Hensyn når jeg er på diett

[AnonymBruker]

Jeg må gjøre en endring i livet mitt. Og har derfor meldt meg på livsstilsendring kurs og går på diett / kur. Er et opplegg på 16 uker, som er inndelt i ulike faser. En gang i uken veiing, teori og litt trening osv. Fint opplegg.

Samboeren min sier han støtter meg, spør hvordan det går osv..

Men jeg opplever det som veldig vanskelig, spesielt i helgene. Han er over gjennomsnittet interessert i mat og drikke. Så når helga kommer skal han ha ei øl etter jobb, så ei øl til etterhvert. Deretter noe god mat, men en matøl eller par glass vin. Hvis han ikke er for trøtt så vil han avslutte kvelden med en kopp kaffe og baileys, portvin, dessertvin.  Noe sjokolade og chips hører helga til. Og selvsagt god mat. Dette er hans interesse.

For min del er det bare utrolig vanskelig. Jeg føler han er teit som ikke kan ta hensyn når jeg virkelig må ta denne endringen og har en tøff og hard jobb å gjøre. Jeg hater å se at han spiser biff og drikker rødvin. Hadde trodd han ville ta mer hensyn. Er ganske skuffa. 

Tenkte selvsagt ikke at han skulle behøve å spise salat med meg hele tiden. Men, hadde kanskje håpet på en mellomting. Ar støtten ikke bare kom i form av ord, men at han kanskje ikke måtte drikke både fredag og lørdag. At han ikke må ha rødvin. At han ikke må spise det beste hele tiden. At for denne perioden kunne han ofre litt han også.

Jeg trenger denne endringen. Helsemessig. Jeg veier alt for mye. Men han er normalvektig.. og burde få lov å gjøre som han ville... det er jo hans interesse..  

Er bare så utrolig lei meg og skuffa. Men vet ikke om jeg har rett til å være det.. 

Jeg ville automatisk tenkt at jeg i solidaritet skulle la være å spise godteri forran han. Kutte på alkoholen, ikke både fredag og lørdag. Og kanskje bare to øl.. ikke vin.. at jeg spiste mat som kunne kombineres med hans, eller med en vri. Ikke samme mat altså. Men noe lignende. 

Huff. Er jeg fæl? 

Dette er bare så beintøft.. Se på han som spiser og drikker akkurat som normalt. Ingen hensyn. Ingen tanke. 

Mest lyst å gråte litt akkurat nå.. Men tror kanskje jeg overreagerer litt.

Anonymkode: 792d4...32c

[AnonymBruker]

Skjønner at du syns det er tøft, men det er su som må gjøre endringen og ikke han. Du må lære deg å motstå fristelser og forstå at andre kan spise det du ikke kan. Like så greit å begynne med det nå enn om et par uker.

Anonymkode: 1278a...26e

[AnonymBruker]

Hadde du mistet et ben så kunne du ikke nektet han å gå i trapper…

Du må bare bite tenna sammen og gjøre den endringen DU trenger å gjøre.

Anonymkode: 52f0b...88f

[anon01]

Du skriver ikke hvilken diett du går på. Jeg gikk på streng lavkarbo diett med maxgrense på antall kalorier om dagen. Jeg spiste ganske ofte biff, så biff burde du kunne spise uten problem. Men vel og merke uten den rødvinen.

 

For å komme til poenget, jeg synes du overreagerer litt. DU er den som vil gjøre en endring med DEG. DU er den som går på diett og kurs. Ikke han. Ja, han kan kanskje være ett medmenneske og ikke stappe sjokoladen i fjeset på deg, men du er faktisk den som må tåle å stå i alle kampene om ditt eget kosthold. Dette gjelder på matbutikken med godterihyller, restauranter med både desserter og god kaloririk mat. Lunsjen/fredagskake på jobb etc..

 

[AnonymBruker]

Du kan ta deg et glass vin, en sjokoladebit og biff. Men ikke hver dag og ikke i store mengder.

Se på det som trening. Du må lære deg til at noen ganger kan man ikke spise absolutt alt. Fristelser vil alltid være der uavhengig om det er i hjemmet eller borte på besøk. 

Er det slik hver dag eller bare helgene? 

Bit det i deg. Det blir lettere etterhvert.

Anonymkode: 41d63...158

[AnonymBruker]

Jeg er så glad for at jeg har en mann som er like opptatt av dette som meg 😅 Med det sagt så kan du egentlig ikke kreve eller forvente noe av han. Men jeg er enig i at det er litt lite… sosialt? Går det an å snakke med han om det? Rett og slett si at du selvsagt ikke skal legge føring på hva han spiser, men at du akkurat nå har det litt vanskelig med å gjennomføre opplegget ditt, og om han kunne hjulpet deg litt ved å spise utenom når dere er hjemme? Ville dog vært litt enklere om hans kosemat var sjokolade enn biff liksom. 
 

Uansett, når du ikke inne så ville jeg kanskje sørger for å fjerne meg litt når han  var i det moduset. Det høres jo ikke ut som at dere spiser sammen uansett? HVs med å gå deg en tur, trening, ta et bad, sette i gang med et hobbyprosjekt eller liknende? 

Anonymkode: 22ff5...a04

[AnonymBruker]

Har du snakket med han om det? Det er faktisk ikke sikkert han tenker så langt. Ikke si at han ikke får lov, men si at du syns det er utfordrende med så mange fristelser. Ønsker deg lykke til med livsstilsendringen!!

Anonymkode: 76575...de5

[AnonymBruker]

Jeg synes han er drit kjip. Ser noen over skriver du må mot fristelser. Vel, det må du, men det første man gjør når man endre livsstil er jo og kaste all gammel dritt ( hvorfor har du ikke gjort det? ) fordi hjemmet bør være trygt. Altså, han kan da spise og drikke hva pokker han vil, men han gjør det ikke i deres hjem , i samme rom som deg, foran deg? Om han er dum eller drittsekk vet jeg ikke, men spør han ? Nei, du overreagerer ikke. 

Anonymkode: a3c18...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hadde du mistet et ben så kunne du ikke nektet han å gå i trapper…

Du må bare bite tenna sammen og gjøre den endringen DU trenger å gjøre.

Anonymkode: 52f0b...88f

Litt av en sammenligning..  hvis benet hennes hadde vokst ut av det, så ja. Sånn er det jo ikke. Hun prøver og gjøre noe viktig for helsen, han saboterer, 

Anonymkode: a3c18...4cb

[AnonymBruker]

Du har kanskje kost deg med masse god mat litt mere enn mannen din? Du har spist for mye,han kan ikke straffes for det. Det at du fokuserer på at dette er et 16-ukers løp,sier jo alt.... En endring av livsstilen din skal være for resten av livet. Tenkt at du må legge deg på en linje du kan leve med lengere enn 4 mnd

Anonymkode: 02018...230

[AnonymBruker]

Jeg reagerer mer på mengden alkohol han drikker alene.....

Anonymkode: 69573...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg må gjøre en endring i livet mitt. Og har derfor meldt meg på livsstilsendring kurs og går på diett / kur. Er et opplegg på 16 uker, som er inndelt i ulike faser. En gang i uken veiing, teori og litt trening osv. Fint opplegg.

Samboeren min sier han støtter meg, spør hvordan det går osv..

Men jeg opplever det som veldig vanskelig, spesielt i helgene. Han er over gjennomsnittet interessert i mat og drikke. Så når helga kommer skal han ha ei øl etter jobb, så ei øl til etterhvert. Deretter noe god mat, men en matøl eller par glass vin. Hvis han ikke er for trøtt så vil han avslutte kvelden med en kopp kaffe og baileys, portvin, dessertvin.  Noe sjokolade og chips hører helga til. Og selvsagt god mat. Dette er hans interesse.

For min del er det bare utrolig vanskelig. Jeg føler han er teit som ikke kan ta hensyn når jeg virkelig må ta denne endringen og har en tøff og hard jobb å gjøre. Jeg hater å se at han spiser biff og drikker rødvin. Hadde trodd han ville ta mer hensyn. Er ganske skuffa. 

Tenkte selvsagt ikke at han skulle behøve å spise salat med meg hele tiden. Men, hadde kanskje håpet på en mellomting. Ar støtten ikke bare kom i form av ord, men at han kanskje ikke måtte drikke både fredag og lørdag. At han ikke må ha rødvin. At han ikke må spise det beste hele tiden. At for denne perioden kunne han ofre litt han også.

Jeg trenger denne endringen. Helsemessig. Jeg veier alt for mye. Men han er normalvektig.. og burde få lov å gjøre som han ville... det er jo hans interesse..  

Er bare så utrolig lei meg og skuffa. Men vet ikke om jeg har rett til å være det.. 

Jeg ville automatisk tenkt at jeg i solidaritet skulle la være å spise godteri forran han. Kutte på alkoholen, ikke både fredag og lørdag. Og kanskje bare to øl.. ikke vin.. at jeg spiste mat som kunne kombineres med hans, eller med en vri. Ikke samme mat altså. Men noe lignende. 

Huff. Er jeg fæl? 

Dette er bare så beintøft.. Se på han som spiser og drikker akkurat som normalt. Ingen hensyn. Ingen tanke. 

Mest lyst å gråte litt akkurat nå.. Men tror kanskje jeg overreagerer litt.

Anonymkode: 792d4...32c

Det er ditt ansvar og han burde fint få lov til å spise og drikke det han måtte ønske 😁

Anonymkode: 2d8e2...02d

[Fremmed fugl]

TS,

Har han også et vektproblem?

Hva er planen din når du er ferdig med disse 16 ukene?

Tror at dere som par bør finne en vei til et felles mer helsebringende liv som fungerer over tid.

[Embla Othea]

Din helse er DITT ansvar. Du kan ikke be de rundt deg om å ta hensyn når du er på diett - du må lære deg å motstå fristelser.

[Haddy]

Jeg var sammen med en mann som hadde dessert-buffet hver dag etter middag. Jeg begynte etterhvert og spise mer søtsaker. Ble vanskelig å motstå, så jeg har forståelse for TS.

Kan du snakke med ham om dette ? Hvor vanskelig det er for deg. En god mann bryr seg og tar hensyn.

Synes det er en god ide å lage middag sammen, og tilpasse etter begges diett.

[AnonymBruker]

Kan du ikke heller gå rett på slik du ser for deg å leve etter at 16.ukers perioden er over? Både når det kommer til hverdag og helg, familieselskap og bryllup, venninnekvelder og høytider? 

Det er det eneste som vil fungere på sikt. 

Anonymkode: d57a8...1bd

[AnonymBruker]

Skjønner deg kjempe godt men er dessverre ikke slik at sambo må legge om livet sitt fordi du ønsker det. Du må nok stå sterk i deg selv der og eventuelt vil han spise sunnere mat når han ser du går ned i vekt økt energi og mye annet. Ikke ta sorgene på forskudd 

Anonymkode: 1fc6e...5f4

[AnonymBruker]

Skjønner det er kjipt.

Men tenk på det slik alkoholikere må:

Det vil være jobbseminarer, sosiale sammenkomster osv hvor alkohol både er i rommet og gjentakende tilbys.

Det du skal øve på nå er det mest vanskelige: å si NEI.

Og av personlig erfaring: supervanskelig, og man må gjøre det hele tiden.

Når du eventuelt når målvekta må du jo fortsette å si nei - ellers går alt på igjen 🤷‍♀️

Og han kan jo ikke slutte permanent med alt fristende.

Så….dette her er nettopp det øvelsen består av. 

Anonymkode: 2f8ed...d4e

[AnonymBruker]

Det er helt riktig det som folk sier over her: Du må lære deg å si nei.

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg for noen år siden. Jeg har en samboer som elsker å kose seg på kvelden, men ikke bare i helgene. Hver eneste kveld spiser han en stor pose potetgull, i tillegg til smågodt, sjokolade og brus. Han kan ta fra en to-liters isboks og spise opp hele, og han heller gjerne ei pakke med peanøtter oppi. En gang la jeg inn alt han spiste på en dag, på en sånn kaloritelle-app som jeg har. Da kom jeg fram til at han spiser rundt 5500 kalorier daglig. 

Samboer er heller ikke overvektig. Han har en tung fysisk jobb, og er veldig aktiv på fritiden. Og mest sannsynlig så har han en vanvittig forbrenning, men så er han jo også mann. Og vi kvinner, vi er ikke lagd på den måten. Jeg kan ikke innta halvparten av hans daglige kalorimengde engang, ikke 2500 kalorier engang, uten å rase opp i vekt. 

Og det var akkurat det som skjedde. Jeg var relativt slank da vi møttes, veide 60 kg. Etter noen år sammen hadde jeg lagt på meg nesten et ekstra menneske, og var oppe i over hundre kilo. Jeg er like aktiv som han på fritiden, har en relativt aktiv jobb, men det ble rett og slett for mye "kos". Jeg har aldri drevet med godteri hver kveld før jeg møtte ham, og det ble jo åpenbart at jeg ikke kunne drive med det lenger. 

Dette var noe jeg måtte kutte ut. Han kan fint ha den livsstilen, men jeg kan ikke det.

Så jeg la om kostholdet, og kuttet ut kveldskosen. Og akkurat som deg, så irriterte jeg meg grønn over at han satt og dyttet i fjeset. Det føltes så hensynsløst, for der satt jeg og hadde så innmari lyst på det godteriet og den pizzaen han lagde seg til kveldsmat. Sulten romlet i magen og jeg prøvde alt jeg kunne å være sterk, mens han prøvde å dra meg utpå, slik jeg følte det. 

Men han derimot, han følte det ikke sånn. For han har aldri opplevd å prøve å avstå fra fristelser. Han har aldri kjent på sulten, eller søthungeren, eller følelsen av å nekte seg noe man har lyst på. Han har jo alltid bare stappa i seg det han vil ha. 

Det hjalp jo å snakke sammen. Da forstod han hvordan det føltes for meg. Og han prøvde faktisk i solidaritet å spise suppe og knekkebrød sammen med meg, men han måtte gi seg etter 3 dager da han nesten svimte av. 

Vi er jo forkjellige, menn og kvinner. Vi kan ikke spise det samme. Etter dette ble jeg mye mer bevisst på å tenke det, ved hvert eneste felles måltid, at vi skal jo ikke ha samme mengde mat. Vi har ikke samme forbrenning, vi er ikke samme kjønn. Han er vel 30 cm høyere enn meg, og mye muskler, og med en vanvittig forbrenning. Så jeg begynte å sammenligne middagsporsjonene mine med hans også. Hvis han tok tre poteter, så burde vel jeg klare meg med én. Hvis han tok en øse med saus, så burde vel jeg klare meg med et par spiseskjeer. Hvis han forsynte seg to ganger av gryteretten, så burde vel jeg klare meg med en porsjon. Og hvis han spiser fire brødskiver til kvelds, så burde jeg klare meg med to. 

Og hvis han trenger en ekstra middag til kvelds, altså to middager om dagen - så burde jeg klare meg med én. 

Og kveldskosen; den må jeg faktisk skippe. Hvis han spiser godteri fire kvelder i uka, så får jeg klare meg med én kosekveld. Eller alternativt ingen, i en vektreduseringsfase. 

Dere kan aldri spise det samme igjen. Ikke senere heller. Det er faktisk forskjell på kvinner og menn, selv om samfunnet strekker seg etter kjønnsløse normer. Vi er ikke like, og vi kan ikke spise det samme til hvert måltid.

Jeg måtte virkelig øve meg på å tåle at noen sitter ved siden av meg og gomler i seg. Det er noe med den sosiale intelligensen vår tror jeg, flokkinstinktet, som gjør at nettopp det er veldig vanskelig. Men etter en god del trening, så klarer jeg det fint. Og det kan du også trene deg opp til. Du må bare tåle at han spiser uten at du gør det, og minne deg selv på at dere er forskjellige. Noen kvelder kan du gå ut og gå deg en tur når han begynner å spise. Andre kvelder kan du lage deg sunne grønnsakstrimler og yoghurtdip. Og noen kvelder kan du øve på å tåle at han spiser uten at du gjør det. Det er sånn det må være framover uansett.

Jeg gikk ned alle mine ekstra kilo tilslutt. Men jeg måtte jo legge om tankegangen. Lære å si nei, både hjemme og i alle andre sosiale settinger. Pliktspising av kake fordi noen andre har bakt, det må man også slutte med, hvis man driver med det. Høflighetskake på besøk - det må du si nei til. Se på dette som en mental øvelse, hvor du trener opp din egen viljestyrke og øver på grensesetting i forhold til sosialt underbevisst press. Se på det som en liten løsrivelse fra ur-flokkinstinktet i deg selv. 

Lykke til, dette klarer du. 

 

Anonymkode: 66ca6...faf

[AnonymBruker]

Du kan jo fint spise og drikke det samme som ham? Så lenge det er små nok porsjoner.

Anonymkode: f079b...e8d