Noen som har barn med en narsissist?

[AnonymBruker]

Har en god venninne som dessverre har havnet i denne situasjonen. Barnefar gjør hva han kan for å lage problemer og krangel. Lurer på om andre har tips til hvordan man kan håndtere slike mennesker i en situasjon hvor man er nødt til å ha kontakt med dem? 

Anonymkode: 1da15...df9

[AnonymBruker]

Hmm. Spørs jo i hvilke grad han er narsissist. Jeg har barn med en som har visse trekk, og ekstrem mangel på empati. Er mye av det følelsesmessige aspektet ved å ha barn som hviler aleine på mine skuldre, og vi samarbeider bra. Men han forstår ikke helt min side av saken alltid. I begynnelsen etter bruddet var ting mer ampert og vanskelig, men jevnet seg ut nå. Kan jo være det blir bedre etter hvert? Hvis ikke så er familievernkontoret en fin plass å starte. 

Anonymkode: d5781...ec2

[AnonymBruker]

Ja dessverre… 5 år siden jeg gikk fra han og det er et helvete som aldri vil ta slutt. 
 

Noe av det jeg har lært meg er:

- minst mulig kontakt utover det nødvendige (vi kommuniserer på e-post)

- korte tydelige svar uten følelser 

- ikke prøv å forklare eller tenk at han vil endre seg hvis du bare får han til å forstå, det gjør bare ting vondt verre

- tydelige skriftlige avtaler

- før logg over hendelser, men ikke bruk for mye tid og energi til å kverne på det. Ha en bok eller perm du kan skrive ned ting så har du det liggende i tilfelle det blir en sak i fremtiden  

- husk at han vil bruke alt du sier og gjør imot deg, vri og vende på ting. Vær forsiktig med hvor mye du deler med narsissisten

- blir han plutselig ekstremt vennlig så pønsker han nok på noe. Ikke tro at han plutselig har endret seg  

- narsissisten ønsker oppmerksomhet. Ikke gi han det!!

- ikke vær for tilgjengelig og aldri svar på meldinger/e-post umiddelbart etter å ha lest de. Vent minst 1 time dersom det ikke er noe akutt, på den måten får du roet ned følelsene litt så det ikke skinner igjennom i svaret ditt.

- ha en person å snakke med, en du kan tømme ut frustrasjon til
 

Jeg har vært i en rettssak med min eks og det slo helt feil vei. Han er manipulerende og fikk sakkyndig til å se på det som at jeg var slem mamma som prøvde å ta fra han barnet. Saken endte i forlik med delt omsorg og med en felles forståelse om at jeg styrer min hverdag og han styrer sin… det siste burde jeg fått tydelig nedskrevet i avtalen for han blander seg fortsatt opp i min hverdag og hindrer meg i å leve mitt liv sammen med barnet…. Jeg burde egentlig aldri gått med på avtalen for etter den har han vært verre enn noen sinne  

Nå sitter jeg rolig i båten og venter på at han skal ta saken til retten igjen, for det er det han vil. Han vil nemlig bestemme alt… hans syn på samarbeid er «du gjør som jeg sier», så bestemmer han seg for noe og jeg sier nei, så er det jeg som ikke vil samarbeide  i hans øyne. Ingen villighet til å møtes på midten eller slippe opp på sine krav. dersom noen andre er enige i mine synspunkter så tar de (i følge han) parti og han er konsekvent uenig i alt jeg kommer med

Min største sorg oppi alt dette er at den gale mannen som prøver å umyndiggjøre meg ovenfor barnet mitt, ikke er barnets biologiske far, men adoptivfar 😕  det positive med dette marerittet er at jeg har lært meg å styre unna denne type menneske og jeg har hatt en enorm selvutvikling  

 

Anonymkode: b43a6...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hmm. Spørs jo i hvilke grad han er narsissist. Jeg har barn med en som har visse trekk, og ekstrem mangel på empati. Er mye av det følelsesmessige aspektet ved å ha barn som hviler aleine på mine skuldre, og vi samarbeider bra. Men han forstår ikke helt min side av saken alltid. I begynnelsen etter bruddet var ting mer ampert og vanskelig, men jevnet seg ut nå. Kan jo være det blir bedre etter hvert? Hvis ikke så er familievernkontoret en fin plass å starte. 

Anonymkode: d5781...ec2

Jeg prøver konsekvent å unngå alle disse personlighetsforstyrrelses-trådene, men dette var faktisk et godt og informert svar!

Anonymkode: 00358...3e9