Føler barn på rasisme lettere på bygda?

[AnonymBruker]

Vi er et halvt norsk/ afrikansk familie, som bor på et lite sted med 500 innbyggere.. og eldste barnet opplever innemellom utestenging / mobbing fra andre barn som selv er fra norske familier. Og vi har ikke bodd her så lenge, føler litt på rasismen på små steder lettere? Bygd?

Vi er livredde for at barna våres skal vokse opp og stadig føle seg "annerledes"..

Her om dagen sa min datter på 5 år at hun skulle ønske hun ikke hadde afrikansk pappa og hun blir kalt bæsj pga hudfargen i barnehagen. Tatt opp med lederen flere ganger og de sier de ikke opplever det like problematisk som oss men selvsagt tar det svært alvorlig. Men lite tiltaker, også føler jeg at folk er hyggeligere mot meg som er norsk enn min mann. Kan ikke huske det var slik i byen.. 😫 

 

Hører gjerne andres erfaringer 

Anonymkode: 565d0...3e1

[Wednesday Addams]

Jeg har ikke opplevd rasisme selv, men har vokst opp på et lite sted med ca samme innbyggertall. Jeg tror du absolutt har rett, dessverre. Selv opplevde jeg å bli stengt litt ute fordi jeg kom fra hovedstaden (flyttet til bygda i sjetteklasse). Det var barn der som hadde vokst opp sammen, besteforeldrene kjente hverandre, og jeg var den lille frøkna som kom fra Oslo. 

Sier på ingen måte at det er sammenlignbart med rasisme, men ønsket å gi en pekepinn på hvor "sammensveiset" slike bygdemiljøer kan være. Da tenker jeg at det nok dessverre er lavere terskel for at rasisme oppstår. Når barna er vant til å kun omgås med barna fra nabogården - for å sette det litt på spissen - så har de kanskje ikke fått hørt hjemmefra hvordan rasisme overhodet ikke er greit i like høy grad som kidden som vokser opp i et mer flerkulturelt samfunn. Bygda er blendahvitt noen ganger.. 

Ble sjokkert av at ledelsen ikke tar det seriøst. Det spiller jo ingen rolle om de ikke opplever det som problematisk, det er jo datteren din de burde fokusere på.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Vixella said:

Jeg har ikke opplevd rasisme selv, men har vokst opp på et lite sted med ca samme innbyggertall. Jeg tror du absolutt har rett, dessverre. Selv opplevde jeg å bli stengt litt ute fordi jeg kom fra hovedstaden (flyttet til bygda i sjetteklasse). Det var barn der som hadde vokst opp sammen, besteforeldrene kjente hverandre, og jeg var den lille frøkna som kom fra Oslo. 

Sier på ingen måte at det er sammenlignbart med rasisme, men ønsket å gi en pekepinn på hvor "sammensveiset" slike bygdemiljøer kan være. Da tenker jeg at det nok dessverre er lavere terskel for at rasisme oppstår. Når barna er vant til å kun omgås med barna fra nabogården - for å sette det litt på spissen - så har de kanskje ikke fått hørt hjemmefra hvordan rasisme overhodet ikke er greit i like høy grad som kidden som vokser opp i et mer flerkulturelt samfunn. Bygda er blendahvitt noen ganger.. 

Ble sjokkert av at ledelsen ikke tar det seriøst. Det spiller jo ingen rolle om de ikke opplever det som problematisk, det er jo datteren din de burde fokusere på.

Helt enig. 

Det er stadig små ting hun kommer hjem og er lei seg for. De snakker om hva som ikke er lov men selv viser en helt annen holdning og bagatelliserer følelsene til min datter.

Nå føler jeg at rasismen har begynt å gå utover faren og, de ønsket ikke han med på foreldremøte feks pga de er redd for kommunikasjonen.. og spurte om de måtte bestille tolk. 

Jeg blir bare helt kvalm noen dager, og føler på at de ansatte er mye hyggeligere mot de som er fra området og godt oppvokst her. 

Og jeg er litt konfliktsky og vil ikke oppleves som problematisk,men har snakket med noen venniner lokalt som sier selv dette ikke er greit 

Anonymkode: 565d0...3e1

[AnonymBruker]

Flytt.

Jeg har vokst opp på bygda som brunt barn (norsk mor, ikke-norsk, biologisk far). Anbefaler det ikke - og det er selv uten det jeg vil beskrive som direkte mobbing eller utestenging grunnet hudfarge. Men spesielt som voksen, ser jeg at oppveksten har gitt meg et dårlig selvbilde på enkelte områder. Det var hele tiden små stikk, ikke nødvendigvis rettet mot meg, sånne ting man ikke legger merke til eller tenker om man er hvit, tror jeg.

«Du er søt, til å være brun.» Jeg ble omtalt som neger og brunost, og som ungdom var det var ingen gutter som ville flørte/rote med meg åpenlyst - for da ville de bli ertet (og ja, det var faktisk på grunn av hudfarge). I tillegg var det helt åpenbar rasisme mot andre. Hva de sa om folk som hadde innvandret/flyktet vil du definitivt ikke høre. 

Jeg håper ting har bedret seg, men det var helt fullstendig uaktuelt for meg å la mine barn vokse opp på bygda, nettopp på grunn av mine erfaringer. 

Anonymkode: 5731c...d68

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Flytt.

Jeg har vokst opp på bygda som brunt barn (norsk mor, ikke-norsk, biologisk far). Anbefaler det ikke - og det er selv uten det jeg vil beskrive som direkte mobbing eller utestenging grunnet hudfarge. Men spesielt som voksen, ser jeg at oppveksten har gitt meg et dårlig selvbilde på enkelte områder. Det var hele tiden små stikk, ikke nødvendigvis rettet mot meg, sånne ting man ikke legger merke til eller tenker om man er hvit, tror jeg.

«Du er søt, til å være brun.» Jeg ble omtalt som neger og brunost, og som ungdom var det var ingen gutter som ville flørte/rote med meg åpenlyst - for da ville de bli ertet (og ja, det var faktisk på grunn av hudfarge). I tillegg var det helt åpenbar rasisme mot andre. Hva de sa om folk som hadde innvandret/flyktet vil du definitivt ikke høre. 

Jeg håper ting har bedret seg, men det var helt fullstendig uaktuelt for meg å la mine barn vokse opp på bygda, nettopp på grunn av mine erfaringer. 

Anonymkode: 5731c...d68

Takk. Vi vurderer sterkt å flytte.

Sjefen min omtalte mine unger som søte sjokoladebarn.

 

Anonymkode: 565d0...3e1

[Wednesday Addams]

Just now, AnonymBruker said:

Sjefen min omtalte mine unger som søte sjokoladebarn.

Å fy.. Jeg har faktisk ikke ord. 

[AnonymBruker]

Just now, Vixella said:

Å fy.. Jeg har faktisk ikke ord. 

Ja..... Det er helt... 🙄 Bodd her 3 år og føler vi er klar for å dra tilbake til byen..

Aldri opplevd sånnt i byen... 

Anonymkode: 565d0...3e1

[AnonymBruker]

Har bodd i bygda selv og har opplevd mye rasisme. Ble mobbet og holdt utenfor osv… husker jeg ble hemmelig kjæreste med en norsk gutt. Han ville ikke at det skulle bli kjent, men da vi ble avslørt, kuttet han ut all kontakt. Dummet meg ut foran vennene sine.

Jeg flyttet til Oslo så fort jeg kunne. Nå er det en stund siden jeg flyttet derfra, men jeg har aldri vært en del av bygda. 
 

Nå har jeg gjort det bra her i livet og det sladres det om i bygda. Da hilser de i det minste på meg, men ikke mange. 

Anonymkode: fb193...f46

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Takk. Vi vurderer sterkt å flytte.

Sjefen min omtalte mine unger som søte sjokoladebarn.

 

Anonymkode: 565d0...3e1

Jeg er overhodet ikke overrasket (cue troll med sjokkerte fjes som skriver: «herregud, skal du bli sur for at noen gir ungene dine komplimenter også nå!!!»).

For mannens og barnas del så ville jeg sett på muligheten for å komme meg vekk så fort som mulig  Det er virkelig aldri kult å være en av ytterst få med mørk hud i grisgrendte strøk i Norge.

Anonymkode: 5731c...d68

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg er overhodet ikke overrasket (cue troll med sjokkerte fjes som skriver: «herregud, skal du bli sur for at noen gir ungene dine komplimenter også nå!!!»).

For mannens og barnas del så ville jeg sett på muligheten for å komme meg vekk så fort som mulig  Det er virkelig aldri kult å være en av ytterst få med mørk hud i grisgrendte strøk i Norge.

Anonymkode: 5731c...d68

Ja.. nei det var godt å få bekreftet at det ikke bare "sitter i hodet" mitt..

Anonymkode: 565d0...3e1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja.. nei det var godt å få bekreftet at det ikke bare "sitter i hodet" mitt..

Anonymkode: 565d0...3e1

Det gjør det definitivt ikke. Det er bare noen år siden en venninne fortalte at hun hadde vært hjemom og tilfeldigvis sett på en fotballkamp mellom gutter i barneskolealder. Hun kunne himmelfallen fortelle at voksne menn hadde laget apelyder mot et av barna (med afrikansk bakgrunn, selvfølgelig), mens de lo og kom med noen gloser. Hun var den eneste som sa noe... Så åpenbart stygge tilfeller er nok, håper jeg, sjeldne, men allikevel.

Hver gang jeg tenker over det, når det dukker opp tråder som din (eller andre som ligner), kjenner jeg på en enorm lettelse over at barna mine bare er en av mange. Barnehagen de går i har et større mangfold enn jeg opplevde hele grunnskolen og videregående. 

Anonymkode: 5731c...d68