Hvordan få innpass hos stedatter, igjen

[AnonymBruker]

Jeg gjorde noe feil har hatt psykolog behandling. Har skrevet her før men vennligst vær saklig.

Jeg har en tøff bakgrunn og oppvekst. Plutselig var jeg gift med en mann som er 20 år eldre (50 år) som ga meg oppmerksomhet. Han ser ut som 40. En velstående mann slik at jeg fikk råd til gode opplevelser. Jeg ble akseptert i omgangskretsen og fikk mye oppmerksomhet.

Jeg var uerfaren og usikker med mindreverdighetskomplekser. Jeg taklet ikke 16 årige stedatter fordi hun er perfekt på alle måter, både sosial og utseendemessig. Jeg ble sjalu.

Jeg gjorde feil og har på en måte blitt skviset ut. Hun ignorerer meg totalt. Mannen gir etter for hennes krav. Hvis jeg for eksempel har fikset noe til middag så vil hun ha helt noe annet.

Jeg og mannen skulle reise sammen men hun krevde far datter reise julegave på samme tidspunkt. De reiste sammen.

Mannen min er kontrollerende mot meg. Han på en måte overvåker hvor jeg er, og hva jeg gjør. Jeg må følge hans ordre.

Men jeg har heller ikke annet liv. En mor som jeg har dårlig forhold til meg. Store hull i CV da jeg er hjemmeværende.  Særeie i ekteskapet slik at jeg ikke vil få noe og må ut i leiemarkedet.  

Jeg vil ikke miste dette livet og den omgangskretsen jeg har fått innpass i.

Skjønner ikke hvilken vei jeg skal gå. Har prøvd å legge meg flat og vise ubegrenset kjærlighet til stedatter men hun har utelukket meg helt følelsesmessig. Hvis hun hadde tilgitt meg kunne alt bli bedre igjen.

Anonymkode: 2a2fb...9fc

[AnonymBruker]

Hun leser på KG og jo mer du skriver, jo mer forakter hun deg.

Slutt nå med alle disse trådene.

( Stor sjanse mannen din leser her også)

SLUTT!!

Anonymkode: d9e07...306

[Rosakatt]

Er det noe du kan fokusere på, som kunn er ditt? 😊 Hvor du kan finne en slags glede for deg selv, som er uavhengig noen andre, å hvordan relasjonen din til dem står til

[AnonymBruker]

En vei du kan gå er til nærmeste krisesenter. De har erfaring med å veilede kvinner som er under partners kontroll, sosialt og økonomisk. Der kan du få hjelp til å stå på egne ben.

Du er skadet, og trenger hjelp. Ved å bli i dette ekteskapet fortsetter du å skade deg selv.

Jeg ser at du har det vondt. Men bare du kan hjelpe deg selv og ta det neste steget.

Anonymkode: 2657c...678

[AnonymBruker]

Vel jeg hadde bestilt ny ferie og sagt til gubben håper du prioriterer meg denne gangen. Forresten helst 3 uker før eller etter datterens bursdag. 

Anonymkode: e9b8f...1d9

[AnonymBruker]

Du kommer ikke til å bli tilgitt av stedatter med det første, kanskje aldri. Det trenger du heller ikke for å oppføre deg som ett ansvarlig fornuftig voksent menneske. Hva med å faktisk ta tak i dine problemer og slutte med den evinnelige skylde på alle andre. 

Har du så mye psykiske problemer at du ikke evner å se at du ikke har ansvar selv så burde du ikke være involvert i livet til denne jenten. 

Anonymkode: a0137...483

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Særeie i ekteskapet slik at jeg ikke vil få noe og må ut i leiemarkedet.  

Jeg foreslår at du begynner med å planlegge din egen økonomi slik at du ikke står på bar bakke når det blir slutt. For sannsynligheten for at dette ekteskept skal holde er ikke nødvendigvis så høy, samme hva du vil.

Slik jeg leser det er du i realiteten en ubetalt hushjelp nå. Det bør du kanskje gjøre noe med.

[AnonymBruker]

Stedatter kommer aldri til å tilgi deg, med rette. Det er bedre du skaper deg et eget liv hvor du kan være selvstendig. Jeg støtter opp om krisesenter. 

Anonymkode: 57a25...c72

[AnonymBruker]

Du burde skaffe deg en utdannelse, og etter det starte og jobbe. Sånn så du ikke står på barn bakke, hvis det går galt.

Og nå så må du bare oppføre deg bra, og ta tiden til hjelp, og håpe at datteren hans en dag tilgir deg. Og fortsett å gå til psykolog. Sånn så de ser at du jobber med deg selv.

Anonymkode: b2e3e...302

[AnonymBruker]

- Å være i et forhold der man blir kontrollert er ikke bra. 
 

Det virker for meg som om du hele tiden tenker at «om bare det og det skjer, så hadde alt blitt bra», dessverre er ikke livet sånn. En hver person er sin egen lykkes smed. Du må være sterk og slutte å lene deg på andre. 
Skaff deg en liten jobb. Ta en utdannelse, slik at du kan få deg en større jobb. Det er viktig å klare å stå på egne ben. Først da kan en klare å bli lykkelig. Man må lære å elske seg selv for den man er, og ikke måle ting i hverken materialistiske ting, utseende, perfeksjonisme, penger eller omsorg. Ta et oppgjør med deg selv, kom deg ut av spiralen og stå på egne ben. Du kan klare det!

Anonymkode: 075ce...4dd

[AnonymBruker]

Hvor mange tråder skal du skrive om dette?

Anonymkode: 8611e...e24

[AnonymBruker]

Det skulle du ha tenkt på før du bevisst prøvde å ødelegge forholde mellom far og datter. Jeg kan ikke forstå at han ikke har dumpa deg allerede.

 

Anonymkode: 84c30...666

[Sensi]

Du bør ta tak i ditt eget liv. Ta utdannelse og få deg en jobb. Slutt å syns synd på deg selv. 
 

Utdannelsen må ikke være mastergrad i ett eller annet, men en utdannelse som fører til en jobb du kan trives med. 
 

Aner ikke hva dine forutsetninger er, men noen forslag er blomsterdekoratør, tannpleier, helsesekretær, dyrepleier, jobbe i helse og bli fagarbeider, kjøre taxi, miljøarbeider. Skaff deg en eller annet formell kompetanse, så stiller du sterkere lønnsmessig. Hvis du ikke er i stand til dette, så må du finne jobb deretter. 

 

Har du studiekompetanse er det lettere å ta videre utdanning. Så nok en gang slår jeg et slag for at alle unge bør skaffe seg studiekompetanse før de evt legger skole på hylla. Man vet ikke hva fremtiden bringer eller hvordan interesser man får senere. 

Stedatter er 16 år og ser ikke andre enn seg selv her. Mulig hun ser ditt perspektiv senere. Men samtidig, å forsøke å ødelegge far-datter relasjonen er utrolig smålig. 
 

Hva sier mannen din om alt dette? Kan ikke være lett for han heller. Det bør uansett skje en opprensking i luften her hvor alle får sagt sitt. 
 

Hvordan ressurser har du? Sett at det ble skillsmisse…. Hvis du fikk velge uten å tenke konsekvenser, hva ønsker du for deg og fremtiden? 
 

 

[AnonymBruker]

Så lenge du går hjemme og blir behandlet som en unge, så vil du ikke få respekt.

Du må få deg jobb, eller begynne studere.

Fokusere på noe annet enn deg selv, og hvor pen stedatter er....

Anonymkode: f26cd...960

[AnonymBruker]

Legg deg helt flat både ovenfor stedatter og mann. Samtidig fortelle at du går i terapi. 

På den andre siden, er du sikker på at dette forholdet er bra for deg? Er egentlig mannen din det største problemet her? Eller en dårlig kombinasjon av dere begge? 

Hva med å bygge deg selv opp, både mentalt og økonomisk i stede? Penger, utseende, perfeksjonisme er ikke oppskrifter på lykke. Enn så klisjé det høres ut, lykke kommer innenfra. Å flytte til en leilighet og jobbe med seg selv er vel mye bedre enn å ikke ha det bra i mannen ditt sitt hus? 

Anonymkode: 5de60...50d

[AnonymBruker]

Du må begynne å planlegge ditt eget liv og din egen økonomi.

For med særeie og 20 år eldre mann vet du alt nå at før eller siden vil du stå på bar bakke.

Selv om du klarer å berge stumpene med stedatter og orker holde ut med å bli styrt av mannen, så kommer du til å måtte klare deg selv om ca 30 år. (Menns gjennomsnittlige levealder er 80 år.)

Å ta tak i livet ditt nå er langt bedre enn å starte fra scratch som 60-åring.

Ta utdannelse. Noe som er kortvarig og gir stor sjanse for jobb.

 

Anonymkode: 29b56...051

[Hippogriff]

Den eneste som har ansvaret for deg, er deg. Du må ta tak i eget liv i stedet for å synes synd på deg selv.

Med særeie og en stedatter som med rette ikke har noe til overs for deg, vil du stå på bar bakke den dagen mannen din dør eller dumper deg. Det er kun ditt eget ansvar å sikre deg selv økonomisk. 

Skaff deg en jobb. Det er et skrikende behov for arbeidskraft innen de fleste sektorer, inkludert de som ikke krever lange utdanninger. Spar opp penger og sett til side. 

Vær en blid engel til stedatteren din, vær en stabil voksenperson og vis henne at du er til å stole på. Ut over det - la henne være i fred. Og for guds skyld ikke forsøk på tukling i far-datter-forholdet, nå har du lært at det kun slår tilbake på deg selv (heldigvis, for ellers hadde han ikke vært mye til far). 

Og slutt å skrive mange tråder om samme tema.