Jeg trenger hjelp for å bli en bedre mamma

[AnonymBruker]

Helt siden jeg ble mamma for 4 år siden, har jeg i perioder slitt veldig med å regulere meg. Jeg kan bli for sint, for hardhendt og sliter innimellom med å bevare roen og være denne trygge, stabile mammaen jeg ønsker å være.

Har forsøkt å ta opp dette med psykolog som jeg gikk til tidligere. Forklarte situasjonen, og lurte på om det var noe sinnemestringskurs eller lignende jeg kunne ta. Men sinnemestringskurs var visst ikke helt riktig for meg. Hun mente det var for de som hadde større problemer med temperamentet enn meg. Og det kan stemme.

Men likevel er det et eller annet i meg som jeg føler er feil. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal søke hjelp og veiledning. Her håper jeg dere kan hjelpe meg.

Jeg sliter tidvis med så dårlig samvittighet over å ikke være en god nok mor, og ønsker bare det beste for barnet mitt. Av og til sliter jeg bare så innmari med å ikke være en god nok mamma. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, jeg bare føler meg så overveldet til tider, at jeg bobler over og «mister det». Klarer ikke håndtere situasjonen på en god måte.

Anonymkode: ce0d9...f99

[fru Alving]

Bare for å si det sånn, det beste for barna er en god nok mor. Du trenger ikke være perfekt.

Når barna skal ut i verden møter de ikke på perfekt voksne eller perfekte forhold. De møter på urettferdighet, kort lunte og folk som har en dårlig dag.

Hvis de da har hatt perfekte forhold på hjemmebane så sliter de.

[AnonymBruker]

Hva med slike kurs som kommunen tilbyr foreldre? Vi får hvertfall tilbud via barnehagen hvert år! Har ikke deltatt selv men har hørt mye bra om kursene.

For det første er det viktig å ta vare på seg selv, for hvis du ikke har det bra så blir det vanskelig å sørge for at ungene har det bra. De legger merke til ALT, egentlig før du legger merke til det selv også.

For det andre så hjelper det å få mer kunnskap om barnets alder. Hvordan tenker de? Hvilke utfordringer har de? Da blir det lettere å forstå. Vi «sliter» litt med skikkelig raseriutbrudd, det går over stokk og stein fordi ungen ikke greier å kontrollere følelsene sine. Hadde jeg ikke visst dette så hadde jeg enkelt kunne kjeftet og satt ungen i en krok til det hele var over, men nå vet jeg at jeg må hjelpe ungen å forstå hvilke følelser som dukker opp og hvordan vi skal takle dem. Dermed kan jeg le av hele situasjonen (ikke foran ungen), fordi jeg forstår barnets utfordringer.

Så må man også få lov til å være sliten, barna må få erfare at også mamma eller pappa kan få nok. Det finnes ei grense en plass, og det er greit å miste det litt i blant. Vi er bare mennesker, vi er foreldre til våre barn og ikke pedagoger. Da er det også lov å gå tilbake til barna å si unnskyld, at det ikke var rett av mamma å si/gjøre det der men at noen ganger er man sliten og da får mamma nok når barnet gjør ditt/datt så kanskje dere kan finne på noe koselig isteden som «plaster på såret». 

Ta vare på deg selv for å kunne ta vare på dine ❤️

Anonymkode: 1809c...bbc

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen her og jeg tror ikke barn tar skade av at man er brå av og til hvis man skal sette det på spissen.
Regner med dere har koselige stunder også. 
Jeg synes det er synd at mange føler de er dårlige mødre fordi de kjefter på barnet sitt osv. Man skal selvfølgelig ikke være stygg og urimelig men noen ganger så må det faktisk være lov å bli skikkelig streng.

Det som kan hjelpe er å passe på at du får alenetid når du kjenner at du trenger det og viktig å innrømme etterpå til barnet at «beklager nå ble mamma veldig streng fordi ørene dine ikke virket» f eks hvis det var derfor det tipper over. En 4-åring forstår masse og bare vær ærlig.

Så lenge barnet får behovene sine dekket som mat, trygt hjem, kjærlighet og omsorg så kan jeg på hånden på hjertet si at du er ikke en dårlig mor! Alle kan ha perioder der man vil hive ungen ut vinduet i et lite sekund men vi er da bare mennesker vi også 🥰

Anonymkode: eafa1...021

[Heisann12345]

Du kan kontakte barneverntjenesten. De har mye godt å komme med, og fine kurs! Virkeligheten om barnevernet er sjeldent slik som nyhets-bildet viser. 

Det er også en nettside som heter littsint.no som er for foreldre som er i samme situasjon som deg. De har gratis nettkurs og foreldreveiledning.

Jeg skjønner veldig godt de andre kommentarene. Problemet er at det er ikke alltid like lett å bare sette følelsene til side, hvertfall skyldfølelse av å ikke være god nok. Det er vanskelig.

Endret 13. januar 2023 av Heisann12345

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Helt siden jeg ble mamma for 4 år siden, har jeg i perioder slitt veldig med å regulere meg. Jeg kan bli for sint, for hardhendt og sliter innimellom med å bevare roen og være denne trygge, stabile mammaen jeg ønsker å være.

Har forsøkt å ta opp dette med psykolog som jeg gikk til tidligere. Forklarte situasjonen, og lurte på om det var noe sinnemestringskurs eller lignende jeg kunne ta. Men sinnemestringskurs var visst ikke helt riktig for meg. Hun mente det var for de som hadde større problemer med temperamentet enn meg. Og det kan stemme.

Men likevel er det et eller annet i meg som jeg føler er feil. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal søke hjelp og veiledning. Her håper jeg dere kan hjelpe meg.

Jeg sliter tidvis med så dårlig samvittighet over å ikke være en god nok mor, og ønsker bare det beste for barnet mitt. Av og til sliter jeg bare så innmari med å ikke være en god nok mamma. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, jeg bare føler meg så overveldet til tider, at jeg bobler over og «mister det». Klarer ikke håndtere situasjonen på en god måte.

Anonymkode: ce0d9...f99

Spør helsestasjonen om de kan melde deg på COS kurs 😊

https://www.foreldresammen.no/om-coskurs?gclid=EAIaIQobChMIt_Pm57HD_AIVh_h3Ch34DwUGEAAYASAAEgJFXvD_BwE

 

Anonymkode: 02b33...4df

[Hjelpsom]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Helt siden jeg ble mamma for 4 år siden, har jeg i perioder slitt veldig med å regulere meg. Jeg kan bli for sint, for hardhendt og sliter innimellom med å bevare roen og være denne trygge, stabile mammaen jeg ønsker å være.

Har forsøkt å ta opp dette med psykolog som jeg gikk til tidligere. Forklarte situasjonen, og lurte på om det var noe sinnemestringskurs eller lignende jeg kunne ta. Men sinnemestringskurs var visst ikke helt riktig for meg. Hun mente det var for de som hadde større problemer med temperamentet enn meg. Og det kan stemme.

Men likevel er det et eller annet i meg som jeg føler er feil. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal søke hjelp og veiledning. Her håper jeg dere kan hjelpe meg.

Jeg sliter tidvis med så dårlig samvittighet over å ikke være en god nok mor, og ønsker bare det beste for barnet mitt. Av og til sliter jeg bare så innmari med å ikke være en god nok mamma. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, jeg bare føler meg så overveldet til tider, at jeg bobler over og «mister det». Klarer ikke håndtere situasjonen på en god måte.

Anonymkode: ce0d9...f99

Er helt utrolig at psykologen sa dette. De sinnemestringskursene som gjennomføres av Familievernkontorene er jo for slike som deg og meg(det finnes mange grader av sinne). Jeg er ikke voldelig og ikke tar jeg hardt i barna, Men får skikkelige sinneutbrudd og det kan føre til redsel for både barn og partner.

Se her om du finner et kurs som passer for deg eller kontakt ditt lokale kontor:

https://www2.bufdir.no/Familie/Kurs?_gl=1*htn2ep*_ga*MTAyMDU3MDA1MS4xNjcyODI0ODg4*_ga_E0HBE1SMJD*MTY3MzU5MTk5NC4xMS4xLjE2NzM1OTIwNTcuMC4wLjA.

[AnonymBruker]

Her sitter jeg med samme tanker. Jeg følte jeg klarte å håndtere førstemann ganske bra etter å ha fått behandling for fødselsdepresjon. Jeg lovde meg selv at jeg aldri skulle få flere barn. Så ble vi gravide med nr 2 med ett uhell, vi valgte å beholde siden det var 7 år siden førstemann. Jeg var i forkant å begynte å gå i behandling allerede som gravid, men det endte uansett i en lengre fødseldepresjon. På den tiden var ikke det cos-kurs i kommunen. Jeg kontaktet barnevernet, dem var inne på veiledning men fikk egentlig ikke noe nytte ut av det. Nå har dem endelig fått cos-kurs, så hsr meldt oss på det, men er lang ventetid. Jeg håper at jeg kan klare å snu som mamma etter det kurset. Jeg sliter med temperament, å har lett for å kjefte. Vi har selvsagt mest koslige stunder, men ofte kjefter jeg for småting, sliter med å møte barna på rett måte osv.. Spesielt når jeg er stresset har jeg lett for å kjefte, selv om jeg vet det gjør ting verre. 

Anonymkode: 3be1a...8da

[AnonymBruker]

Du er ikke alene 😁 alle har det slik men mange som ikke snakker om det.

Er man mor så skal man vare perfekt! I rollen men det er ikke helt sånn det virkelig er i realiteten. Du er den tryggeste og beste mamman til ditt barn 👩‍👦tillatt deg å gjøre feil er ikke noe galt å vise frem følelsene dine. Kanskje er det godt for barnet å se at mamma også kan bli lei seg eller sint. 

Tillatt deg å vare sliten å ligge litt lengere eller kanskje vente litt med husarbeidet 😊

Jeg er også en mamma jeg er ikke perfekt og ikke den skarpeste mamman i skuffen men jeg er en god mamma for min datter ❤ klemmene ifra barnet er bevis nok.

Anonymkode: 00fa0...a6e

[AnonymBruker]

Takk for mange fine svar, dere. Jeg skjønner det dere sier med at det holder å være en god nok mamma, men det er nettopp det jeg føler - at jeg ofte ikke er god nok. 

Eksempel:

I går bæsjet barnet seg med vilje ut i trusa for andre gang rett foran meg. Barnet har fått tydelig beskjed om å enten bæsje på do eller ta på seg bleie. Vi bæsjer oss ikke ut i klærne. Her har han vært flink en stund, frem til i går (har slitt en del med bleieslutt).

Da lot jeg følelsene og frustrasjonen ta overhånd, og jeg begynte å kjefte på han for at han hadde bæsjet seg ut. «Vi bæsjer ikke i trusa, når du kjenner du må på do, går du på do eller ber hvertfall om bleie. Du er for stor til å holde på med dette, jeg vil ikke se at du bæsjer i trusa igjen!», og var ganske streng i stemmen. 

Etterpå sa jeg unnskyld for at jeg ble så streng, og snakket rolig med han om at vi ikke kan bæsje oss ut i klærne. Problemet er at jeg sikkert fikk han til å føle skam over at han hadde bæsjet seg ut, noe som ikke var riktig av meg. 
 

Eksempel 2:

Barnet vil ikke stelle seg, og etter mye tull, tvinger jeg barnet til å stelle seg ved bruk av makt. Er ganske brå i bevegelsene og kjenner at det bobler inni meg mens jeg holder på. Samtidig kjefter jeg på barnet og sier at jeg ikke synes han oppfører seg noe fint nå, spør hvorfor han må være så umulig osv. Har også hendt seg at jeg har tatt tak i barnet i armen, sett han dypt inni øynene når jeg har blitt sint og sagt at «sånn holder man ikke på».

Dette var to eksempler jeg kom på nå, og selv vi har hatt noen slike episoder opp igjennom, har vi mange fine øyeblikk og ting går jo stort sett greit. Men så har vi dårlige dager innimellom, og dager hvor jeg virkelig sliter med å håndtere situasjoner på en god måte. Disse situasjonene tærer så fryktelig på meg, og jeg sitter med følelsen av å ikke være god nok.

Det verste er at jeg på en virkelig dårlig dag etter å ha blitt frustrert på barnet, fortsetter å kjenner på frustrasjonen i minuttene og kanskje timene etterpå. Jeg prøver jo å ta meg sammen, fordi jeg merker at jeg reagerer feil, men det er ikke alltid jeg har lyst til å gi barnet en klem etterpå og si unnskyld. Noen ganger kan jeg føle frustrasjon over barnet og tenker «forbanna drittunge» lenge. Da må jeg bare trekke meg litt tilbake og prøve å roe meg ned, men da merker nok barnet at jeg distanser meg, som jo heller ikke er bra.

Ts

Anonymkode: ce0d9...f99

[AnonymBruker]

Useless skrev (3 timer siden):

Er helt utrolig at psykologen sa dette. De sinnemestringskursene som gjennomføres av Familievernkontorene er jo for slike som deg og meg(det finnes mange grader av sinne). Jeg er ikke voldelig og ikke tar jeg hardt i barna, Men får skikkelige sinneutbrudd og det kan føre til redsel for både barn og partner.

Se her om du finner et kurs som passer for deg eller kontakt ditt lokale kontor:

https://www2.bufdir.no/Familie/Kurs?_gl=1*htn2ep*_ga*MTAyMDU3MDA1MS4xNjcyODI0ODg4*_ga_E0HBE1SMJD*MTY3MzU5MTk5NC4xMS4xLjE2NzM1OTIwNTcuMC4wLjA.

Jeg får nok ikke så veldig sinnutbrudd, i form av at jeg oppfører meg skremmende ovenfor barnet. Jeg oppfattes kanskje mer som «passiv aggresiv» etter å ha kjeftet litt, fordi jeg trenger tid til å hente meg inn. Jeg kan bli streng i stemmen, men jeg står ikke og skriker, liksom. Det har hendt det også, men det var når barnet var mindre, når jeg var på søvnunderskudd osv. Men det er hvertfall 2 år siden.

Ts

Anonymkode: ce0d9...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Spør helsestasjonen om de kan melde deg på COS kurs 😊

https://www.foreldresammen.no/om-coskurs?gclid=EAIaIQobChMIt_Pm57HD_AIVh_h3Ch34DwUGEAAYASAAEgJFXvD_BwE

 

Anonymkode: 02b33...4df

Ja, har tenkt å få med meg samboer på et slikt kurs. Er det gratis? Kan jeg få henvisning via fvk?

Ts

Anonymkode: ce0d9...f99

[AnonymBruker]

Heisann12345 skrev (9 timer siden):

Du kan kontakte barneverntjenesten. De har mye godt å komme med, og fine kurs! Virkeligheten om barnevernet er sjeldent slik som nyhets-bildet viser. 

Det er også en nettside som heter littsint.no som er for foreldre som er i samme situasjon som deg. De har gratis nettkurs og foreldreveiledning.

Jeg skjønner veldig godt de andre kommentarene. Problemet er at det er ikke alltid like lett å bare sette følelsene til side, hvertfall skyldfølelse av å ikke være god nok. Det er vanskelig.

Jeg må være ærlig å si at jeg er litt redd for barnevernet. Vil unngå i blande inn dem så langt det lar seg gjøre. Jeg har nok et veldig negativt syn på dem, etter erfaringer som jeg har gjort meg via andre. 

Takk for tips! Skal sjekke ut.

Jeg sliter fryktelig med skyldfølelse og følelsen av å ikke være nok. Samtidig vet jeg at jeg stiller ekstremt høye krav til meg selv (et gjentagende problem hos meg i flere settinger), så det fucker litt med meg - samtidig som jeg oppriktig føler at jeg av og til er en dårlig mor.

Ts

Anonymkode: ce0d9...f99

[Hjelpsom]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, har tenkt å få med meg samboer på et slikt kurs. Er det gratis? Kan jeg få henvisning via fvk?

Ts

Anonymkode: ce0d9...f99

Så vidt jeg vet er de fleste kurs som Fvk arrangerer gratis. Fvk skal være en støttespiller for familien og terskelen for å få hjelp ville være større om familien skal betale, det er mange familier der ute med stram økomomi.
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ja, har tenkt å få med meg samboer på et slikt kurs. Er det gratis? Kan jeg få henvisning via fvk?

Ts

Anonymkode: ce0d9...f99

Det er gratis. Trenger ingen henvisning , bare spør helsestasjonen om de kan ordne plass / påmelding for dere. De pleier å ha kurs jevnlig de fleste steder.

Ellers kan du sjekke her , bufdir har en oversikt over kurs (denne listen inneholder ikke alt av kurs i hele Norge, så greit å høre med helsestasjonen dere hører til i tillegg) 

https://www2.bufdir.no/Familie/Kurs?_gl=1*10a3ev*_ga*MTYyMzM3MzU5Ny4xNjczNTY0OTQ3*_ga_E0HBE1SMJD*MTY3MzYwNzE2NC4yLjAuMTY3MzYwNzE2NC4wLjAuMA..

Anonymkode: 02b33...4df

[~white lady~]

Hei trådstarter, 

det som kan være nyttig for deg, er å lese deg opp på barns utvikling. Høres ut som sønnen din er rundt tre år gammel? 
I den alderen styrer fremdeles emosjonssenteret i hjernen. Prefrontal kortex, som er den logiske tenkehjernen, er fortsatt under utvikling. Derfor er småbarn impulsive, irriterende og lite logiske. De skjønner heller ikke at oppførselen provoserer den voksne; oppførselen gjenspeiler rett og slett bare alderen deres. 

Mange voksne har vanskelig for å regulere sine egne følelser. Dette henger sammen med egen oppvekst; de fleste av oss opplevde liten anerkjennelse av følelsesregisteret som liten. Man ble kjeftet på, ignorert eller avledet. 
Man kan likevel jobbe med dette i voksen alder. Gå på kurs, i terapi, les bøker, hør på podcaster og reflekter over både egne mønstre og hvordan du er i foreldrerollen. 

På meg høres du ikke ut som en dårlig mamma. Å vedkjenne egne svakheter er et stort pluss! Å være god nok rekker langt, og reparasjon i etterkant ( si unnskyld, gi omsorg) lapper sammen det meste.

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (4 timer siden):

Hei trådstarter, 

det som kan være nyttig for deg, er å lese deg opp på barns utvikling. Høres ut som sønnen din er rundt tre år gammel? 
I den alderen styrer fremdeles emosjonssenteret i hjernen. Prefrontal kortex, som er den logiske tenkehjernen, er fortsatt under utvikling. Derfor er småbarn impulsive, irriterende og lite logiske. De skjønner heller ikke at oppførselen provoserer den voksne; oppførselen gjenspeiler rett og slett bare alderen deres. 

Mange voksne har vanskelig for å regulere sine egne følelser. Dette henger sammen med egen oppvekst; de fleste av oss opplevde liten anerkjennelse av følelsesregisteret som liten. Man ble kjeftet på, ignorert eller avledet. 
Man kan likevel jobbe med dette i voksen alder. Gå på kurs, i terapi, les bøker, hør på podcaster og reflekter over både egne mønstre og hvordan du er i foreldrerollen. 

På meg høres du ikke ut som en dårlig mamma. Å vedkjenne egne svakheter er et stort pluss! Å være god nok rekker langt, og reparasjon i etterkant ( si unnskyld, gi omsorg) lapper sammen det meste.

Barnet mitt er 4,5 år.

Jeg har lest mye om barnets utvikling, manglende evne til å regulere seg osv. Jeg leser bøker, hører stadig vekk podcaster om barn og oppdragelse og følger ulike kontoer på sosiale medier.

Likevel er alt så mye lettere i teorien enn i praksis. Og det er ikke alltid så lett å ikke la egne følelser ta overhånd, til tross for at man vet at barnet ikke gjør ditten og datten for å være vanskelig, men fordi de rett og slett er for umodne/ikke evner å regulere seg.

Litt godt å høre at du ikke synes jeg høres  ut som en dårlig mamma, til tross for alt jeg nevner her. Jeg har nok en tendens til å stille litt høye krav til meg selv, og være overbevist om at alle andre takler alt så mye bedre (noe som jo ikke nødvendigvis er tilfellet).

Jeg sliter uansett litt med å riste av meg denne følelsen av at jeg ikke er god nok. At jeg til tider håndterer situasjoner altfor dårlig. At dere ikke forstår hvor «ute av kontroll» jeg kan føle meg. 

Ts

Anonymkode: ce0d9...f99

[AnonymBruker]

Useless skrev (5 timer siden):

Så vidt jeg vet er de fleste kurs som Fvk arrangerer gratis. Fvk skal være en støttespiller for familien og terskelen for å få hjelp ville være større om familien skal betale, det er mange familier der ute med stram økomomi.
 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er gratis. Trenger ingen henvisning , bare spør helsestasjonen om de kan ordne plass / påmelding for dere. De pleier å ha kurs jevnlig de fleste steder.

Ellers kan du sjekke her , bufdir har en oversikt over kurs (denne listen inneholder ikke alt av kurs i hele Norge, så greit å høre med helsestasjonen dere hører til i tillegg) 

https://www2.bufdir.no/Familie/Kurs?_gl=1*10a3ev*_ga*MTYyMzM3MzU5Ny4xNjczNTY0OTQ3*_ga_E0HBE1SMJD*MTY3MzYwNzE2NC4yLjAuMTY3MzYwNzE2NC4wLjAuMA..

Anonymkode: 02b33...4df

Kan fvk sette meg opp på et slikt kurs, eller må det gå igjennom helsestasjonen?

Ts

Anonymkode: ce0d9...f99

[AnonymBruker]

Føler du deg ute av kontroll eller handler du ute av kontroll?

Anonymkode: 3c91f...222

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet mitt er 4,5 år.

Jeg har lest mye om barnets utvikling, manglende evne til å regulere seg osv. Jeg leser bøker, hører stadig vekk podcaster om barn og oppdragelse og følger ulike kontoer på sosiale medier.

Likevel er alt så mye lettere i teorien enn i praksis. Og det er ikke alltid så lett å ikke la egne følelser ta overhånd, til tross for at man vet at barnet ikke gjør ditten og datten for å være vanskelig, men fordi de rett og slett er for umodne/ikke evner å regulere seg.

Litt godt å høre at du ikke synes jeg høres  ut som en dårlig mamma, til tross for alt jeg nevner her. Jeg har nok en tendens til å stille litt høye krav til meg selv, og være overbevist om at alle andre takler alt så mye bedre (noe som jo ikke nødvendigvis er tilfellet).

Jeg sliter uansett litt med å riste av meg denne følelsen av at jeg ikke er god nok. At jeg til tider håndterer situasjoner altfor dårlig. At dere ikke forstår hvor «ute av kontroll» jeg kan føle meg. 

Ts

Anonymkode: ce0d9...f99

Hvordan var oppveksten din? Har du et godt forhold til egne foreldre? Opplevd noe vondt og vanskelig? Mange mønstre som dannes i oppveksten er lite hensiktsmessig som voksen. Det er bra å reflektere over egen oppvekst, hva som var bra og hva som ikke var bra. Husker du hvordan du ble møtt som barn, når du utagerte eller gråt?

Egne barn trigger som regel de områdene man ikke ble møtt på selv. Det er utfordrende å møte eget barn emosjonelt OG forholde seg rolig, når en selv ble sendt i skammekroken eller ignorert. 
Høye krav til seg selv kan ha sammenheng med følelsen av å ikke være god nok i sine foreldres øyne.
Om du reflekterer over egen oppvekst og hvordan du selv ble oppdratt, kan det belyse hvorfor du synes foreldrerollen er utfordrende for egen del.

Synes du virker veldig bevisst allerede, du er garantert en god nok forelder for barnet ditt. Men forstår behovet for å bli enda bedre. Det kan vi alle☺️