Skilsmisse for å være utelukkende med andre kvinner?

[AnonymBruker]

Jeg har vært vitne til ganske mange skilsmisser de siste årene, nesten alle av typen pliktoppfyllende kjernekar som tar et tak både hjemme og på jobb blir forlatt av utad oppegående kone uten noen spesiell grunn. Noen få av dem finner seg etterhvert nye menn, men de aller fleste omgås i stedet svært tett sine søstre, mødre, venninner eller blir lesbiske (!) Slår seg løs på byen i ny og ne. Er dette en slags trend andre steder også? 

jeg trodde skilsmisse var forbeholdt mannsjåvinster, utroskap, økonomisk rot, vold og rus 🙈😅skilsmisse er jo en svært alvorlig ting å gjøre overfor den andre og ikke minst barna, på alle livets plan tenker nå jeg. Eller er dette noe alle menn og barn bør gå rundt å frykte?

Anonymkode: fdbfa...7c4

[AnonymBruker]

Det er nok like mange grunner til skilsmisser som det er til ekteskap.

Hvorfor du tenkte at bare utroskap og vold er grunn til å gå, vet ikke jeg. Den vanligste grunnen til brudd er jo at partneren bare ikke lenger kommer overens.

Hvorvidt folk er oppegående, konstruktive, pliktoppfyllende, nære, lidenskapelige, takler livets små og store utfordringer godt etc vet de vel best selv. 

Anonymkode: c4123...567

[svartkatt]

Hvorfor skulle de frykte dette? 

Det er vel mer akseptabelt å komme ut som bifil og lesbisk nå enn tidligere. Men uansett ser jeg ikke hvorfor enkelte tror det er bedre å holde sammen for barna eller seg selv og andre. Kanskje er forholdet fint, men om noe likevel ikke stemmer leves det en slags løgn, og det er egentlig et tillitsbrudd mot alle parter.

[Nymerïa]

Vet du hva, når noen skilles tenker jeg at jeg ikke aner hva årsakene egentlig er. De som ser ut som kjernekarer kan godt ha noen ukjente sider andre ikke vet om. Jeg tror ikke noe på at folk flest forteller andre om de mest såre delene av ekteskapet. Spesielt ikke til moraliserende mennesker.

Det jeg kjenner igjen fra det du skriver er at kvinner som skiller seg ikke har noen bråhast med å finne en ny mann. Det tror jeg er lurt.

[AnonymBruker]

Jeg spurte ikke om årsakene, men om dette var en slags trend andre har sett?

Minner om at skilsmisse innebærer å ta barna fra den andre i 50–80 % av året. Og kreve penger man av og til ikke har bidratt noe som helst til, det kan man også tydeligvis bare gjøre uten grunn.

Det skal svært svært mye til før barnevernet tar barna fra noen, men det er visst noe alle menn og kvinner bare kan gjøre mot den andre med god samvittighet om jeg forstår dere som har svart riktig?

Anonymkode: fdbfa...7c4

[AnonymBruker]

Men vet du virkelig årsaken til at de går?

Jeg gikk fra min mann, fordi han spilte bort alt vi hadde, og satte oss i gjeld, samtidig som han sluttet helt og hjelpe til hjemme, han meldte seg helt ut. Men utad, så han ut som en oppegående mann, en god far og bra mann. Og han fortalte jo ingen om årsaken til bruddet. Sa bare at jeg hadde mistet følelsene mine for han. Siden vi hadde barn sammen, så var det og ekstremt få jeg fortalte om spilleavhengigheten hans. For dette er jo ikke noe jeg ønsker at barna skal få vite. Så til de fleste sa jeg at vi hadde vokst fra hverandre, og at jeg hadde mistet følelsene mine.

Anonymkode: 9bcd8...77a

[AnonymBruker]

Er det ikke sånn rundt 50% av ekteskap som ender med skilsmisse? 

Som oftest er det vel ikke nødvendigvis vold og utroskap involvert, men at man mister følelsene for hverandre, har ikke noe sexliv, krangler en del, osv. Det er jo heller ikke nødvendigvis noe bra for barna med to foreldre som går rundt og hater hverandre og kjefter på hverandre og er deprimerte.

Så ja, menn - og kvinner - bør jo være klar over at det er fullt mulig for den andre å forlate deg om forholdet ikke er noe bra. Det holder ikke at du "bare" måker snø og ikke slår kona, mange har nok et høyere ideal for hvordan et forhold skal være.

Anonymkode: a4f44...990

[AnonymBruker]

En skiller seg ikke for å få en annen mann - men for å slippe å leve sammen med den mannen en har mer.

Det er menns grunn til å skilles at de har en ny dame i kikkerten.

Fordi menn har det generelt greit i forholdet, der fruen tar hovedansvar for det meste, selv om han er flink til å ‘hjelpe til’.

For henne del er forholdet og han et stort merarbeid. Om hun da heller ikke føler nærhet, intimitet og kjærlighet lengre - så er det stort sett kun negative sider ved å bli værende.

 

Anonymkode: 45a59...d5d

[AnonymBruker]

Poenget mitt som TS var at disse bruddene utelukkende dreier seg om «passer ikke sammen» - av ulike grunner. Ja, jeg kjenner ganske godt begge sider. Dette handler absolutt IKKE om brudd pga lite husarbeid, økonomisk rot eller det som verre er.

Det rare med deres argumentasjon er imidlertid:

- det blir ikke mindre husarbeid av å skilles, men dobbelt opp. Det sier seg selv. Det finnes vaskehjelp om man ikke vil, både sort og hvitt. Søster/svigermor flytter inn?

- man får ikke bedre økonomi av å skilles, men nesten halvert økonomi i følge Mr.Kvassheim. 2 hus, 2 ferier, 2 sett av alt.

Par med barn har en skilsmisse% nede på 20-tallet. Tar man med samboere så er det 40%  av norske barn som ikke bor med begge foreldre. Ifølge litt googling… Skilsmissestatistikk omfatter også dem som skiller seg for andre, tredje osv gang og dem uten barn. Det blir bare verre og verre - de som gifter seg eller blir samboere for andre gang har ennå høyere bruddstatistikk, tredje gang ennå høyere osv osv.

Antall brudd bak seg og om foreldre er skilt eller ikke er kanskje den beste forklaringavariabelen for om man selv blir skilt. Dette gjelder likevel ikke de bruddene jeg kjenner, så jeg lurer bare på om dette er en ny trend der ute….

Anonymkode: fdbfa...7c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men vet du virkelig årsaken til at de går?

Jeg gikk fra min mann, fordi han spilte bort alt vi hadde, og satte oss i gjeld, samtidig som han sluttet helt og hjelpe til hjemme, han meldte seg helt ut. Men utad, så han ut som en oppegående mann, en god far og bra mann. Og han fortalte jo ingen om årsaken til bruddet. Sa bare at jeg hadde mistet følelsene mine for han. Siden vi hadde barn sammen, så var det og ekstremt få jeg fortalte om spilleavhengigheten hans. For dette er jo ikke noe jeg ønsker at barna skal få vite. Så til de fleste sa jeg at vi hadde vokst fra hverandre, og at jeg hadde mistet følelsene mine.

Anonymkode: 9bcd8...77a

Tror du kan ha et poeng der 👍 Da gir det mer mening. Men jeg er ganske sikker på at dem jeg tenker på ville fortalt meg det i fortrolighet. Slikt pleier jo å komme fram, der det er noe. Folk er forbausende åpne når bruddet først skjer. Men sier lite før, ikke en gang til sine nærmeste venner.

Anonymkode: fdbfa...7c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror du kan ha et poeng der 👍 Da gir det mer mening. Men jeg er ganske sikker på at dem jeg tenker på ville fortalt meg det i fortrolighet. Slikt pleier jo å komme fram, der det er noe. Folk er forbausende åpne når bruddet først skjer. Men sier lite før, ikke en gang til sine nærmeste venner.

Anonymkode: fdbfa...7c4

Eksmannen min sa til alle at «kommunikasjonen mellom oss ikke fungerte». Det han utelot å nevne, var at han behandlet meg som luft, og satt og gamet flere timer etter jobb. 

Anonymkode: 0de9e...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Eksmannen min sa til alle at «kommunikasjonen mellom oss ikke fungerte». Det han utelot å nevne, var at han behandlet meg som luft, og satt og gamet flere timer etter jobb. 

Anonymkode: 0de9e...a94

Var det du eller han som dro? Jeg har en kone som sitter 4 timer på insta og diverse blogger, liker ikke å prate om ting, ubrukelig på husarbeid. Bør jeg skille meg? Har ikke hjerte til det overfor barna… Men utad virker ting bra her også. Jeg eller svigermor gjør husarbeidet i stedet, og litt hun selv. Det går som regel over og blir bedre stemning etterhvert…

Anonymkode: fdbfa...7c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror du kan ha et poeng der 👍 Da gir det mer mening. Men jeg er ganske sikker på at dem jeg tenker på ville fortalt meg det i fortrolighet. Slikt pleier jo å komme fram, der det er noe. Folk er forbausende åpne når bruddet først skjer. Men sier lite før, ikke en gang til sine nærmeste venner.

Anonymkode: fdbfa...7c4

Jeg fortalte det kun til søsteren min, og min bestevenninne. Og ingen av de fortalte det til noen andre. Og dette er fordi jeg vil at barna skal ha best mulig forhold til sin far, og da ønsker jeg ikke at de skal vite det. Går jeg og forteller det til alle, så får de vite det når de blir gamle nok. Og far har jo ikke sagt det til noen, for det setter jo han i dårlig lys.

Anonymkode: 9bcd8...77a

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Er det ikke sånn rundt 50% av ekteskap som ender med skilsmisse? 

Som oftest er det vel ikke nødvendigvis vold og utroskap involvert, men at man mister følelsene for hverandre, har ikke noe sexliv, krangler en del, osv. Det er jo heller ikke nødvendigvis noe bra for barna med to foreldre som går rundt og hater hverandre og kjefter på hverandre og er deprimerte.

Så ja, menn - og kvinner - bør jo være klar over at det er fullt mulig for den andre å forlate deg om forholdet ikke er noe bra. Det holder ikke at du "bare" måker snø og ikke slår kona, mange har nok et høyere ideal for hvordan et forhold skal være.

Anonymkode: a4f44...990

60% ender i skilsmisse. Og i 80% av tilfellene er det kvinnen som går. Og i 50% av de er det fordi de har funnet en annen mann, 40% fordi de er lei av gubben, og 10% annet. Av de marginale 20% hvor mannen går er det bare 10% av de som får fordi de har funnet en annen kvinne. Altså 2% av skilsmisser oppstår fordi mannen har funnet en annen kvinne, mens 72% ender fordi kvinnen enten har funnet en annen mann eller mener hun kan få bedre, og er ikke tiltrukket av mannen lengre. Sutt litt på den. 

Anonymkode: ed571...3eb

[AnonymBruker]

Løsningen må som vanlig være at menn skjerper seg. Kvinner går sjelden til noe, men fra noe, og de vurderer tydeligvis ensliglivet i mange tilfeller som bedre enn parforholdslivet. Det er åpenbart fordi kvinnelig med mann koster mer enn det smaker.

Anonymkode: 53b35...441

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Løsningen må som vanlig være at menn skjerper seg. Kvinner går sjelden til noe, men fra noe, og de vurderer tydeligvis ensliglivet i mange tilfeller som bedre enn parforholdslivet. Det er åpenbart fordi kvinnelig med mann koster mer enn det smaker.

Anonymkode: 53b35...441

"Kvinneliv"

Anonymkode: 53b35...441

[Veggdyret]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

60% ender i skilsmisse. Og i 80% av tilfellene er det kvinnen som går. Og i 50% av de er det fordi de har funnet en annen mann, 40% fordi de er lei av gubben, og 10% annet. Av de marginale 20% hvor mannen går er det bare 10% av de som får fordi de har funnet en annen kvinne. Altså 2% av skilsmisser oppstår fordi mannen har funnet en annen kvinne, mens 72% ender fordi kvinnen enten har funnet en annen mann eller mener hun kan få bedre, og er ikke tiltrukket av mannen lengre. Sutt litt på den. 

Anonymkode: ed571...3eb

Du fant på alle disse tallene helt selv, eller?

[AnonymBruker]

Man bør på generelt grunnlag ikke gå rundt og frykte ting som kanskje kan skje..

Det er nok alltid en god grunn når svært etablerte par går fra hverandre. Er ved et slikt veiskille selv, og tipper jeg er i samme aldersgruppe som ts da jeg ser samme tendens..

For min del så er jeg sliten etter mange år med å «ofre meg selv» for å please mann og barn og stadig ta den tyngste delen av lasset for at det skulle bli tatt i det hele. Mange år med pliktsex førte til aversjon, og mannen trives ikke lenger i et forhold uten nærhet (selvsagt). Når en har ignorert seg selv for lenge, kommer man gjerne til et punkt der man får et voldsomt, ikke ignorerbart behov for å tenke på seg selv, og bare seg selv (pluss barna). Siste som frister da er et nytt forhold. Nå kan jeg kun snakke for meg selv, men tror vi er mange i den situasjonen. Utenifra ser vi nok deltakende og oppegående ut begge to, og det er vi på mange måter også. Det er likevel mulig å havne der at det eneste fornuftige er brudd, selv om ingen er utro eller voldelige.

Anonymkode: cafdb...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Man bør på generelt grunnlag ikke gå rundt og frykte ting som kanskje kan skje..

Det er nok alltid en god grunn når svært etablerte par går fra hverandre. Er ved et slikt veiskille selv, og tipper jeg er i samme aldersgruppe som ts da jeg ser samme tendens..

For min del så er jeg sliten etter mange år med å «ofre meg selv» for å please mann og barn og stadig ta den tyngste delen av lasset for at det skulle bli tatt i det hele. Mange år med pliktsex førte til aversjon, og mannen trives ikke lenger i et forhold uten nærhet (selvsagt). Når en har ignorert seg selv for lenge, kommer man gjerne til et punkt der man får et voldsomt, ikke ignorerbart behov for å tenke på seg selv, og bare seg selv (pluss barna). Siste som frister da er et nytt forhold. Nå kan jeg kun snakke for meg selv, men tror vi er mange i den situasjonen. Utenifra ser vi nok deltakende og oppegående ut begge to, og det er vi på mange måter også. Det er likevel mulig å havne der at det eneste fornuftige er brudd, selv om ingen er utro eller voldelige.

Anonymkode: cafdb...71c

Det virker som du sitter med samme opplevelsen som meg ja. Du ønsker tid for deg selv, uten mannen (og barna). Er det vanskelig å oppnå uten skilsmisse? Vi har levd i en tid da man skal fjerne «skam» fra alt mulig. Det går jo bra å skilles også… I virkelighetens verden har det blitt MYE verre for kvinner å skille seg. Man må dele tiden med barna, noe som kan være vondt. Og man får ikke svære beløp i bidrag slik man gjorde før. Se på enkelte kjendiser de siste årene… Selv om skilsmisse har blitt akseptert blir det mange rare situasjoner for dem rundt også, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å forholde seg til deg som før. Kanskje av respekt for den forlatte?

Anonymkode: fdbfa...7c4

[AnonymBruker]

TS, det jeg kan si som er et tydelig varsko-tegn du bør ta på alvor:

Om du føler hun begynner å mase, og gnage på deg.

Da bør du seriøst stoppe opp, og høre hva hun sier. For da er det fare på ferde.

Forebyggende, så innled gode samtaler om hvordan dere fungerer som par, ansvarsfordeling i hverdagen, tid til å være kjærester.

Om din frue er organisatoren og planleggeren, og du utfører det du får beskjed om - ta en god prat om det er ansvarsområder du kan ta over.

Tredje skiftet? Hørt om det? Å ha overoppsyn med hus, hjem, unger, ferier osv - det er som å drifte en liten bedrift. Ikke vær bare assistenten hennes, ta din del av børa.

 

Anonymkode: 45a59...d5d