordi mine barn er for lite til å ta vare på tinga sine. De har lært. 

Anonymkode: 0e7ce...2ca

[AnonymBruker]

Jeg var litt slik som barn og ungdom. Jeg er utredet for adhd i voksen alder, men har ikke det... Folk er forskjellige og har forskjellige personligheter. Har ikke nødvendigvis en diagnose fordi.. 

Jeg er ikke slik nå da. Veldig opptatt av å ta vare på tingene mine og er veldig bevisst på materielle tings verdi. 

Anonymkode: ff17a...57d

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

La henne betale for sine egne ting når hun mister så slutter hun fort med det. Må barna her i huset gjøre. Ikke snakk om at jeg kjøper 6 hanskepar i året fordi mine barn er for lite til å ta vare på tinga sine. De har lært. 

Anonymkode: 0e7ce...2ca

Det der gjorde mine foreldre også med meg. Gikk uten lue og votter flere vintre og var veldig mye kald. Mister fortsatt ting som voksen og vil aldri utsette mine egne barn for den type «lærdom».

Anonymkode: 07870...bf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvor vanlig er dette? Jeg trodde jeg kunne forvente meg mer i den alderen og jeg har lært hun å ta vare på ting. Hun blir mer og mer distre og hun mister stadig tingene sine, eller glemmer dem på skolen og hos venner. Siden sommeren så har hun mistet inneskoene sine på skolen, den nye dyre regnjakka si, utebukse og nytt svømmetøy. Hun kom nettopp hjem og hadde falt under lek og ødelagt  den helt nye buksen sin, men hun sier hun er usikker på hvordan det skjedde. Hun roter og griser til hele rommet sitt, klippet hull i sengetøy fordi der var et lite hull fra før og har null kontroll på tingene sine. Er dette liksom normalt i den alderen? Hun bryr seg heller ikke om at tingene blir borte, samtaler blir fort glemt og konsekvenser funker ikke. Dette er frustrerende! 

Anonymkode: e0081...c86

Det høres helt normalt ut for alderen. Jeg ser folk kommenterer med diagnoser nedover her. Jeg vil oppfordre til å først utrede om det kan kalles pubertet 🙂

Nå er hodet og resten av kroppen under ommøblering og virker ikke som den skal. Rett og slett i ustand.

Anonymkode: 43d59...907

[Gjest EmKay]

Min lillebror var helt lik, han er idag en helt normal mann med god utdannelse og en spennende jobb. Har alltid bare tenkt at han var en ekstra distre type, og siden det varte ganske lenge - at han modnet litt sent. 
Ikke at det ikke kan være en type ADD/ADHD, men det trenger ikke nødvendigvis å være det.

[AnonymBruker]

Ta en tir til legen og be om henvisning til BUP med tanke på konsentrasjonsproblemer. 
Det er ikke greit å ha det sånn, og jo eldre en blir jo lettere blir symptomene synlig pga kravene blir mere krevende. 
Motorikken kan også være et problem 

Anonymkode: 36135...a43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det høres helt normalt ut for alderen. Jeg ser folk kommenterer med diagnoser nedover her. Jeg vil oppfordre til å først utrede om det kan kalles pubertet 🙂

Nå er hodet og resten av kroppen under ommøblering og virker ikke som den skal. Rett og slett i ustand.

Anonymkode: 43d59...907

Ang distre og glemsk osv signerer jeg 100% ang diagnose pubertet. Akkurat som når man som ny-gravid ifnner mobilen i kjøleskapet. Homonendringer er ikke topp for hjernen, og særlig blir man vimsete og glemsk. Så akkurat den delen tror jeg er helt normalt når hormonene virkelig starter opp sånn fra 10 års alder og oppover en eller annen gang. 

Men å sitte å klippe i stykker sengetøy... det er jo noe helt annet enn glemt og vimsete. Det er litt mer spesielt i mine øyne. Men der kan det jo stå på å teste hva som skjer, teste grenser osv, hvilket er normalt og ikke en diagnose. Samtidig, om det er godt med grensesetting, det ikke handler om å få oppmerksomhet eller noe annet naturlig, men at hun eks sier at hun "bare måtte klippe det opp" og selv er frustrert og ikke forstår hvorfor - ja da er det kanskje litt rart, og da er det kanskje mer å sette i sammenheng her. Samtidig så får jo "alle" en eller annen diagnose bare man leter lenge nok. Bare vær obs på at da har du stemplet barnet ditt for alltid og gitt det en unnskyldning for aldri å lære seg å ta ansvar da de bare kan skylde på diagnosen. Noen ganger kanskje greit å tenke på "puberteten" og heller utrede om det blir svært påfallende, og til hinder i hverdagen, skolen blir bekymret osv, men ellers se det an til de blir endel større. Og heller bare bli tydeligere på at det er uakseptabelt å klippe i stykker sengetøy eller ødelegge ting generelt. Og navnelappe/skrive i ALLE plagg som er viktige. Da dukker det vel ofte opp igjen. Hjelp også barnet med smarte rutiner som kan forhindre glemskhet. Kan hjelpe. Hvis hun bryr seg. Men hun er 12, det er lite man bryr seg om en jakke muligens. Før man har frøset nok...så om ikke hun er vant til å kjenne på konsekvenser av glemskheten så er jo det også et tips. Kombinert med tips for å unngå å fryse halve året. Eks "om du tar av jakka, putt den alltid i sekken med en gang, så slipper du at den blir igjen". En konsekvens kan selvsagt også være å måtte blir med å lete etter jakker osv. Var på trening i gymsalen på barneskolen fø jul, da kom en mor og en datter sånn typ den alderen på leting etter et glemt instrument etter musikktime... Viktig å ta barna med å la de ta så mye som mulig av jobben med å finne igjen også. Ikke bare fikse for dem hele tiden. Selv om det ikke hjelper umiddelbart eller når hormonene som stormer er årsaken, så hjelper det allikevel fordi selv de blir etterhvert såpass lei av det at de iaf kanskje tenker tanken på å forbedre egen rutiner. 

Anonymkode: 9e52f...dcd

[AnonymBruker]

Veldig spesielt å hive ut masse diagnoser...

Kan være helt normalt ts. Pubertet, vanskelig for barnet å sortere tanker i alt hun opplever kanskje. Er nok ikke lett å være 12 år i dagens samfunn. 

Anonymkode: b4fda...f0b