Tenker bare på shopping til seg selv

[AnonymBruker]

Lei av at samboer kun kjøper dyre fine klær til seg selv. Går høygravid og har stått for alt av handlelister og innkjøp til barnet. Sier jeg at vi mangler noe, forventes det at jeg kjøper inn. 

Jeg har skaffet brukt, studert kvalitet, priser og benyttet huskelister på nettet for innkjøp. Han spytter inn halvparten når jeg sier " nå kjøper vi vogn. Her er prisen. Vi deler".

Det er ikke pengene det handler mest om, men det at han setter egne behov før barnet og tenker på eget klesskap heller enn å glede seg over et kommende barn. Har ikke kjøpt meg noe på månedsvis. Barnerommet står halvferdig. Hadde det vært hans hobbyrom, hadde det vært ferdig for lengst.

Alt han har kjøpt er noen smokker og et laken for å få gratis frakt på ting til seg selv. Han har familiemedlemmer med barn, men gidder ikke ta noe inititiativ til å arve ting de nærmest kaster etter oss.

Så langt har han brukt penger på halve bilsetet, halve vognen også kastet han 1000 kr i fanget på meg da jeg ble irritert for en måneds tid siden. Resten har jeg kjøpt. Stellebord, balje,alt av klær osv osv.

Er vel bare sånn at menn ikke har det i seg enn hvor mye man skulle ønske det

Anonymkode: 4ec22...ab9

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg hadde satt meg ned med ham og tatt en alvorsprat hvor jeg hadde lagt frem en liste over det dere trenger med priser og sagt at dette må vi handle, samt hva som gjenstår å gjøre på barnerommet og forslag til konkrete dager det skal gjøres på.

Du kan ærlig talt forvente at han skal bidra til sitt eget barn. Samt at det akkurat nå er litt viktigere å prioritere utstyr til baby og til deg enn at han skal kun prioritere seg selv. 

Kan jo hende det går seg til når barnet er født, noen menn "skjønner" det jo ikke alltid før barnet faktisk er der.

Det er jo viktig med kommunikasjon i forholdet, så sett deg ned å ta en lang prat om alt du tenker på.

Anonymkode: b7dba...398

[AnonymBruker]

Min mann er veldig engasjert i alt som handler om baby, kanskje mer enn meg siden det er hans første og min tredje. Men det er jeg som vet hva vi trenger av ting og utstyr. Jeg skriver handleliste på ett delt notat på telefonen og han kan undersøke tester og priser, om han er enig ++ i tillegg snakker vi så klart om det. Men det å ha en liste å gå ut i fra gjør det mye lettere for han å være involvert. 

Anonymkode: ab3ad...012

[AnonymBruker]

Her i huset bidro mannen like mye til klær og utstyr. Skulle bare mangle, det er jo ungen hans også. 

Anonymkode: 73bea...450

[AnonymBruker]

Her har vi rett og slett satt samme sum inn på en egen konto som utelukkende har gått til innkjøp av ting til lille. Da slipper man sånne diskusjoner. Av ulike grunner har vi ikke 100% felles økonomi, men det funker ypperlig å ha egne potter å ta av når man får ulike utgifter. 

Anonymkode: dd99f...5b5

[AnonymBruker]

Nei, mange menn har det rett og slett ikke i seg.  Som f.eks min mann. Har ikke brukt en eneste krone på ungen som nå er snart 3 år. Og da mener jeg seriøst ikke en eneste jævla krone! 

Anonymkode: e91f5...323

[AnonymBruker]

Her må du redde de neste 20 årene og ta en alvorsprat. Spør ham hvordan han mener dere skal dele utgiftene til barnet. Det blir mye mer enn stellebord og klær.

Anonymkode: 22a33...ff6

[AnonymBruker]

Ja, prat med han! Jeg hadde også reagert og blitt lei meg over prioriteringen. 
Vi har ikke kommet så langt at vi har begynt å kjøpe inn enda, men mannen ser aktivt på vogner, bilseter og utstyr sammen med hobbyting. Altså han bruker tid på seg samtidig som han bruker tid på å forberede seg og se på hva vi trenger og burde ha. Syns det er rart at mannen din ikke omprioriterer når du har gitt uttrykk for at han burde det. Må være frustrerende å føle at du står alene i det. 

Anonymkode: 8855c...822

[PM75]

Har dere ikke pratet om hvordan dere løser økonomien rundt familien as generelt? Hvis ikke, så må du få gjort det snarest. Uavklart forhold til økonomi og prioriteringer vil kunne føre til mye krangling. 

[AnonymBruker]

Høres ut som det er manglende engasjement som plager deg og det skjønner jeg godt. Det er sårt å føle at man er alene om noe så stort som barn.

Har du forsøkt å snakke med ham uten å anklage/konfrontere han? Kan det være han synes du kjøper for mye eller føler seg overveldet av alle forberedelsene og holder tilbake/ blir usikker og reagerer slik?

Finn ut hvorfor han prioriterer som han gjør, så tar du det derfra.

 

Anonymkode: b98bf...626

[AnonymBruker]

Hvordan har du tenkt å gjøre det fremover? "Jeg kjøpte en sinksalve til babyen. Her er en vippsregning på 24 kr og 78 øre"?

Jeg og eksen holdt på sånn i starten. Sparte på alle kvitteringer og passet på at vi betalte halvparten hver både på hver bleiepakke og barnevogn og hver bidige grøtpakke ...🙄 Sa seg selv at vi ikke kunne holde på slik livet ut. Ihvertfall ikke hvis han ville at jeg skulle vaske underbuksene hans! Så vi gikk for felles økonomi. Begge lønning inn på én konto, og så hentet vi ut derfra etter behov til hver sin egen konto med kort. Og så passet vi selvsagt på å ikke sløse og være enige om dyre innkjøp. Vi kjøpte en stellematte til 199,- i stedet for et designerstellebord til 14000,-

Hvis dere skal ha separat økonomi, så kan dere ha babykonto dere begge betaler inn likt på, hvor dere handler med måte. Herfra kjøper du også ammeinnlegg og mammaklær (fra H&M). Matkonto betaler dere også likt på med mindre han spiser veldig mye. Da kan han f.eks betale dobbelt så mye. Herfra er det ingen sløsing og luksusprodukter som alkohol, kantinemat, fastfood, brus/energidrikk, snus/røyk og kosmetikk. Det kjøper dere selv for egne penger. Og klær også fra egne kontoer. Er han rik og kan kjøpe designerklær? Fint for han. Hvis du ikke har råd til det må du finne en måte å øke inntekten din. Ikke så smart å få barn da, men det er ikke for å bli rik på penger vi får barn.

Anonymkode: b2a08...6e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, mange menn har det rett og slett ikke i seg.  Som f.eks min mann. Har ikke brukt en eneste krone på ungen som nå er snart 3 år. Og da mener jeg seriøst ikke en eneste jævla krone! 

Anonymkode: e91f5...323

Hvorfor godtar du det? 

Anonymkode: 17d49...a44

[AnonymBruker]

Min var også sånn. Det var slett ikke pengene det stod på. Han betalte gjerne, men det var jeg som hadde en mening om hva vi burde ha. Han skjønte selvsagt at babyen trengte klær, men hadde ingen formening om hvor mye eller hva. 

Jeg spurte ham alltid om hans mening, men han trakk bare på skuldrene. Jeg bestilte, og gav regningen til ham, det syntes han var helt greit. Han så ikke noe behov for å f.eks lese tester av bilseter og barnevogner, og når jeg dro ham med i butikken bare pekte han på den første og beste tilfeldig og sa "vi tar den, ser grei ut".

Det var litt ensomt å være den eneste med litt engasjement før fødsel, men det ordnet seg etter at baby ble født. Men barneklær har han fortsatt ikke greie på, altså. Ikke herreklær heller, forsåvidt.

Anonymkode: e7698...aaf