Jeg trenger desperat å komme meg bort

[AnonymBruker]

Jeg trenger desperat å komme meg bort, langt bort. Npr jeg våkner hver morgen blir jeg skuffa over at jeg ikke har sovna inn, vil helst ikke våkne. Livet mitt er så sinnsykt grått og alle dagene mine er akkurat like. Våkne, dusje, skole (bli mobba av andre elever), gjemme meg på dass for å gråte, dra hjem for så å dra på trening. Legge seg, repeat. Jeg er 21 og går vg1. Livet mitt har gått så skeis som det er mulig å få det. Jeg har enorm gjeld (sist jeg sjekka for sikkert et år siden var det på over 100k) uten muligheter for å betale det ned, får ikke jobb (har søkt hundrevis av jobber men uten jobberfaring og endt videregående er dette nærmest umulig). Jeg er stuck i en sirkel av å bli mobba grovt på hver eneste skole jeg går på på grunn av utseendet mitt og jeg vet ikke hvordan jeg skal få slutt på det.

Jeg har konstant trang til å selvskade (årevis av selvskading gjør det til en avhengighet til tross for at jeg har holdt meg clean lenge). Jeg flytta nettopp til en storby fordi jeg trodde det skulle gi en fresh start, i starten var det helt greit men når jeg igjen begynte å bli skikkelig mobba på skolen min begynner jeg å angre. Savner bygda jeg kommer fra sinnsykt til tross for sylt mange fæle opplevelser der.

Jeg går konstant å overtenker, til det punktet at jeg er fysisk og psykisk sliten konstant. Jeg får ikke bra nok karakterer, og jeg har nå så mye udokumentert fravær (slitt med å møte opp) at jeg ikke får karakter i noen fag. Livet mitt er helt jævlig, jeg trenger å komme meg bort. Men det er ikke bare bare når man har null kroner på kontoen og gjeld som bygger seg på for hver dag som går. Jeg får litt støtte av nav til mat men det er akkurat nok til mat. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 2b6da...3ea

[trøndermann38]

Jeg ble mobbet selv, det som hjalp meg var rett og slett og bytte skole. 

[AnonymBruker]

Gå til fastlegen og fortell om dette.

Anonymkode: 072ee...68a

[_popcorn_]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

Mental Helse: 116 123 

Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)

Kirkens SOS: 22 40 00 40

 

Med vennlig hilsen 

_popcorn_, adm