HVORFOR ER DETTE GALT?

[Gjest christineemily]

Jeg har en venninne som har svært mye å slite med. Dette slår seg bla.a. ut i alvorlige psykiske og psykiartiske symptomer som hun får behandling for. Hun har tre barn mellom ett og ni år. Vi i omgangskretsen, nabolaget og de i familien har jo i årevis sett at barna ikke har det godt, og det har lenge vært et tema blandt flere at noen burde ta en telefon et "visst sted". Dette grunnet måten hun behandler barna på både verbalt og fysisk. For eksempel: Hvem sier vel til datter'n

sin når hun kommer hjem etter å ha vært borte fra foreldrene et døgn og vil ha kos av mamma'n sin: "kom deg vekk, jeg blir kvalm av deg!" Og hvor normalt er det å løfte ungen opp etter håret, eller å dytte han ned i asfalten med vilje fordi man ikke orker skrikinga hans... Vi burde vel ha sagt i fra om tilstandene i denne familien for lenge siden. Faktum er at folk kvier seg fryktelig for det! Til mitt eget forsvar kan jeg si at jeg selv ble plassert i fosterhjemsomsorg som 6-åring, etter ett år på barnehjem, og da jeg var 18 fikk jeg vite at barnevernet hadde gjort en feil!!! Min biologiske mor skulle aldri ha mistet omsorgen! Så jeg ringer ikke akkurat den nemnda med det første. Men det som fikk begeret til å renne over for meg var da jeg på et besøk hos denne venninna ble vitne til at hun under et raserianfall pga en knust vase kasta 1-åringen sin i veggen! Så jeg ringte barnevernet, og det er nå satt igang en kjempeprossess. De fleste er selvfølgelig helt enig med meg, og sier de skulle ønske de hadde hatt mot til å gjøre det selv for lenge siden... Men det som virkelig forundrer meg er alle de negative reaksjonene jeg har fått! Endel felles venner har snudd meg ryggen, - og sier det er utolig at jeg kunne legge sten til den allerede enorme byrden hun har. Og om jeg virkelig tror barna får det bedre ett annet sted, osv... I nabolaget har også reaksjonene vært delte. At " Det skulle ikke vært lov å øddelegge et menneske sånn" er noe jeg har fått høre. Men skal hun få lov å ødelegge barna sine da??? Nei, jeg står for det jeg har gjort!

[Gjest Bellatrix]

Jeg synes du gjorde noe veldig bra. Barna trenger omsorg og trygghet, det får de ikke hos denne moren.

[LilleBille]

Det er viktig at vi som ser at barn blir mishandlet eller ikke har det godt bryr oss.

Barna - og moren - har da mulighet til å få hjelp.

Godt det er noen som bryr seg.

Og de som mener at du har lagt en sten til byrden .. hva tenker vel de om hvordan barna har det. Barna MÅ være det viktigste uansett!

[Gjest Piper]

Helt greit at du står for det, og det syns jeg du skal gjøre også. Men er det ingen av dere som har tenkt på å hjelpe til litt, i stedet for å være "se"? Eller har dere kanskje prøvd å hjelpe selv?

Det er jo ikke sikkert hun mister barna, men det kan hende hun får den hjelpen hun har behov for. Beklageligvis er det enkelte som ikke våger å spørre om hjelp, og da kan det gå så langt som dette.

Men så lenge barna ikke har det bra, syns jeg det var riktig av deg.

[Gjest Pet]

Jeg synes det er riktig det du har gjort, men hvorfor vet alle at det er du som har levert inn bekymringsmelding? Man kan vel være anonym når man gjør det?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde gjort det samme som deg. Å kaste barnet i veggen, og det andre du beskrev hører ikke hjemme noen steder.

Det kan være at hun er så psykisk utslitt at hun er på randen, men da er det på tide at både hun og barna får hjelp.

Noen vil alltid være uenige med deg, så ikke bry deg om dem. Det finnes folk som elsker intrigier og gjerne vil gjøre ting enda verre enn de er fra før. Da du ringte bv, fikk de sjansen og benyttet seg av den.

Men da har du jo sett hva de er laget av.

[Gjest Gjest]

Poenget er vel ikke at de skal ta barna vekk fra hjemmet, men at moren skal få hjelp til å klare hverdagen, eller? Trodde BV jobbet for å få hjemmet til å funke.

[Gjest Gjest]

Synes det er flott at du har tatt tak i dette og kommet med bekymringsmelding til barnevernet!

Barnevernet er til for å hjelpe og gjøre det beste for barna. Det høres ut som de "vennene" som snur deg ryggen er mer opptatt av hvordan mor har det! Det handler ikke om å legge sten til byrden men å tilby denne moren hjelp. Går det så langt at barna må flytte ut av hjemmet blir ikke dette gjort uten videre!

[søndagsengel?]

Jeg mener du har gjort det rette (utfra det du beskriver her). Det er tøft av deg å ta den beslutningen, og å vise at du står for det du har gjort. Barneverntjenesten skal jo gjøre det de kan for å gi den nødvendige hjelpen familien trenger for å takle situasjonen de er i (gi barna best mulig omsorg), framfor å flytte barna ut av hjemmet. Nå har du gjort ditt, også er det opp til barneverntjenesten å avgjøre hva som skjer videre.

Endret 16. desember 2005 av søndagsengel?

[Ann Mari]

Jeg synes helt klart at du har gjort det som er riktig. Dette er barn som trenger trygghet og omsorg, og det er ikke denne mamman i stand til å klare på nåværende tidspunkt. Dine "venner" som synes du har lagt sten til byrden er ikke venner i mitt hode. Synes du har vært flink og tøff, og at du har gjort det eneste som er rett.

Du har min fulle støtte

[loffen]

Synes det du har gjort er helt riktig!! Flott at noen tør vise at de bryr seg. Ikke bry deg om dem som sier du har lagt en sten til byrden. Hva hadde de tenkt å gjøre da? Bare snakke om det? Hvis hun allerede får hjelp psykisk og det ikke hjelper noe særlig, er det på tide at noen tenker på barna. De er viktigst.

Folk som kjenner deg burde også forstå at dette ikke er noe du gjør uten å tenke deg om!

Synes forøvrig det er merkelig at man ikke kan være anonym. Det gjør det jo mye værre for folk å melde fra til BV om barn som trenger hjelp!

Vit at du har gjort det rette!

[prinsessa]

Jeg og syns du har gjort det rette. Det er ikke deg som har tatt barna fra venninden din. Det eneste du har gjort er å gi beskjed til barnevernet om at ikke alt er helt bra etter dine synspunkter.

Barnevernet kommer til å se på familien og etter fagelig vurdering bestemme hva som skal skje.

Syns det er kjempefint det du har gjort, du sier også at moren har psykiske problemer, så nå kan hun kanskje få hjelp med disse og bli frisk mens barna blir tatt hånd om.

[Gjest gjest1]

Jeg tror at i det øyeblikk foreldrene motsetter seg barnevernets inngripen på grunn av bekymretmelding, så må den som har anmeldt stå frem og fremlegge sin side av saken. Dette er vel for å forhindre at folk kan melde i hytt og pine bare på jævelskap.

Jeg synes du gjorde det eneste rette - det heter barnevernet, og de jobber FOR barna, ikke MOT foreldrene. Viktig å huske.

[Gjest Dalwhinnie]

Ut fra det du skriver her, synes jeg det høres ut som du har gjort det rette. Du har gjort dette for barna, ikke mot henne.

[Belit]

Jeg synes også du har gjort det rette. Og jeg synes det er ekstra voksent å ikke ringe inn en anonym melding, men stå for det du mener. Du kan insistere på å være anonym, men det vanskeliggjør saksbehandlingen tror jeg.

Generelt mener jeg folks terskel for å "legge seg oppi ting de ikke har noe med" ofte er for høy. Hvis foreldrene svikter og ingen andre voksne bryr seg (med/om, kall det hva du vil) så er det INGEN som stiller opp for barna! INGEN! Det er virkelig ikke høyverdig å sette sin egen beklemthet eller foreldrenes eventuelle fornærmelse over barnas ve og vel. Og barnevernet går dessuten bare helt unntaksvis til tvungen omsorgsovertagelse.

Jeg håper jeg vil være like sterk og ha like mye ryggrad som deg hvis jeg møter en lignende situasjon en gang!

[Gjest Gjest]

Jeg gjorde noe lignende med en leieboer vi hadde i nabolaget. Mange utrolige episoder som innvolverte en 2 åring. Men jeg fikk melde det inn som anonym, og det var jeg veldig glad for. Det viste seg nemlig at hun var innvolvert i noen lysskye forretninger og han som eide huset fikk en del trusler om både det ene og det andre etter at barnevernet kom og tok barnet fra henne. Hun var sikker på at det var han som hadde gjordt det. Men i dette tilfelle var barnet borte fra henne i 1 uke og etter dette fikk de god oppfølging fra bv og de har det veldig godt sammen nå.

[Gjest Miloine]

Ville ha gjort det samme som deg.

Jeg har nesten gjort det samme som deg, men her var det ikke fysisk vold mot barnet, men psykisk.

Jeg tok kontakt med læreren hans (når jeg syntes grensen var nådd), som igjen tok kontakt med B.V. (skolen hadde sine mistanker de også)

Både læreren og jeg var med på møte hos B.V.

Før dette ble gjort var det flere lærere som hadde snakket med henne om å la sønnen gjøre ting på egen hånd.

Jeg snakket med henne jeg også, flere ganger.

Moren lot aldri sønnen sin gjøre noe på egen hånd.

en ting er små barn, men når barna begynner å bli store og "selvstendige" da...

Han levde/lever som i et fengsel.

Han fikk ikke lov til å gå ut uten moren.

Hvis han fikk lov, måtte de bare være i bakgården så hun kunne se dem fra balkongen.

Han kunne ikke komme på besøk hos noen venner uten at hun ble med.

Ikke bursdagsselskaper heller.

Jeg sa til henne at jeg kunne hente han og følge han hjem igjen - men nei, helt uaktuelt så lenge hun ikke kunne være med.

Når sønnen min ringte på å spurte om han ville være med ut eks. å sykle, sa hun at han ikke var hjemme - selvom sønnen min så denne gutten i vinduet.

(jeg ble med en gang, satt i bilen sånn at jeg kunne se det selv at sønnen satt i vinduet når sønnen min spurte etter han)

Enten så var svaret hennes at han ikke var hjemme, ellers så var svaret at han var syk.

Det var helt greit at sønnen min kunne være inne hos dem, men da ble de "overvåket" av moren

Hvis sønnen min fikk være inne hos denne gutten, satt hun alltid på rommet sammen med dem.

På sommeren fikk han bare være på balkongen hvis moren ikke hadde tenkt seg ut.

Hvis vi (jeg, min venninne,samboeren min og min sønn) skulle dra eks. på Gressholmen for å bade, fikk han ikke lov hvis hun ikke fikk være med osv. osv..

Det samme gjalt kino, turer o.l.

Gutten er i dag 14 år, og moren lar han fortsatt ikke få være ute uten henne.

Han går på ungdomsskolen og hun følger han og henter han.

Han får fortsatt ikke gå noen steder uten henne.

Dette kaller jeg barnemishandling selv om det ikke var snakk om vold.

Vet egentlig ikke hva slags ordning/oppfølging moren har fått av B.V. men andre foreldre jeg har snakket med som har barn på samme skole som denne gutten, sier at hun er sånn enda mot gutten sin.

Gutten er "helt ødelagt"

Syns synd på gutten, men jeg har prøvd.

Så til deg christineemily (trådstarter)

Jeg syntes det var det eneste riktige du gjorde, nå får nok både moren og barna det bedre.

De som har vendt deg ryggen nå er nærmest som "hyklere" å regne - de snakket jo om at noe burde gjøres, men det var du som tok initiativet.

[Gjest Gjest]

je gvil takke på vegne av alle barn inkl meg som har blitt reddet av slike som deg, som bryr seg..bedre det en alle de som velger og se andre veien .. barn blir skadet for livet pga av slike..æsj..

[Gjest Gjest]

Du gjorde det helt rette.

Ja barna får det garantert mye bedre.

Mitt barn måtte i fosterhjem,og det var det beste som kunne skje.

Når man forstår problemet går det ann å jobbe seg fremover å få barnet/barna tilbake.

Ungen kom til meg 3,5 år senere.

Noen idyllisk situasjon er det jo ikke, men min stolthet blindet meg så jeg ikke så behovet til barnet.

Men når barnet var borte,hvor var stoltheten da????

Stoltheten min flytta til meg som sagt 3,5 år senere.

Så du gjorde det rette. slapp helt av.

[viren]

Alt for få er tøffe nok til å si fra. Jeg ser at enkelte mener at man først burde hjelpe voksenpersonen men : barna må gå foran, de kan ikke ta vare på seg selv.