Er virkelig skolealder tøffere en baby/småbarn?

[AnonymBruker]

Har hørt det er myyye mer jobb med skolebarn enn med baby og småbarn, er det virkelig sånn? Da holder det med en her...Har en på snart 1 år og synes det har vært ufattelig slitsomt, ikke et sekund for med selv, ikke en gang om natten. 

Folk sier det er mye å følge opp med dugnader, fritidsaktiviteter, kamper, foreldremøter, osv. Får man virkelig mindre alenetid med større barn enn med små???

Takk for svar❤️

Anonymkode: 3b0e8...724

[AnonymBruker]

Foreløpig ja. Har en i barnehage og en på skole (1. Klasse). Mye mer som må følges opp der. 

Anonymkode: 305c7...65b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Foreløpig ja. Har en i barnehage og en på skole (1. Klasse). Mye mer som må følges opp der. 

Anonymkode: 305c7...65b

Mer oppfølging ja, men tapper det deg like mye for energi som våken netter, trassalder, mating, grising, påkledning, hente levere i barnehage, bæring på armen konstant, grining, skriking osv?

Anonymkode: 3b0e8...724

[AnonymBruker]

Det endrer seg, samtidig som du kan styre selv hvor mye du vil delta på. Begge mine går på fotball, dette var fars store ønske, derfor er det hans oppgave å stille opp på dugnader i den sammenheng. Jeg valgte selv å sitte i su i barnehagen, derfor er dugnad i barnehagen noe jeg er mer delaktig på enn han. Jeg vet fra tidligere hvor mye tid som går med til fotball med kamper, cuper, dugnader og kjøring at jeg med turnus jobb ikke kan binde meg til det. Mine barn er 8 og 5 år

Anonymkode: 59f85...193

[AnonymBruker]

Ja absolutt

Anonymkode: ff641...ec3

[AnonymBruker]

Det er travlere på en annen måte. Jeg synes det er mye mer slitsomt med ettåring enn med skolebarn, uten tvil. Men ettermiddager og kvelder er et kjør, med lekser, barnebursdager, aktiviteter, kamper, foreldremøter, foreldresamtaler +++. I tillegg er det også slik at bekymringer og problemer blir større jo større barnet blir… Jeg har ett barnehagebarn, ett barn i barneskole og ett barn på ungdomsskolen. 

Anonymkode: 0bd91...f39

[AnonymBruker]

Helt uenig. Syns det er en drøm å ha en førsteklassing. 0-4/5 år er noe herk. 

Anonymkode: 55cd2...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mer oppfølging ja, men tapper det deg like mye for energi som våken netter, trassalder, mating, grising, påkledning, hente levere i barnehage, bæring på armen konstant, grining, skriking osv?

Anonymkode: 3b0e8...724

Nå har jeg en i barnehage og en på skolen så det er styrete når det blir dobbelt opp også. Syns det er like mye styr med en førsteklassing hvert fall, om ikke mer. 

Jeg sliter med søvn så jeg sover like dårlig nå som med babyer. For vanlige uten de problemene vil det nok hjelpe på energien at man sover vil jeg tro. 

Anonymkode: 305c7...65b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mer oppfølging ja, men tapper det deg like mye for energi som våken netter, trassalder, mating, grising, påkledning, hente levere i barnehage, bæring på armen konstant, grining, skriking osv?

Anonymkode: 3b0e8...724

Kanskje ikke… Men få ting tapper deg like mye for energi som at trettenåringen ikke har venner, at barneskolebarnet ditt blir angrepet og fysisk skadet av medelev, at man må mekle mellom barn og også håndtere foreldrene, at barnet ditt har problemer med ett eller flere fag på skolen og du må deale med PPT +++, at tenåringen din får seg kjæreste og du må ta samtaler om prevensjon/være redd for graviditet, at barnet ditt blir utestengt, at barnet ditt mobber andre, at barnet ditt har vansker knyttet til mat/trening, at barnet ditt får «feil venner» ++++. Jeg har ikke opplevd alt dette selv, men jeg har opplevd noe av det, og jeg kjenner andre som har opplevd de andre tingene. I forhold til det er trass og påkledning virkelig småtteri. 

Anonymkode: 0bd91...f39

[AnonymBruker]

De som sier sånt hadde rolige babyer. Vi som har hatt krevende babyer og småbarn synes motsatt. Det blir lettere for hvert år som går. Ja, det kommer andre problemstillinger, men jeg har aldri vært så utslitt som jeg var den første tiden. 

Anonymkode: 72980...0fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De som sier sånt hadde rolige babyer. Vi som har hatt krevende babyer og småbarn synes motsatt. Det blir lettere for hvert år som går. Ja, det kommer andre problemstillinger, men jeg har aldri vært så utslitt som jeg var den første tiden. 

Anonymkode: 72980...0fd

Signerer denne. Det verste er helt klart våkenetter og å være kronisk fastvakt for de små pga sutring eller fare for at de skader seg/ødelegger ting.

Men egentid har det blitt mye mindre av jo eldre de har blitt. De sovner jo ikke før kl 21-22 og hvis du har barn som driver med konkurranseidrett så blir det veldig mye kjøring og henting både kvelder og helger. Vi har i tillegg et barn som blir mobbet, noe som er en nærmest lammende sorg. 

Anonymkode: 2c114...289

[MyCupOfTea]

Mine er ferdig på barneskolen, og min opplevelse er at baby/småbarnstiden er lettest. For oss ihvertfall. Jeg vet om andre som syntes det var motsatt. Det er mange faktorer som påvirker hvordan forskjellige faser i livet oppleves.

 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt enkle babyer, som har blitt til enkle småbarn og som nå er enkle skolebarn.

Jeg har en helt annen frihet nå enn da barna var små. Jeg kan være borte fra hjemmet uten barnevakt, jeg kan gå på do i fred, jeg kan sende dem i kjelleren om de skal holde på med bråkete ting, ofte er de ikke hjemme igjen før leggetid. 

Men der travelheten med babyer og småbarn bestod i at de var der hele tiden og trengte oppmerksomhet hele tiden, så går det mer i bekymringer nå. En baby gråter, blir trøstet og får dekt sine behov og så er den bekymringen over. Man vet alltid hvor barna er, hvem de er sammen med, at de har det bra. Med skolebarn bekymrer man seg. Blir barnet mobbet eller dreier det seg om en enkelt krangel mellom to likeverdige parter? Trives barnet på skolen? Er læreren kompetent? Er barnet mitt i ferd med å utvikle angst? Har barnet dysleksi eller bare foreløpig manglende interresse for lesing? Hva om barnet mitt får "dårlige venner"? Hva om barnet mitt roter seg borti rus? Lista er endeløs, og problemene kan ikke løses med en smokk og et fang.

Jeg vil si det både blir lettere og mer skummelt med årene.

Anonymkode: 07c27...901

[AnonymBruker]

Jeg syns det var det. Mye oppfølging og forventninger fra skolen. Jeg er tilhenger av lekser, så klager ikke på det 🙂. Det slitsomme (men også hyggelige) er fritidsaktiviteter. Fotball f.eks tar 2 - 3 kvelder i uka, pluss noen helger, om man vil være med. Vi var engasjerte i trener-/laglederteamet, og det er ønsket at foreldre er til stede de første årene. Holdt på med dette fra han var 6 til 18, så uendelig mange timer kjøring, f.eks. Og travelt med å få lagd middag fort etter jobb for å komme seg avgårde. Så slitsomme ettermiddager og kvelder om barn skal drive med noe.

Anonymkode: dbb42...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

De som sier sånt hadde rolige babyer. Vi som har hatt krevende babyer og småbarn synes motsatt. Det blir lettere for hvert år som går. Ja, det kommer andre problemstillinger, men jeg har aldri vært så utslitt som jeg var den første tiden. 

Anonymkode: 72980...0fd

Det var veldig påståelig. Syns barneskolebarn krever mye og jeg hadde baby med kolikk, stramt tungebånd som måtte klippes, ammeproblematikk og sov natta gjennom en gang etter ett år. Etter det tok det et halvt år. 

Men man får verre bekymringer når de blir eldre.. 

Anonymkode: 305c7...65b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Mer oppfølging ja, men tapper det deg like mye for energi som våken netter, trassalder, mating, grising, påkledning, hente levere i barnehage, bæring på armen konstant, grining, skriking osv?

Anonymkode: 3b0e8...724

Ja. Jeg synes småbarnsforeldre skriver som om dere tror eldre barn aldri har vært små. 

Den intense fysiske nærheten forsvinner gradvis når barna blir eldre.

Etterhvert kommer skole, lekser, oppfølging på skolen, levere på sfo, hente på sfo, vennskap, vennegrupper, dugnader, fritidsaktiviteter. I tenårene legger de seg senere også, så alenetid på kvelden opphører. De skal også kjøres overalt om det er avstander der dere bor. 

Jeg har flere barn, et av dem ble fryst ut på barneskolen. Det er den verste perioden i livet mitt (vårt). Det er vondt, det tar lang tid med oppfølging og møter på skolen, møter med foreldre, og til slutt bytte av skole og oppfølging der. Jeg hadde en 1-åring samtidig som dette pågikk, det var ingenting i forhold. 

Anonymkode: d560d...caa

[AnonymBruker]

Symptomatisk for de foreldrene som har skolebarn i dag, er at de deltar på altfor masse utenom skolen. Det er altfor mange aktiviteter, og alt for mange foreldre som legger opp til at ALLE foreldre skal delta på ALT, hele tiden.

Nettopp pga dette, blir det slitsomt.

Det holder med én aktivitet for et skolebarn, og er du lur, penser du barnet inn på noe annet enn fotball e.l. - det høres ut som helvete på jord.

For meg som har mann offshore, er det helt uaktuelt å holde på sånn. Jeg har fulltidsjobb og hus og hjem som skal holdes. Jeg har ikke overskudd eller energi til å være på barnet hele jævla tiden, langt mindre stille opp på aktiviteter omtrent daglig.

Jeg er ikke vokst opp med dette på 90-tallet, og akter heller ikke å la mine barn holde på sånn. Da er familietid mer verdt.

Nå er det bare å vente på bermen som mener man "ikke engasjerer seg eller stiller opp for barna sine" 😂👌

Anonymkode: 46398...2f6

[AnonymBruker]

Jeg synes perioden 1-3 var klart mest slitsom. Det er mye oppfølging og greier rundt eldre barn også, og trettenårsalderen er jo for noen en vandrende jojo-psykose. Det er likevel avgjørende at jeg ikke lenger har kontinuerlig søvnmangel. 

Men dette er jo, åpenbart, ulikt fra familie til familie. 

Anonymkode: 8e196...b6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Mer oppfølging ja, men tapper det deg like mye for energi som våken netter, trassalder, mating, grising, påkledning, hente levere i barnehage, bæring på armen konstant, grining, skriking osv?

Anonymkode: 3b0e8...724

Jeg synes ikke det.

Men, det er ikke bare babyer som våkner om natten/sovet dårlig.

Tror det kommer an på antall barn og hvordan babytid/skoletid er?

Om barnet/barna blir mobbet, sliter på skolen osv så er dette ofte mer omfattende og grunnlag for dyp bekymring enn baby/småbarnstid.

Noen skoler har og mye lekser og dertil konflikt hjemme rundt det.

Vi er kun på 1 lavterskel aktivitet nå 1 gang i uka, og kampene tar UTROLIG mye tid 😳 Lang kjøring til gokk i andre kommuner osv.

Hadde liksom tenkt å unngå lagsport av den grunn, men ungen liker det….så da.

 

 

Anonymkode: 24f42...eeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mer oppfølging ja, men tapper det deg like mye for energi som våken netter, trassalder, mating, grising, påkledning, hente levere i barnehage, bæring på armen konstant, grining, skriking osv?

Anonymkode: 3b0e8...724

Nei, det kan ikke sammenlignes. De tingene som er slitsomme med oppfølging av skolebarn og eldre er noe helt annet, og det tapper deg pga stress, mental belastning og at du har mye å tenke på. Men det tåler man mye bedre når man ikke samtidig har fysisk påkjenning som det å ha småbarn er. Jeg har en på 3, en på 5 og en på 18, og jeg kreperer snart. Kan ikke VENTE til de to minste er i skolen og jeg får et ørlite overskudd igjen. Da kan jeg være mer tilstede mentalt også. Det å ha småbarn er det absolutt verste. Jeg synes baby funker, for det første halve året lever man bare i en slags symbiose med babyen, både angående søvn og mat. Men alt etter det... og spesielt når man har mer enn et barn. 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje ikke… Men få ting tapper deg like mye for energi som at trettenåringen ikke har venner, at barneskolebarnet ditt blir angrepet og fysisk skadet av medelev, at man må mekle mellom barn og også håndtere foreldrene, at barnet ditt har problemer med ett eller flere fag på skolen og du må deale med PPT +++, at tenåringen din får seg kjæreste og du må ta samtaler om prevensjon/være redd for graviditet, at barnet ditt blir utestengt, at barnet ditt mobber andre, at barnet ditt har vansker knyttet til mat/trening, at barnet ditt får «feil venner» ++++. Jeg har ikke opplevd alt dette selv, men jeg har opplevd noe av det, og jeg kjenner andre som har opplevd de andre tingene. I forhold til det er trass og påkledning virkelig småtteri. 

Anonymkode: 0bd91...f39

Det tapper deg mentalt ja, men man tåler lettere mental påkjenning om man ikke samtidig har fysisk påkjenning. (Jeg hadde baby samtidig som 13-åring med trøbbel, jeg har fortsatt ikke kommet meg ovenpå igjen.)

Anonymkode: 9a06d...2a3