Mor kidnapper barna

[Gjest Elita]

Mor kidnapper barna

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article516114.ece

[Gjest Miloine]

Jeg også lurer på hva poenget ditt var med det?

Er jeg også arogant da eller?

Du kunne eks. skrevet etter linken:

Hva syntes dere om dette?

Eller :

Dette er greit syntes jeg, hva syntes dere?

Endret 17. desember 2005 av Remyline

[Gjest Pet]

Det er jo litt rart å bare legge ut en link, dette er ikke akkuat en stor, sensasjonell nyhet. Det finnes barn som er bortført av foreldre til utlandet, ja. Det har vi hørt om i mange år.

[Mette]

Tråden er ryddet.

Remyline Moderator

[Far til 2]

Et av de mange problemene er at det ikke er likeverd ved samlivsbrudd. Og forventningene til at mor skal ha omsorgen alene er så stor at mange kvinner mer eller mindre føler seg presset til denne typen handlinger.

Men også menn føler seg ofte presset til lovbrudd for å sikre barna samvær når f.eks. mor flytter langt med barna.

Uansett vinkling, hvem av foreldrene som er best egnet vil det ikke være en fordel å frata barn retten til samvær med den andre forelderen så lenge den andre forelderen er egnet til dette. Likevel velger myndighetene å fremprovosere konflikter som dette ved å frata barn to likeverdige foreldre.

Hvis vi skal se på status om hvilke foreldre som kidnapper mest synes det som om dette er kvinner. Ikke fordi de er mindre lovlydige, men fordi de har et press på seg for å ha omsorgen alene.

Men jeg ser heller ikke bort fra at det finne fedre med daglig omsorg som er like lite samarbeidsvillige som kvinner. At dette er med på å fremprovosere lovbrudd sånn som dette, men ikke nødvendigvis i disse tilfellene, er jeg overbevist om.

Når lovbrudd, f.eks. kidnapping skjer, er det lite eller ingenting myndighetene vil gjøre. Og i mange tilfeller heller ingenting de kan gjøre. Jeg ble fortalt av politiet at hvis jeg dro og hentet barna, slik at de var hos meg ihht avtalen mor og jeg hadde inngått, så var det jeg som kunne bli tiltalt for kidnapping. Ikke bostedsforelder. Dette viser at myndighetene fremelsker en praksis som å frata barn en selvfølgelig rett til samvær.

Det er tydligvis et mål å etablere en konflikt slik at såkalte "fagfolk" kan si at det er så høy konflikt mellom foreldrene at barna bør miste retten til samvær med begge. Dermed er det fritt opp til bostedsforelder å skape så mye konflikt at samværsforelder blir satt totalt utenfor. På denne måten kan såkalte "fagfolk" komme med lovforslag som kan være med å bekrefte påstander om at konflikt skaper en situasjon hvor felles omsorg ikke er mulig. Og tidligere påstander kommer for at disse såkalte "fagfolkene" skal få gjennomslag for personlige ønsker.

Vi må få politikerene til å innse at det å fremprovosere konflikter slik de i dag gjør ikke er å ivareta barn på best mulig måte. De "fagfolkene" som liker disse konfliktene så godt for å få gjennom personlige ønsker bør finne seg andre arbeidsoråder.

Et rotete innlegg, men likevel et synspunkt stadig fler er enig i.

Endret 17. desember 2005 av Far til 2

[Gjest gjest1]

Du snakker om en lik fordeling av omsorgen for barna etter samlivsbrudd.

I tilfelle i linken du har satt inn, hadde fedrene den daglige omsorgen.

Tror du ikke moren ville tatt med ungene til den stillehavsøya selv om hun hadde hatt like mye omsorg/samvær med ungene sine, som fedrene har?

Det tror jeg. HUN hadde tydeligvis lyst til å flytte til en sydhavsøy, og hun ville tatt med ungene sine uansett.

Denne saken har ikke noe med fordeling å gjøre, den har med en egoistisk kvinne å gjøre, som antakelig ikke er skikket til å ha barna sine, siden begge fedrene har klart å få omsorgen. Den sitter jo som du vet, veldig langt inne.

[Far til 2]

Du snakker om en lik fordeling av omsorgen for barna etter samlivsbrudd.

←

Nei. Jeg snakker i hovedsak om barns rett til like mye tid med foreldrene. Men i tilfeller som dette viser det seg at det også kan gjelde foreldrenes likeverd og mulighet til like mye tid med barna.

I tilfelle i linken du har satt inn, hadde fedrene den daglige omsorgen.

Tror du ikke moren ville tatt med ungene til den stillehavsøya selv om hun hadde hatt like mye omsorg/samvær med ungene sine, som fedrene har?

Det tror jeg. HUN hadde tydeligvis lyst til å flytte til en sydhavsøy, og hun ville tatt med ungene sine uansett.

←

Det er umulig å si noe om hva som hadde vært situasjonen om barna hadde hatt to likeverdige foreldre. Men når en av foreldrene blir marginalisert i situasjoner som dette medfører det altfor ofte at det skjer overgrep den ene eller andre veien. Om foreldrene er likeverdige, dvs at de f.eks. praktiserer felles omsorg (ikke nødvendigvis 50/50 samvær) er konfliktnivået vesentlig lavere etter et samlivsbrudd enn elllers. Dette fordi samværsløsningen er den største årsaken til konflikt etter et samlivsbrudd. En marginalisering av barna og den andre forelderen skaper en bitterhet hos flertallet som ikke hadde vært nødvendig i utgangspunktet.

Denne saken har ikke noe med fordeling å gjøre, den har med en egoistisk kvinne å gjøre, som antakelig ikke er skikket til å ha barna sine, siden begge fedrene har klart å få omsorgen. Den sitter jo som du vet, veldig langt inne.

←

Domstolene er påalagt av politikere (les lovverk) å frata barna den ene av foreldrene ved samlivsbrudd. Dette gjøres ved å marginalisere den ene og overse barnas ønsker om fortsatt kontakt.

Utifra det som kommer frem i artikkelen er det ingenting som tilsier at moren ikke er egnet til omsorg. Det artikkelen forteller er at domstolene har fulgt politikerenes ønske om å frata barna den ene forelderen som omsorgsperson og på den måten skape den konflikten en del såkalte "fagfolk" så gjerne ser skal oppstå mellom foreldrene. INGENTING av det jeg har lest tilsier at mor ikke er egnet til omsorg. Og ingenting av det jeg har lest tilsier at barna ikke er like glad i mor som i far.

Denne saken er bare nok et eksempel på hvordan myndigheter og andre maktmennesker klarer å fremprovosere konflikter som i utgangspunktet ikke behøvde å være tilstede om foreldrene ble sett på som likeverdige.

[Caramba]

Denne saken er bare nok et eksempel på hvordan myndigheter og andre maktmennesker klarer å fremprovosere konflikter som i utgangspunktet ikke behøvde å være tilstede om foreldrene ble sett på som likeverdige.

←

Du glemmer at det i svært mange saker kan være en veldig god grunn for at en av foreldrene ikke bør ha omsorg.

[Far til 2]

Du glemmer at det i svært mange saker kan være en veldig god grunn for at en av foreldrene ikke bør ha omsorg.

←

Nei, jeg glemmer ikke det. Men når du antyder at kansje 95% av alle foreldre som skiller seg er uegnet til omsorg, har jeg liten tro på at det er riktig. I så tilfelle står det utrolig dårlig til med oss foreldre her nord.

Nå finnes det sikkert også andre årsaker enn at foreldrene ikke har omsorg, men det er faktisk slik at konflikter gjerne oppstår i etterkant av et samlivsbrudd når f.eks fordelingen av tid med barna skal spikres. I de aller fleste tilfellene er denne konflikten basert på en omsorgsordning som ikke er egnet til annet enn å ivareta den ene av foreldrenes ønsker. Det manglende samværet går utover alle de partene som ønsker en annen løsning, men som blir nektet dette av myndighetene som tydligvis må være glad for at det oppstår konflikt mellom foreldrene. I motsatt tilfelle hadde de ikke fratatt barn og foreldre slikt samvær.

Jeg kan faktisk ikke se at vi er tjent med å ha myndigheter som har slik glede av å frata barn samvær slik det skjer i dag. Om ikke det gjøres noe fra myndighetenes side ganske raskt vil vi få stadig flere konflikter, og i mange tilfeller vil vi få et konfliktnivå som tilsvarer det trådstarter referer til.

I dette tilfellet tyder det på at barna har glede av å være sammen med moren også. Hvorfor i all verden skal da myndighetene nekte dem det (og det gjelder uansett hvem av foreldrene myndighetene nedgraderer til ikke å være en likeverdig forelder).

[Gjest gjest1]

Jeg kan faktisk ikke se at vi er tjent med å ha myndigheter som har slik glede av å frata barn samvær slik det skjer i dag. Om ikke det gjøres noe fra myndighetenes side ganske raskt vil vi få stadig flere konflikter, og i mange tilfeller vil vi få et konfliktnivå som tilsvarer det trådstarter referer til.

I dette tilfellet tyder det på at barna har glede av å være sammen med moren også. Hvorfor i all verden skal da myndighetene nekte dem det (og det gjelder uansett hvem av foreldrene myndighetene nedgraderer til ikke å være en likeverdig forelder).

←

Vet du, den biten jeg har understreket her, viser så veldig tydelig at du ikke har fullstendig gangsyn når det gjelder barnefordelingssaker. Du ser tydeligvis alt ut fra ditt eget ståsted er og må være fryktelig bitter.

Jeg mener; å påstå at myndighetene har glede av å nekte barn samvær med en av foreldrene?

[Far til 2]

Hvorfor fratar dem barn samvær med 50% av sine foreldre der mer samvær er ønskelig blandt flertallet av de involverte da ?

Du mener tydligvis at de gjør det av andre årsaker.

Det kan ikke være for å bedre situasjonen for de barna som savner den andre forelderen.

Det kan f.eks. ikke være for å bedre de psykiske problemene som 40% av jenter i 18-års alderen utsettes for etter foreldrenes samlivsbrudd (ref Dagbladet i helga).

Det kan ikke være for å gi bostedsforelder mer overskudd, fritid og mulighet for bedre økonomi.

Det er ikke for å la samværsforelder få muligheten til å stille opp for de barna de savner, like mye som barna savner dem.

Kan du fortelle meg hvilken årsaker de da har om det ikke er for å glede seg selv og evt andre maktmennesker som også forsøker å begrense samværet ?

[Gjest gjest1]

Jeg vet ikke hvorfor de såpass ofte lar den ene forelderen få mer samvær enn den andre, antakelig er det fordi de to foreldrene ikke selv har klart å komme frem til en grei avtale som begge, og barna er fornøyd med. Dette bør jo faktisk være foreldrenes ansvar da, og komme til en ordning hvor de setter sin egen bitterhet på loftet og sørger for at ungene får det de har krav på og behov for.

Det lar seg jo gjøre og få 50/50 uten at jeg tror myndighetene setter seg på bakbena og nekter.

Det er ikke myndighetene det er noe galt med, det er de involverte personene/foreldrene.

Det jeg reagerer på er måten du uttrykker deg på, når du sier at myndighetene føler glede ved å frarøve ungene den ene forelderen. Beklager, men det blir for teit.

Du maler også hele tiden på temaet utifra ditt eget ståsted, uten tanke for at andre kanskje har valgt nettopp den løsningen som de fleste ender opp med, at mor har ungene fast og far har dem annenhver helg, en kveld og natt i uka, og annen hver ferie.

At det finnes foreldre som setter sin egen bitterhet foran ungene sine er tragisk, men sånn vil det antakelig alltid være. kanskje folk skal tenke litt lenger før de skiller seg i hytt og pine for den minste ting.

Når over halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse så er det noe galt, ikke med myndighetene, men med personene.

[Helene]

Det kan være flere grunner til at noen er uegnet som foreldre:

-frykt for kidnapping eller fullstendig sabotering av samvær

-overgrep

-mishandling fysisk og psykisk

-sykdom

-fullstendig "svartmaling" og motarbeiding av den andre av foreldrene

-ingen vilje til samarbeid ut fra barnets beste

her er bare noen forslag, det finnes sikkert flere grunner. Det er for meg ganske umodent å si at myndighetene har glede av å ta barna fra foreldrene. Det viser iallefall at en ikke er i stand til å vurdere hva som er barnas beste. Myndighetene har plikt til å gripe inn, og gjør det faktisk altfor sjeldent. Ikke la dere blende av overskrifter fra foreldre som har mistet omsorgen over barna sine, det er nok ikke hele sannheten som kommer fram i avisen.

Linken her viser bare at problemet med kidnapping skjer hos både far og mor. Det er nok ikke lettere uansett kjønn.

[Far til 2]

Jeg vet ikke hvorfor de såpass ofte lar den ene forelderen få mer samvær enn den andre, antakelig er det fordi de to foreldrene ikke selv har klart å komme frem til en grei avtale som begge, og barna er fornøyd med. Dette bør jo faktisk være foreldrenes ansvar da, og komme til en ordning hvor de setter sin egen bitterhet på loftet og sørger for at ungene får det de har krav på og behov for.

←

Vi ser at myndighetene etablerer såkalt barnevern der foreldrene ikke viser ansvar eller evner. Hvorfor skal ikke dette også gjelde når barna blir fratatt en forelder ?

Det lar seg jo gjøre og få 50/50 uten at jeg tror myndighetene setter seg på bakbena og nekter.

Det er ikke myndighetene det er noe galt med, det er de involverte personene/foreldrene.

←

På lik linje med andre situasjoner der foreldrene ikke yter det barnet har behov for. Og når foreldrene ikke makter å yte et minimum av det behovet barnet har er det barnevernet som trår til. Men når det gjelder foreldre som ønsker å frata barn samvær, ofte av personlige årsaker, kommer myndighetene og klapper dem på skulderen. Og den av foreldrene som reagerer på barnas manglende samvær blir sett på som en bråkemaker.

Det jeg reagerer på er måten du uttrykker deg på, når du sier at myndighetene føler glede ved å frarøve ungene den ene forelderen. Beklager, men det blir for teit.

Du maler også hele tiden på temaet utifra ditt eget ståsted, uten tanke for at andre kanskje har valgt nettopp den løsningen som de fleste ender opp med, at mor har ungene fast og far har dem annenhver helg, en kveld og natt i uka, og annen hver ferie.

←

I denne tråden er barna fratatt samvær med sin mor uten at det har fremkommet noe dokumentasjon på at mor er uegnet til omsorg eller at barna ikke vil være like mye hos mor som hos far.

I dette tilfellet tar mor loven i egne hender for at barna og hun skal få et minimum av samvær. Jeg forsvarer ikke en slik handling, men jeg kan heller ikke forstå at myndighetene indirekte oppfordrer til konflikter med et slikt resultat ved å frata barna samværet de evt måtte ha behov for. Hadde foreldre i utgangspunktet vært likeverdige, med barnas rett til samvær som et av flere sentrale punkter, hadde tusenvis av konflikter vært ikke-eksisterende.

At det finnes foreldre som setter sin egen bitterhet foran ungene sine er tragisk, men sånn vil det antakelig alltid være. kanskje folk skal tenke litt lenger før de skiller seg i hytt og pine for den minste ting.

Når over halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse så er det noe galt, ikke med myndighetene, men med personene.

←

Å gjøre noe med årsaken til at så mange barn mister kontakten med den ene forelderen er natyrligvis helt sentralt. Jeg tror imidlertid ikke det vil gagne ungene å nekte mor eller far skilsmisse. Derimot kan det gagne ungene å ikke miste kontakten med en samværsforelder ved å dele foreldrerollen inn i en A og B klasse.

Bitterhet fra en av foreldrene er utvilsomt negativt i mine øyne også, men det er dette myndighetene fremtvinger med sin klasseindeling slik de gjør i dag. Slik sett fordeler myndighetene foreldrerollen uten å ta hensyn til barna. Og ihht tidligere innlegg i denne tråden fratar myndighetene barna samvær uten å ta hensyn til de foredeler mer samvær kan gi barna.

Da sitter vi igjen med en praksis som er negativ for:

a) Barna

b) Mor

c) Far

d) Besteforeldre

e) tanter og onkler

f) ... osv

Eneste årsaken jeg da sitter igjen med er at myndighetene må ha glede av de konflikter og muligheter til å begrense samværet som dagens praksis tilsier.

[Far til 2]

Det kan være flere grunner til at noen er uegnet som foreldre:

-frykt for kidnapping eller fullstendig sabotering av samvær

-overgrep

-mishandling fysisk og psykisk

-sykdom

-fullstendig "svartmaling" og motarbeiding av den andre av foreldrene

-ingen vilje til samarbeid ut fra barnets beste

her er bare noen forslag, det finnes sikkert flere grunner.

←

Det er liten tvil om at det finnes årsaker til å unngå mye samvær. Men dette er vel mer unntaket enn regelen. Derfor bør også det å frata barn samvær være unntaket og ikke regelen slik det er i dag.

Det er for meg ganske umodent å si at myndighetene har glede av å ta barna fra foreldrene. Det viser iallefall at en ikke er i stand til å vurdere hva som er barnas beste. Myndighetene har plikt til å gripe inn, og gjør det faktisk altfor sjeldent. Ikke la dere blende av overskrifter fra foreldre som har mistet omsorgen over barna sine, det er nok ikke hele sannheten som kommer fram i avisen.

←

Problemet jeg forsøker å fokusere på er at barna blir fratatt den ene halvdelen av foreldrene uansett hvor godt egnet denne forelderen er til å ha omsorg. Det har myndighetene bestem i lovs form. Dette er også en mulig årsak i dette tilfellet. For myndighetene dømmer ALDRI felles omsorg. Det kan en av foreldrene forhindre ved å nekte barna en slik løsning.

At konflikten har oppstått fordi myndighetene ikke aksepterer 2 omsorgsforeldre viser at de ikke ønsker å ivareta barns ønske om et nært forhold, - uavhengig av foreldrenes uenigheter. Og når vi ser at ingen av partenes behov blir ivaretatt utover en kortsiktig "jeg vant følelse", synes det som om myndighetene trumfer gjennom en avskjæring av barnas behov, - kun fordi myndighetne har glede av å sitte på gjerdet å se foreldrene slåss.

Linken her viser bare at problemet med kidnapping skjer hos både far og mor. Det er nok ikke lettere uansett kjønn.

←

Enig i dette.

Det viser at overgrep skjer fra begge kjønn uten at myndighetene ønsker å gripe inn. For maktmisbruk er ikke kjønnsavhengig. Det er funksjonsavhengig. Den som har makt til å trenere samvær vil altfor ofte gjøre dette for å tilfredstille sin egen selvfølelse av "å vinne" konflikten. Og metodene for slik samværstrenering har basis i måten myndighetene har lagt til rette for at dette kan skje. På sett og vis kan en si at det er myndighetene som er den største overgriperen mht å frata barn samvær når de har valgt et slikt lovverk som de har gjort.

Det har vært snakk om psykologer og deres funksjoner, metoder, etc i mediene den senere tid. Uansett om det er riktig eller galt det som har kommet frem, synes det klart at også dette er en yrkesgruppe som anbefaller løsninger som er til fordel for dem selv. Jeg synes jeg bør ha rett til å sette spørsmål ved om myndighetene fortsatt skal kunne basere sin lovforslag basert på hva en liten, men hard, kjerne legger frem av føringer ettersom maktmisbruk er basert på hvilke funksjon en fagperson har, og uavhengig av kjønn.

Forskjellen på funksjon vers. kjønn går altså igjen som en rød tråd i det meste av min argumentasjon

[Gjest gjest1]

Er det egentlig noen lov som sier at den ene forelderen skal ha mer samvær enn den andre?

Hva skjer i meklingsmøter ved samlivsbrudd? Er det ikke her avtaler skal gjøres til beste for barna?

Da jeg og min mann separerte oss var vi enige om hvordan vi skulle gjøre det, så det ble forsåvidt ingen mekling ut av det. Jeg er helt grønn på den biten av den grunn.

Jeg har også en bror som er skilt, men han og eksen samarbeider også helt flott om ungene så der har det heller ikke vært noen konflikter.