Nabo som plager hele leilighetskomplekset når han er rusa. What to do?

[AnonymBruker]

Naboen under oss er rusmisbruker. Visste ikke noe om det da vi flyttet inn, men det er jo slik som kommer frem. Og nei det er rusmisbruk i seg selv som er problemet. Han kunne holdt på med hva han vil for min del, og vil han holde på med stoff så go ahead ikke min business hvis han ikke hadde plaget oss. Det er konsekvensen av når han er høy som plager oss, ikke misbruket i seg selv. Han spiller vanvittig høy musikk til langt på natt, ofte når jeg skal stå opp klokka 6.00 pga jobb eller han flytter på møbler og ommøblerer hele stua midt på natta og banker med hammer på vegger og sager opp gamle planker eller noe sånt, inviterer den tvilsomme gjengen sin hos seg, dealer dop sånn at politiet omtaler leiligheten som kjent adresse før de har razzia. Styret i borettslaget bryr seg ikke. Fortvilet er de og tar tilsynelatende tilbakemeldinger på største alvor, men i bunn og grunn får det null konsekvenser for han. For han er jo ikke truende eller noe sånt. Bare vanvittig plagsom og plasskrevende. Hva kan man gjøre? 

Anonymkode: 5fe55...752

[AnonymBruker]

Skriftlige klager og en telefon til politiet hver gang han bråker. Alt må skrives ned og legges ved hver klage. Til slutt blir dere kvitt han men det tar jævlig lang tid. 

Eier eller leier han? Lettere om han leier, da kontakter dere bare eieren med alle klagene helt til de blir kvitt han. Verre hvis han selv eier.

Anonymkode: 9aa1b...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skriftlige klager og en telefon til politiet hver gang han bråker. Alt må skrives ned og legges ved hver klage. Til slutt blir dere kvitt han men det tar jævlig lang tid. 

Eier eller leier han? Lettere om han leier, da kontakter dere bare eieren med alle klagene helt til de blir kvitt han. Verre hvis han selv eier.

Anonymkode: 9aa1b...ae8

Takk for tips. Nope han eier desverre. Foreldrene har kjøpt denne leiligheten til han

Anonymkode: 5fe55...752

[AnonymBruker]

Allier deg med naboer. Da må styret komme på banen til slutt. Vurder å bli medlem i styre.
 

Ring politiet

Anonymkode: ecff5...b73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for tips. Nope han eier desverre. Foreldrene har kjøpt denne leiligheten til han

Anonymkode: 5fe55...752

Man kan kaste ut folk fra borettslag heldigvis, men styre må ta beslutningen. 

Anonymkode: ecff5...b73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for tips. Nope han eier desverre. Foreldrene har kjøpt denne leiligheten til han

Anonymkode: 5fe55...752

Ok flott, vi har og hatt en slik. Da klager dere til foreldrene, hele tiden for hver jævla ting som skjer. Politi ringes hver gang det er bråk og klagene sendes til borettslag og foreldrene. Dere beboere må bare alliere dere og har nulltoleranse for ting som skjer i den leiligheten og annet som er relatert til han.

Tar jævlig lang tid å bli kvitt slike, sikkert enda lenger tid siden det er foreldrene som har bidratt til denne, er du sikker på at han eier eller er det foreldrene som står som eiere og han benytter den? Regner jo med de vet hva slags sønn de har og at de har valgt å stå som eiere selv, hvis ikke så kommer dere ikke så langt med å klage på han til de.

Anonymkode: 9aa1b...ae8

[ntrane]

Er det en såkalt blåkors leilighet, eller disse leilighetene som er utdelt av kommunen er du royally fucked. Finn deg ny plass å bo. 

Har opplevd det samme to bosteder jeg har eid, nytter ikke å klage eller noe. De er samfunnets plage og skulle vært plassert i et brakkekompleks ute i skauen hvor de kan ruse og ødelegge for seg selv og sine likemenn så mye de vil. Har ingen sympati når de skal ødelegge for andre mennesker som jo også kan ha tøft liv, men som prøver. Faen ta dem. Faen ta de alle.

[AnonymBruker]

Borettslaget eller sameiet kan tvinge ham til å selge. Sameiet mitt gikk til rettsak og fikk en av eierne til å tvangselge her fordi han tok seg til de grader til rette. Hele greiene fra start til ny eier var her tok et år sånn ca tror jeg.

Anonymkode: 48b11...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Borettslaget eller sameiet kan tvinge ham til å selge. Sameiet mitt gikk til rettsak og fikk en av eierne til å tvangselge her fordi han tok seg til de grader til rette. Hele greiene fra start til ny eier var her tok et år sånn ca tror jeg.

Anonymkode: 48b11...7fb

Det siste halve året hadde han ikke lov til å oppholde seg i boligen utenom nødvendig vedlikehold.

Anonymkode: 48b11...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ok flott, vi har og hatt en slik. Da klager dere til foreldrene, hele tiden for hver jævla ting som skjer. Politi ringes hver gang det er bråk og klagene sendes til borettslag og foreldrene. Dere beboere må bare alliere dere og har nulltoleranse for ting som skjer i den leiligheten og annet som er relatert til han.

Tar jævlig lang tid å bli kvitt slike, sikkert enda lenger tid siden det er foreldrene som har bidratt til denne, er du sikker på at han eier eller er det foreldrene som står som eiere og han benytter den? Regner jo med de vet hva slags sønn de har og at de har valgt å stå som eiere selv, hvis ikke så kommer dere ikke så langt med å klage på han til de.

Anonymkode: 9aa1b...ae8

Jepp 100% sikker på at foreldrene eier og han disponerer. Det har jeg kilder på. Men kan se ut til at styret må ta det videre med foreldrene hans,ja. De trodde gjerne de gjorde noe bra for han, men det er en bjørnetjeneste. For ingen liker han pga adferden, desverre 

Anonymkode: 5fe55...752

[Grüner]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Skriftlige klager og en telefon til politiet hver gang han bråker. Alt må skrives ned og legges ved hver klage. Til slutt blir dere kvitt han men det tar jævlig lang tid. 

Eier eller leier han? Lettere om han leier, da kontakter dere bare eieren med alle klagene helt til de blir kvitt han. Verre hvis han selv eier.

Anonymkode: 9aa1b...ae8

Her må du gå hardere på styret. Dette er deres ansvar! 

[AnonymBruker]

Var i samme situasjon for en tid tilbake. Bortsett fra at mitt mål ikke var å få personen ut, men jeg ønsket at personen skulle bli boende men fungere bedre og slutte med plagsom rusatferd.

Foreldrene hadde kjøpt leiligheten til hen. Var en grei person jeg likte godt ved første hils, veldig hyggelig person. Egentlig så hen så bra ut da at ingen ville mistenkt at vedkommende hadde drevet med rus. Men jeg har jobbet med rusmisbrukere i lang tid og så det med en gang. Så jeg var ærlig og sa at jeg så det jeg så. Det virket som om hen følte en lettelse der og da, for jeg var direkte, men ikke dømmende. Hen begynte å fortelle og var veldig åpen om sin situasjon og om hvordan livet hadde snurret seg inn i en løkke som bare ble strammere og strammere jo mer hen prøvde å trekke i trådene. Jeg fikk høre hele livshistorien, og det var mange traumer som hen ikke klarte å slippe taket i. Bl.a ble hen misbrukt seksuelt av en eldre mann som var som en "snill onkel", og hen fikk gaver og ting som klassevenner var misunnelige på og som gav hen status blandt jevnaldrende. Men det kom med en pris. Angsten og den nedverdigende følelsen hadde satt seg i kroppen. Og bare rus kunne få det til å forsvinne. Hen var veldig ung da hen erfarte at rusmidler kunne sette hen fri for en liten stund. Det var den eldre mannen som introduserte hen for det, sånn at hen skulle bli mer medgjørlig og gjøre drøyere seksuelle handlinger. 

Dette var lenge siden, og mannen som misbrukte var for lengst i fengsel. 

Nå var livet nå. Men overgrepene hang fremdeles over hen og satt i kroppen som en kontinuerlig vondte.

Hen gikk på lar, men hadde sidemisbruk av amfetamin og benzo. I begynnelsen gikk hen på jobb daglig, hadde et langt behandlingsforløp bak seg og var i veldig god form. Jeg følte på en måte at det var litt fint at hen våget å betro disse vonde tingene til meg. Jeg håper det kanskje føltes godt å fortelle om det til noen som viste sympati og gav trøst.

Men så var hen samtidig en nabo, og min og mine katters trygghet var i fare ved å ha hen som nabo. I blandt var hen helt ute, reiv ned ting inne, plukket fra hverandre alt som kunne plukkes fra hverandre, dro inn masse ledninger og ødelagte ting hen fant rundt om på gjenvinningsstasjoner, stjal mye sykler og enda flere sykkelhjul. Klassisk amfetaminjunkieoppførsel med andre ord. Var tidvis mye aktivitet på natt, som boring i vegger og annet støy når hen flyttet rundt på ting. Hen var opptatt av å holde bosted hemmelig for å unngå at folk fra miljøet kom på døren, og det skjedde heller aldri.  Ja, og så ble brannalarmen utløst ofte fordi hen sovnet fra mat i stekeovn. Og han malte litt utenfor her på fasaden, mest rundt sin bolig, men sølte maling litt rundtom. Det var gjort i veldig ruspåvirket tilstand og det så helt forferdelig ut en stund. Noen ganger kunne jeg finne brukte kanyler og sprøytepumper utenfor. Det var heller ikke ok. Jeg prøvde å hjelpe denne personen ved å tilby meg å vaske klær, handle mat, jeg var en samtalepartner/venn som hen kunne komme inn og spise middag eller drikke te med osv. Jeg var alltid tydelig med hen om det som var ugreit, som den malingen, stjeling fra fellesareal, bråk om natten, brannfare og kanyler som lå usikret utenfor. Hen var helt enig i alt dette, og var oppriktig lei seg. Når han var kraftig ruset var alt dette glemt, da var hen en fare og plage for omgivelsene. Men herregud så fin person hen var når rusfri.

Men denne rusede personen var ikke alltid ruset. Og jeg var heldig som fikk bli kjent med personen i nykter tilstand. Savner vedkommende mye. 

Det var egentlig en ressurssterk person som var flink i den jobben han tidvis hadde. Jeg hadde så lyst til at han skulle bli bedre. Og det satt langt inne å klage til styret, så det gjorde jeg faktisk aldri. Men jeg ringte politiet et par ganger når ting gikk helt stokk over stein. Og da jeg fortalte hen at det var jeg som hadde ringt politiet, så ble hen ikke sur i det hele tatt. Hen bare beklaget oppførselen og sa at en skjønte godt at jeg ringte politiet.

Så endte det med at foreldrene ikke hadde råd til å sitte med leiligheten lengre etter at de hadde totalrenovert den to ganger. Var totalt ramponert. Og hen flyttet inn til moren tror jeg. Har ikke hatt kontakt på mange år, men vet hen lever.

Ble litt rotete dette, så skriver som anonym.

Anonymkode: e11f6...170

[AnonymBruker]

Å ringe politiet er dårlig råd fordi slike naboer kan finne på å «hevne» seg hvis de finner ut hvem som ringte politiet. Skjedde med oss i blokka vi bodde før. 

Anonymkode: 39828...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Var i samme situasjon for en tid tilbake. Bortsett fra at mitt mål ikke var å få personen ut, men jeg ønsket at personen skulle bli boende men fungere bedre og slutte med plagsom rusatferd.

Foreldrene hadde kjøpt leiligheten til hen. Var en grei person jeg likte godt ved første hils, veldig hyggelig person. Egentlig så hen så bra ut da at ingen ville mistenkt at vedkommende hadde drevet med rus. Men jeg har jobbet med rusmisbrukere i lang tid og så det med en gang. Så jeg var ærlig og sa at jeg så det jeg så. Det virket som om hen følte en lettelse der og da, for jeg var direkte, men ikke dømmende. Hen begynte å fortelle og var veldig åpen om sin situasjon og om hvordan livet hadde snurret seg inn i en løkke som bare ble strammere og strammere jo mer hen prøvde å trekke i trådene. Jeg fikk høre hele livshistorien, og det var mange traumer som hen ikke klarte å slippe taket i. Bl.a ble hen misbrukt seksuelt av en eldre mann som var som en "snill onkel", og hen fikk gaver og ting som klassevenner var misunnelige på og som gav hen status blandt jevnaldrende. Men det kom med en pris. Angsten og den nedverdigende følelsen hadde satt seg i kroppen. Og bare rus kunne få det til å forsvinne. Hen var veldig ung da hen erfarte at rusmidler kunne sette hen fri for en liten stund. Det var den eldre mannen som introduserte hen for det, sånn at hen skulle bli mer medgjørlig og gjøre drøyere seksuelle handlinger. 

Dette var lenge siden, og mannen som misbrukte var for lengst i fengsel. 

Nå var livet nå. Men overgrepene hang fremdeles over hen og satt i kroppen som en kontinuerlig vondte.

Hen gikk på lar, men hadde sidemisbruk av amfetamin og benzo. I begynnelsen gikk hen på jobb daglig, hadde et langt behandlingsforløp bak seg og var i veldig god form. Jeg følte på en måte at det var litt fint at hen våget å betro disse vonde tingene til meg. Jeg håper det kanskje føltes godt å fortelle om det til noen som viste sympati og gav trøst.

Men så var hen samtidig en nabo, og min og mine katters trygghet var i fare ved å ha hen som nabo. I blandt var hen helt ute, reiv ned ting inne, plukket fra hverandre alt som kunne plukkes fra hverandre, dro inn masse ledninger og ødelagte ting hen fant rundt om på gjenvinningsstasjoner, stjal mye sykler og enda flere sykkelhjul. Klassisk amfetaminjunkieoppførsel med andre ord. Var tidvis mye aktivitet på natt, som boring i vegger og annet støy når hen flyttet rundt på ting. Hen var opptatt av å holde bosted hemmelig for å unngå at folk fra miljøet kom på døren, og det skjedde heller aldri.  Ja, og så ble brannalarmen utløst ofte fordi hen sovnet fra mat i stekeovn. Og han malte litt utenfor her på fasaden, mest rundt sin bolig, men sølte maling litt rundtom. Det var gjort i veldig ruspåvirket tilstand og det så helt forferdelig ut en stund. Noen ganger kunne jeg finne brukte kanyler og sprøytepumper utenfor. Det var heller ikke ok. Jeg prøvde å hjelpe denne personen ved å tilby meg å vaske klær, handle mat, jeg var en samtalepartner/venn som hen kunne komme inn og spise middag eller drikke te med osv. Jeg var alltid tydelig med hen om det som var ugreit, som den malingen, stjeling fra fellesareal, bråk om natten, brannfare og kanyler som lå usikret utenfor. Hen var helt enig i alt dette, og var oppriktig lei seg. Når han var kraftig ruset var alt dette glemt, da var hen en fare og plage for omgivelsene. Men herregud så fin person hen var når rusfri.

Men denne rusede personen var ikke alltid ruset. Og jeg var heldig som fikk bli kjent med personen i nykter tilstand. Savner vedkommende mye. 

Det var egentlig en ressurssterk person som var flink i den jobben han tidvis hadde. Jeg hadde så lyst til at han skulle bli bedre. Og det satt langt inne å klage til styret, så det gjorde jeg faktisk aldri. Men jeg ringte politiet et par ganger når ting gikk helt stokk over stein. Og da jeg fortalte hen at det var jeg som hadde ringt politiet, så ble hen ikke sur i det hele tatt. Hen bare beklaget oppførselen og sa at en skjønte godt at jeg ringte politiet.

Så endte det med at foreldrene ikke hadde råd til å sitte med leiligheten lengre etter at de hadde totalrenovert den to ganger. Var totalt ramponert. Og hen flyttet inn til moren tror jeg. Har ikke hatt kontakt på mange år, men vet hen lever.

Ble litt rotete dette, så skriver som anonym.

Anonymkode: e11f6...170

En kan ikke holde på å jatte med folk som ikke tar hensyn til naboene og gjør livet surt for de. Jeg har bodd i kommunal leilighet en periode der samtlige -meg var rusmisbrukere. De laget et helvete med høy musikk, krangler, knivstikking og de slengte brukte sprøyter over alt i  fellesområdet.

Jeg fikk heldigvis råd til hus senere og flyttet fra det helvetet det var å bo der. Etter den tid har jeg mistet alt av sympati for rusmisbrukere. De skulle vært plassert i en bolig i skogen, langt fra folk, så kan de herje med hverandre så mye de ønsker og ødelegge for hverandre.

Anonymkode: 658e0...4e2

[AnonymBruker]

I noen store borettslag her jeg bor, har de vaktselskap som håndterer alt som har med beboere å gjøre. Dvs man ringer dem når det er bråk, og de kommer og tar kontakt med den aktuelle leiligheten. De går runder i borettslaget hver kveld/natt så de sier at de hørte bråket selv når de kom forbi. 

Enklere og tryggere for styret også, de slipper å ta personlig kontakt med mulig ustabile beboere - vaktselskapet fungerer som buffer og tar all kontakt ved bråk, utkastelser o.l.

Anonymkode: febd5...b38

[AnonymBruker]

Det at styret liksom ikke kan gjøre noe er bare tull. Da har dere et ubrukelig styre. Man er ikke helt hjelpesløs med rusmisbrukere som naboer, dere har også rettigheter. Du må gå på styret som faen og du må ha alt skriftlig. Ta opp dette på generalforsamling og be eventuelt om ekstraordinær forsamling. Ring politiet på natta og kontakt dem du vet eier leiligheten. Om ikke foreldrene vet om alt bråket så kan det jo tenkes at de tror det går greit med han. 

Det er synd på rusmisbrukere, men man skal også leve et greit liv selv. 

Anonymkode: 7ef4a...e61