AnonymBruker Skrevet 13. januar 2023 #1 Skrevet 13. januar 2023 Samboer har mye å tenke på om dagen. Jeg lytter, spør og viser interesse for det som skjer. I dag ringte min far meg om noe som fikk meg litt urolig. Jeg svarte han og ble satt ut av spill. Jeg har mye å gjøre på jobb også, men sjonglerte litt. Etter jobb står samboer i døråpningen til stuen der jeg sitter og jeg forteller at faren min har ringt og hva det gjelder i korte trekk. Mens jeg snakker går han unna mena han tygger på noe og blir bare borte. Jeg spør høyt " hører du hva jeg sier". Han sier " jaaaaada. Men jeg har nok med mitt eget" Jeg har en veldig slitsom mor, og en slitsom venninne som deler mye, men å snu ryggen til noen som snakker om noe sårbart, det faller meg ikke inn. Kjenner ingen andre som gjør dette heller. Det er ikke første gangen, og det får meg til å føle meg dum Anonymkode: 1d0a2...95c
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2023 #2 Skrevet 13. januar 2023 Fra fjellvettreglene: Det er ingen skam å snu. Anonymkode: a9f74...2cd 1
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2023 #3 Skrevet 13. januar 2023 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Fra fjellvettreglene: Det er ingen skam å snu. Anonymkode: a9f74...2cd Det kjente visst samboeren til, ære være han for det. Hadde rømt laaaaangt. Anonymkode: 12037...378
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå