Livet er dritt for enkelte av oss

[AnonymBruker]

Vi som sliter med kroniske plager, enten fysiske eller mentale. Altså plager som hemmer oss fra å leve "normale" liv som mange andre nyter. Noen går gjennom livet uten helseproblemer av noe slag, andre lider i mange år, også tar livet slutt.

Onkelen min fikk hjerneslag da han var vel rundt 48-49, og etter det ble han avhengig av hjelp. I over 30 år led han, da han var 58-59 så kunne han ikke engang gå på do selv lenger.

Fantasisk fyr, men led store deler av livet.

Anonymkode: ff721...205

[AnonymBruker]

Det er helt sant. Livet er urettferdig, sånn er det bare. Noen flyter igjennom, og andre er stadig uheldig. Er ikke alle ting man kan flink'e seg igjennom eller forhindre. 

Håper du får en fin helg 💛

Anonymkode: 03a6c...282

[AnonymBruker]

Enig! Jeg er en av de som har det dritt både fysisk og psykisk. Synes det er urettferdig at det skulle skje meg. Føler at alle rundt meg svever på en rosa sky, mens jeg råtner nede i en mørk kjeller. 

Anonymkode: 5b2d0...58b

[AnonymBruker]

Vi får alle utdelt ulike kort. Noe kan vi gjøre noe med. Andre ting kan vi ikke gjøre noe med og da handler det om å finne en måte å leve med det på, på best mulig måte.

Ingen har fått bedre livskvalitet av å synes synd på seg selv. (Og, ja, jeg har hatt helseproblemer i over 40 år).

Anonymkode: 8e5b8...ac5

[AnonymBruker]

Livet er som det er, og så gjør man det beste ut av det. 

Ja, man blir bare dårligere av sykdomsprat. Så hvorfor ikke fokusere på noe som gir glede? 

Hilsen kronisk skadet mann. 

Anonymkode: c8f9d...aad

[Theresecsk]

Livet ja…. Hva er livet? Kamper om

alt fra god helse, sykdom, valg, økonomi, jobb, barneoppdragelse, ekteskap mm. Alle har noe å alle har sitt, tror ikke det er noen som har ett perfekt liv i lengden. Livet er opp og ned, livet er himmel og hælvette for noen, livet er tungt men livet er også fantastisk. Viktig å søke hjelp om man ser mørkt på ting, finne ett liv man kan leve best mulig i situasjon man er i. Finne ting og interesser og gleder i det man kan. ♥️♥️♥️

[Silva Pluvialis]

Det hjelper ikke å tenke at det er urettferdig. Det blir ikke bedre av det. Livet er urettferdig. En haug av mennesker får masse dritt, dessverre.

Endret 11. mars 2023 av Silva Pluvialis

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2023 den 21.33):

Vi som sliter med kroniske plager, enten fysiske eller mentale. Altså plager som hemmer oss fra å leve "normale" liv som mange andre nyter. Noen går gjennom livet uten helseproblemer av noe slag, andre lider i mange år, også tar livet slutt.

Onkelen min fikk hjerneslag da han var vel rundt 48-49, og etter det ble han avhengig av hjelp. I over 30 år led han, da han var 58-59 så kunne han ikke engang gå på do selv lenger.

Fantasisk fyr, men led store deler av livet.

Anonymkode: ff721...205

Ja, det er et helvete og bare nedturer.

[Husflue]

Føler det samme med en venn som har følt urettferdighet hardt og brutalt igjennom hele livet, det ene traume og alvorlige sykdommen etter den andre. At hun lever ennå er utrolig. 
Den sterkeste kvinnen jeg har møtt i mitt liv. ❤️ 
Jeg håper det finnes et etterliv og at slike personer får det ekstra godt, mens vi vanlige må kjempe hardere her på jorden for å få det tilsvarende bra.
Et barnlig håp.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2023 den 21.45):

Livet er som det er, og så gjør man det beste ut av det. 

Ja, man blir bare dårligere av sykdomsprat. Så hvorfor ikke fokusere på noe som gir glede? 

Hilsen kronisk skadet mann. 

Anonymkode: c8f9d...aad

Veldig enig med deg. Jeg har selv fått mitt av dårlige kort i livet, blant annet kronisk sykdom som begrenser meg mye, men jeg velger å fokusere på de gode kortene jeg trossalt også har fått. Blir egentlig ganske fortvilet og rådløs/forvirret når mennesker som ikke har fått dårligere kort enn meg, og til og med bedre, legger sin situasjon frem som at jeg ikke kan forstå, for de har det så mye verre enn meg. De har det jo fælt, mens jeg smiler og lever som best jeg kan.

Joda jeg forstår, jeg forstår at jeg har fokus på det gode og de på det negative, og at det utgjør hele forskjellen, men jeg kan ikke snu deres måte å tenke på. Det må de selv gjøre. Det kan kun de selv gjøre. Jeg kunne også valgt å ha fokus på det negative, men jeg forstår at da reduserer jeg mitt eget liv til det. Så jeg velger å ha fokus på det jeg har, kan og klarer. Av og til er ikke det mye, men det er alltid noe bra, og det at jeg ser det er hva som opprettholder det som er bra. Vennskap for eksempel. Jeg hadde nok mistet alle vennskap om jeg kun fokuserte på sykdom, smerter og alt negativt. Så hadde det blitt mer negativt at venner gikk lei. 

Det er et valg! Jeg tar det valget hver dag, og ja noen dager holder det hardt, fordi smerter er svært store, men jeg kommer likevel aldri til å velge å ha fokus på det negative først og fremst, fordi det vil bare gi en negativ spiral angående alt. Å klare å se det gode og positive er hva som opprettholder at det fremdeles er mye å glede seg over. 

Anonymkode: 1abb6...e06

[AnonymBruker]

Livet er urettferdig. 

Samtidig, så er jeg sikkert på at mange av dere som sier at det har vært urettferdig i deres disfavør også har gode ting som mange hadde misunt dere. Som en annen skriver, man får det ikke bedre av å synes synd på seg selv. Ha medfølelse med deg selv, snakk til deg selv med varme og raushet, og så gjør noe med det du kan gjøre. Smerte er en del av livet. I stedet for å flykte fra det, ta små steg mot det livet du ønsker deg, for du har bare 1 liv, og du ble utdelt drittkort, men nå er du voksen, hva skal du gjøre med de korta du har? 

Jeg pleide å være bitter. Trodde jeg ikke kunne gjøre noe med livet mitt, og hadde mye tanker "hvorfor meg? hva har jeg gjort feil?" osv. Hjelpeløshet og meningsløshet var hovedtema i livet mitt. Nå har jeg tatt grep. Jeg gjør hver dag noe som får meg til å føle at jeg har påvirkningskraft på eget liv. Og det føles så mye bedre å tro at jeg kan påvirke livet mitt, ta ansvar, heller enn å sitte i offerrollen som jeg gjorde før. 

Det er deres valg. Vil dere sitte der som 60-åring/90-åring på dødsleiet og si "jeg fikk rett, jeg hadde et ræva liv", eller vil dere snu det? 

Anonymkode: a38ed...bca

[AnonymBruker]

De færreste går gjennom livet uten en eneste bekymring altså...Men noen viser det ikke, eller de takler det bedre. Sutring er uansett bare irriterende.

Anonymkode: bf494...148

[MortenMunkholm]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2023 den 21.33):

Vi som sliter med kroniske plager, enten fysiske eller mentale. Altså plager som hemmer oss fra å leve "normale" liv som mange andre nyter. Noen går gjennom livet uten helseproblemer av noe slag, andre lider i mange år, også tar livet slutt.

Onkelen min fikk hjerneslag da han var vel rundt 48-49, og etter det ble han avhengig av hjelp. I over 30 år led han, da han var 58-59 så kunne han ikke engang gå på do selv lenger.

Fantasisk fyr, men led store deler av livet.

Anonymkode: ff721...205

Var det spørsmål her et sted som jeg har oversett?

Eller har du alt konkludert og dette var bare til info?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2023 den 21.42):

Enig! Jeg er en av de som har det dritt både fysisk og psykisk. Synes det er urettferdig at det skulle skje meg. Føler at alle rundt meg svever på en rosa sky, mens jeg råtner nede i en mørk kjeller. 

Anonymkode: 5b2d0...58b

Hvis du virkelig tror at alle andre svever på en rosa sky så tar du veldig feil. Og det høres ut som om du tror at det bare er deg som har problemer.

Anonymkode: bf494...148